Å date en som er kronisk syk

[AnonymBruker]

Hei!

Bare lurer... Hvis dere hadde vært på noen dater med en dere likte veldig godt, følte det var en god kjemi, endel felles interesser osv... Men så fikk dere vite at vedkommende var kronisk syk med mye smerter og at h*n kanskje blir ufør med tiden...

Ville dere ha gått inn i dette? Tenker da hvis man ser langsiktig på det... Både med tanke på det å feks leve sammen med noen som har slike smerter, og det økonomiske aspektet i at vedkommende kanskje ikke kan jobbe?

[Gjest Regza]

Dette kommer til å høres slemt ut, og det er kanskje det.

Men jeg ville holdt meg unna.

Ville derimot ikke dratt om en jeg hadde vært med sammen lenge plutselig ble syk.

[Steinar40]

Da måtte det vært mye annet som talte for.

Hva man velger å gjøre er alltid basert på summen av alle fordelene og summen alle ulempene man tror at man vil få.

Mange fordeler og få ulemper gjør som regel valget enkelt.

På samme måte som mange ulemper og få fordeler.

Dvs. hvis man ikke allerede sitter fast i følelser og/eller forpliktelser.

Endret 14. februar 2012 av Steinar40

[AnonymBruker]

Hei!

Bare lurer... Hvis dere hadde vært på noen dater med en dere likte veldig godt, følte det var en god kjemi, endel felles interesser osv... Men så fikk dere vite at vedkommende var kronisk syk med mye smerter og at h*n kanskje blir ufør med tiden...

Ville dere ha gått inn i dette? Tenker da hvis man ser langsiktig på det... Både med tanke på det å feks leve sammen med noen som har slike smerter, og det økonomiske aspektet i at vedkommende kanskje ikke kan jobbe?

Hva slags sykdom er det snakk om?

[Gjest Bomullsdott]

Jeg ville lyttet til hjerte, ikke fornuften.

Er du forelsket nok, spiller ikke slike ting en rolle. Hvis to mennesker virkelig elsker hverandre, kan de håndtere de fleste situasjoner sammen. Det handler bare om hva man er villig til å ofre.

Hvis du synes det blir slitsomt, så er du kanskje ikke så keen på fyren i utgangspunktet.

[Gjest Annaires]

Oi!

Jeg er kronisk syk, og vet at jeg vil bli delvis ufør om en stund.

Men jeg er da et fult oppegående menneske for det.

Guri så glad jeg er for at jeg mannen i mitt liv.

At det at vedkommende er kronisk syk faktisk er noe som skal være avgjørende om man skal gå inn i det forholdet eller ikke overrasket meg.

[Steinar40]

At det at vedkommende er kronisk syk faktisk er noe som skal være avgjørende om man skal gå inn i det forholdet eller ikke overrasket meg.

Det kommer selvsagt mye an på hva slags forhold man har.

Men det sier seg selv at i starten på et helt nytt bekjentskap så er ikke muligheten til å få problemer det man blir mest fristet av.

Når problemene kommer senere i forholdet (noe de gjør før eller senere) så blir det på en annen måte. Da har man som regel følelser og forpliktelser.

Enig i dette?

[jie-jie]

Om personen er villig til å prøve ut nye ting og behandlingsmetoder som kommer med årene hadde jeg ikke hatt noe imot det. Men en som ligger og drar seg og blir lei livet til slutt - nei takk.

[AnonymBruker]

For meg er det dealbreaker siden jeg trenger hjelp med småbruk, men regner jo med en mann som vil ha småbruk ikke er kronisk syk. Om personen jeg er med blir ufør så er det annerledes.

[Gjest Regza]

Oi!

Jeg er kronisk syk, og vet at jeg vil bli delvis ufør om en stund.

Men jeg er da et fult oppegående menneske for det.

Guri så glad jeg er for at jeg mannen i mitt liv.

At det at vedkommende er kronisk syk faktisk er noe som skal være avgjørende om man skal gå inn i det forholdet eller ikke overrasket meg.

Må si jeg blir mer overrasket over at det overrasker deg. De færreste vil jo inn i forhold der de vet at dette blir vanskelig og tungt, kanskje resten av livet til og med.

Om man ønsker seg barn, en viss jobb, reising og slikt så blir det fort mye mer vanskelig om personen man er sammen med er veldig syk hele tiden.

[AnonymBruker]

For meg ville det ha alt og si hvordan vedkommende forholdt seg til sin egen tilstand. Om h#n tok det med fattning eller utnyttet det og var sytete. Ville også foretrekke at sykdommen ikke ble ett konstant emne mellom oss som en stor "greie", men bare en naturlig del av hverdagen.

Sorg over tap i forhold til en sykdom takler jeg godt, overdreven selvmedlidenhet dårlig. Har selv en kronisk tilstand.

[Meridian]

Ja, det ville jeg, om kjemien stemte og vi hadde det bra sammen og kunne leve bra sammen.

Jeg vil heller være fattig, men leve med en god mann, enn å være rik å leve med en dårlig mann.

Selv har jeg en kronisk sykdom som ikke syns - Cøliaki, men jeg går ut ifra at de fleste ikke har problem med denne sykdommen.

Endret 14. februar 2012 av Bølle

[AnonymBruker]

Ja, det ville jeg, om kjemien stemte og vi hadde det bra sammen og kunne leve bra sammen.

Jeg vil heller være fattig, men leve med en god mann, enn å være rik å leve med en dårlig mann.

Selv har jeg en kronisk sykdom som ikke syns - Cøliaki, men jeg går ut ifra at de fleste ikke har problem med denne sykdommen.

Signerer. Ja det ville jeg også. Jeg ville levd i nuet og ikke bekymret meg for framtiden. En må huske på at livet er her og nå - ingen har noen garanti for at de er friske eller lever i morgen og penger gjør ingen lykkelige...Alle kan bli syk og alle kan plutselig dø eller havne i ulykke. Derfor viktigst å leve i nuet .Jeg er en økonomisk selvstendig kvinne - og partners inntekt betyr ikke noe for meg. Trygd er jo også inntekt. Jeg ville kost meg sammen med den personen og tatt de gleder livet tilbydde meg der og da - uten å tenke så mye på framtiden. Når man først har funnet en man har god kjemi med og følelser for. Så tilpasser man seg situasjonen og får det meste til om man vil . Jeg dater selv en som har en kronisk sykdomstilstand. Jeg er glad i han og jeg bryr meg ikke om det. Vi trives sammen. Og skal nok få det bra, selv om det kan by på utfordringer i fremtiden.Jeg gidder ikke gruble over fremtiden. Ingen vet hva den bringer uansett...Lev i nuet.Det er dagen i dag- som er livet...

[AnonymBruker]

Må si jeg blir mer overrasket over at det overrasker deg. De færreste vil jo inn i forhold der de vet at dette blir vanskelig og tungt, kanskje resten av livet til og med.

Om man ønsker seg barn, en viss jobb, reising og slikt så blir det fort mye mer vanskelig om personen man er sammen med er veldig syk hele tiden.

Det kommer an på hvilken type forhold man skal ha ?

De fleste uføretrygdede jeg kjenner - er fult oppegående personer.

Kan ikke se noe problem med å ha forhold til en som er uføretrygdet. Tvert om kan det være fordeler ved at en er hjemme hele tiden mens den andre er på jobb. Enten det er mannen eller kvinnen.

Tenk for eks å få oppleve å komme hjem til ferdig middag en vakker dag ?

Huset rent og ryddig.

Det ER også fordeler ved å være sammen med en som ikke jobber. Så lenge personen er i stand til å gjøre småting hjemme. Ser jeg ikke noe problem. Tvert om- heller mange fordeler.

I forhold hvor begge jobber mye - oppstår det også ofte problemer. Så heller lav inntekt men masse kvalitetstid sammen med den man elsker . Enn en partner som jobber mye,man har god økonomi, men aldri tid til hverandre.Eller er for slitne begge to etter jobb.

Er mange fordeler. Ikke se bare svart på det. Prøv å se det positive og mulighetene istede.

[AnonymBruker]

TS her.

Tusen takk for flotte innlegg som gav meg noe å tenke på... Har bestemt meg for å ta det som det kommer, og bare nyte nuet Kjenner at jeg er meget betatt og på vei til å falle for han egentlig... Det blir neppe noen enkel vei å gå, men jeg tror det er verdt det... Om han viser seg å være den rette :-)

Men igjen, takk for gode svar :-)

[Gjest Regza]

Det ER også fordeler ved å være sammen med en som ikke jobber. Så lenge personen er i stand til å gjøre småting hjemme. Ser jeg ikke noe problem. Tvert om- heller mange fordeler.

I forhold hvor begge jobber mye - oppstår det også ofte problemer. Så heller lav inntekt men masse kvalitetstid sammen med den man elsker . Enn en partner som jobber mye,man har god økonomi, men aldri tid til hverandre.Eller er for slitne begge to etter jobb.

Er mange fordeler. Ikke se bare svart på det. Prøv å se det positive og mulighetene istede.

Om man verdsetter det mer enn penger er jo selvfølgelig helt greit.

Men man kan jo oppnå det samme med at begge jobber 50-60% istedet for fulltid.

Da tar man jo også tur på hvem som lager middag til den andre kommer hjem.

[Gjest Purple Haze]

Vanskelig spørsmål som det egentlig ikke finnes noe enkelt svar på. Jeg skal være så ærlig å si at jeg nok ikke ville gått inn i et forhold om jeg visste at det kom til å bli så preget av sykdom og utfordringer. Om partner gjennom lang tid ble rammet av sykdom og man havnet i samme situasjon, ville jeg selvfølgelig ikke gått fra vedkommende av den grunn.

Jeg var i et kortvarig forhold med en som hadde store helseproblemer, de forplantet seg til alle deler av forholdet og ble rett og slett for mye for meg.