Klarer ikke forhold og forpliktelser

[AnonymBruker]

Jeg er en jente og jeg ser stadig gutter jeg får litt interesse for. I starten er det gøy. Jeg bruker tid og energi på å gjøre fyren, -som vi kan kalle Tom-, gal etter meg, og det beste er at jeg tror jeg er ganske god på det. Kanskje litt for god. For jeg har i så lang tid nå tenkt at jeg helst vil være i et forhold, men likevel fungerer det ikke. Det fungerer alltid for ham, men aldri for meg!

Jeg liker bare den spennende delen. Når jeg går strategisk frem for å holde han mest mulig interessert, deretter liker jeg kyssingen, sexen og alt det der. Men så kommer den ubehagelige delen hvor Tom kan ha meg som skjermsparer eller bakgrunnsbilder, han snakker om meg i ett sett til vennene og kollegene sine, han sier til meg at han har følelser, eller at han ikke vil flytte likevel nå. Verst av alt er den lille irriterende gnisten i øynene han får når han ser på meg, som sier mer enn tusen ord. Alt dette har skjedd med ulike Tom-er, og det er ikke før nå at jeg begynner å se et mønster.

Jeg er tydelig livredd for forpliktelser, og jeg vet ikke hvorfor. Og jeg synes alt går for fort. Jeg vil at ting med Tom skal gå sakte sakte og nesten ikke bevege seg. Samtidig klarer jeg ikke å si ordentlig nei til en person med følelser. Jeg vil ikke såre Tom, og jeg synes det er behagelig å ha en snill og støttende fyr i livet mitt som jeg kan ringe og snakke med og føle meg trygg med samtidig som jeg ikke vil ha noen forpliktelser ovenfor ham. Jeg kan dessverre ikke bare si til Tom, -som tenker fremover, ringer meg flere ganger dagen, googler navnet mitt, leser gjennom 2 år gamle blogger jeg en gang har hatt og egentlig bare slipper alt som heter manndom ut av vinduet(som også er det eneste jeg tiltrekkes av med menn), fordi han liker meg så godt-, at: "Hei, er det greit at forholdet vårt er helt åpent?"

Jeg tenkte først at jeg sikkert bare tiltrakk meg følsomme gutter, men nå føler jeg mer at jeg lurer dem. Jeg drar skuespillet mitt alt for langt, som for meg bare er et spill jeg skal avslutte en eller annen gang uansett. Når jeg er ferdig med spillet, får jeg alltid store problemer med å vri meg unna spillebordet fordi jeg ikke tørr å konfrontere Tom eller fremstå i et dårlig lys. Det er feigt og jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det, men den delen som heter "forpliktelser" er bare så utrolig kjedelig, lite spennende og får meg til å føle meg innesperret med noens forventninger hengende over meg.

Hva skal jeg gjøre? Hvordan unngår jeg å vikle meg inn i den seriøse delen fra hans side, og hvordan unngår jeg fristelsen til å vikle meg inn i den når jeg først er så nærme mål?

Jeg liker å føle meg elsket, men jeg klarer ikke å gjengi følelsen og føle at jeg mener det når jeg sier det. Det blir bare skuespill for meg, og noen ganger kunne jeg ønske at jeg kunne vært like glad i en "Tom", som jeg f.eks er med beste venninnene mine, men den prosessen tar veldig veldig lang tid for meg.

[AnonymBruker]

Du er kanskje ikke klar for det enda?

Hvor gammel er du forresten?

[Gjest Gjest]

Forskjell mellom å bli dyrket vs elsket

[AnonymBruker]

Hm. Jeg er helt motsatt. Jeg ønsker å komme til den delen hvor forpliktelsene kommer, vi føler trygghet og alt er bare deilig.

Men jeg hater å sjekke opp menn. Man må liksom gjennom så mye piss før man finner den Ene.

[AnonymBruker]

Det høres ut for meg som du ikke er ærlig med deg selv og "Tom" når dere er i begynnelsesfasen. Du ljuger og presenterer deg selv som noe du ikke i verkeligheten er. Når det da blir snakk om et forhold må du hele tiden prøve å holde "maska" for å beholde den fasaden du skapte tidligere. Dette blir enormt slitsomt i lengden, og vil til slutt ødelegge forholdet, fordi det er basert på feil premisser.

Jeg tror helt ærlig at du ikke er klar for et forhold, du er rett og slett ikke voksen nok til å tørre å være deg selv på godt og vondt. For å kompensere utgir du deg for å være noe annet enn det du egentlig er.

Du er klar for å gå inn i et forhold den dagen du er trygg nok på deg selv til å si: "dette er den jeg er, på godt og vondt, lik det eller ikke". Da tør du å slippe et annet menneske inn for å se hvem du egentlig er.

Vær så snill, for din egen og "Tom" sin del: vær ærlig når du treffer menn som liker deg. Om du ikke tør eller er interessert i noe mer en sex, så si det som det er. Det er mye lettere for "Tom" å høre det etter ei uke enn etter flere måneder med forhåpninger og følelser.

Mann 35

[Gjest henriette]

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver! Det er flere av oss, og jeg synes det er frustrerende fordi jeg har nådd 30-årene.

[Gjest Gjest]

Jeg er tydelig livredd for forpliktelser, og jeg vet ikke hvorfor. Og jeg synes alt går for fort. Jeg vil at ting med Tom skal gå sakte sakte og nesten ikke bevege seg. Samtidig klarer jeg ikke å si ordentlig nei til en person med følelser. Jeg vil ikke såre Tom, og jeg synes det er behagelig å ha en snill og støttende fyr i livet mitt som jeg kan ringe og snakke med og føle meg trygg med samtidig som jeg ikke vil ha noen forpliktelser ovenfor ham. Jeg kan dessverre ikke bare si til Tom, -som tenker fremover, ringer meg flere ganger dagen, googler navnet mitt, leser gjennom 2 år gamle blogger jeg en gang har hatt og egentlig bare slipper alt som heter manndom ut av vinduet(som også er det eneste jeg tiltrekkes av med menn), fordi han liker meg så godt-, at: "Hei, er det greit at forholdet vårt er helt åpent?"

En sånn gutt vil jeg også ha.

En som er snill, forståelsesfull, elsker, men ikke krever og som lar meg få være meg, få leve ut mine følelser og de behov jeg har. Men hvor finner man slike menn? sukk...

[AnonymBruker]

Jeg liker å føle meg elsket, men jeg klarer ikke å gjengi følelsen og føle at jeg mener det når jeg sier det. Det blir bare skuespill for meg, og noen ganger kunne jeg ønske at jeg kunne vært like glad i en "Tom", som jeg f.eks er med beste venninnene mine, men den prosessen tar veldig veldig lang tid for meg.

Det høres mest ut for meg som du blir sammen med gutter du ikke har følelser for? Hvorfor det?

Finner du en "Tom" du elsker vil du nok føle det ganske annerledes.

[Gjest Gjest]

Hvordan får du gutter til å bli interessert? Jeg liker sånne gutter du beskriver, men synes det er så vanskelig å komme i prat med gutter. Selv om jeg ser bra ut, kommer de ikke akkurat bort til meg.

[Gjest Anonym chick]

Samme med meg. Føler hjernen min lurer meg, i starten av ''forholdet'' så er jeg veldig keen. Så går det et par uker. Og da legger jeg merke til absolutt alle feilene ved personen, og trekker meg unna med en gang det blir for mye. Jeg blir rett og slett forbanna og irritert bare av å se på ''Tom''-personene etterpå.

[AnonymBruker]

Hehe - faktisk høres du litt ut som dama eksen min har møtt Han er dønn klar for et seriøst forhold, såpass at han funderte på om han kunne taklet at jenta ikke var trofast også, selv om han er verdens mest monogame selv (hun hadde visst fortalt en del om *mange* tidligere forhold). En bitteliten djevel i meg håper hun er sånn som deg, men samtidig håper jeg aller mest at både hun, du og han finner veien inn i et godt forhold, eller i det minste slutter å bruke andre som spillebrikker.

Du sier du liker å bli elsket, men jeg er ganske sikker på at ingen som ikke er i stand til å elske selv egentlig klarer å verdsette det at noen elsker en. Jeg har litt problemer med å elske selv, men prøver å bli klar over hva det egentlig er som skjer. Er du trygg på deg selv, egentlig, eller er du bare trygg i den rollen du har lagd deg ovenfor menn? Høres kanskje fryktelig suppete ut, men husk at du trenger ikke "være" den eller andre roller du identifiserer deg med, om du går til kjernen av deg selv og hva du egentlig vil være, er du i stand til å gi kjærlighet du også. Det er når man gir kjærlighet at man opplever den.

[Gjest Gjest]

jeg føler med deg, jeg er helt lik..

[Gjest Gjest]

Enn jeg da,

jeg tør ingenting som helst. Og vet ingenting. Og jeg er voksen!!!

Hvor skal jeg begynne lissom??

[AnonymBruker]

Hmmm... Dette er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Skummelt.

[Gjest Mysticgirl]

Jeg har det litt på samme måten, men klarer å holde på forholdet i to -tre år. Men når den spennende fasen er over har jeg lett for å kjede meg.

[AnonymBruker]

Fra nå av bør dere alle si nettopp det dere sier her. At så fort det ikke er spennende lenger så er det slutt. For å leke med andres følelser synes jeg egentlig er ganske uspiselig, og mange ødelegger mye mer enn man aner ved å gjøre det...

[AnonymBruker]

Fra nå av bør dere alle si nettopp det dere sier her. At så fort det ikke er spennende lenger så er det slutt. For å leke med andres følelser synes jeg egentlig er ganske uspiselig, og mange ødelegger mye mer enn man aner ved å gjøre det...

Hvis det bare var så enkelt? Men følelsene leker jo med en selv. De er ikke så lette å styre eller å forstå. Det er heller ikke det at man vil noe vondt, det er bare det at følelsene ikke er så enkle å styre.

Det er mange menn som er langt mye verre, så jeg synes ikke det er så ille.

[Gjest Tom]

Du vet at du er "Runaway Bride" på forhånd. Du burde ikke forlede noen til å bli forelsket i deg. Du kan si klart ifra fra saarten at du IKKE er interessert i noe seriøst. Men da forsvinner jo den spenningen du vil ha. Du skader andre hver gang du gjør dette og du har det jo ikke bra selv heller.

Du bør finne årsaken. Finner du den kan du få et funksjonelt forhold. Jeg tror du har en del "issues" som kommer fra opplevelser i barndommen. Du ble "forlatt" (les: de voksne var ikke nær deg i perioder) i barndommen og du er sannsynligvis redd for å bli forlatt (ubevisst). Men du kan håndtere dette med hjelp av en terapeut. Hvis du vil. Hvis ikke vil en Tom fremtid være det du får og mange Tom vil lide pga deg.

[Gjest Milla]

Du aner ikke hvor godt det var å lese dette og finne ut at jeg ikke er den eneste.. Jeg er helt lik selv og sliter med dette også.. Var en grunn for at jeg havnet på denne siden! Vet virkelig ikke hva jeg skal gjøre for å endre dette! Føler at jeg sårer alle menn jeg møter..

[Gjest tsejG]

Hmm, takk og pris er jeg såpass menneskekjenner at jeg ser ditt kaliber i god tid før det kommer til noen form for relasjon, så jeg slipper altså heldigvis nedturen du legger opp til.

Ellers er det bare å tilføye at å leke med folks følelser er no no...

Kanskje endrer du deg etterhvert som du gror til, men du kan like godt begynne å jobbe med deg selv allerede nå, ellers tror jeg du kan risikere å forbli singel i mange år.