Hvorfor lever vi i et samfunn som ikke er for single?

[AnonymBruker]

Jeg er singel. Jeg er 30 år og har alltid vært singel.

Det er ikke frivillig, men jeg har bare aldri møtt noen.

Jeg har alltid ønsket meg en kjæreste, men jeg har aldri møtt noen der kjemien stemmer, så da har jeg liksom endt opp som kronisk singel - noen som vet om man får støtte fra NAV til det? :gjeiper:

Men samfunnet vårt er jo lagt opp til for par og familier.

Og det er lagt opp til at etter vgs skal man studere, og deretter forventer man at man møter noen å dele livet med, dele hus med, dele regninger med. Eventuelt ende opp med et eller flere barn.

Men vi single, vi må ta hele støyten selv. Og det er dyrt å være singel, og man kommer ofte i bakerste rekke ved bolig-kjøp osv ..

Jeg syns det er fælt å se på hvor dyrt alt er idag. Jeg kommer aldri til å få råd til å kjøpe meg noe, og jeg har ingen foreldre til å hjelpe meg. Har søsken, men de er gift og har barn og har kommet seg inn på boligmarkedet for flere år siden.

Hvorfor kan man ikke ha et samfunn for både par og single? Eller vil flere velge å være single siden de ikke trenger å være par?

Akk, et stort sukk fra meg!

[Gjest badeand1]

Nå kom jeg på slagordet til peppes pizza.

'Den beste tiden er den du deler med andre'

Syns det er litt trist, jeg..

Uansett:

[Viljaa]

Jeg stiller meg litt halvveis uenig med påstanden din. Hadde dette vært 1930-tallet med stram økonomi på landsbasis og begrensede muligheter for single (gjerne kvinner) mtp. utfoldelse i arbeidsliv og utdanning, så hadde jeg forstått problemstillingen din litt bedre, men slik jeg opplever det, er det ingen som "må" gifte seg.

Det er kanskje et visst sosialt press for å stifte familie og sånt, jeg er selv singel, og til tross for at jeg ser på meg selv som i yngste laget for å etablere meg skikkelig så merker jeg jo at folk rundt meg (gjerne de som er eldre enn meg og selv etablert) begynner å spørre om når jeg skal finne drømmemannen.

Når det kommer til økonomi så er det vel ingen hemmelighet at boligmarkedet er tøft for alle som skal inn i det, uansett om man er singel eller har familie. Jeg tror ikke det nødvendigvis har noen funksjon å gi økonomisk støtte til single. En har jo allerede visse skattefordeler som singel, og barnløse har jo mindre utgifter enn de med barn, for ikke å snakke om at det uansett er felleskassa det går på, og da synes jeg ikke det er mer rettferdig å skulle "straffe" de som velger å bo sammen ytterligere.

[AnonymBruker]

TS her!

Men en to-romsleilighet vil lettere gå til et par enn til en singel?

Par deler soverommet og deler lånet og utgiftene.

[AnonymBruker]

Kjipt for deg. Ingen kan få alt.

[AnonymBruker]

Jeg stiller meg litt halvveis uenig med påstanden din. Hadde dette vært 1930-tallet med stram økonomi på landsbasis og begrensede muligheter for single (gjerne kvinner) mtp. utfoldelse i arbeidsliv og utdanning, så hadde jeg forstått problemstillingen din litt bedre, men slik jeg opplever det, er det ingen som "må" gifte seg.

Det er kanskje et visst sosialt press for å stifte familie og sånt, jeg er selv singel, og til tross for at jeg ser på meg selv som i yngste laget for å etablere meg skikkelig så merker jeg jo at folk rundt meg (gjerne de som er eldre enn meg og selv etablert) begynner å spørre om når jeg skal finne drømmemannen.

Når det kommer til økonomi så er det vel ingen hemmelighet at boligmarkedet er tøft for alle som skal inn i det, uansett om man er singel eller har familie. Jeg tror ikke det nødvendigvis har noen funksjon å gi økonomisk støtte til single. En har jo allerede visse skattefordeler som singel, og barnløse har jo mindre utgifter enn de med barn, for ikke å snakke om at det uansett er felleskassa det går på, og da synes jeg ikke det er mer rettferdig å skulle "straffe" de som velger å bo sammen ytterligere.

?? Selvfølgelig er det vanskeligere å kjøpe bolig som singel enn som par. En inntekt kontra to = dobbelt så vanskelig. I tillegg kommer alle andre utgifter som man må bære alene.

Skattefordeler som singel?? Man har skatteulempe som singel, og barnefamilier får så absolutt redusert skatten sin.

De som bor sammen blir da ikke straffet på noen måte, tvert i mot. Økonomisk sett er det bare fordeler.

[Viljaa]

TS her!

Men en to-romsleilighet vil lettere gå til et par enn til en singel?

Par deler soverommet og deler lånet og utgiftene.

Ja, men sånn er det jo bare. Kjipt for oss som er single, men dersom single skulle ha fått offentlig støtte for valget sitt, ville det jo gått ut over de som er tosammen, og det føler jeg nesten er mer urettferdig.

Og umulig å komme seg inn på boligmarkedet er det jo uansett ikke. Det handler jo om å ta riktige økonomiske valg + ha tålmodighet.

[AnonymBruker]

Single mennesker har som regel ikke råd til å kjøpe en leilighet sentralt i storbyer som feks Oslo, men dere kan fint flytte ut av sentrum og skaffe dere noe eget

[AnonymBruker]

I hele norge er det flest single i Oslo ... så det er jo ironisk.

[AnonymBruker]

Jeg er singel. Jeg er 30 år og har alltid vært singel.

Det er ikke frivillig, men jeg har bare aldri møtt noen.

Jeg har alltid ønsket meg en kjæreste, men jeg har aldri møtt noen der kjemien stemmer, så da har jeg liksom endt opp som kronisk singel - noen som vet om man får støtte fra NAV til det? :gjeiper:

Men samfunnet vårt er jo lagt opp til for par og familier.

Og det er lagt opp til at etter vgs skal man studere, og deretter forventer man at man møter noen å dele livet med, dele hus med, dele regninger med. Eventuelt ende opp med et eller flere barn.

Men vi single, vi må ta hele støyten selv. Og det er dyrt å være singel, og man kommer ofte i bakerste rekke ved bolig-kjøp osv ..

Jeg syns det er fælt å se på hvor dyrt alt er idag. Jeg kommer aldri til å få råd til å kjøpe meg noe, og jeg har ingen foreldre til å hjelpe meg. Har søsken, men de er gift og har barn og har kommet seg inn på boligmarkedet for flere år siden.

Hvorfor kan man ikke ha et samfunn for både par og single? Eller vil flere velge å være single siden de ikke trenger å være par?

Akk, et stort sukk fra meg!

Hva, er du blitt ekskludert fra samfunnet? Får du ikke lov til å jobbe? Får du ikke lov til å gjøre det andre gjør?

[AnonymBruker]

Jeg syns det er fælt å se på hvor dyrt alt er idag. Jeg kommer aldri til å få råd til å kjøpe meg noe, og jeg har ingen foreldre til å hjelpe meg. Har søsken, men de er gift og har barn og har kommet seg inn på boligmarkedet for flere år siden.

Kjenner mange single som har kjøpt leilighet selv, uten problemer. Klart, det er gjerne lettere å få kjøpt når man er to, men det er mange par som sliter med å komme på boligmarkedet også. Når de i tillegg har barn å forsørge, kan det være vel så vanskelig (om ikke verre faktisk) å få råd til en bolig som single.

Slutt å klag, og gjør heller noe med situasjonen! Hvis det er så jævla viktig for deg å få din egen bolig, så får du vel spare og skaffe deg en bedre inntekt!

[AnonymBruker]

Jeg kjenner faktisk også flere single som har kjøpt seg leilighet (i de største byene) og flere par som leier. Single kan ofte nøye seg med å kjøpe et bøttekott som startleilighet og så kjøpe seg opp etter hvert, mens par trenger større plass fra starten av for ikke å gå hverandre på nervene. Litt dyrere å være single er det jo såklart, men ikke så himla stor forskjell som enkelte vil ha det til. Da jeg var single kunne jeg gjerne bo på en ettroms der senga sto bak ei bokhylle. Som samboer har vi prøvd den løsninga, men det var til å bli gal av at den eneste plassen man fikk privatliv var på badet, så vi trengte noe større (vi leier).

For øvrig så kan man ikke tenke hele tida at samfunnet skal tilpasses alle grupper og hvis man synes ting er dyrt så må man få hjelp av staten. Barnefamilier får skattelette, barnetrygd osv fordi Norge trenger at flere barn fødes, det er en slags oppmuntring for at folk skal ta seg råd til å få barn. Norge har ikke den samme nytten av single eller barnløse par, derfor får ikke vi slike skattefordeler. Er ikke det bare naturlig da?

Husk også at barnefamilier har en mye større økonomisk byrde enn single og par uten barn, det veies ikke opp for ved hjelp av skattelette og barnetrygd. Vi har alle våre utfordringer i forhold til det livet vi lever. Går man fra å være singel og barnløs til å være samboer med en som har tre barn fra før så vil man mest sannsynlig oppleve en kraftig økning i månedlige utgifter selv om man er samboer. Så det er ikke sånn at det er en automatikk i at single har dårlig råd og par har god råd. Det avhenger av så mye.

Kort sagt: Slutt å klag!

[AnonymBruker]

Enkelte fremstiller det som om barnefamilier nærmest får kastet penger etter seg, slik at de kan leve i sus og dus. Realiteten er at disse støtteordningene gjør at barnefamilier har råd til det mest nødvendige, uavhengig av inntekt, for å sikre at barna vokser opp under høvelige kår. Men i mange tilfeller tror jeg at barnefamiliger har mye trangere økonomi enn single, selv om de får "massevis" av penger av staten i tillegg til å ha to inntekter.

Og at det lønner økonomisk seg å dele en bolig burde ikke være noen overraskelse. Men å kalle det urettferdig? Man betaler da vitterlig per kvadratmeter, og ikke per person som bor der, noe annet ville vært veldig rart! Det virker som om man glemmer at det er ulemper med å dele bolig også, som feks mindre plass og mindre frihet. Men det er vel ikke like lett å måle i penger? For meg er det helt naturlig å skulle betale litt mer for en egen leilighet som jeg har helt for meg selv. Hvis jeg skulle delt en leilighet med en kjæreste, måtte vi ha gått opp en del i størrelse (og dermed pris), så det hadde ikke blitt så mye billigere.

Og til de som tror at barnløse par har det urettferdig bra: nesten uansett i hvilken situasjon man befinner seg i, kan man alltid finne noe som er dårligere sammenlignet med andres situasjon. Så at det er synd på alle single, og at de har det mye vanskeligere økonomisk enn andre er totalt misvisende (og tyder på ekstrem svart-hvitt tenkning).

Selvsagt skal de som har spesielt behov for det, få hjelp av staten, men jeg syns at alle andre kan ta ansvar for sine egne liv i stedet for å klage på at staten ikke ordner opp for dem. Djises...

[AnonymBruker]

Jeg har en singel venninne, som klager på at det er så dyrt å leie, og at hun ikke har råd til å kjøpe leilighet. Når jeg viser henne rimelige leiligheter (som hun har råd til) til salgs litt utenfor sentrumskjernen (men fortsatt i gåavstand eller med gode bussforbindelser), fnyser hun bare av meg. Det er visst helt uaktuelt å bo utenfor sentrum. Så problemet er egentlig ikke at hun ikke har råd til leilighet, hun er bare veldig kravstor.

Selv kjøpte jeg en liten leilighet utenfor sentrumskjernen (i et upopulært område), siden det var det jeg kunne ta meg råd til. Etter noen år solgte jeg med overskudd, og fikk dermed råd til en større, men litt sliten leilighet i et mye bedre område Det meste går an, om man tar seg sammen og tar tak i livet i stedet for å klage og syte!

[Gjest Katten.]

TS her!

Men en to-romsleilighet vil lettere gå til et par enn til en singel?

Par deler soverommet og deler lånet og utgiftene.

Et par har helt andre utgifter enn single og helt andre behov.

Økonomien min var helt annerledes som singel, kontra nå som jeg er samboer.

Angående boligmarkedet så er det jo økonomiske prinsipper som råder, ikke sosiale. Tilbud og etterspørsel. Vil du bo på et bra sted og med god kvalitet, så må du punge ut. Har du ikke store krav, så må du betale mindre.

Som samboer anser jeg en leilighet på 50-60 kvadrat som et minimumskrav. Som singel hadde det holdt med 20-30.

[AnonymBruker]

Støttes!

det er så utrolig masse i samfunnet vårt som ikke tar høyde for at utrolig mange bor alene. Her i Oslo er visstnok over 40% av husholdningene enehusholdninger. Samtidig har store deler av systemet rundt oss ikke utviklet seg i takt med denne endringen.

Boligprisene er en ting. Små leiligheter kan knapt nok bygges på grunn av de sterke kravene til universell utforming, og det finnes knapt borettslag dedikert til enehusholdninger. Altså står man i direkte konkurranse med par med to inntekter om de samme halvstore leilighetene.

Skatt. Det gis skattefordeler og tilskudd til barnefamilier, spesielt om man er aleneforsørger. Noe motsvarende finnes ikke for de som bor alene.

Mat. Utrolig mye i matbutikken er posjonert for en familie på fire. Det være seg kjøttvarer, grønnsaker, og masse mer. Der det finnes mindre forpakninger er kilosprisen ofte 50% høyere.

NRK-lisensen. Samme kostnad uansett om man er 1 eller 10 stykker under samme tak.

Vann- og avløpsavgift. Samme kostnad uansett om man bruker 20 eller 500 liter vann per dag, og tilsvarende ut igjen.

Renovasjon. Alle betaler for en stor dunk uansett om man fyller den til randen eller om det kun ligger to poser i bunnen.

Reiser. Stort sett selges reiser med pakkepris for to eller flere. Dersom man reiser alene må man som oftest betale ekstra for å bo alene.

Det er ganske så åpenbart at våre myndigheter ikke bryr seg. De tviholder på dagens ordninger, og endatil skrur til hardere når det gjelder bolig. Som går hardest ut over de som bor alene.

Hurra for galskapen!

[Gjest Katten.]

Støttes!

*snip*

Har du hørt om økonomiske prinsipper?

Selvfølgelig er ting billigere i store kvanta.

Mener dere virkelig at staten skal gå inn og regulere for å støtte enslige mennesker?

[Gjest "gjest"]

Historisk sett har samfunnet lagt opp til parforhold som det normative pga hvis ikke så overlevde du ikke, rett og slett.

Det der henger igjen.

[Strikkemamma]

Jeg kjenner flere single som har kjøpt bolig. Men enig i deg TS, samfunnet er desverre tilrettelagt for par. Det er trist at de single faller gjennom

[AnonymBruker]

Mer galskap at alle skal ha støtte til alt mulig rart spør du meg. Bedrifter eksisterer for å tjene penger, ikke for å være greie med folk? Flytt til Sovjet.