Hvor vanskelig kan det være??

[Gjest K@N]

Hvor vanskelig kan det være å si "nei" dersom man føler for det?

Jeg mener - dersom noen ber deg med på noe du ikke vil - vrir du deg unna med tomme og flate unnskyldninger, drar du på det ala "tja", "samme for meg", "mulig det" osv - eller klarer du ærlig og oppriktig å si "nei"??

Hver vår inviterer min arbeidsplass sine ansatte og deres familie på weekend - dette i stedenfor julebord da alle som regel skal på flere...

Det er full pakke - alt gratis fra du setter foten innenfor hotelldørene.

Men noen vil ikke dra - de finner på allverdens unnskyldninger. Kan de ikke bare si at dette er ikke noe for meg så jeg står over eller bare nei takk da? Er det så ille å være oppriktig?

Jeg fikk listen inn på kontoret i dag - så jeg ringte min mann da for å høre liksom.. Trodde jo at det skulle gå greit siden vi ikke har noen planer da liksom.. Men det er her det smeller til da serru.... Han sa ikke at han ikke ville, selv om det var både tydelig og hadde vært greit - nei han måtte dra på det, komme med unnskyldninger og så avslutte med at det var det samme for ham... Og der satt jeg da, med dårlig samvittighet uten å vite hvorfor. Var det noe jeg sa, var det noe jeg burde sagt? Hva skjedde???

:-?

[Gjest Bjørnsdatter]

Det er VANSKELIG å si nei til en fest eller en weekendtur - for hvis man bare sier "Nei, jeg har ikke lyst" eller "Nei, det er ikke noe for meg" så får man sjelden eller aldri være i fred. Da er det "Jammen hvorfor ikke det da? BLI MED A, det blir jo så gøy!" Da må du finne på noe uansett, så det er like greit å finne på en unnskyldning med en gang. Og det virker som om det er tydeligere å komme med en dårlig unnskyldning enn å bare si nei takk. Hvis du finner på noe dårlig noe som "Nei, jeg skal vaske håret" så skjønner vedkommende at du virkelig ikke vil, men hvis du sier "Nei, jeg har ikke lyst", så tar mange det som en oppfordring til å overtale deg...

Tro meg, jeg vet...

[Mrs. K]

Jeg har sagt nei til 2 helgeturer med jobben innenfor de siste par år. Jeg takket pent nei og sa som sant var at jeg hadde ikke overskudd - ville hellere hente meg inn hjemme i sofaen sammen med familien min. Det var helt greit.

Jeg syns kanskje at det er forskjell på "gidder ikke" og "har ikke overskudd". Det kan være fint for kolleger å møtes under helt andre former enn jobben. Det er bra for det sammenholdet på arbeidsplassen å møtes uten for jobben og av og til bør man bli med på det.

Noe annet er at noen (les: jeg) faktisk bruker mere tid på jobb enn sammen med familie og venner og da er det egentlig ikke en helg med jobben med alt betalt jeg ønsker meg. Jeg føler ikke at jeg er utakknemmelig. Jeg har lov til å prioritere min familie frem for jobben. Det er enklere med enkeltarrangementer en kveld f.eks. en hyggelig middag ute.

Hilsen Trille

[Gjest Anonymous]

Det er VANSKELIG å si nei til en fest eller en weekendtur - for hvis man bare sier "Nei' date=' jeg har ikke lyst" eller "Nei, det er ikke noe for meg" så får man sjelden eller aldri være i fred. Da er det "Jammen hvorfor ikke det da? BLI MED A, det blir jo så gøy!"[/quote']

Så sant, så sant. Og denne uforskammede oppførselen ser ut til å være helt akseptert i alle lag av samfunnet.

Jeg er en av dem som sier "nei takk, det er nok ikke noe for meg" eller lignende. Dessverre har enkelte personer skaller av papp, og er ute av stand til å forstå at andre faktisk ikke liker noe som de selv finner kjempefestlig.

Det pleier å ende med at jeg sprekker, og sier noe slikt som:

- Nå er du anmassende og uhøflig. Jeg sa nei, og det mente jeg faktisk.

- Jeg tilbringer fritiden sammen med venner. Dere er ikke mine venner.

- Dette er jobben min, ikke livet mitt. Jeg er her for å tjene penger til det jeg egentlig har lyst til å gjøre, ikke for å kaste bort kvelder og helger på tull.

Så blir noen fornærmet, men det driter jeg faktisk i. Kan det være så fordømt vanskelig å forstå at nei betyr nei?

[Retz]

Gjest:

Er du meg? :o

Jeg sier så og si alltid nei til sånne være-sosial-utenom-jobben-med-kolleger-greier, og jeg bruker aldri unnskyldninger. Jeg ser mer enn nok av dem på jobb, og det kunne ikke falle meg inn å bruke fritida på noe som helst jobbrelatert. Derfor sier jeg gjerne at jeg ikke har lyst, at jeg ikke gidder eller - som sagt over - at jeg ser dem nok som det er.

Dette blir imidlertid akseptert av kollegene mine, kanskje nettopp fordi jeg nettopp er så krystallklar når spørsmålet kommer opp. De synes riktignok at jeg er rar og sær, men det har jeg ingen problemer med å leve med. Jeg er jo det.

[Gjest K@N]

Nå ser jeg at flere av dere sier at det ikke er slik at dere føler behov for å omgås jobbkollegaer sosialt siden dere ser så mye av dem ellers... Det er for så vidt noe jeg er helt enig i, men det har seg slik da at dette er et litt annet opplegg fra min bedrifts side. Dette er et tilbud til familiene - fordi vi tilbringer så mye tid på jobb er det også en måte for firmaet og vise våre familier en takk ved å gi dem dette..

Helgene er som regel lagt opp med masse familiesktiviteter som f.eks går på alpin, dans, lek, bading - på barnas premisser, såvel som de voksne.. Og helt oppriktig - hvem skulle ikke av og til ønske å ta med familien på en megaweekend lagt opp med dette formålet - å være sammen??

Når jeg så spør min mann er det jo klart at han ikke ønsker være med, selv om han med rene ord ikke sier skkurat det da....

Så vi tok en prat i går da... Og så sier han; men det er slikt stress å være på hotell... Hallo?? Stress?? Du står opp og går til dekket bord, ingen maser på deg og du er fri til å gå uten å rydde etter deg - hver gang...

Du kan gjøre akkurat hva du vil, og ungene er aldri mer medgjørlige fordi de elsker det... Nok en dårlig unnskyldning synes jeg.. Så jeg spør videre....

Til slutt sier han at han ikke vil dra fordi han ikke får sove andre steder enn hjemme... Noe jeg vet er tull, så jeg gir opp.

Konkluderer med at "noe" er galt og tar meg en tur ut i frisk luft for å gå det av meg...

:-? ikke sinna, men heller ikke blid....

Når jeg kommer inn igjen sier han at han håper jeg har forståelse for at han ikke helt vet hvorfor han ikke vil dra, men at han skjønner jeg er skuffet fordi han hele tiden kom med unnskyldninger...

Kunne han ikke bare sagt det helt i starten da - men "neida"... jeg skjønner ikke alltid min mann altså - men jeg elsker ham, så selvsagt respekterer jeg at han ikke ønsker dra..

Poenget mitt var bare at de fleste mennesker ser ut til å finne unnskyldninger de tror andre vil godta og finne plausible heller enn å bruke ærlighet og oppriktighet på direkte innvitasjoner og spørsmål... uten at jeg helt skjønner grunnen til det........

-Frustrert, men resignert-

[Gjest Poirot]

Skjønner deg godt, jeg -K-

Har selv opplevd å i lengre tid tro at jeg skulle på en fest, en ferie el, for så i siste liten oppdage at sambo egentlig har ment nei hele tiden. JEG kan vel ikke vite at "vi får se" og "kanskej det" egentlig betyr NEI???

Og da blir jeg skuffet.

[Gjest K@N]

Skjønner deg godt, jeg -K-

Har selv opplevd å i lengre tid tro at jeg skulle på en fest, en ferie el, for så i siste liten oppdage at sambo egentlig har ment nei hele tiden. JEG kan vel ikke vite at "vi får se" og "kanskej det" egentlig betyr NEI???

Og da blir jeg skuffet.

*sukk* så er jeg altså ikke alene i verden alikevel...

Så deilig!