en liten utblåsning

[^me^]

jeg ønsker egentlig og skrive dette for å blåse litt krutt ut her og evt få tilbakemeldinger på om tankene mine er rettferdige...

svigermor er ei ganske så rar dame..hun er enslig, har et lite hus, 2 hunder hun forguder og ser på som sine barn.

hun bruker min mann til alt det hun trenger hjelp til (som en evt mann egentlig skulle gjort for henne). hun tar kun kontakt med min mann når hun trenger hjelp til noe..parabolen, bilen, ledninger, fiks ditt, fiks datt, mal huset mitt osv.. vi/han blir aldri invitert på middag eller noe bare for og komme på besøk..

vi har også forsørget henne med billig bil (solgt billig fra oss, støvsuger, parabol som vi betaler for, gratis reperasjoner av bil (min mann er mekaniker), mobil, sofa, gratis valper, tv, betaling av enkelte regninger, internett og sikkert mye mer jeg ikke kommer på her og nå. hun har også spurt min mann om han vil være kausjonist på huslånet hennes, som hun (heldigvis) fikk avslag på i banken. hun bodde også hjemme hos oss i 2 mndr da hun selv valgte og flytte ut en plass pga en krangel med broren sin (som hun da bodde i leilighet hos) og trengte en plass og bo i mellomtiden til hun fikk seg ny leilighet.

når jeg ble gravid viste hun ikke noe glede over og få vite at hun skulle bli bestemor til sitt første barnebarn (min mann er enebarn), jeg fikk en klapp på skulderen og et gratulerer da hun fikk vite det, så var det rett over på et annet tema..

under graviditeten viste hun ingen interesse over hodet over svangerskapet mitt, ingen spørsmål om hvordan det gikk eller forsøk på å involvere seg i livet mitt i det hele tatt. etter ultralyden sendte jeg en massemelding (14 stk) til mine nærmeste om hvordan det gikk og fikk tilbakemelding fra alle utenom henne...

jeg spurte min mann etterpå om han hadde fått noen tilbakemelding og da hadde hun sagt at det var jo koslig at det var gutt, men hun hadde håpt på en jente! *sukk*

da vi var på besøk fyrte hun en røyk rett foran meg uten og røre en mine selv om jeg var gravid, uten og åpne vindu eller noe (noe jeg da spurte om hun kunne gjøre etterpå, litt i sjokk...)

etter fødsel på sykehuset var det bare besteforeleldre, søsken av babyen og pappaen som kunne komme på besøk.

min mamma og hun som er sammen med faren til min mann ringte og spurte støtt og stadig om det var noe de skulle kjøpe med til meg før di kom og slikt og hadde alltid noe med til meg.

min svogermor kom sammen med min mann som hadde hentet henne og hadde ingenting med til oss...(jeg vet ikke med dere, men jeg synes det er ren høflighet og ha noe med til de som ligger på sykehuset og det bare skulle være et blad elle noe..)

etter at vi kom hjem tok hun ikke kontakt med oss i det hele tatt, kom ikke på besøk og inviterte oss heller ikke..min mann måtte faktisk si til henne at nå kommer du ellers så får du med meg og gjøre!

i dag fikk jeg i fleisen at min mann var innvitert til bursdagsfest til moren sammen med de nærmeste jentene i familien hennes, jeg var ikke invitert..

jeg skjønner ikke hvorfor hun skal distansere seg slik fra meg og være så uhøflig? jeg inviterer ofte henne til middag, gir henne blomster, konfekt og god bedring kort når hun er syk, gir henne dyre og godt gjennomtenkte gaver til jul og bursdag, er høflig med henne når jeg prater med henne og involverer henne så godt jeg kan i livet vårt med og gi henne bilder av barnebarnet hennes og oppdateringer på hvordan det går med oss..

jeg får ingen verdens ting igjen av og prøve..

jeg ser og vet at min mann er frustrert over at hun ikke involverer seg mer i livene våre enn det hun gjør. han sier at han er lei av og prøve og vet ikke mer hva han skal gjøre.

min plan i dag er og fortelle hvordan jeg føler det ang det og ikke bli invitert sammen med de andre jentene i familien hennes og at det får meg til og føle at jeg ikke betyr så mye for henne..så får vi se hva han sier..

[Papirfly]

min plan i dag er og fortelle hvordan jeg føler det ang det og ikke bli invitert sammen med de andre jentene i familien hennes og at det får meg til og føle at jeg ikke betyr så mye for henne..så får vi se hva han sier..

Du har sannsynligvis mannet deg opp leeeenge for å ta en sånn samtale med henne, så lykke til! Uansett hva samtalen fører til, så vil det nok være godt for deg å få fortalt henne litt om hvordan du føler det.

[^me^]

det skulle stått "fortelle min mann" der..jeg har dessverre ikke balller nok til og ta det opp med henne direkte, hun er ganske så frekk i kjeften til de som åpner munnen om hva de synes om det ikke skulle passe henne..jeg er ikke noe glad i konfrontasjoner, jeg er ganske så konfliktsky..

[AnonymBruker]

Jeg syns det er litt rart. Har ikke dere vært sammen i ti år, a? Burde det ikke være naturlig å invitere deg?

[^me^]

yepp, vært sammen i 10 og et halvt år i mai..

jeg og synes det er litt rart...

[Gjest Sonja.]

Jeg kan skjønne at dette ikke er enkelt for deg. Ingen liker at mennesker som en prøver å ha et forhold til distanserer seg fra deg, og ut ifra det du skriver virker det som om din svigermor har noen uspilte kort å komme med. Kanskje hun også kan fortelle sin side av saken slik at det gir deg et bedre bilde av hvordan hun har det? Det kan være vanskelig å komme med noen konkrete råd, men vil bare ønske deg lykke til med å snakke med henne

[Gjest pysepusen]

Veldig rart! Dette er absolutt noe du må ta opp med din mann, det skal da ikke være slik. Jeg synes du virker raus som i det hele tatt orker å gjøre så mye positivt for henne, det hadde ikke jeg gjort

[Viljaa]

jeg har ingen råd å komme med annet enn at du og din mann burde vært stolte over at dere hjelper henne med livet til tross for at dere får veldig lite tilbake! Det er veldig stort av dere. Min bestemor var... ganske skrullete, og prøvde hele tiden å komme på kant med enkelte i familien, deriblant min far, og jeg er evig takknemmelig for at han og mamma har passet godt på bestemor selv om hun gav dem lite tilbake. For oss barnebarna er jo bestemor en bestemor selv om de er litt rare, og da er det fint å tenke på at de har fått hjelp, til tross for at det kanskje var mindre fortjent til tider.

[ellen :)]

Jeg er visst ikke alene om å ha det slik ser jeg.

Lykke til