Fikk dårlig samvittighet....

[April]

...etter innlegget til Isiselin i tema om barn i bryllupet!

Jeg har tre halvsøstre, ei på 7år og to på snart 3 år! De to minste hadde vi ikke tenkt å be i bryllupet. Mye av den grunn at hun ene har noe som heter Williams syndrom og kan til tider være ganske krevende! Og hun andre er i en mega trassalder!! Tenkte derfor at det var mest både for pappa og stemoren min at de yngste var igjen hjemme og de har vel egentlig sagt det er greit.

Samtidig så bor de altså 5 timers kjøretur unna, så jeg er litt redd at det kanskje også blir litt stress for dem å være borte en lang weekend, vi skal ha familebrunsj dagen etter bryllupet! Hun på 7 år skal være brudepike! Det er også henne jeg har best kontakt med, bodde sammen med dem da hun ble født til hun var 4 år, de to minste var bare 6 mnd da de flyttet og jeg ser de kanskje 3-4 ganger i året! Men de husker meg og er glade når jeg kommer og vi snakker litt på telefonen! Så jeg fikk litt dårlig samvittighet nå for at vi ikke har tenkt å be dem...

Noen råd, anyone?

[Gjest Madam Felle]

Må si at jeg reagerer litt på den forskjellsbehandlingen dere gjør. Dere viser jo tydelig at 7 åringen betyr mer for dere enn de to andre.

Hva med å orndne en som kan ta seg av de, slik at foreldrene kan få litt ro?

På den andre siden er de ikke så gamle, men hva med den dagen de har blitt eldre, og dere sitter og ser på bilder fra bryllupet sammen. kanskje de da vil føle seg utenfor, og bli skuffet? Kanskje de blir skuffet nå, emn ikke kalrer å vise det?

Jeg har ingen gode råd å komme med, men håper det er nøye gjennomtenkt fra din side. De to er jo også dine søsken, selv om du har bedre kontakt med 7 åringen.

[Cajsa]

Dette har vel egentlig ingenting med saken å gjøre, men jeg må bare si at Williamsbarna er verdens nydeligste! Et veldig godt argument når det gjelder bryllupet er at en 7-åring klarer å sitte ved bordet i flere timer, men ikke en 3-åring. Vet ikke helt hva jeg selv ville gjort, dessverre! Lykke til!

[Isiselin]

Var ikke meningen å gi deg dårlig samvittighet, eller nboen andre for den saks skyld. Alle familiesituasjoner er ulike så for oss var det ikke noe annet alternativ.

For å komme til saken din. Jeg vet jo ikke akkurat hvordan sykdommen til din søster utarter seg så det kan jeg ikke si noe som helst om, men jeg føler at jeg personlig ikke ville ha utelatt noen av mine søsken. Jeg har selv bare halvsøsken (bruker ikke det ordet selv fordi jeg synes det gjør dem mindre mine søsken og det er de ikke). Jeg har vokst opp sammen med de to største, men de tre minste (på 6, 4, og nesten 1) har jeg aldri bodd sammen med og ser bare 3-4 ganger i året. Likevel ber jeg dem, selv den minste jenta som nok ikke kommer til å huske bryllupet får være med, nettopp fordi hun, som nevnt, kommer til å se seg selv på bilder og kanskje tro at hun ikke er viktig for meg.

Nå skriver du jo også at faren din og stemoren din har sagt at det er greit at du ikke ber de to minste og hvis det er greit for dem så er du jo ikke forpliktet til å be dem. Kanskje du har rett i at helgen vil blir en avlastning for dem om de slipper små barn hvorav det ene har en krevende sykdom og den andre er trassete. Det hele får bli en avveiningssak. Jeg kjenner jo ikke din familie og dine familieforhold så jeg er jo absolutt ikke den rette til å sitte her og fortelle deg (og din vordende mann) hva dere skal gjøre.

Og igjen, beklager om jeg gav deg dårlig samvittighet. Burde vel egentlig dempet innlegget mitt litt for jeg mente ikke å dømme noen som helst, bare slippe ut litt damp. :-) Lykke til!

[Gjest Tex]

Mitt ene tantebarn har ADHD og kan være fullstendig rebell. Lillebroren på fire har lært av storebror åssen man (ikke) skal oppføre seg.

Begge barna er selvsagt invitert i bryllupet, men jeg har også sagt ifra til min søster at hvis barna ikke kan sitte fint og ikke forstyrre må hun ta med seg barna ut.

Dersom min egen av og til så urolige seksåring ikke kan sitte stille blir han også landsforvist. Jeg ønsker å kunne nyte bryllupsmiddagen til det fulle, og barn har bare godt av å bli stilt krav til.

[Isiselin]

barn har bare godt av å bli stilt krav til.

Vet du, akkurat det er jeg helt enig i. Jeg tror fullt og fast på at om man setter seg ned med unger og vennlig men bestemt forteller dem hva en forventer av dem i en situasjoner så tar de på seg den oppgaven, men jeg tror også at unger har behov for å være unger og at en ikke kan forvente at en treåring sitter stille ved et bord i 3 timer uten å mukke. Derfor er det nok lurt å sette fram noen aktiviteter for så små barn; lego, puslespill og sånt... Jeg leste et sted at en kunne ha papirduker under barnas fat og levere tegnesaker slik at de kan tegne på duken og senere henge kunstverket opp. På den måten føler ungene seg litt mer viktig og de sitter i ro litt lengre... Syntes dette var en god idé, jeg og vi har tenkt å benytte oss av den... Det gjelder å legge forhold til rette for alle; store som små...

[julibrud 2004]

Vet du, akkurat det er jeg helt enig i. Jeg tror fullt og fast på at om man setter seg ned med unger og vennlig men bestemt forteller dem hva en forventer av dem i en situasjoner så tar de på seg den oppgaven, men jeg tror også at unger har behov for å være unger og at en ikke kan forvente at en treåring sitter stille ved et bord i 3 timer uten å mukke. Derfor er det nok lurt å sette fram noen aktiviteter for så små barn; lego, puslespill og sånt... Jeg leste et sted at en kunne ha papirduker under barnas fat og levere tegnesaker slik at de kan tegne på duken og senere henge kunstverket opp. På den måten føler ungene seg litt mer viktig og de sitter i ro litt lengre... Syntes dette var en god idé, jeg og vi har tenkt å benytte oss av den... Det gjelder å legge forhold til rette for alle; store som små...

Den der idèen var genial spør du meg... Har selv barn, en gutt som er 4,5 under bryllupet og minstemann som er da litt over året. Har heller ikke utelatt noen barn til bryllupet. Har et rimelig avslappa forhold til små barn ved middagsbordet og forledre som ev. må gå fra bordet innimellom...Det der skal jeg ordne hos oss....Men selvfølgelig så stilles krav til min eldste også. HAn må kunne sitte noenluge i ro under middagen...

[April]

Mente ikke noe galt til deg altså, Isiselin! Du fikk meg bare til å tenke litt Jeg kaller de heller egentlig ikke halvsøsken for de er de eneste søskna jeg har!

Men nå har jeg snakket med pappa og han ville vel helst at de ikke ble med! Så vi får se hva det blir til. Det kan hende de blir med oppover og at de tar med seg barnevakt, så får vi se om de blir med i bryllupet! Vi skal ha brunsj dagen etter og da vil jeg gjerne ha de med!

Spørs om ikke brudepike og brudesvenn også burde få noe å underholde seg med etterhvert..Tenkte de skulle få en liten pakke bestående av div. ting de synes er gøy, sånn at de ikke kjeder seg glugg i hjel!

Blir nok en ordnings på alt :blunke: