Må man ha barn for å vite noe om barneoppdragelse?

[Plommetreet]

Har lest igjennom noen tråder her og etter min egen tankerekke tenkte jeg at jeg skulle forhøre meg:

Jeg: Gift og barnløs

Kan jeg uttale meg om barneoppdragelse? I likhet med andre her på KG er jeg overrasket over hvor hysteriske noen mødre er mht. barna sine. Kan jeg si noe? Er det sosialt akseptert?

[Rakkerunge]

Ja, det kan du. Så lenge du forholder deg saklig, og ikke kaller ungene våre for drittunger osv. Det har en tendens til å falle litt uheldig ut hos de fleste foreldre...

[Sulosi]

Ja hvorfor ikke. Det finnes mange barnløse førskolelærere og lærere som får betalt for å oppdra og undervise barn.

[Plommetreet]

Ja hvorfor ikke. Det finnes mange barnløse førskolelærere og lærere som får betalt for å oppdra og undervise barn.

Forskjellen mellom meg og dem er jo at de har en utdannelse i pedagogikk.

Jeg synes mange av venninnene mine gjør ungene mange bjørnetjenester. det er slitsomt å se på men jeg kvier meg for å si noe.

Jeg ville ikke kaldt dem drittunger. Jeg er filletante til mange og det er derfor jeg har behov for å si noe...

[Sulosi]

Forskjellen på deg og en utdannet er at du kan mene noe mens de med utdannelse kan gjøre noe, og de kan gjøre MYE hvis de setter den siden til.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig kan man det, man har da erfaring med barn selvom man ikke nødvendigvis er mor/far.

[AnonymBruker]

Man må absolutt ikke ha barn selv for å vite noe om barneoppdragelse. Jeg er selv barnløs (dog ufrivillig), men har blitt godkjent av Barnevernet som fosterforelder, har et svært godt forhold til mine nevøer/nieser, som til tross for at jeg ikke har egne barn både respekterer meg høyt, og vet at når jeg sier "Nok er nok!" så er det en grunn til det...

Jeg kombinerer min egen bakgrunn, slik jeg selv ble oppdratt, med sunt bondevett og kjærlighet. Så lenge ungene skjønner det - at man bidrar med livskunnskap og kjærlighet, så får de et rikt liv - selv om man ikke fysisk har født dem selv...

[AnonymBruker]

Jeg er av en annen mening, jeg synes du bør ha født barn selv før du legger deg opp i hvordan andre oppdrar barnet sitt.

[Vulpes]

Så klart kan man uttale seg uten å ha barn selv. Men det er sikkert greit å ha en viss ydmykhet i bakhodet om at man faktisk ikke sitter på de samme erfaringene som foreldre gjør.

Samtidig kan det sikkert være lurt i noen tilfeller for foreldre å få litt synspunkter "utenifra".

[Plommetreet]

Jeg er av en annen mening, jeg synes du bør ha født barn selv før du legger deg opp i hvordan andre oppdrar barnet sitt.

Kan du uttype dette noe mer?

[AnonymBruker]

Med tanke på hvor mange barn i Norge som blir utsatt for alt fra omsorgssvikt til skikkelige bjørnetjenester, så syns jeg faktisk alle som har noen fornuftige tanker rundt barneoppdragelse har "rett" til å si noe..

Jeg syns også folk har rett til å si fra hvis noe andres barn gjør påvirker dem negativt.

[riotgrrrl]

Nei, en må ikke ha barn selv for å uttale seg om barneoppdragelse. Men en bør vitterlig vite noe om barneoppdragelse før en får barn.

[Gjest Gjest]

alle kan mene og vite noe om barneopdragelse,men du blir ikke utlært selv om du har barn.

forstår egentlig ikke hva barnløse ønsker å gjøre og har interesse av en sån side da men..

når man har barn får man en annen insikt i det å oppdra og opfostre ett anet menneske som er totalt avhengog av en. uten denne insikt er det ikke altid lett å sjønne seg på ting og tang rett og slett.

ja det finnes mange hysteriske mødre,og ja du vil nok forstå det om du får krevende barn og lite søvn og ikke kan dra fra prolemer som opstår og hjem til nettop--mamma..

[Gjest Matilde]

Ingen er så gode til å oppdra barn som de som ikke selv har barn. Og vi vet jo alle at det er mye lettere å oppdra naboens barn enn sine egne.

[AnonymBruker]

Også må man ikke glemme at barn kan være anderledes med og uten mamma..

Mine var noen engler hos f.eks bestemor, så fort jeg de så meg kunne de begynne å sutre,og når vi kom hjem så kunne de være kids from hell:-)

Det verste da var at min mor satt å skrøt av hvor englebarn de hadde vært hos henne, det var jo bare å gjøre sånn, si sånn etc.. jada

såå utrolig enkelt var det nok ikke!!

Man kan komme med råd og tips- dersom foreldrene spør!!

[AnonymBruker]

PErsonlig blir jeg faktisk litt provosert når single venner som aldri har vært gravide gir meg banale råd mtp min graviditet. Dette er fordi det står meg veldig nært.

Feks: hvor lite ekstra man trenger å spise når man er gravid..lite vet de at jeg ikke orker å spise så mye i gangen, eller at jeg er konstant sulten, eller at jeg har cravings eller blir kvalm om jeg spiser visse ting. Nei, for nå DE blir en gang gravide så skal de bare spise de ekstra 300 kaloriene. JEg tenker, bare vent å se du...

Så jeg kan forstå at noen foreldre blir irrtert når ikke-foreldre skal gi råd om hvordan DE skal gjøre ting ettersom hver og en unge er forskjellig.

[AnonymBruker]

Så klart kan man uttale seg uten å ha barn selv. Men det er sikkert greit å ha en viss ydmykhet i bakhodet om at man faktisk ikke sitter på de samme erfaringene som foreldre gjør.

Samtidig kan det sikkert være lurt i noen tilfeller for foreldre å få litt synspunkter "utenifra".

Foreldre bør også uttale seg med en viss ydmykhet siden de ikke nødvendigvis har de samme erfaringene som andre foreldre. Dessverre har jeg inntrykk av at svært mange ikke klarer å se at det finnes flere enn en god måte å oppdra barn på og at de faktisk ikke alltid vet best. Å være en god oppdrager handler om mye mer enn å ha klart å skvise ut egne avkom.

[AnonymBruker]

Jeg synes også både foreldre og de som ikke har barn ofte blir så bastante i meningene sine om oppdragelse av andres barn.

Men familier er forskjellige, og barn er forskjellige. Og det er ingen garanti for at en venninnes barn, hvis de ble oppdratt på akkurat samme måte som mine barn, ville hatt samme adferd som mine barn.

Før jeg fikk barn selv, tenkte jeg også at "jeg skal I ALLEFALL IKKE gjøre det sånn og sånn". Men nå når jeg selv er mor, ser jeg at det faktisk ikke alltid er så lett - eller bra for en selv eller barnet - å følge prinsipper beinhardt.

Så jeg uttaler meg sjelden/aldri om barneoppdragelse. Men har selvfølgelig min egen mening om saken, som gjenspeiler seg i våre daglige rutiner hjemme

[AnonymBruker]

Jeg jobbet i bhg før jeg fikk barn, og merker at jeg har forutsetninger for å gjøre en helt annen jobb i en slik sammenheng etter at jeg fikk barn selv. Så jeg mener at man nok kan uttale seg på et bedre grunnlag dersom man selv har barn.

Men barnløs eller ei; alle har jo lov til å si sin mening.

[:-) anna]

Tja... Om man uttaler seg om andres oppdragelse kan det oppleves som både provoserende og bedrevitende, uavhengig av om man har barn selv eller ikke.

Man kan selvsagt mene ting om barneoppdragelse før man får barn selv.

Men jeg tror ikke det finnes en mor eller far i verden som ikke føler at det å få barn selv har gitt dem store aha-opplevelser om hvordan det egentlig er.

Man møter seg selv i døra noen ganger.