problemer med min sambo`s eks

[msø]

Hei

Skriver nå ut min frustrasjon. Vet ikke lenger hva jeg skal gjøre. Har vært samboer med min kjære no i snart år. han har en sønn "Tom" fra før som er 7år og jeg har en sønn på 6 fra før. sammen har vi ei datter på 3mnd. Fra dag1 jeg og min sambo ble sammen har det vært problemer.Det var hu som gikk i fra ham.Problemer har vært alt fra til at det var et stort problem at jeg hjalp min sambo med å flytte ut de siste tingene hans fra deres leil som skulle selges. Da hadde hu allerede flyttet ut alt som var hennes, ingenting stod igjen som var hennes. så ble det problemer med at han jobbet for mye, hun fulgte med på hva vi gjorde i helgene når Tom var hos oss.Siden Tom var liten har det vært problemer som har blitt verre med årene. Han har ikke konsentrasjon, vanskelig for å ta imot flere beskjeder, vise mye sinne men ikke mye glede. Han er sykt opptatt av rettferdighet da spes i hans favør. Han er en herlig gutt ellers men har desverre mye som må jobbes med.Det er jeg som hovedsaklig har tatt meg av guttene når de har vært hjem her, pga mye jobb og div annet. Mannfolk er ikke så flink te å ta seg av hverdagslige ting tydeligvis. Jeg har nesten alltid lagt ned guttene, lest for de, gitt de selvfølgelig all den omsorg og kjærlighet som hører til<3 Mor til Tom har alltid klaget på min sambo, han er en dårlig far, han bryr seg ikke, tenker ikke på guttens beste. hu sku bestem kor vi flyttet hen, hu sku ha oss te å bo nærmest mulig de, altså som nabo. Det var min feil at vi flyttet 7min unna. I det siste året har alt vært min feil. Til og med oppførselen hans er min feil. Jeg er slem mot han og bryr meg ikke om han i det hele tatt. Dette er sååå slitsomt så jeg vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Å få høre at du har skyld i alt, at jeg er slem mot han og ikke bryr meg sårer dypt. Ønsker ikke min værste fiende å få oppleve dette og få høre slikt. Hu prater jo garantert om dette hjemme og hva han får meg seg av dette er skremmende å tenke på. Barn lytter og tolker de mest utroligste ting :-(

[Gjest Gjest]

Dette er neppe det du vil høre - men her høres det ut som problemet i stor grad skyldes en fraværende far.

Det er det mor stusser på - at det er du og ikke barnets far som i praksis har ansvaret ved samvær.

Tror nok du og far må få en litt annen fordeling her - sånn som du snakker om gutten høres det også ut som han føler seg litt forsømt av faren sin.

det kan godt være at mor er vrang, men jeg tror faktisk at mye hadde vært annerledes dersom far faktisk tok det ansvaret for sitt eget barn som han burde.

[msø]

Dette er neppe det du vil høre - men her høres det ut som problemet i stor grad skyldes en fraværende far.

Det er det mor stusser på - at det er du og ikke barnets far som i praksis har ansvaret ved samvær.

Tror nok du og far må få en litt annen fordeling her - sånn som du snakker om gutten høres det også ut som han føler seg litt forsømt av faren sin.

det kan godt være at mor er vrang, men jeg tror faktisk at mye hadde vært annerledes dersom far faktisk tok det ansvaret for sitt eget barn som han burde.

takker for svar. Noe av det du sier kan stemme. Han er ganske avhengig av sin far. Han spør etter hvor han er når jan kommer tilbake når han oppdager han er ute, og når han sier fra hvor han skal på butikken f.eks så blir han oppgitt for han mener jeg kan dra istede. Men moren , altså hans eks er faktisk "syk", hu har seriøst ikke føttene plantet på jorda. Til og med hennes egen familie er oppgitt over henne. Det er ikke normalt å komme på døren hos oss bare for å sjekke om far er hjemme, heller ikke å spørre sin bror om hvor mange kvelder han jobber når gutten er her. Når han jobbet kveld så var det for det meste etter at han var i seng. Far skal ikke behøve å holde gutten i handa når han sover. Dette er vanskelig ja. Men er mye enig i at far ikke var tilstede slik han burde men det siste året har han deltatt mer etter mye mas og kjefting. tror han innser det mer nå. Moren påstår også at jeg kjøper gutten. Det hender jeg legger et tegneserieblad på senga deres en gang i mnd når de kommer hjem. Ellers får de premier for god oppførsel da alt fra penger til sparebøssen, kino/bad, ikke kostbare leker... Ser ikke på det som å kjøpe gutten. Små gleder og belønning kaller jeg det og det er ikke ofte. Er sååå oppgitt.

[Gjest frøken am]

Jeg hadde glatt trappet opp på døren til min eks for å sjekke hvem som tok seg av ungen, om jeg hadde tvil.

Det er heller klokskap enn dumskap å sjekke en gang for mye enn en gang for lite.

Ang det å gi belønning for god oppførsel er ikke nødvendigvis den beste måten å gjøre det på...

Men. Hvis mor er så oppgitt og bekymret som jeg får inntrykk av burde hun heller kalle inn til meklingen stedet for å trappe opp på døren deres i hytt og pine.

[msø]

har vært på fam.vern kontoret vi. hu villa det for hu tålt ikke at vi flytta 7 min unna henne. Du må skjønne at alt vi gjør er galt. Vi kjøper ikke riktige klær til gutten. de er varme og skikkelige men klærne vi kjøper heter ikke swix. hu e opptatt av at det ska være de merkeklærne som er in nå. gutten e 7 ikke 16 år. jeg liker også å vite at gutten min har det bra hos faren sin fra men driver ikke å kontrollere hele tiden klær, mat hav de gjør til enhver tid.... Og jeg legger ikke ihvertfall ikke skylden på samboeren til faren for min sønns oppførsel om den er dårlig. Den dama driver med terror rett og slett. At hu ska bestem hvor vi skal bo og gjøre er sykt. Vi flyttet ikke i en annen kommune men max 7 min unna. Han har lekekamerater her og vi følger han opp på skole og sine skolekamerater der. Hu dama der er ikke fornøyd hu før hu får hele omsorgen og eller at jeg forsvinner ut av livet. Hadde jeg vært slem så hadde ikke "tom" vært en glad unge som viser omsorg for meg, kjærlighet, vil gi kos, får tegninger av han, blir glad når jeg kommer å henter på skole istede for far. Hver gang jeg er syk er han den skjønneste gutten. Han har mye omsorg i seg og kjærlighet men desverre så er det mye negativt og problemer med han stakkars. Mye er av vane og noe for oppmerksomht trur æ. Vi ska også sjekke han for adhd også. Men å skylde på meg er å være desperat og sykt i hodet. Har og vil alltid bry meg om den gutten, men dette tærer så ille nå.