Bli bedd med?

[AnonymBruker]

Har holdt på med han en god stund og ville tro det begynte å bli seriøst. I morrest da vi våknet lurte han på hva mine planer for dagen var. Jeg svarte at jeg ikke hadde planlagt noe og tok det litt som det kom. Han sa at han var bedd i et bursdagsparty. Jeg svarte "Åh, så koselig da"

Føler meg litt snurt for at han ikke ba meg med. Hva hadde dere tenkt om den saken?

I misforstå meg, jeg er langt i fra sint eller irritert. Synes bare det var litt merkelig at han ikke ba meg med. Jeg ville bedd med han om jeg skulle på noe sånt. I alle fall siden jeg sjelden har sett vennene/venninnene hans..

[Gjest Wei Wei]

Om det er bursdag til noen jeg har aldri møtt før, så er det ikke naturlig for meg å ønske å bli med. Hans venner er ikke automatisk mine venner.

[AnonymBruker]

Om det er bursdag til noen jeg har aldri møtt før, så er det ikke naturlig for meg å ønske å bli med. Hans venner er ikke automatisk mine venner.

Nei, det er jo sant. Forventer det jo ikke overhodet, jeg føler meg bare litt snurt likevel. Tror for all del ikke at hans venner er mine venner. Men jeg ville ønsket at han traff mine venner. Synes det er en naturlig del av et forhold jeg.

[Steinar40]

Nei, det er jo sant. Forventer det jo ikke overhodet, jeg føler meg bare litt snurt likevel. Tror for all del ikke at hans venner er mine venner. Men jeg ville ønsket at han traff mine venner. Synes det er en naturlig del av et forhold jeg.

Det er med andre ord bare du og han som treffes?

Og hva gjør dere i sammen?

[AnonymBruker]

Hva legger du i "har holdt på en stund"? Er dere kjærester? Om dere er kjærester og har vært det en stund, synes jeg det var rart at du ikke ble invitert. Har du hilst ordentlig på vennene hans? I mine øyne er det naturlig å etter hvert bli kjent med vennene til en kjæreste.

[AnonymBruker]

Vi har faktisk ikke snakket om det enda.. Men vi er sammen ofte så lenge han ikke er bortreist. Lager middag sammen, spiller, ser film, koser og han bor så og si her egentlig.

Har ikke hilst ordentlig på vennene hans, bare møtt noen sånn tilfeldigvis..

[AnonymBruker]

Tør du ikke å ta en samtale om dere er sammen eller ikke? For så lenge dere holder på som dere gjør så kan dere ikke stille noen krav eller forvente noe av hverandre. Skjønner ikke at folk gidder.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal jeg ikke gidde? Jo, jeg tør å ta den samtalen. Jeg vil bare være enda mer sikker først, altså bli litt mer inkludert.

[Gjest Alfred]

Når du våkner opp en søndag morgen med noen ved siden av deg og du hører en stemme som sier: «Kjære, hva har du lyst til å bruke dagen i dag på, hva skal VI gjøre i dag?» Oppfatter du det som et positivt ladet spørsmål eller det er en ting som du kjenner du grøsser litt over? Her tror jeg kanskje testen for deg selv er på hvor du ligger på skalaen tilhørighet/frihet.

Jo Nesbø