It's teatimee.

[teatimee]

Oioi.

Så prøver jeg meg her på dagbok! Velkommen til de som vil

Jeg har prøvd å skrive dagbok i flere år; i bøker, på blogger, på nettet..men det slutter liksom etter en periode. Jeg kikker innom KG hver gang jeg er på nettet, så tenker det muligens er lettere denne gangen?

Starte med info?

22 år gammel jente. Studerer siste året media på høyskole. Bygdejente, men lengter til større steder. Fin kjæreste. Og som regel fine dager.

Idag:

Våkna halv 8, men skrudde av alarmen og forsov meg med vilje til timen som begynnte 09.15. Tenkte å sove litt til, for så å komme litt for seint. Ingen problem, var ikke viktig undervisning idag.

Sov heller til klokken 12, og vaset ut i stua og slo på tv'en.

Holder meg for det meste i kjærestens leilighet (selv om jeg har en liten en selv) siden det er kos å være rundt han og hans to hunder. Tiden fløy, og 3 timer senere var det hjem til meg selv... REtt på pc'en, som jeg har vært siden (lite unntak med butikkvandring og besøk til nabo-venninna).

Har generellt hatt en "deppa" dag. Lite lyst å stå opp. Ingen motivasjon til studiene eller noen ting ellers. Bare lyst at dagen skal være over.

Ikke veldig gledende å snakke med kjæresten på tlf heller, han er også litt nedenfor om dagene... Håper det retter seg opp for begge, ellers lurer jeg på hvordan det går...

Motivasjonen og slappheten dreper lysten til å gå på skole. Har skulket i gang i uka de siste ukene ca, og droppet også psykologtimen på mandag...

[Testosteron]

Hvorfor går du til psykolog?

[teatimee]

Går til psykolog pga diverse angst hovedsakelig. Også for å få prate med noen om ting som selvskading, redsel, og få ut tanker som dukker opp i hverdagen.

(Prater mye om situasjoner som dukker opp pga for lav selvtillitt...)

Litt 'depresjoner' og nedetider. Startet egentlig for et par år siden pga en voldelig episode med en ekskjæreste, men ble aldri til at jeg tok skikkelig tak i det der og da, så det var først i høst at jeg begynte med å gå gjenvlig for å få pratet ut om tingene jeg hadde stengt inne i meg.

Føler til tid og annen at det er bortkastet, at hun ikke tar meg seriøst og at jeg klarer meg fint uten. Men har også merket at det siste halve året har forandret meg på noen punkter, og det er godt å sette ord på følelsene mine.

[teatimee]

VOND ENSOMHET.

Stresset, presset og ensomheten trenger seg på. Det blir vanskeligere å puste, og snart renner tårene nedover kinnene, nedover haken og forsvinner nedover halsen. Ansiktet blir gjemt bak skjelvende hender, som beveger seg i takt med resten av den voggende kroppen.

Hulkene siver ut i det stille rommet. Prøver å roe meg ned, mens pusten øker i takt med tankene. Alene.Ensom.Frykten.

Frykten for at dette ikke går over. Frykten for ikke å få sove.

Frykten om hvordan fremtiden blir. Frykten over å ikke være like glade i hverandre lenger. Tankene spinner rundt.

Snart sitter jeg gyngende og hulkende på baderomsgulvet.

Medlinger er sendt, håpet svever i luften.

Telefonen ringer, og jeg får det jeg trenger; stemmen din.

Å overnatte i sin egen leilighet, som første gang på lenge, er ikke så enkelt som jeg forestillte meg. Angsten og følelsene tar overhånd.

JEG TRENGER DEG

[teatimee]

Sovnet til slutt inatt, rundt ca halv 4-4. Kjæresten min vekte meg og kom innom meg for ca en time siden. Fikk litt nærhet og prata litt, men ikke helt før han måtte gå, og jeg kom styrtende etter han, gråtende. Og fikk han til å bli i 5 min til så jeg kunne få ut tankene mine for ham.

Syns det er vanskelig å legge ord på følelsene, og bruker gjerne lang tid før jeg klarer å forklare ham hvordan jeg har det. Noe som resulterer i at han mister fokus og oppmerksomheten før jeg klarer å samle meg, desverre...

Idag har jeg skole 13-15. Deretter et opplegg med klassen som jeg tror varer en stund, for så å jobbe på en uteplass i kveld. Imorgen er det innlevering også, så alt dette her stresser meg. Hadde håpt på en ikke så altfor fyllt dag idag, for så kanskje få muligheten til å dra på et møte senere i kveld (kristelig møte for studenter). Klarer ikke helt å kalle megselv en kristen, men kjæresten er, og syns det er fint å være med ham dit.

Sitter med hodepine pga for mye gråting i natt (+idag), og har under en time til å ordne alt før skole. Har ærlig talt lyst til å droppe forelesningen, men må nok skjerpe meg med skulkingen nå....

Humøret kunne vært bedre.

[Testosteron]

Hva appellerer til deg ved kristendommen?

[teatimee]

Update...

Torsdag:

Kom meg på skole. Veldig greie tips til bachelorskriving. De neste 5 timene ble brukt med klassen for å lage musikkvideo. Hjem en svipptur for å slappe av og hive i meg middag før konsert. Sto bak baren og hadde en rolig og hyggelig kveld før man var hjemme klokken 3 og endelig fikk slappe av og søvn!

Hektisk dag!

Fredag:

Sov lenge. (husker ikke hva jeg gjorde i mellomtiden).

Rydda i leiligheten og handla inn middag og digg før vi fikk besøk av noen venner av kjæresten. Hyggelig besøk, god middag før vi reiste ut og såg revy. Ukomfortabelt å sitte på første rad mens 6 halvnakne jenter danset rett forran oss. Varm, tårer i øynene og veldig klar for å gå derifra...

Hjem og sløva forran tven før vi sovna på sofaen. Dumme tankene fra revyen ble med meg videre gjennom kvelden.

Lørdag:

God frokost med kjæresten og vennene. Han måtte stikke ekstra tidlig på jobb, og etterhvert ble jeg alene med hundene. Ut/ikke ut?

Kjæresten kom hjem, noe som ble veldig koselig Jeg dro på fors, og han ble ute etter jobb. Noe som jeg ikke er så veldig glad i.

Søndag:

Sov et par timer etter fylla, våkna kl 7 og ikke hørt fra han. Urolig, lys våken. Gikk en tur opp til hundene, møtte kjæresten. Gikk fra han og gikk en times tur for å tenke ferdig alt det teite, så det ikke skulle bli diskusjon og problemer. Ble det uansett etterhvert, pga at jeg ikke ville snakke med ham når han kom hjem... Irritert, gråting, krangling. UH.

Han på jobb. Han kom hjem= bedre stemning.Endte i en fin kveld uansett.

[teatimee]

Hva appellerer til deg ved kristendommen?

Mest av alt at det er en trygghet å ha noe å vende seg til og å håpe på at det finnes NOE der ute som er større enn oss. Jeg tror at det finnes NOE der ute, og har alltid vært nysgjerrig på hva det kan være.

Har en bror jeg har diskutert kristendom med siden jeg var ganske liten, og har vokst opp med tradisjoner som dåp, konfirmasjon og bryllup i kirker. De siste årene har jeg begynnt å stille flere spm rundt om det kun er tradisjonene som binder meg til kristendommen, og dermed blitt mer interessert i innhold i bibelen og andre ting knyttet til religionen.

Derfor er det interessant for meg å være med på møter, selv om jeg ikke kaller meg selv kristen.

Ellers vil jeg si at det ikke er kun kristendommen som appellerer til meg, men er den jeg er nærmest til, og derfor vil jeg vite mer om den religionen som jeg har alle tradisjonene knyttet til.

Liker at du stiller meg spm, Testosteron!

Fortsett gjerne med det!

[teatimee]

Nesten akkurat 8 mnd har gått siden jeg skrev i dagboken min. Shit..

Mye har skjedd siden februar. Sunnmøre har blitt byttet ut med Oslo. Arbeidsledig. Frustrert.

Heldigvis få våkenetter og angst for tiden.

Men, denne uka er det verre å kjempe meg frem mot motivasjon og tiltakslyst, her jeg fortsatt sitter i sofaen, en halvtime etter jeg skulle ha møtt opp på nav for "jobben" min. Drittlei. DRITT LEI.

Mest lyst å drite i alt idag, men, det hadde jeg liksom spart på til i morgen, så bør sparke ræva mi ut og gjøre noe idag.

[teatimee]

Fikk i meg frokost til slutt. Skulle kle på meg og sminke meg da et plutselig hosteanfall angrep meg. Frokosten var forgjeves. Ringt kontoret og forklart at jeg ble akutt dårlig, og kommer ikke dit med det første.

Mistenker nesten at psyken har startet å påvirke det fysiske nå. Kanskje man blir syk av nav, som jeg glimta en overskrift om, for litt siden? Haha. Jaja. Med min uflaks er dette nok sant.

Føler meg veldig misslykket. Nedfor. Tiltaksløs. Umotivert. Nermest deprimert. Skuffende.

Føler jeg skuffer kjæresten. Som har full jobb og jobber dagen lang, og jeg som har tiltak på nav og ikke klarer å gjennomføre DET engang. Som sa, når vi flyttet sammen at det ikke var krise om jeg ikke fikk jobb i sommer, men rundt august/september kom det nok til å påvirke hverdagen at vi ikke hadde nok penger til alt, om jeg ikke hadde jobb innen da.

Jeg er sint. Jeg er skuffet. Jeg er lei.

Tror jeg skal legge mej under dyna litt. Sove bort hodepinen og kvalmen. Få energi til å presse opp motivasjonen med. Kanskje noen av KG´erne har noen hjelpende ord jeg kan lese når jeg våkner?

PS: (Random) Jeg vil ha en . En fin, mjuk, pus som maler og "masserer" meg når han er i godt humør. Ikke som vi har, der den ene er litan og usosial, og den andre altfor stor og tar for mye plass i sofaen.... ; )

[KaDust]

Setter igjen et lite spor.

Hehe, jeg ble fysisk syk av det psykiske før (blir det vel forsåvidt enda). Men det kom før jeg startet på NAV. Er man psykisk syk (spesielt med angst) så er man lett mottagelig for uønskede reaksjoner i kroppen. Dette gjorde det svært vanskelig for meg å komme meg på skolen på VGS bl.a. siden jeg hadde helt angst for å gå dit, ble jeg som et resultat av det, skikkelig fysisk dårlig.

Det går over og blir bedre når du får angsten litt under kontroll igjen, siden du ikke har opplevd det før(?) er kroppen din sikkert litt sterkere enn min.

Du studerer enda, sant? Eller går du bare på NAV-tiltak nå?

Jeg er skikkelig dårlig på å trøste, så beklager det, men håper du får opp motivasjonen og at dyrene er litt trøst.

[teatimee]

Ja, det stemmer nok noe av det du sier for meg også. Jeg har ikke angst for å jobbe der, bare mister totalt motivasjon når jeg må jobbe på et sted jeg mistrives så utroolig.

Har funnet ut at "saksbehandleren" min, eller hva nå tittelen hans er, liker å høre seg selv prate så godt at han avbryter alt jeg prøver å si. Igår hadde jeg egentlig bestemt meg for å marsjere inn på kontoret og si:

"Nå gidder jeg ikke være her resten av uka. De 300 kr pr. dag er ikke nok til å motivere meg disse neste tre dagene. Jeg veit jeg ikke får pengene når jeg ikke møter opp, men det er ikke verdt noe for meg, når jeg mistrives så forbanna mye." For å så stå på mitt og ikke la meg påvirke av hans overtaling.

Funka ikke.

Fikk angst av å gå inn og forstille meg å si imot en "autoritær" person, og da han snakket tilbake, ble jeg den vanlige meg: Den snille jenta som aldri snakker tilbake og bøyer seg fort for andres meninger. BAH.

JEG VIL KLARE Å SI IMOT, OG STÅ OPP FOR MEG SELV.

Usikker på hvor mye angsten har preget meg til nå. Jeg er for flink til å skulle prøve å skjule at jeg har problemer med slikt (untatt til kjæresten, som får alt, konstant). Kan ikke huske å blitt syk av angsten før, men det kan godt være fordi det er fortrengt...

Jeg startet å jobbe i nav for tre uker siden, i en kantine. Jeg studerer fortsatt med tanke på at jeg skal levere bacheloroppgaven i vår (men har ikke startet enda..huff). Og har fått fast jobb fra slutten av november. Men trengte noe å gjøre om dagene, samt få penger, så håpte nav kunne hjelpe meg..

Dyrene ble med opp i gjestesenga (der får de lov å ligge, høhø) og sov isted, så de er gode å ha. Han største er skikkelig kosebamse

Og, du gjør det bedre - og trøster meg - ved å gidde å svare meg. Takk for det

[KaDust]

Ja, æsj. Nav-saksbehandlere er sånn. Derfor jeg bare ga opp hele greia og bestemte meg for å helle ha studielån. Orket rett og slett ikke mer av NAV-møkka. :gjeiper:

Men om du ikke har startet på Bacheloroppgaven enda, så har du jo noe å fylle dagene med frem til November likevel. Det er som regel en veldig tidkrevende oppgave, og som er regel nesten en fulltidsjobb! Så det er bare å starte!

Synes det er godt gjort at du klarer å jobbe og studere samtidig, jeg har ikke sjans til å klare det kjenner jeg. Jeg vil, fordi jeg trenger pengene og vil ikke bli sett på som lat (samboer osv har aldri slitt psykisk, så de skjønner jo ikke hvordan ting føles for meg og har derfor lett for å tro at jeg bare er lat), men jeg klarer det ikke. Har ikke energi, tid eller krefter merker jeg.

------------------------

Åååh, så koselig! Hvilken rase er storemann?

Hadde en skikkelig kosebamse før jeg også, men måtte gi han bort.

Hehe, det er jo bra det. Da gjør jeg noe riktig.

[teatimee]

NAV-møkka har jeg komt meg litt bort fra nå, som jeg er i fullt kurs (jobbklubb). Slipper kantina og tanken på hva å fylle dagene med ellers. Møtt mange fine folk, og det hjelper veldig å møte andre som er i samme situasjon så jeg slipper å tenke "det er bare meg som ikke klarer å skaffe meg jobb,jo"...

Det er et kurs for folk med høyere utdanning, og alt fra nyutdannede til folk som har jobbet i 40 år er der. Det hjelper også på selvfølelsen!

Bahceloroppgaven kommer. Etterhvert. Håper jeg.

Men, det hjelper at jeg ser lysere på dagene nå, og motivasjonen til å komme seg opp av senga er der! (Og til å gå ut av døra, ikke minst). Idag var jeg til og med å svansa rundt i byen, og fant meg en ny, fin, fargerik kjole som matcher humøret jeg har om dagen

Jeg har jo ikke klart å jobbe OG studere samtidig enda jeg heller... Skulle starte på oppgava i sommer - neida. Skulle starte når jeg fikk litt sikkerhet mtp "jobb" i nav - neida. Men, hver dag har jeg en ny mulighet til å sette meg ned og kikke etter inspirasjon og skrive notater

----

Storemann er Schäfer / Alaska Husky - mix. Nydeligste hunden jeg har sett, tror jeg. Og vi er så heldige å ha ham. Passer godt med "storebror" (nordfolk terrier) også, så de har det bra sammen!

Husker kosebamsen din, var ikke det en Schäfer? (Husker ikke hva han het). Og las det om at du prøvde å finne ham igjen :/

[KaDust]

Ja, bamsefar var schæfer. Nydelig hund! Han heter Sigel. Kommer nok aldri til å finne han igjen

Bra du har det bedre om dagen!

[teatimee]

Dagen idag går seint. Var på kurs fra 09-14, og hjemme til hundene igjen ca halv 3.

Slengte meg på sofaen med Netflix, som har blitt en vane. Og sovna... Gikk i halvsøvne ut i senga og sov der en stund.

Trodde ikke jeg skulle bli så sliten av å være på kurs VS å være på jobb i en kantine der jeg stod/gikk konstant i 7 timer. Har nok noe med at på kurset er hodet konstant på, og jeg blir fysisk sliten av å være rundt folk jeg ikke kjenner, men som jeg er konstant beredt på å bli kjendt med. (makes no sense for you?)

Kjenner denne følelsen av utmattelse så godt igjen fra første våren på høyskolen. Var konstant utslitt i et par uker, og var kun ute av senga for å gå på skolen. Mange ganger orket jeg heller ikke å stå opp av sengen i det hele...

Håper jeg får ny energi i morgen...

Kjæresten blir seint på jobb, så da sitter jeg her. Skal prøve å lage meg en liste og gjennomføre den innen kl 9, så kan jeg loke litt på nettet til det er tid for farmen igjen.

[KaDust]

Makes loads of sense for me. Vet akkurat hvordan det er. Jeg blir helt utslitt i sosiale settinger, spesielt om jeg må bruke hodet i tillegg. Er vel derfor det er mest slitsomt å være på skolen. Hehe.

Greit med lister, er du flink til å følge dem?