Mine og dine barn.

[Gjest Gjest]

Det er hyggelig fredagskveld og mitt barn er hos meg og min sambo. Kl 17 kommer hans barn med masse godteri og beskjed fra mor om at det er bare til hans barn. De vil ikke dele for det har mor sagt at det skal de ikke, og de vil ikke legge det vekk for de har fått lov til å spise det i dag, det også av mor. Ikke har jeg noe godteri liggende, og jeg kjører ikke 25 min til butikken for å kjøpe det nå.

Hva gjør jeg???

Føler meg som en skikkelig heks om jeg tvinger de til å dele eller legge det bort. Sambo er ikke hjemme enda.

Hva gjør jeg???

[Gjest "gjest"]

Du ringer kjerringa med beskjed om at neste gang barna skal være hos dere så kjøper du godterier bare til ditt barn og lar hennes barn sitt og se på at ditt barn eter det.

[AnonymBruker]

Hva med å si "når vi er her så deler vi det vi har. Hadde dere likt om en av dere var den eneste uten godteri?". Så ber du samboeren din ta en samtale med sin ex om at dette ikke skaper hyggelige situasjoner, og at om hun sender med godteri til bare sine egne barn så får hun avklare det med han på forhånd så det ikke er et barn som blir sittende uten. Det tror jeg også exen innerst inne skjønner er slemt.

[Gjest Solsmil]

du får gi dem valget mellom å legge det bort, eller å dele. de bestemmer selv, men de får ikke spise det uten å dele. prøv å få dem til å forstå at det ikke er noe morsomt for dine unger å sitte å se på at de spiser godteri, uten å få noe som helst selv. så ville jeg tatt meg en prat med samboeren - som igjen fikk prate med hans eks.

[Gjest Gjest]

Problemet her er at jeg tror hun gjør dette nettop for å skape uhygge. Håpløst og trist.

Det er to veldig vakre og snille barn som jeg er veldig glad i, men vi kommer ofte opp i hendelser der mor har "programert" barna til å reagere på spesielle måter. Jeg ønsker på ingen måte å gå imot det mor har sagt og derfor blir det veldig dumt enkelte ganger. Barna er hos oss 10-15 dager i mnd, så vi har et nært og tett forhold til hverandre. Men mor spøker i bakgrunnen hele tiden, og hadde det vært på en positiv måte hadde det vært veldig fint. Men det er typ slik som i kveld.

Barna sover nå, og det kom fram at eldstejenta hadde spurt mor om de kunne dele litt med pia mi<3 noe mor var negativ til. Men de ble enige om å ta tre ting hver... Men da måtte jeg love å ikke si noe til mor!!!

[AnonymBruker]

Jeg synes det er flott at eldstejenta ikke har blitt ødelagt av moren, at hun ønsker å dele selv om moren nekter henne det. Det er sikkert nok av unger som hadde spist opp alt snopet selv rett foran søsken "fordi mamma sa jeg skulle det".

Blir glad når jeg leser slikt Håper at hun klarer å stå mot den dårlige innflytelsen moren prøver å ha på henne resten av tiden det er nødvendig

[Plommetreet]

Jeg synes du skal sette ned foten og si at i _dette_ huset deler vi på godene. Hvis de har med godis inn i heimen så skal det deles.

Unger som ikke lærer seg og dele blir grådige voksne.

[Gjest Gjest]

Du må være voksen i eget hjem. Selv om du ikke er mamman deres er du sjefen når de er hos deg, da er det dine/deres regler som gjelder, ikke hennes ikke la deg diktere av en sånn idiot! Hev deg over det og ta styringen

[AnonymBruker]

Mitt hus, mine reger. Og regelen her i huset er at vi deler.

[Gjest damen]

Uff, så trasig. Du kan regne med at dette ikke er noe som kommer til å gi seg, og at du kan vente deg mye mer f**skap i årene som kommer.

Ikke tro at du kan endre på moren, men vit at du bestemmer i eget hjem og kan avgjøre hvor mye du skal la galskapen hennes gå inn over deg og dere.

Vi har levd med en meget konfliktglad kvinne i vårt liv i mange, mange år, og episoder som den du forteller om er ikke uvanlige. Vi opplevde også at ungene ble bedt om å ikke snakke til meg, om å ikke spise maten jeg lagde, om å "spionere" på pappa, om å lure med seg ting herfra og hjem til henne osv osv.

Det har vært rettssaker og meklinger, og selv om hun har roet litt ned med årene så blir hun aldri helt borte. Plutselig kommer det er helt hårreisende utspill fra henne som virkelig får deg til å lure på hva hun spiser når hun er ute i skogen...

Jeg er enig med det andre sier her om at du må ta kontrollen i ditt egent hjem. Unger er smarte og skjønner at reglene er forskjellige hjemme og borte. De forholder seg til det daglig gjennom f.eks skole, besøk hos venner, på trening etc.

Si kort og greit at "Her hjemme er det pappa og jeg som bestemmer, og hjemme hos dere er det mamma som bestemmer. Hun har ikke lov til å bestemme hvordan vi skal ha det hjemme hos oss, så om dere ikke kan eller vil dele på godteriet så legger vi det bort og så får dere ta det med hjem igjen til mamma når dere drar"

Jeg har hatt utallige slike med mine stebarn. En av de "likte" f.eks ikke vann, grovbrød eller pålegg uten sukker. Hun nektet plent å spise det vi hadde i skapet og hang etter faren sin som et slips for å få han til å kjøpe Nugatti. "Hos mamma får jeg den maten jeg liker. Dere har bare sånn jeg ikke har lyst på".

Hun fikk beskjed om at hvis hun var sulten og tørst så var hun fri til å lage seg akkurat det hun ville av dte vi hadde i skapet.

Nå i dag drikker hun vann, men ikke hjemme hos moren sin... Hun spiser sunt og grovt hos oss, men ikke hjemme hos moren sin... Hun har faste leggetider hos oss, men ikke hjemme hos moren sin.

Hun skulker skolen når hun er hos moren, men ikke når hun er hos oss.

Skjønner? Du kan snu dette, men du kan ikke endre den damen som har viet livet sitt til å lage sur stemning for dere OG sine egne barn.

La henne være henne, og sørg heller for at ungene oppfatter deres hjem som trygt og forutsigbart. Ta konflikter med mor direkte med henne, eller enda bedre; ignorer henne.

Vil til sist anbefale en fantastisk bok for dere som sliter med "litt ekstra" etter skilsmissen. Den heter "Divorce Poison"

[AnonymBruker]

Du bestemmer i eget hjem. Jeg hadde enten tatt bort gotteriet og sagt at det får de igjen når de drar eller sagt (og sørget for å bli gjennomført) at dersom det skal spises nå så skal det deles på alle ungene.

[Gjest Gjest]

Det er hyggelig fredagskveld og mitt barn er hos meg og min sambo. Kl 17 kommer hans barn med masse godteri og beskjed fra mor om at det er bare til hans barn. De vil ikke dele for det har mor sagt at det skal de ikke, og de vil ikke legge det vekk for de har fått lov til å spise det i dag, det også av mor. Ikke har jeg noe godteri liggende, og jeg kjører ikke 25 min til butikken for å kjøpe det nå.

Hva gjør jeg???

Føler meg som en skikkelig heks om jeg tvinger de til å dele eller legge det bort. Sambo er ikke hjemme enda.

Hva gjør jeg???

Du legger det bort til din samboer kommer hjem. Punkt slut.

[Gjest Gjest]

Dette var som å lese om mitt liv gjest-damen, slike episoder har vi mange av.

Hun kritisere alt vi gjør og ikke gjør på tross av at hun gjør det eller ikke selv.

Hun henger oss ut på facebook, spionerer på oss ved å gå rundt huset å kikke inn av vinduene. Tilbakeholder barna, er fysisk mot min sambo (hennes eks), ber hennes barn kalle mitt barn for stygge ting, står på gaten utenfor vårt hus å skriker, hun ringer å skriker i tlf, hun gjør alt for å ødelegge samværet med barna, hun ringer på dag 1 når vi har de og forteller de at hun har kjøpt noe fint som de skal få om de kommer hjem nå, slik at hun kan gå rundt å si at de ikke vil være hos oss. Om situasjonen er snudd og de ikke vil til henne så har vi selvfølgelig manipulert barna!!!?? Og dette med mat er også helt utrolig. De spiste alt i førsten da vi traff hverandre, men nå "liker " de ingenting av det vi lager. Mor gir de utelukkende usunn mat og forstår ikke hva det gjør med barna. Eldstejenta har kramper i bena hver natt, vi prøver å fortelle mor at det skyldes mangel på mineraler, men det blir bare totalt ignorert.

Mange fler og utrolige onde ting holder hun på med, dette sliter meg fullstendig i biter. De som lider mest er barna og hun forstår ikke det....

Sånn... en liten utblåsing... Beklager det, men det hjalp litt og.

Skal prøve å ta deres råd, men jeg føler hver dag hver time de barna er her at jeg er totalt ubrukelig. Vil understreke at når de har fått mor litt på avstand og vi har klart å sile vekk hennes tlf, da glemmer de å "ikke like meg". Og da er det kjempekoselig her hos oss...

[Gjest damen]

Jøss, skulle nesten tro de var samme person... Denne damen har også gått til fysisk angrep på mannen min *mens* barna stod og så på. Helt vilt.

Den ene datteren jeg nevnte i posten over var på vei til å bli overvektig, var bleik, utrent, sliten og agressiv. Etter bare noen dager hos oss er hun et annet menneske. Husker godt første sommeren. Hun var her 4 uker, og dro herfra brun og glad. Hun hadde mistet "snågodtfettet" rundt magen og elsket å være ute i sola. Det tok mor ca samme tid å ødelegge hele progresjonen:(

Vi ignorerer denne mammaen helt og holdent. I starten prøvde mannen min å få i stand en dialog, men hun var overhodet ikke interessert. Det var rop, skrik, beskyldninger og verbale samt fysiske angrep. Hun forsøkte å spre så mye møkk om oss at ungene skulle slutte å ville komme hit, men etterhvert som de ble eldre så skjønte de at det var her hos oss de kunne få en rolig stund.

Vi har en rettskraftig ordre på samvær, helt ned i detalj på dager og klokkeslett. Vi har en rettskraftig ordre på deling av samværsreiser. Hun startet jo nemlig skilsmissen med samværsnekt (skulle skjønt det allerede da).

Ungene er ganske store nå og skjønner hva som foregår, og eldstejenta sier rett ut "Mamma trenger hjelp". Men det er utrolig vanskelig å skaffe hjelp til noen som ikke selv vil, og saker som dette er noe Barnevernet holder seg langt, langt unna.

Så med mindre du kan bevise at ungene er utsatt for omsorgssvikt så er det ikke mye vits å forsøke der. Rettsvesenet er også en tungrodd gigant, og igjen skal det utrolig mye til for å få en omsorgsovertakelse. I tillegg er det en sår, dyr og lang prosess.

Men jeg føler at vi har lykkes i å etterhvert klare å bare blokkere henne ut av livene våre. Hun rekker ikke inn i vår hverdag med løgnene og galskapen sin, men krafser på døra... Ungene er ikke interessert i å spille spillet hennes heller, så da tenker jeg at hun sitter der i nettet sitt og er sur og forbannet. Håper hun trives

[Gjest Gorgonzola]

Du ringer kjerringa med beskjed om at neste gang barna skal være hos dere så kjøper du godterier bare til ditt barn og lar hennes barn sitt og se på at ditt barn eter det.

Det er ikke rart det er krangling, renkespill og bitre kvinner som skuler stygt på hverandre....

Det du skal gjøre TS er å ta en prat med samboeren din og be ham snakke med eksen sin slik at dere unngår slike håpløse situasjoner. Beskjeden fra samboeren din til eksen må være at hun skjerper seg og heretter begynner å sette barnets ve og vel før egen navlebeskuelse.

[Gjest damen]

En mor som den TS beskriver er ikke en sånn person du bare ringer og snakker med. Hun opererer ikke etter "normale" standarder, og du kan ikke regne med å nå frem. Du kan jo forestille deg hva som går gjennom hodet hennes når hun på fullt alvor forteller ungene sine at de ikke får lov til å dele godteriet sitt med TS sine barn. Eller når hun står ute på gata foran huset og brøler, eller spionerer inn vinduet i eksmannens hus...

I hennes verden og i hennes hode er det ikke henne det er noe galt med, og ingen verdens mekling kan få hennes til å se det desverre.

TS og hennes mann må beskytte seg selv og ungene ved å være det trygge og stabile hjemmet, og de må forsøke å gi barna ballast nok til å stå imot og gjenkjenne "galskapen" når de ser den.

Å ikke inngi seg på noen videre konflikt med mor vil også vise ungene et eksempel på hvordan voksne mennesker skal oppføre seg, og det kan være med på å gi en bedre plattform for de unge enn den mor sørger for.

Du kan jo tenke deg hva du selv ville ha gjort om eksen din stod og brølte til deg foran ungene. Jeg for min del ville bare tatt ungene med meg og gått min vei uten et ord.

[Gjest Solsmil]

slettet

Endret 18. februar 2012 av Solsmil

[Gjest gjest]

Vi skaper mye bråk for oss selv ved å bytte partner og inngå samboreskap med noen som har barn fra før. Uansett hvor mye jobb man legger i det er det aldri bra nok. Jeg har insett det og akseptert det og. Det er kun meg og min stolthet det går utover, og det er prisen jeg betaler for å bo sammen med den mannen jeg elsker. Men det øyeblikket det er små barn det går utover er det kjapt en annen historie. Jeg prøver alt jeg kan å beskytte disse barna for de fortjener så mye bedre, og ofte tenker jeg at livet deres hadde vært bedre uten meg i. Men en klok venn av meg sier da, tenk om det hadde kommet en som på død og liv skulle ta igjen.... Tenk på konfliktnivået rundt barna da??

Vi har vært gjennom mekling, rettsvesenet, iformert i barehage og skole, tvungen mekling og dom om private samtaler 4 ganger i året. Det resulterer at hun sitter å skriker til vi går. Noen ganger faller jeg ned på samme nivå, for det er så utrolig frustrerende. Men det fører som regel bare til mer konflikter.

Men episoder som i går, da det går utover mitt barn og da våkner løvemor og.....