Min kollega har slukt meg helt

[AnonymBruker]

Jeg en kollega, som var verdens triveligste da jeg ble kjent med henne, men nå tømmer hun meg helt for all energi. Hun tror jeg er hennes bestevenninne og bruker meg som klagemur både det som gjelder jobb og privat. Konstant negativ og alt, jeg mener ATL, er galt.

Jeg er som type snill, feig og nå - drita lei.

Det har gått så langt at jeg ikke aner hvordan jeg kan ta det opp med henne, for jeg har jatta med så altfor lenge. Hun spør alltid sånne kontrollspørsmål som fanger meg, 'du synest det du også ja?' ' du er enig ja?' Jeg haaaaater meg selv for å ha blitt med på dette så lenge, og ikke ha turt å sette ned foten. De andre som jobber sammen med oss er mye flinkere til å bare stikke når hun begynner å jamre.

Hva gjør man?? Er det tillitsvalgt som er vegen å gå? eller sjefen? Personalsjefen? Kan legge til at sjefen og hun ikke er kompiser, og at mye av tiden hennes brukes for å vende folk mot han.

Om jeg nå ikke greier å ta mot til meg å gjøre noe nå, så ender det med at jeg sier opp selv, men det er ikke det jeg ønsker. Ønsker ikke å være en person som bare gir opp, men som tørr å stå for meg selv og andre.

[Glitnir]

Du kan ikke seriøst mene at du skal involvere tillitsvalgt eller sjefen uten å ha forsøkt å snakke med henne selv først?!? Skjønner at det er ubehagelig altså, men ærlig talt. Uansett blir det i så fall i alle fall ubehagelig etterpå når noen har snakket med henne på dine vegne istedenfor at du forsøker selv.

[Gjesten]

Jeg sier som Glitnir, du er nødt til å prate med henne selv.

[AnonymBruker]

Du kan ikke seriøst mene at du skal involvere tillitsvalgt eller sjefen uten å ha forsøkt å snakke med henne selv først?!? Skjønner at det er ubehagelig altså, men ærlig talt. Uansett blir det i så fall i alle fall ubehagelig etterpå når noen har snakket med henne på dine vegne istedenfor at du forsøker selv.

Enig. Hvis du ABSOLUTT ikke tør å ta det opp med henne, kan du si det til sjefen, og sjefen kan gi henne en litt "generell" muntlig advarsel, om at hun må ikke snakke så mye om privatlivet på jobb, og at jobben ikke er en "venninneklubb".

[AnonymBruker]

Stram deg opp, ta det som en høyst nødvendig øvelse i å stå opp for deg selv og si at du dessverre ikke har tid til å bruke så mye tid på sosialisering på jobben lenger. Så smiler du vennlig og går

[AnonymBruker]

Du kan ikke seriøst mene at du skal involvere tillitsvalgt eller sjefen uten å ha forsøkt å snakke med henne selv først?!? Skjønner at det er ubehagelig altså, men ærlig talt. Uansett blir det i så fall i alle fall ubehagelig etterpå når noen har snakket med henne på dine vegne istedenfor at du forsøker selv.

Hehe, ble bittelitt fornærma først, men kanskje er dette sparket i rompa som jeg trenger, for det ER måten jeg ønsker å gjøre det på og personen jeg ønsker å være.

[AnonymBruker]

Dette er jo en personlighetssak, ikke en jobbsak. Hun har jo ikke gjort noe galt, bortsett fra å plage deg. Du kan ikke gå til tillitsvalgt og si at du synes noen er masete.

[bittelura]

Du må prøve å manne deg opp, fortelle henne at du har noe å si til henne..

Klarer du ikke det: kanskje du kan skrive et brev som du kan gi henne??? Men skriv saklig og konsist uten personangrep.

At du sliter med at hun f.eks. blalblakdjg, men at hun er flink til det og det.. At du kan tenke deg å holde privatlivet utenfor jobben. At du blir i villrede når hun forteller intrikate ting?