Sykdomserstatning, mor krever sin "andel"

[AnonymBruker]

I forbindelse med erstatningsutbetaling etter en kreftdiagnose jeg fikk i fjor, kommer jeg til å få utbetalt litt over 100.000 kr.

Min mor har bare meg, og etter at jeg flyttet ut i august, har hun kun seg selv å ta ansvar for økonomisk + at kjæresten hennes betaler veldig mye. Jeg er student og jobbr ved siden av, på tross av dette strekker ikke alltid pengene til og jeg har opparbeidet meg en gjeld på ca 50.000. Når jeg får disse pengene vil jeg kunne betale tilbake gjelden, fylle opp bsu, legge en del penger til side og selvfølgelig unne meg en liten ting.

Min mor har fått vite at jeg muligens skal få disse pengene og ønsker sin "andel" på 30.000. Måten hun begrunner dette på er at hun mener hun har brukt mye penger på meg opp gjennom årene, at hun overførte litt av arven sin til meg (av eget ønsket + at hun har brukt en del av disse pengene og jeg har brukt de til sertifikat og bsu), og at hun har "dårlig råd". Mamma har en inntekt på rundt 30.000 i mnd, hun har en leilighet hun eier og hun har en samboer som deler alle utgifter med henne. Den siste mnd har hun vært på ferie i København, Dublin og Paris, så det står ikke på pengene. På tross av dette sier hun at hun har dårlig råd og krever de pengene. Når jeg sier at jeg ikke ønsker å gi henne så mye, og heller vil kunne spandere en reise eller ta henne med på en spadag eller noe, blir hun skikkelig sint og sier at da aldri skal hjelpe meg med penger igjen.

Jeg syns dette er en kinkig situasjon, da jeg etter å betalt gjeld og fylt opp Bsu ikke har så mye igjen.. Jeg trenger pengene selv..

Hva ville dere gjort? Jeg vurderer å holde det skjult at jeg har fått pengene, men får så dårlig samvittighet. Jeg kan jo evt legge litt penger til side, dersom hun skulle trenge det en gang..

[Gjest annemor30]

Jeg syns at som mamma så støtter en barna sine og hjelper de med det de trenger og det en selv har anledning til, MEEEEEEEN: En krever ikke tilbake penger av den grunn. Syns jeg da;)

[AnonymBruker]

Hun har ikke krav på en krone. Eller hadde hun 30% av krften, kanskje?

Barn koster, og det er ikke utgifter (griske) foreldre kan kreve tilbake når barna er blitt store.

Dette hadde jeg gitt henne klar beskjed om, og også klar beskjed om at jeg ikke kom til å ha noe med henne å gjøre om hun ikke respekterte dette. Punktum.

[andy capp]

Syns du skal stå på ditt. Dette er dine penger. Den dagen foreldre begynner å kreve barna for penger fordi de har brukt mye på barna i løpet av oppveksten, er det noe fundamentalt feil. Ja det koster å ha barn, men det betyr ikke at barna kommer i gjeld til foreldrene.

Og din mor har ikke dårlig råd....

[AnonymBruker]

Hæ? Dårlig råd eller ei, det er irrelevant! Moren din skal da ikke ha erstatningspengene dine. Så merkelig logikk hun har

[AnonymBruker]

Jeg har nesten ikke kontakt med pappa, men i utgangspunktet et veldig godt forhold til mamma. Så dette er vanskelig for meg.

Takk for svar, tar gjerne i mot flere råd!

[LilleBille]

Foreldre velger å få barn - de kan da virkelig ikke komme i ettertid og kreve penger av dem for det de har brukt på dem i oppveksten.

At hun selv valgte å gi deg noe arv (enten det var forskudd på arv eller arvepassering) er da helt uinteressant i denne sammenhengen. Når du i tillegg brukte det på fornuftige ting burde hun være fornøyd.

Hun burde være lykkelig for at du har kommet deg over kreften og får litt økonomisk ertatning.

Maken til griskhet har jeg sjelden sett - så jeg skjønner godt at du ikke har lyst til å si noe. Jeg ville ikke sagt noe så sant hun ikke spurte direkte - og da ville jeg gitt bekjed om at de var gått til å dekke de utgiftene du hadde hatt etc. og at det ikke var aktuelt at hun skulle få noe.

[kaprifolen]

Hadde din mor utgifter på kreften din? Altså reelle utgifter hun merket? Tok hun seg ulønnet fri fra jobb for å bistå deg under sykdommen fordi du ikke klarte deg selv, eller lignende? I så fall, hadde jeg delvis forstått det... (selv om mine foreldre aldri hadde tenkt tanken om at de skulle få betalt for slik støtte)

Å kreve penger fordi hun hadde utgifter på deg i oppveksten, og fordi hun har så dårlig økonomisk sans at hun tror hun har dårlig råd, er uhørt. Og langt fra "mamma-aktig" i mine øyne.

Lyv om utbetalingen hvis det er det du må for å redde forholdet på etter dine egne ønsker... Jeg skjønner nemlig at det ikke bare er å fortelle moren sin at hun er en grisk hurpe.

[AnonymBruker]

Jeg har nesten ikke kontakt med pappa, men i utgangspunktet et veldig godt forhold til mamma. Så dette er vanskelig for meg.

Takk for svar, tar gjerne i mot flere råd!

Beklager å si det, men hun har tydelgivis ikke samme gode forholdet til deg, siden hun klarer å se på deg som en ren utgiftspost som hun nå endelig skal få noe igjen fra.

[Glynis]

men i utgangspunktet et veldig godt forhold til mamma.

Dette høres kjemperart ut. Jeg synes hun høres ut som en emosjonell parasitt, og har vansker for å tro at dere har et kjempegodt forhold der hun støtter deg gjennom kreften før hun plutselig krever penger for det. Virkelig, det høres rart ut.

[AnonymBruker]

Jeg var ikke syk veldig lenge, det gikk heldigvis veldig bra! Hun er en kjempegod mor, men hun har et veldig anstrengt forhold til penger og har alltid laget et mas når det gjelder det. Lettere hysterisk når det gjelder penger faktisk...

Da tror jeg at jeg holder det skjult for en stund hvertfall! Orker ikke deale med det nå..

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg hadde fått en advokat til å hjelpe meg høres ut som mamman din er litt unnskyld uttrykket småsleip

[AnonymBruker]

mor din kan drite å dra!! ikke gi henne en krone, hun har levd livet sitt nå er det på tide at du skal leve ditt, bli gjeldsfri og bygg opp bsuen hvilken mor vil ikke det for sitt barn?

[Nimorna]

Ikke gi henne en krone, da kommer hun bare til å forsøke å presse mer penger ut av deg senere.

Hun burde skamme seg.

[AnonymBruker]

Jeg skulle forstått det om hun ønsket å låne, fordi hun selv hadde veldig dårlig økonomi. Men når hun kan reise på flereutelandsreiser på kort tid, vil jeg si at hun heller bør prioritere pengene sine litt annerledes.

Jeg hadde rett og slett ikke fortalt at jeg hadde fått pengene, for makan til griskhet skal man lete lenge etter. Bare det at hun begrunner det med alt hun har gjort for deg, sier utrolig mye om henne som mor. Når det kommer til penger, kan enkelte gå over styr av mindre.

[AnonymBruker]

Hei!

Dette er kanskje off topic, men jeg lurer på hva slags erstatning du har fått? er det pasientskade eller annet? Synes summen er lav om du har fått den som pasientskade,

[AnonymBruker]

Moren din er helt ute på viddene her. En kan da for fanken ikke kreve vederlag for pengene man har brukt på å oppdra sine egne barn? Hvis det hadde vært tilfelle så hadde det vært ganske mange som skulle betalt tilbake store summer til sine foreldre. Det å få barn er et valg, å ta det valget innebærer at foreldrene har underholdningsplikt til barnet er myndig, og slik er det bare. Det er også ekstra tarvelig at moren din faktisk begrunner kravet sitt med utgangspunkt i dårlig råd. 30000 i måneden er ikke å ha dårlig råd, spesielt ikke når man har tatt tre utenlandsturer på en mnd. Også er det ekstremt nedrig å kreve et kreftsykt barn for penger, fy faen.

[Tbag]

Hei!

Dette er kanskje off topic, men jeg lurer på hva slags erstatning du har fått? er det pasientskade eller annet? Synes summen er lav om du har fått den som pasientskade,

Nå skal ikke jeg påstå at dette er tilfelle for TS, og det er jo strengt tatt ikke noe vi andre har noe med. Men det jo ikke ukjent at det er mange som ikke orker (eller vet) å "krangle" med forsikringsselskaper og derfor tar til takke med første tilbudet de får fra forsikringsselskapet. I veldig mange tilfeller uavhengig av type erstattninger starter ofte forsikriksselskapet på rundt 100.000,-, de vil jo ikke ut med mer en det de må. Veldig mange er ikke klar over at det er mye mer penger å hente, selvfølgelig ikke for alle, men for mange.

Det er jo også sånn at ikke alle ser helt rekkevidden av det de får erstattning for med engang. Med det mener jeg at f.eks 100.000,- kan virker som mye penger der og da, men hvis man regner på eventuelle økonomiske tap over f.eks arbeid over flere år, er jo 100.000 ofte ikke noen ting.

Tilbake til tema: Som andre sier her, det å få barn er et valg, et valg man valgte å ta konsekvensene av. Man kan ikke forsikre seg mot at barnet aldri kommer til å lide av alvorlig sykdom eller andre fysiske og psykiske plager. Som foreldre har man en plikt ovenfor barnet man valgte å sette til verden, nemlig å gjøre det de kan for at barnet skal få den hjelpen h*n trenger. At barnet da får en ertsattning i etterkant burde jo gjøre de fleste foreldre lykkelig. Å kreve penger av den utbetalingen er for meg helt forkastelig, spesielt med tanke på at moren din ikke lider økonomisk. Det eneste hun lider av er dårlig penge prioriteringer i egen økonomi. Hvis din mor er av typen som kommer til å holde dette over deg resten av livet ville jeg aldri i verden ha fortalt om erstattningen. Lykke til!

[Jade]

Dette er jo penger for å dekke økonomisk tap du har hatt i forbindelse med kreften. Med mindre det er moren din som i realiteten har hatt dette økonomiske tapet (at hun har tatt fri fra jobb for å hjelpe deg, og hatt andre store utgifter i forbindelse med det), så har hun ikke krav på noe som helst.

At hun har gitt deg forskudd på arv, sertifikat og penger på bsu har ingenting med erstatningen å gjøre!

--

Hvor gammel er du?

Hva er det de 100000 skal dekke? Kjenner ei med kreft, tror ikke erstatning er noe hun har tenkt på. Hun har nok gått glipp av en del overtidsbetaling og provisjon på jobb + at moren har tatt en del fri fra jobb. Eneste jeg vet om er at hun fikk noen tusenlapper til parykk.

[AnonymBruker]

Ikke gi henne penger!

Jeg synes forsåvidt at man skal bidra litt overfor foreldrene sine når man blir voksen hvis man kan, som en slags "takk for alt dere har gitt meg". Men det er hvis

A: Foreldrene har mye dårligere råd enn de voksne barna av uforskyldte årsaker.

B: De voksne barna er steinrike (type vinne millioner i Lotto eller har klart å få seg en pinlig godt betalt jobb).

Om jeg og samboeren vinner i Lotto vil vi synes det er naturlig å gi foreldrene våre en god slump penger for å vise at vi er takknemlig for den oppveksten de har gitt oss. Men våre foreldre ville aldri krevd eller spurt om penger, så det ville vært frivillig fra vår side.

Mens her er det snakk om et mindre beløp, ts har gjeld som må betales, mor er kravstor og har i tillegg en god inntekt selv samt et høyt forbruk. Alt taler imot å gi henne noe.

Det var en fin tanke å spandere en tur på henne, eller en dag på spa om hun liker det. Men med en så utakknemlig holdning ville jeg nok ikke gitt henne det engang.