Merkeklær til barn - er jeg den eneste?

[Gjest Anonym]

Før jeg kommer med spørsmålet mitt vil jeg si at jeg er klar over at mange er imot å kjøpe merkeklær til barn og ser på dette som sløsing, og at det sender feil signaler om hva slags verdier som er viktig til barna osv. Og jeg er enig i dette, jeg tror ikke det er sunt å fokusere for mye på hva barna har på seg. Likevel velger jeg noen ganger å kle barna mine (3 og 5 år) i merkeklær. Jovisst kjøper jeg merkeklærne fordi jeg liker hvordan de ser ut, men det er ikke den eneste grunnen til at jeg er villig til å betale flerdobbel pris i forhold til kjedebutikkene.

Jeg innrømmer gladelig at jeg gjerne vil at barna skal se presentable ut, og jeg føler meg bra når jeg får skryt på hvordan barna ser ut. Men jeg ville ikke kledd barna opp i klær de skulle vært redd for å skitne ut etc. Jeg tenker ofte at hvis jeg kler barna pent (f.eks. i merkeklær) så vil dette gjenspeile oss som foreldre, og familie, på en positiv måte. Er det andre som har det slik? Barna reflekterer jo gjerne foreldrene.

Jeg føler at veldig mange forsvarer kjøp av merkeklær med at kvaliteten er så overlegen, men det er jo den ikke alltid. Meningen med innlegget er ikke å sette igang en debatt om hvorvidt merkeklær er riktig eller ikke - jeg lurer bare på om det er andre der ute som tenker noe av det samme eller som kan forstå tankegangen? Tror dere dette er noe få vil innrømme?

[AnonymBruker]

At foreldrene er bedre om barna går med merkeklær? Nei det syns jeg ikke. Fins haugevis med kjempefine klær på de vanlige butikkene, og jeg ser virkelig ikke forskjell på om noe er av det eller det merket.

[Gjest juvelia]

Om du har økonomi til det ser jeg ikke problemet,så lenge de kan leke og være aktive barn å ikke måtte være forsiktig så de ikke ødelegger klærne. Vellkledde barn er ekstra søte.

[Meg88]

Jeg har ikke sett poenget med å bruke mye penger på klær til barna mine. Vi har stort sett arvet det meste av klær, og er storfornøyd med det. jeg har ikke noe imot foreldre som ønsker å bruke mye penger på merkeklær til barna sine, men jeg ser ikke helt vitsen med å gjøre det selv. Barna vokser jo så fort, at de så vidt rekker å bruke dem. Penger ut av vinduet føler jeg. Når barna mine blir så store at de har sluttet å vokse, føler jeg at saken vil bli en annen. Da betaler jeg gjerne mer for god kvalitet og plass de kan ha i mange mange år fremover...

Endret 17. februar 2012 av Meg88

[Sophie-Ann]

Hadde jeg hatt råd, hadde nok mine barn også gått i merkeklær, rett og slett fordi jeg syns de er finere og tåler mer. Men nå har jeg ikke det, og hander på HM og WOW. Er fornøyd med det..

Endret 17. februar 2012 av Sophie-Ann

[andy capp]

Jeg kan ikke si jeg bryr meg så mye om hva andre kjøper til sine barn. Jeg har ikke økonomi til å kjøpe merkeklær selv, men de har alltid rene klær og nok klær.

Det jeg reagerer på er at det liksom skal gjenspeile familien (les foreldrene) på en positiv måte. Dette er da underforstått at det er negativt å IKKE ha merkeklær?

Kvaliteten på foreldre har ingenting med økonomi å gjøre. Det har jeg sett alt for mange eksempler på. Foreldre med god økonomi som kjøper seg gjennom ungenes barndom og oppvekst. Sier ikke dette gjelder alle, men de finnes.

Da vil jeg heller bruke tid sammen med ungene, skape opplevelser og minner. Har utdannelse og arbeidserfaring nok til å skaffe meg en bedre betalt jobb. Men det ville betydd mye mere jobbing og mindre tid med ungene. Vet hva som vetyr mest for meg, så da blir det tid med ungene.

Dette er ikke et innlegg i forhold til om det er riktig eller galt med merkeklær. Men en bemerkning om at merkeklær ikke er et kvalitetsstempel når det kommer til foreldrene.

[Zoë Castillo]

Jeg er enig i at det føles godt/en blir "stolt" av å ha pene, rene og velkledde barn. Jeg har ikke økonomi til, eller interesse av, merkeklær, men jeg bruker feks mye tid på å stelle håret til jentene mine. Selvfølgelig setter jeg komplimenter for egenskapene deres høyere enn de for utseendet deres, men jeg synes det er gøy at de er ser ok ut i barnehagen. For min del betyr det at ulltøyet er pent, rent og matchende, og at de feks har fine og praktiske pariserfletter.

[Gjest Annaires]

Må si jeg ikke syns foreldre til barn med merkeklær hverken er bedre eller flinkere på noen som helst måte.

For meg virker det heller som om disse foreldrene er veldig usikre på seg selv, og prøver alt de kan å virke bra i andres øyne.

Så hos meg får det heller motsatt virkning enn det du håper på.

Kvalitet er en annen ting. Skikkelig yttertøy på vinteren f.eks

Endret 17. februar 2012 av Annaires

[Kara W]

For det første vil jeg gi et lite pluss til TS for å tørre å være ærlig om hvorfor hun kjøper merkeklær. Det er det ikke mange som klarer. Jeg er også enig i at rene og pene barn reflekterer positivt på foreldrene, men der stopper ellers enigheten.

Jeg mener at et barn kan se like bra ut i klær fra HM eller Cubus, som merkeklær, men det er nok mest fordi jeg ikke bryr meg om merker, og dermed ikke ville lagt merke til forskjellen. Personlig synes jeg det er bortkastet penger å kjøpe merketing, men kan gjerne legge litt ekstra i kvalitet. Regntøy fra HellyHansen eller ullbukser fra Nøstebarn ser jeg f.eks. ikke på som dyre merketing.

Men enda viktigere enn hvordan barna ser ut, er hvordan de oppfører seg. Ser de fornøyde ut og er de velloppdragne? Det reflekterer mye mer på foreldrene enn bare klærne, mener jeg.

[AnonymBruker]

Vi har god inntekt og lite lån. Likevel ser jeg ikke vitsen å kjøpe dyre merkeklær til sønnen min. Ja selvklart mener jeg at en Ralph Lauren bukse er penere og sitter bedre enn en bukse fra H&M, men det dumme er at sønnen klarer å skitne/ødelegge sine klær uten tanke på hva de koster. Og det skal han ikke heller, jeg ser mye heller at han leker lykkelig og aktiv i gørme enn at jeg løper etter ham og kjefter at han skal passe på klærne.

Du får skryt når barna dine er velkledd? Vi får skryt fordi sønnen vår er alltid veldig snill og veloppdragen og har gode manerer. Det syns jeg er mye viktigere, for det har vi ikke kjøpt men lagt innsats i.

Forresten, vi kjøper også noen merkeklær, skjorter og strikkegensere f.eks, men disse blir gjerne brukt i helga når vi er på besøk hos folk, og ikke i barnehage.

[Susan Sto Helit]

Jeg må si jeg ser barn som er "kledd opp" for å se pene ut, og tenker, stakkars... Klære er stilige de, altså, men ser sjelden særlig lekevennlige ut.

For meg er det viktig å kle barn i klær som er behagelige og praktiske for dem å leke i. At jeg synes det ser bra ut er selvfølgelig et pluss, men jeg legger ikke like mye omtanke i det.

Barn er nemlig ikke små voksne. Og de trenger heller ikke se ut som det.

Folk må gjerne kjøpe merkeklær hvis de vil det. Men for meg fremstår man da ikke som vellykket, men image-fiksert.

Jeg vil heller ha skryt for hvor lykkelige og snille barna mine er, enn for hvordan de ser ut.

[lille-lure]

Jeg har bare kjøpt H&M klær til min frøken og jeg får skryt hele tiden om at jeg er så flink til å kle henne opp

[Gjest Okusan]

Jeg må innrømme at jeg tenker stikk motsatt av TS

Det er nok litt fordomsfullt av meg. Men når jeg ser en toåring i dyre merkeklær, eller som på annen måte er veldig striglet, lurer jeg automatisk på hva foreldrene prøver å bevise.

[AnonymBruker]

Regntøy fra HellyHansen eller ullbukser fra Nøstebarn ser jeg f.eks. ikke på som dyre merketing.

Ullbukser fra Nøstebarn er nydelige, de - men dyre merketing er de jo. Barnet holder seg like varm i hjemmestrikket bukse eller en billig fra Obs, og disse alternativene er helt klart mer slitesterke (Nøstebarn-ullen er jo ubehandlet).

[Schadenfreude]

Som Kara W sier, TS skal ha pluss for å være ærlig om hvorfor hun kjøper merkeklær til barna.

Men når TS sier at hun tenker på hvilke signal det sender om FORELDRENE, kan jeg jo si hva jeg tenker når jeg ser barn i merkeklær.

Først og fremst vil jeg si at jeg tenker ikke at dette gjenspeiler positivt på foreldrene, på noen som helst vis. Derimot tenker jeg at foreldrene kanskje ikke har den beste økonomiske sansen, og er mer opptatt av å bruke barna som statussymboler og regelrett tilbehør, på lik linje som at man skal ha den og den bilen og den rette veska.

Jeg er på ingen måte anti-merkeklær, og kunne feks selv fint brukt 10k på en veske jeg visste at jeg kom til å ha resten av livet. Men det er kanskje der forskjellen ligger. For mens vi voksne kan ha plagg og tilbehør i tilnærmet en evighet, avhengig av at vi pleier de rett, vokser barn ut av klærne sine før du får snudd deg.

Derfor syns jeg merkeklær på barn rett og slett er bortkastede penger. Det finnes fine, gode klær uten "merker" som koster en brøkdel, og det er betydelig mer fornuftig når man har små som trenger ny garderobe to ganger i året.

Når da den eneste motivasjonen for å kjøpe disse klærne er at "barna skal se fine ut og stå til foreldrene", får jeg veldig følelsen av at det er snakk om å bruke barna som statussymboler og tilbehør, ja.

[AnonymBruker]

Jeg er litt både og....... Hvis jeg ser et barn i bare merkeklær så tenker jeg ikke automatisk at foreldrene er vellykket og har alt på stell....

Har erfart at det og kan være motsatt... Broren min har en elendig økonomi, både han og kona er hjemmeværende med tiltak fra nav, begge har hver sin diagnose. Gjeld oppetter ørene, inkasso i fleng, kommer aldri til å få tatt seg opp f.eks huslån pga anmerkninger. Men; sønnen deres derimot på 5 år....han har svindyre merkeklær fra innerst til ytterst. De lar heller være å betale regninger for at han skal ha det aller nyeste og dyreste av klær og leker. Det går over alle støvelskaft. F,eks så sølte han litt beis på den nye bergansjakka si (flekken var så liten at jeg såg den ikke før de viste meg den). Da måtte de kjøpe ny bergansjakke som han kunne ha i barnehagen, og heller bruke den "ødelagte" hjemme.

Mannen min og meg derimot har ei samlet inntekt på 1.8mill... Bortsett fra hus og billån har vi ingen andre lån. Jentene våre har ikke noe særlige dyre merkeklær. Eldstejenta har akkurat nå begynt å fått klær fra bik bok, ellers går det i name-it, hennes, lindex...... Skal innrømme jeg legger penger i gode sko, yttertøy og friluftsutstyr og klær, men ellers så kjøper jeg ikke dyrt. Liker og å finne klær på salg, kjøpte og ei kjempefin bergans dunjakke på ei bruktside på facebook til størstejenta. Jentene er likevel pene i tøyet, og de ser bra ut.

[Gjest Gjest]

Jeg er litt i mot dette, det skaper press blandt andre barn. Jeg opplever dette daglig da min datter går i en slik klasse der veldig mange av jentene går i slike merkeklær og har alt av det nyeste. Daglig maser datteren min om slike klær og hun sier at hun ikke får venner hvis hun ikke har dette, det er sårende. Jeg har ikke råd til dyre merkeklær

[Silfen]

Jeg har begge deler til ungene mine og stort sett syns jeg merkeklær har god kvalitet. Jeg kjøper gjerne merkeklær second hand, ofte så er de med merkelappen på, handlet inn av kjøpegale mødre. Eller på salg.

Og ja, jeg liker også at ungene ser presentable ut. Jeg kler de ikke i Sparkjøp/Cubusklær, for det SER billig ut. Men nå har heldigvis f.eks. HM begynt å få noen virkelig fine barnekolleksjoner i motsetning til Hello Dritty faenskapet, med fine snitt og farger. Jeg har aldri kledd ungene i tights og sånt, fordi det ofte ser så tragisk kjipt ut. Heller litt kule bukser og pene topper. Men altså, nei,ikke bare merkeklær lenger, spesielt ikke nå som kjedene har blitt flinke til å få bedre klær i kolleksjonene sine.

[Gjest imli]

Flott om ein har råd til skikkeleg utetøy/sko, men vanleg "innetøy" ser eg verkeleg ikkje vitsen med å betale femdobbel pris for. Ikkje er tøyet så mykje betre eller finare alltid heller. Eg har kjøpt nokre få merkeplagg til ungane på sal, men det går stort sett i kjedebutikk og arvetøy her, har ikkje økonomi til anna. Brukar heller pengane på å prøve å kjøpe rimeleg bra utetøy. Eg er i tillegg motstandar av motepress blant stadig yngre born, og kva merke det står på tøyet til ungane dine, seier NULL om evnene dine som forelder, det er i alle fall heilt sikkert!

[AnonymBruker]

Hello Dritty faenskapet

Good heavens.

Håper du ikke har en jente på 3-4 år, for da kommer du vanskelig utenom

Og ja, jeg liker også at ungene ser presentable ut. Jeg kler de ikke i Sparkjøp/Cubusklær, for det SER billig ut.

Jeg skjønner ikke helt problemet med at barneklær ser billige ut (med forbehold om at jeg ikke har sett noe særlig av Sparkjøp-klær), de er jo for det meste ment til barnehagetøy og leke utendørs-tøy, og om kvaliteten er aldri så god, så vokser de jo ut av det på tre måneder. Jeg har aldri tenkt noe videre over hverken toåringer eller tolvåringer i Cubus-tøy, og med mindre foreldrene forteller dem at de ser billige ut, så føler de neppe det selv heller.

For øvrig synes jeg det er utrolig rart å kjøpe merkeklær second hand. Har faktisk mer forståelse for de som kjøper det til avsindige priser, for det indikerer i alle fall at det er en minimal budsjettpost med bukser til 1300 kroner for lillegutt. Å tråle Fretex etter avlagt merketøy, samtidig som man avskriver "billig" tøy for barn, fremstår en smule patetisk for meg.

Skal innrømme at jeg har ett punkt der jeg snobber, dog (siden du nevner Sparkjøp). Og det er de såkalte "festdraktene". Det synes jeg er litt harry- er det ikke ordentlig bunad kan det være det samme. Da er det bedre med en vanlig penkjole eller dress. Om så fra Cubus.