Arveoppgjør

[Lulalill]

Vet ikke om dette helt er rette plass å spørre, men prøver meg. Min mor døde i sommer, og hun satt i uskiftet bo etter min far. Som eneste "fellesarving", med søsken på begge sider, tok jeg på meg å gjøre skiftet for oss. Det har jo vært mye å sette seg inn i, og ta tak i. Alt fra å ringe rundt og få stoppet regninger som kom i begynnelsen, til å selge bil, få tatt takst på huset osv osv. Jeg har lagt ut penger for regninger som forfalt da det ikke fantes mer penger i boet også, men disse "tok" jeg tilbake da bilen ble solgt. Nå jobber jeg med å sette opp arvemeldingen, og hvem som skal ha hvor mye osv. Flertallet ønsker å selge huset, mens jeg og en av mine søsken ønsker å overta. Da må vi jo selvsagt betale ut de andre. Men spørsmålet er egentlig; jeg føler at jeg bør kunne kreve at de andre "betaler" meg en andel eller en sum for arbeidet jeg har gjort. Har ikke hatt hjelp av advokat, og ingen av søsknene har tilbydd seg å hjelpe... Er det noen som har vært i lignende situasjon, og hvor mye fikk dere evt "betalt" for arbeidet??

[Harmonics]

Vær så rund og grei som overhodet mulig.

Det er ingenting som er kjipere enn at en av søsknene har redusert IQ og engasjerer advokat som spiser opp hele boet i utgifter.

Vær grei, greiere enn grei, og greiest i hele greiegata.

[AnonymBruker]

Hva er hjemmelen for å ta seg betalt dersom det ikke var avtalt på forhånd av alle arvingene?

[Gjest Tekola]

Hva er mest verdt, pengene eller et godt forhold til resten av arvingene?

Med mindre det er diskutert, ikke krev noe som helst. Folk blir som oftest helt jævlige når det kommer til penger.

[Gjesten]

Hvis det stemmer som du sier at du tok på deg oppgaven frivillig, synes jeg ikke du har rett til å kreve noe betalt. Hvis du ville ha hjelp, burde du spurt om det.

[CoffeeCup]

Helt enig med de over. Hvis du ville ha betalt så burde dette vært avtalt på forhånd. Og hvis du først i etterkant innså at det innebar så mye arbeid som du forklarer, burde du spurt om hjelp eller da sagt at du var nødt til å ta betalt for arbeidet, før du fortsatte.

[Lulalill]

Vet du...det er vel faktisk det jeg opplever fra de andre.. At de ønsker at huset skal legges ut for salg slik at de kan få mest mulig for det, og at jeg da skal måtte by på det. Man tenker ikke klart når man er i et slikt sjokk som det jeg faktisk gikk gjennom. Det var en ganske traumatisk situasjon, og totalt uventet da min mor døde. At jeg da tok ansvar (som den yngste av oss..) føler jeg at alle bare tok som en selvfølge. Jeg tenkte overhodet ikke på å avtale at jeg skulle ha betalt for noe som helst. Jeg ante jo heller ikke hva jeg skulle gjøre og hvilken ende jeg skulle begynne i, men har jo nå etter snart 8 mnd brukt en god del tid (og penger) slik at jeg nå tror at vi nærmer oss det som må gjøres. Og jeg er en veldig "rund" person som alltid har ristet på hodet når min mor sa at hun var redd det skulle bli uro ved arveoppgjøret etter henne. Men den likegyldigheten de alle 5 har utvist; ikke en eneste av de har ringt meg eller tatt kontakt for å høre hvordan jeg hadde det etter det jeg var gjennom, eller om jeg har trengt hjelp til noe. Jeg har også sendt ut melding til alle om at jeg en gang trengte hjelp(ifht oppgjøret), og det var ikke en av de som svarte på den henvendelsen... Men jeg håper noen som kanskje har vært i lignende situasjon kan si noe om hvordan de gjorde det? Jeg håper bare å kunne bruke dette som et argument for å få kjøpe huset til takst tenkte jeg..

[CoffeeCup]

Hvis du mener det så sterkt at dette er det riktige, så kan du jo spørre på en veldig pen måte. Men du må nok regne med at de kan bli vrange og at forholdet kanskje ikke blir som før.

Jeg hadde aldri trodd det om jeg ikke hadde opplevd det selv, men når det kommer til penger så kan selv familier være grusomme mot hverandre og store krangler kan oppstå. Desverre

[Gjesten]

Har de faktisk prøvd å nekte deg å kjøpe huset til takst? For det synes jeg ikke de kan gjøre. Du og den andre som har lyst på huset må finne ut hvordan dere ordner det, så kjøper dere ut de andre. Til takst.

[Testosteron]

Du tar opp to ting:

1) Kan du kreve betaling for det arbeidet du gjør for å få delt arven mellom arvingene?

2) Har du og en av halvsøsknene dine rett til å overta huset mot å betale ut de andre?

Når det gjelder det første spørsmålet, så kan du ikke kreve betaling uten å ha avtalt dette på forhånd. Hvis du da ikke ønsker å ha dette ansvaret lenger, så får du si fra til de andre om det nå, så får noen av de ta over eller så får dere engasjere en advokat til å gjøre jobben.

Når det gjelder ønsket ditt om å få overta huset sammen med en av de andre arvingene, så beror det på en helhetsvurdering av flere ting hvorvidt du og den andre arvingen har rett på dette. Uansett burde det ikke være noe problem for de andre at du overtar så lenge de får tilsvarende verdier i kontanter ved at du kjøper de ut etter at eiendommen er taksert.

[Testosteron]

En ting til: Du har selvsagt rett til å få tilbakebetalt utlegg du har hatt og regninger du har betalt av egne midler.

[AnonymBruker]

Vet du...det er vel faktisk det jeg opplever fra de andre.. At de ønsker at huset skal legges ut for salg slik at de kan få mest mulig for det, og at jeg da skal måtte by på det.

[AnonymBruker]

Jeg mener en bør kunne utvise et visst skjønn når det gjelder familie. Arveoppgjør er uansett vanskelig å få rettferdig ned til siste krone.

Hvor mye over takst kan en realistisk forvente at boligen vil gå for? Hvor mye har tilsvarende boliger blitt solgt for den siste tiden? Dersom det dreier seg mange hundre tusen skjønner jeg godt at søsknene ønsker å få ta del i disse pengene.

Dreier det seg om 1-200K over takst tror jeg at jeg som ikke var interessert i å ta over boligen, ville vært rund i kantene overfor mine søsken. Dette er penger som skal deles på 6 personer, og trolig skal meglerhonorarer trekkes fra. Da blir det ikke mye igjen på hver. Det er vel ikke noe poeng å ri et rettferdighetsprinsipp som i tillegg til å gi lav økonomisk uttelling skaper sårhet innad i familien.

[Gjest Tekola]

Jeg vet om flere arveoppgjør hvor de som ikke har vært interesserte i å ta over, men heller vil selge, bevisst har presset prisen opp, fått flere vurderinger osv. Penger får frem det verste i folk.

TS, vet ikke hvordan kommunikasjonen er dere imellom, men er det mulig å få til et møte der alle møtes og legger frem sine forventninger?

[Lulalill]

Ja det er mulig at jeg framstår som egoistisk...det er selvsagt mange faktorer her som jeg har valgt å ikke si noe om..og ser jo at det kanskje ikke er rett plass å be om råd. Velger å ikke si noe mer om mine tanker eller omstendighetene rundt arven her, men heller søke støtte og råd hos noen jeg kan snakke med ansikt til ansikt, da jeg merker at min sårbarhet og skuffethet nok sitter ganske dypt enda, og at slik "kritikk" da tynger meg ekstra.. I tillegg kommer jeg nok til å bli enda mer tydelig i min kommunikasjon med mine søsken..

Men takk for råd til dere som har svart.

Jeg unner virkelig ingen å gå gjennom dette, men vet jo at det kommer til å skje mange av dere før eller siden..(hadde ikke trodd jeg skulle være foreldreløs så tidlig i livet..)

I disse dager er det jo også enda mer vanlig med "mine, dine og våre" barn. Så vil oppfordre dere til å tenke gjennom disse sidene med arv, og evt sette opp testamente for deres barn. Og har dere foreldre som havner i en slik situasjon, så vil jeg anbefale å hjelpe den gjenlevende med å få gjort opp med de arvingene som som det kan gjøres opp med der og da!

Ønsker dere alle en fin og fredfull kveld

[AnonymBruker]

Jeg har også mistet begge mine foreldre, og vi er også seks søsken. Det er veldig ulikt hva vi har bidratt med og hva vi har krevet, og det har vært en del såre følelser og utrivelige situasjoner knyttet til dette.

Jeg valgte å gjøre så lite ut av det som mulig. At en av søsknene ikke løftet så mye som en lillefinger for å hjelpe til var surt å se på, men jeg (og de andre) valgte å overse det. Når det gjelder det praktiske rundt salg av hus/gjenstander og papirarbeid så ble det naturlig at de av oss som bodde på samme sted som foreldrene våre gjorde det arbeidet, for det innebar en del møter på offentlige kontorer/hos megler/klargjøring av hus etc, og det ble feil å forvente at noen skulle sitte på andre kanten av landet og gjøre dette. Det var rett og slett mest praktisk å gjøre det "på stedet".

Alt i alt tenker jeg at det beste er å se imellom fingrene på det meste og bare kjøre løpet ut.

- Ikke krev betaling for den jobben du har gjort, det vil bare virke provoserende å komme i ettertid med et sånt krav.

- Ikke tenk at det er en selvfølge at søsknene dine skal ofre en del av arven sin for deg. For det er faktisk det de ville gjort om de lot deg kjøpe huset billigere enn det andre ville gjort. Om de VIL selge huset til takst er det flott, men ikke forvent det eller krev det.

[AnonymBruker]

Det er når jeg hører om sånt at jeg er veldig glad for at "arveoppgjøret" ble tatt lenge før bestemor døde, og at hun "leide" huset av min familie fram til hun døde.

Vi så det også etter dødsfallet. Av 6 søsken var det min forelder plus ett søsken som faktisk ordnet opp. De 4 andre kom, tok det de ville ha som hadde verdi, og reiste igjen. Ingen hjelp til opprydding, og ingen tilbud om hjelp (økonomisk eller fysisk) til å rydde opp resten av ting samlet opp av deres mor gjennom et langt liv.

Nå var det ikke så altfor overraskende i det tilfellet, men arveoppgjør bringer sjelden ut det beste i mennesker, og det beste er å trå varsomt.

[AnonymBruker]

Ja det er mulig at jeg framstår som egoistisk...det er selvsagt mange faktorer her som jeg har valgt å ikke si noe om..og ser jo at det kanskje ikke er rett plass å be om råd. Velger å ikke si noe mer om mine tanker eller omstendighetene rundt arven her, men heller søke støtte og råd hos noen jeg kan snakke med ansikt til ansikt, da jeg merker at min sårbarhet og skuffethet nok sitter ganske dypt enda, og at slik "kritikk" da tynger meg ekstra.. I tillegg kommer jeg nok til å bli enda mer tydelig i min kommunikasjon med mine søsken..

Men takk for råd til dere som har svart.

Jeg unner virkelig ingen å gå gjennom dette, men vet jo at det kommer til å skje mange av dere før eller siden..(hadde ikke trodd jeg skulle være foreldreløs så tidlig i livet..)

I disse dager er det jo også enda mer vanlig med "mine, dine og våre" barn. Så vil oppfordre dere til å tenke gjennom disse sidene med arv, og evt sette opp testamente for deres barn. Og har dere foreldre som havner i en slik situasjon, så vil jeg anbefale å hjelpe den gjenlevende med å få gjort opp med de arvingene som som det kan gjøres opp med der og da!

Ønsker dere alle en fin og fredfull kveld

Jeg er den som skrev at jeg synes du framstår som egoistisk, og det er basert på at det i dine innlegg virker som du forventer å få huset billig, bare fordi du ønsker å overta det, og bare fordi det er familie imvolvert, og fordi du har gjort så mye gratisarbeid. Beklager at du har det vondt, og jeg skjønner det er både vondt og frustrerende å først bli foreldreløs, og deretter føle at alle andre er urettferdige... Kanskje er det også slik, men du er nødt til å se helheten, og du må sette deg inn i dine halvsøskens situasjon. Det er ikke rettferdig at du skal få huset billig, du må godta at de har krav på sin arv, og det riktigste er at huset legges ut for salg på markedet, og at dere deler salgssummen slik den skal deles. Nå kan det også hende at dine halvsøsken er villige til å selge til takst, og dersom alle er enioge om det, så er alt supert! Men hvis EN fortsatt vil selge på det åpne marked, så må du faktisk godta det.