Katten holder oss våkne hele natten!

[AnonymBruker]

Hei! Jeg og kjæresten min har nettopp flyttet inn i en leilighet litt ute på landet og har fått en katt "på kjøpet". Kort fortalt er det gjort en avtale om at vi skal forsøke å passe på katten frem til eierne har funnet seg nytt sted å bo der katten får være ute. Vår leilighet ligger nemlig i første etasje med hage og fin uteplass, samt skog i umiddelbar nærhet mens eierne midlertidig bor midt i byen og kun kan ha katten inne.

Vi spurte på forhånd en del om katten, hvor han kom fra, hvor gammel han var osv. og fikk gode svar på dette (trodde vi). Han var snill og kosete og ikke noe skulle være noe problem, og eierne tok ham de dagene vi flyttet inn slik at katten skulle slippe nye mennesker og flyttekaos på én gang.

Dagen han kom fortalte så eier at katten egentlig er en villkatt de tok inn da han var noen måneder gammel, fordi det var såpass kaldt ute at katten forsøkte å legge seg i barnevogna til sønnen deres ute på terrassen. I ettertid har katten også bodd på 3 ulike steder og med 2 ulike familier, er VELDIG nervøs i begynnelsen og har vondt for å venne seg til innelivet (naturlig nok).

Han løp umiddelbart for å gjemme seg under sofaen og lå under den hele første kvelden mens vi fant frem lekene hans, koseteppe og mat etc. for å gjøre det hjemmekoselig for ham. Han har bodd i denne leiligheten før, men altså med andre mennesker. Jeg synes så synd på ham, for jeg kjenner jo igjen utryggheten og usikkerheten, han har selvfølgelig aldri opplevd stabilitet og vi kan ikke forvente at han tilpasser seg så tidlig etter så mange hendelser/nye situasjoner i livet. Han er fortsatt ung, 2 år gammel, og har vondt for å akseptere at han nå bare får være inne.

Jeg er enig med eier i at han bør være inne noen dager sammen med oss før vi slipper ham ut, så han ikke forsvinner for oss og ikke vil tilbake. Men.. han holder oss våkne om natten, mjauer, jamrer og løper mellom alle vinduer i leiligheten fordi han vil ut. Om vi går opp eller snakker til ham, vil han enten ha kos og maler, men vifter irritert med halen og viser med kroppsspråket at han er usikker og på alerten - andre ganger løper han og gjemmer seg igjen. Jeg har gått utifra at han gjerne vil ha oppmerksomhet men altså er litt frustrert og sinna på oss fordi han vil ut.

Eier mener vi skal sette ham inne i badet (et ganske stort bad, men likevel bare et rom) der doen hans står, sammen med litt mat og vann om det blir for ille, men er ikke dette litt drøyt?

Jeg ser ikke for meg at det hjelper noe annet enn på nattesøvnen vår, og selv der inne høres han godt for oss.

Noen som har noen tips? Bør vi egentlig slippe ham ut mtp at han har bodd i leiligheten før og er kjent i området, eller skal vi bare kjøpe oss ørepropper og håpe vi får sove de neste to ukene..? :S Noen andre tips til å få ham litt tryggere på kort sikt? (vi forstår at dette kan ta godt med tid)

[Gjest Lille-pus]

Aller først noen enkle spørsmål;

Er han kastrert ?

Forstår jeg det riktig når jeg tror han (katten) nå "bare" har byttet mennesker ?

[AnonymBruker]

Hei, takk for svar!

Katten er kastrert, og det stemmer at han nå bytter mennesker. Leiligheten er den samme som han har bodd i tidligere.

[Gjest Lille-pus]

Da vil jeg tro at følgende 'er på gang';

Han har reviret sitt rett utenfor døren.

Vi er nå i den perioden på året hvor revirene gås opp for dette året. Noen kan ha dødd i løpet av vinteren, noen har blitt eldre og svakere, fjorårets barn (født i april sånn ca.) har nå blitt store og skal tilegne seg et revir.

Med andre ord; Det er den tiden på året hvor det er viktig å være tilstede og passe på det man tilegnet seg i fjor.

Ergo er det høyst forståelig (sett med en katts øyne) at det å være inne nå er en helt utenkelig tanke ! "Må uuuut må vite ! Nååååå ! "

Katter sies å være mer bundet til huset (les: reviret) enn til menneskene, men jeg har sett motsatt også

Ser han ut som han fremdeles "eier" leiligheten ? I oppførsel altså.

Forutsatt at han gjør det, og dersom han stoler på dere mennesker som bor i leiligheten nå, så tror jeg jammen jeg ville latt ham ta turen ut på dagtid, mens dere er hjemme, slik at det er mulig å se ham, og å slippe ham inn når han kommer og er sulten eller vil inn og sove.

Det rådet er et farlig råd, - for det kan jo skje noe med ham mens han er ute, og han kan jo være så knyttet til mennesket/menneskene sine at han gir seg ut på leit etter dem....

Så jeg vet ikke helt om jeg burde gitt det rådet...

Dersom han ikke er helt trygg på dere ennå så er det en større sjanse for at han ikke ønsker å komme inn igjen, og "blir borte". Den sjebnen unner jeg ingen.... Det er disse som kommer inn og etter en stund havner i listene med påskriften "Hjemløs".

Smak på ordet.... hjemløs.... uten et hjem... har ikke et eneste sted å kalle 'hjem'...

Øreproppene er det aller tryggeste rådet å gi.

Og lek med ham. Gi han den oppmerksomheten han gjerne vil ha på dags- og kveldstid, og prøv å holde ut.

[AnonymBruker]

En av dere får ligge og sove på sofaen i stua sammen med han. Så får dere bytte på slik at dere får dårlig søvn annenhver natt nå i begynnelsen.

[AnonymBruker]

Takk for godt svar:)

Ja, det er tydelig at han kjenner seg igjen i hjemmet. Alle lekene hans (stooort klatrestativ med huler, lekeballer og ting som er hans) står igjen i leiligheten og har gjort det hele tiden, vi har ikke engang flyttet på noe av det. Alt har sin vante plass og han går visst til de stedene der han pleier å ville gå ut/inn og er ikke fremmed for å vandre rundt i leiligheten. Han er nok som du sier, mer knyttet til leiligheten enn til menneskene i livet sitt, siden de kommer og går mer- desverre.

Jeg tror vi skal prøve å holde det ut, samboeren kjøper ørepropper idag så får vi se om det blir mer søvn på meg. Det går mye kaffe for tida, for å si det sånn;)

Han er ellers en snill og søt guttekatt, men bærer i mine øyne veldig preg av å ha vært litt halvveis villkatt som liten. Han stoler ikke helt på folk, selv de som han har bodd "fast" hos og som normalt sett er matmor og matfar. Jeg har selv "oppfostret" kattunger og disse har en helt annen måte å forholde seg til både kjente og fremmede mennesker enn det denne katten har.

Har du noen synspunkter på dette med haleviftingen? Han gjør det også når vi leker med ham, og vil ikke leke lenge av gangen, 1-2 minutter før han "kommer på" at han er irritert og løper vekk eller finner på noe annet (stirre ut av vinduet mens han vifter med halen) - og selv når vi koser ham og han maler, fortsetter han med haleviftingen.

[Swirly]

Er plaget mye med ei som vil ut å beskytte reviret sitt om natten jeg også. Vanligvis går det fint, MEN vi har en stor svart hankatt til nabo som hopper opp og dunker på vinduet og bare sitter på utsiden og irriterer vettet av min lille søte frøken! Jeg tør ikke slippe henne ut, for da blir det jo bare mas, så det blir til at jeg tusler ut med feiekosten og jager nabokatta ca en gang om natta. Irriterende!

[AnonymBruker]

En av dere får ligge og sove på sofaen i stua sammen med han. Så får dere bytte på slik at dere får dårlig søvn annenhver natt nå i begynnelsen.

Vi har ikke fått kjøpt oss ordentlig seng ennå, så en av oss sover på sofaen av naturlige årsaker (plassmangel) likevel:) Det blir som regel samboer som sover der, han er hjemme på dagene og har mulighet til å "sove ut" på morgenen når katten roer seg litt, mens jeg må tidlig opp på jobb og er avhengig av et par timer på øyet ihvertfall. Snill samboer ihvertfall

Han var oppe hele natten og forsøkte å aktivisere katten natt til igår, ingenting ser ut til å fungere så bra. Inatt var jeg hjemme alene og da var han -noe- roligere frem til 4-tiden på morgenen før han fikk helt raptus igjen og jamret høyt. Stakkars gutt!

[AnonymBruker]

Er plaget mye med ei som vil ut å beskytte reviret sitt om natten jeg også. Vanligvis går det fint, MEN vi har en stor svart hankatt til nabo som hopper opp og dunker på vinduet og bare sitter på utsiden og irriterer vettet av min lille søte frøken! Jeg tør ikke slippe henne ut, for da blir det jo bare mas, så det blir til at jeg tusler ut med feiekosten og jager nabokatta ca en gang om natta. Irriterende!

DET kan jeg tenke meg! huff.. det er kanskje ikke en god løsning å be eierne hams ha han inne på nettene heller:p

[Swirly]

Jeg har hatt veldig lyst til det, men føler det er litt frekt kanskje. Jeg prøver en stund til og ser om det gir seg etter en stund. Kan jo hende han går lei!

[Aurora M.]

Hvor lenge er det meningen denne ordningen skal vare TS?

Du skriver at de nåværende eierne var de som tok inn katten da den var kattunge, men også at den har bodd med 2 ulike familier. Betyr det at de har gitt den bort en gang og tatt den tilbake? Skjønte ikke helt den..

For å være ærlig har jeg ikke noe til overs for denne typen kattehold i det hele tatt. Du sier at katten nok er mer knyttet til leiligheten og området enn eierne, og det stemmer nok for den nå, for hva annet har den kunnet gjøre? 3 hjem og 3 ulike familier (med dere) med et x- antall ukjente mennesker å forholde seg til på 2 år! Det er ikke annet å vente at den er stresset og vil ut, der den (forhåpentligvis) har sine kjente steder hvor den føler trygghet.

Slik jeg ser det bygger hele denne "ordningen" på en gedigen misforståelse av katters natur. Tamkatters første og fremste tilknytingspunkt er (og bør være) menneskene deres! Katter er ikke huseiere, de er menneskeeiere..

Har de den rette tilknytningen til menneskene sine (som de også har stort behov for), er de utrolig tilpasningsdyktige når det gjelder alt annet. Flytter man med seg en ute/innekatt til en leilighet hvor den bare må være inne for en periode, tar den det som oftest på strak labb, så lenge den har menneskene sine med de kjente, trygge luktene, de kjente stemmene og de faste rutinene (det er noe ganske annet å forsøke å gjøre innekatt av en utekatt i det samme huset med territoriet rett utenfor døra, men det er en annen diskusjon).

De er ikke tilsvarende fleksibel når det gjelder å "bytte mennesker". Hjemmet til denne katten er ikke hjemme lengre med nye fremmede mennesker. Dere har nye lukter, nye lyder, nye rutiner, en ny måte å behandle den på. Kort sagt, alt er fremmed og nytt (enda en gang..). Den har riktignok de kjente lekene sine, liggeplasser og matskål på samme plass, men alt dette er omgitt av noe helt fremmed, og innbyr derfor ikke den samme trygghet lengre. Og de tingene over hadde det tatt 2 dager å venne den til i et nytt hjem med sin vante familie.

Det later til at mange ikke forstår i hvilken grad katter lar seg forme av de omgivelsene og omskiftningene de opplever (og denne har jammen hatt sin del av dem). Mange forventer at "en katt skal være en katt", oppføre seg "normalt" og gjerne slik de husker familiekatten da de var mindre.. At de bortimot skal være immune mot alt som kastes på dem av forandringer og forvirring.

Det er en gedigen misforståelse. Noe av den bunner nok i at katter tross alt er rovdyr som lever "fritt", holder sitt territorie i hevd o.s.v. Men katter er begge deler! De er også ekstremt følsomme dyr som knytter seg sterkt til sine mennesker (enten vi merker det eller ei), og på denne fronten er de vare for omskiftninger.

Jeg skrev et annet innlegg her om "språkforvirring" katter visa mennesker, der jeg bl.a poengterte at for en katt så er ikke "et menneske et menneske". Mennesker for katten er først og fremst dens menneske. Det er det menneskets språk den har lært seg å tolke og forholde seg til på alle måter.

Med nye mennesker må den begynne helt fra start. Det er som om du og jeg skulle ha flyttet til Kina og blitt forventet av å skulle forstå det nye språket fra dag 1.. Vi skal ikke glemme at vi har med et dyr å gjøre hvis språk i utgangspunktet er så langt ifra vårt som det går an å komme.

Alt dette gjør at det er mer traumatisk enn de fleste forstår for katten å skifte mennesker. Område og territorie er heller ikke noe den med letthet skifter. Men jeg er overbevist om at 99% av katter ville velge sistnevnte først om de fikk valget mellom de to. Jeg sier 99% fordi jeg har erfart gamle, satte hannkatter (gjerne ukastrerte) på 14-15 år som har nektet plent å bli med på flyttelasset. Disse har vandret uavlatelig tilbake til sitt gamle territorie uansett hvor mange kilometer det er snakk om, og har fått bli boende i "gamlehuset" med nye eiere.

Men det er langt unna situasjonen for denne katten. 2 år gammel, kastrert og fleksibel når det gjelder den biten. Jeg synes derfor disse eierne har gjort katten urett. Kanskje ikke med hensikt, men like fullt urett..

De har også gjort seg selv en stor bjørnetjeneste hvis de nå har planer om å ta den til seg igjen. Katter har ikke det samme tidsperspektivet som oss. Den har jo heller ingen anelse om at dette er en imidlertidig ordning. For den er denne omskiftningen evig (igjen..) og den kommer til å bruke mange krefter og lang tid på å tilpasse seg dere. Så skal dere også bli borte, og en ny omstilling forventes av den. Det er grenser for hvor mange ganger den i det hele tatt er i stand til dette, før det blir en ny katt med "adferdsproblemer" det kan ende med at ingen vil ha. Det er ikke meningen å svartmale det hele, men det er ikke urealistisk å tenke at det kan bli resultatet av denne (slik jeg ser det) skaltingen og valtingen med denne pusen..

Ikke noe av det jeg har skrevet er myntet på deg personlig TS. Dere er jo totalt uskyldige oppi dette, og har bare fått dette tredd nedover hodene så og si. Jeg forstår ut fra det du skriver at du har det "rette hjertet" for denne katten, og jeg er overbevist om at du vil gjøre det beste ut av situasjonen. Og slik den aktuelle sitasjonen er i dag, er det eneste rette å holde pusen inne en ukes tid eller så (så lang tid det tar å bli trygg på dere). Den er ivrig på å gå ut nå, både fordi den har trang til å komme ut til territoriet sitt, men også fordi den er utrygg i hjemmet sitt. For å unngå at den blir borte på grunn av dette, må dere etablere et trygt og godt forhold til den før den får gå ut. Det blir i praksis som å starte på nytt med en ny katt dere dere har anskaffet dere, og om dette finnes det jo mye bra lesestoff på nettet.

Alt godt til dere!

Skriveleif

Endret 14. februar 2012 av Aurora M.

[AnonymBruker]

heregud ta hennsyn til en katt som ikke er deres, for en dårlig avtale. helt ærlig, dette virker helt tullete, hadde aldri tatt til meg noe dyr "på kjøpet" fra tidligere huseier.

folk er rare.

men for al den virker om om dere er gode dyrevenner =) stå på for al del, men IKKE deres katt altså IKKE deres annsva.

gjemmer meg bak anonym siden sikkert mange som klikke nå

[AnonymBruker]

Hvor lenge er det meningen denne ordningen skal vare TS?

Du skriver at de nåværende eierne var de som tok inn katten da den var kattunge, men også at den har bodd med 2 ulike familier. Betyr det at de har gitt den bort en gang og tatt den tilbake? Skjønte ikke helt den..

For å være ærlig har jeg ikke noe til overs for denne typen kattehold i det hele tatt. Du sier at katten nok er mer knyttet til leiligheten og området enn eierne, og det stemmer nok for den nå, for hva annet har den kunnet gjøre? 3 hjem og 3 ulike familier (med dere) med et x- antall ukjente mennesker å forholde seg til på 2 år! Det er ikke annet å vente at den er stresset og vil ut, der den (forhåpentligvis) har sine kjente steder hvor den føler trygghet.

Slik jeg ser det bygger hele denne "ordningen" på en gedigen misforståelse av katters natur. Tamkatters første og fremste tilknytingspunkt er (og bør være) menneskene deres! Katter er ikke huseiere, de er menneskeeiere..

Har de den rette tilknytningen til menneskene sine (som de også har stort behov for), er de utrolig tilpasningsdyktige når det gjelder alt annet. Flytter man med seg en ute/innekatt til en leilighet hvor den bare må være inne for en periode, tar den det som oftest på strak labb, så lenge den har menneskene sine med de kjente, trygge luktene, de kjente stemmene og de faste rutinene (det er noe ganske annet å forsøke å gjøre innekatt av en utekatt i det samme huset med territoriet rett utenfor døra, men det er en annen diskusjon).

De er ikke tilsvarende fleksibel når det gjelder å "bytte mennesker". Hjemmet til denne katten er ikke hjemme lengre med nye fremmede mennesker. Dere har nye lukter, nye lyder, nye rutiner, en ny måte å behandle den på. Kort sagt, alt er fremmed og nytt (enda en gang..). Den har riktignok de kjente lekene sine, liggeplasser og matskål på samme plass, men alt dette er omgitt av noe helt fremmed, og innbyr derfor ikke den samme trygghet lengre. Og de tingene over hadde det tatt 2 dager å venne den til i et nytt hjem med sin vante familie.

Det later til at mange ikke forstår i hvilken grad katter lar seg forme av de omgivelsene og omskiftningene de opplever (og denne har jammen hatt sin del av dem). Mange forventer at "en katt skal være en katt", oppføre seg "normalt" og gjerne slik de husker familiekatten da de var mindre.. At de bortimot skal være immune mot alt som kastes på dem av forandringer og forvirring.

Det er en gedigen misforståelse. Noe av den bunner nok i at katter tross alt er rovdyr som lever "fritt", holder sitt territorie i hevd o.s.v. Men katter er begge deler! De er også ekstremt følsomme dyr som knytter seg sterkt til sine mennesker (enten vi merker det eller ei), og på denne fronten er de vare for omskiftninger.

Jeg skrev et annet innlegg her om "språkforvirring" katter visa mennesker, der jeg bl.a poengterte at for en katt så er ikke "et menneske et menneske". Mennesker for katten er først og fremst dens menneske. Det er det menneskets språk den har lært seg å tolke og forholde seg til på alle måter.

Med nye mennesker må den begynne helt fra start. Det er som om du og jeg skulle ha flyttet til Kina og blitt forventet av å skulle forstå det nye språket fra dag 1.. Vi skal ikke glemme at vi har med et dyr å gjøre hvis språk i utgangspunktet er så langt ifra vårt som det går an å komme.

Alt dette gjør at det er mer traumatisk enn de fleste forstår for katten å skifte mennesker. Område og territorie er heller ikke noe den med letthet skifter. Men jeg er overbevist om at 99% av katter ville velge sistnevnte først om de fikk valget mellom de to. Jeg sier 99% fordi jeg har erfart gamle, satte hannkatter (gjerne ukastrerte) på 14-15 år som har nektet plent å bli med på flyttelasset. Disse har vandret uavlatelig tilbake til sitt gamle territorie uansett hvor mange kilometer det er snakk om, og har fått bli boende i "gamlehuset" med nye eiere.

Men det er langt unna situasjonen for denne katten. 2 år gammel, kastrert og fleksibel når det gjelder den biten. Jeg synes derfor disse eierne har gjort katten urett. Kanskje ikke med hensikt, men like fullt urett..

De har også gjort seg selv en stor bjørnetjeneste hvis de nå har planer om å ta den til seg igjen. Katter har ikke det samme tidsperspektivet som oss. Den har jo heller ingen anelse om at dette er en imidlertidig ordning. For den er denne omskiftningen evig (igjen..) og den kommer til å bruke mange krefter og lang tid på å tilpasse seg dere. Så skal dere også bli borte, og en ny omstilling forventes av den. Det er grenser for hvor mange ganger den i det hele tatt er i stand til dette, før det blir en ny katt med "adferdsproblemer" det kan ende med at ingen vil ha. Det er ikke meningen å svartmale det hele, men det er ikke urealistisk å tenke at det kan bli resultatet av denne (slik jeg ser det) skaltingen og valtingen med denne pusen..

Ikke noe av det jeg har skrevet er myntet på deg personlig TS. Dere er jo totalt uskyldige oppi dette, og har bare fått dette tredd nedover hodene så og si. Jeg forstår ut fra det du skriver at du har det "rette hjertet" for denne katten, og jeg er overbevist om at du vil gjøre det beste ut av situasjonen. Og slik den aktuelle sitasjonen er i dag, er det eneste rette å holde pusen inne en ukes tid eller så (så lang tid det tar å bli trygg på dere). Den er ivrig på å gå ut nå, både fordi den har trang til å komme ut til territoriet sitt, men også fordi den er utrygg i hjemmet sitt. For å unngå at den blir borte på grunn av dette, må dere etablere et trygt og godt forhold til den før den får gå ut. Det blir i praksis som å starte på nytt med en ny katt dere dere har anskaffet dere, og om dette finnes det jo mye bra lesestoff på nettet.

Alt godt til dere!

Skriveleif

Etter å ha lest innlegget ditt begynner jeg vel å skjønne at du har rett. Jeg ser at eierne av katten bare vil ham vel, og hun som tidligere også har passet katten (venn av eier) er fortsatt i livet hans og kommer på besøk og vil gjerne passe ham om vi skal reise vekk. Han har mange som er glade i ham og vil ham vel, men jeg skjønner at det utføres i praksis feil.

Jeg lurer på om jeg egentlig bør ta en snakk med eier og forsøke å forklare hvorfor han er så urolig og hvorfor de har vanskelig for å få ham til å slå seg til ro (hun som tidligere har passet ham har samme opplevelse som vi har nå, og dette gikk visst ikke over, noe jeg jo skjønner hvorfor utifra det du forklarer).

Inatt har vi sovet med ørepropper og hatt alle dører inne åpne, så han fikk gå rundt. Han er fortsatt redd for samboer, men har lettere for å omgås meg. Han legger seg på rygg i sofaen ved siden av meg og vil ha kos, maler og kommer tilogmed i sengen og vil gjerne ligge i nærheten av meg. Han er en skjønn fyr, men jeg synes jo fryktelig synd på ham. Ikke bare fordi dette er nok et midlertidig hjem for ham, men fordi han er så misforstått stakkars. Man blir jo frustrert av all jamringen hans, men det er ikke hans feil og jeg blir mer frustrert av å tenke på at han evt. skal leve slik lenge.

Sånn det er nå skal eierne hans altså ha ham permanent igjen så snart de finner nytt sted å bo der han får være ute. Jeg tenker at det i utgangspunktet er fint, men lurer på hvordan de vil ta det når/om han ikke finner roen der heller, siden eierne er de han har bodd -minst- hos av alle, og det blir et nytt sted i tillegg. På den ene siden vet jeg at vi ikke kan gjøre noe bedre for ham ved å selv ta ham, men jeg synes det er oppriktig leit om det blir slik du evt. forespeiler, at han blir "hjemløs" og ikke hører til noe sted.

Jeg føler et ansvar for å ta opp dette med eier, men kanskje ikke helt ennå? Vi har jo bare hatt ham noen dager og selv om både samboer og jeg er kattevante og har hatt "vanskelige" katter tidligere som har klart seg fint, er det kanskje ikke noe vi bør belære dem med i første omgang?

[AnonymBruker]

Etter å ha lest innlegget ditt begynner jeg vel å skjønne at du har rett. Jeg ser at eierne av katten bare vil ham vel, og hun som tidligere også har passet katten (venn av eier) er fortsatt i livet hans og kommer på besøk og vil gjerne passe ham om vi skal reise vekk. Han har mange som er glade i ham og vil ham vel, men jeg skjønner at det utføres i praksis feil.

Jeg lurer på om jeg egentlig bør ta en snakk med eier og forsøke å forklare hvorfor han er så urolig og hvorfor de har vanskelig for å få ham til å slå seg til ro (hun som tidligere har passet ham har samme opplevelse som vi har nå, og dette gikk visst ikke over, noe jeg jo skjønner hvorfor utifra det du forklarer).

Inatt har vi sovet med ørepropper og hatt alle dører inne åpne, så han fikk gå rundt. Han er fortsatt redd for samboer, men har lettere for å omgås meg. Han legger seg på rygg i sofaen ved siden av meg og vil ha kos, maler og kommer tilogmed i sengen og vil gjerne ligge i nærheten av meg. Han er en skjønn fyr, men jeg synes jo fryktelig synd på ham. Ikke bare fordi dette er nok et midlertidig hjem for ham, men fordi han er så misforstått stakkars. Man blir jo frustrert av all jamringen hans, men det er ikke hans feil og jeg blir mer frustrert av å tenke på at han evt. skal leve slik lenge.

Sånn det er nå skal eierne hans altså ha ham permanent igjen så snart de finner nytt sted å bo der han får være ute. Jeg tenker at det i utgangspunktet er fint, men lurer på hvordan de vil ta det når/om han ikke finner roen der heller, siden eierne er de han har bodd -minst- hos av alle, og det blir et nytt sted i tillegg. På den ene siden vet jeg at vi ikke kan gjøre noe bedre for ham ved å selv ta ham, men jeg synes det er oppriktig leit om det blir slik du evt. forespeiler, at han blir "hjemløs" og ikke hører til noe sted.

Jeg føler et ansvar for å ta opp dette med eier, men kanskje ikke helt ennå? Vi har jo bare hatt ham noen dager og selv om både samboer og jeg er kattevante og har hatt "vanskelige" katter tidligere som har klart seg fint, er det kanskje ikke noe vi bør belære dem med i første omgang?

(jeg er TS forresten, beklager at jeg har vært dårlig til å skrive det!)

Ordningen skal vare frem til eierne (et par med en baby/lite barn) finner et sted å bo. De er avhengige av at damen i forholdet får avklart jobbsituasjon og hvor hun kommer til å være fremover, noe hun skal få beskjed om i Mars måned, før de kan begynne å lete. I tillegg skal de ha noe som er innenfor budsjett, så nære byen som mulig men altså i første etasje med mulighet for å være ute for katten. I mine øyne er det en del kriterier som skal fylles, så jeg ser for meg at vi ihvertfall vil ha katten de neste 5-6 månedene. Jeg blir overrasket om de finner noe tidligere, men det kan jo selvfølgelig skje.

[AnonymBruker]

heregud ta hennsyn til en katt som ikke er deres, for en dårlig avtale. helt ærlig, dette virker helt tullete, hadde aldri tatt til meg noe dyr "på kjøpet" fra tidligere huseier.

folk er rare.

men for al den virker om om dere er gode dyrevenner =) stå på for al del, men IKKE deres katt altså IKKE deres annsva.

gjemmer meg bak anonym siden sikkert mange som klikke nå

Det er absolutt lov å mene dette er tullete:)

Det er ikke huseier som eier katten eller krever dette av oss, og både huseier og katteeier har sagt klart ifra at om det ikke fungerer for oss vil de selvfølgelig ta katten til seg igjen. Men da vil altså katten, som har vært utekatt hele livet, være tvunget til å oppholde seg innendørs på et nytt sted i en lengre periode.

Jeg er såpass naiv at jeg ikke engang tenkte over at katten kunne se dette som uhorvelig vanskelig, at han ville synes det var problematisk med nye mennesker forsto jeg, men jeg har tydeligvis vært den lykkelig uvitende tidligere eier av katter som var tilpasningsdyktige over ALLE grenser, på tross av en vanskelig oppvekst. Så lenge de var med meg, var alt greit og de aksepterte både flytting (to ganger) og ny samboer uten å nykke.

Takk likevel, jeg kan skjønne at dette høres merkelig ut, men dette er altså helt frivillig fra vår side da vi trodde og egentlig synes dette kanskje var det beste for katten siden det var hans hjem:) Bare vi kan løse det til det beste for kattepusen!

[AnonymBruker]

heregud det er et dyr ikke et menneske! tenk på hva som er best for dere da?

[Gjest Lille-pus]

heregud det er et dyr ikke et menneske! tenk på hva som er best for dere da?

Kan du være så vennlig å akseptere at folk ser litt forskjellig på dette ?

Det er ingen grunn til, og bidrar med forsvinnende lite, å bare komme inn her under dekke av AB og kjefte på TS som spør om råd.

Hvilken grunn har du til å mene TS ikke har den riktige innstillingen fordi hennes innstilling ikke er den samme som din ?

[AnonymBruker]

heregud det er et dyr ikke et menneske! tenk på hva som er best for dere da?

Jeg synes på de fleste områder at dyr er bedre folk enn det mennesker er, jeg da. Et kjæledyr er et familiemedlem, og gir sin kjærlighet ubetinget. Hva er vel mer sympatisk og herlig enn det? Og hvorfor skal man ikke da ta vare på det man får av dyr?

Dyr er ikke onde, de tar seg av sine og ønsker bare å leve godt og gir av seg selv! Jeg har det godt når jeg kan gi et dyr (og andre mennesker, fortrinnsvis min bedre halvdel) et godt og fullverdig liv sammen med meg. Det er den forskjellen jeg ønsker å gjøre, du har muligens andre prioriteringer i ditt liv og det må vi andre respektere.

Dyrepsykologi er spennende og minst like komplekst som hos oss menneskene, mye fordi vi ikke kan kommunisere på samme måte med dyr som med andre, og dette er blant andre Lille-Pus, Aurora M og de andre her inne som jeg har lest kommentarer fra både nå og tidligere, veldig flinke og erfarne med:) Jeg vender meg derfor hit og setter pris på de svarene jeg får!

TS

[Aurora M.]

Du har både hode og hjerte på rett plass TS. At du har vært litt naiv i forhold til hvor tilpasningsdyktige katter er, er jo ikke noe rart. Som du selv sier: Du har erfaring med egne katter som har flyttet sammen med deg. Men det er altså noe helt annet.

At denne katten er urolig og har vanskelig for å finne seg til rette, er ikke noe rart i det hele tatt. Det er faktisk helt normalt og skyldes ikke at det er noe "galt" med katten.

5-6 måneder er et "helt liv" for en katt. Skal den tilbake til eieren igjen etter så lang tid, må den starte helt på nytt igjen. Mest sannsynlig kjenner den ikke eieren igjen engang. For katten sin del ville altså ikke være noen forskjell på om den fikk et helt nytt hjem hos noen helt andre.

Her har vi altså en fra før av urolig og stresset katt, en "eier" som ikke har forståelse for kattens psyke og ikke er dedikert til oppgaven med å ta seg av den (da hadde h*n ikke gjort dette), samt et lite barn som skal tilpasses katten..

I tillegg kommer katten, når den tid kommer, til å ta en ny flytting og omstilling svært tungt. Katter sørger også, og den kommer til å sørge over å miste dere (som han har brukt laang tid på å bli trygge på!) Om katten er urolig nå, kan jeg garantere at det ikke blir bedre neste gang, tvert om!

Hvor lenge vil de orke en katt som er urolig, utrygg og nervøs, som ikke kan slippes ut før etter mange uker? Attpåtil med et lite barn og (jeg antar) full jobb å tenke på.. Jeg skal være forsiktig med å spå, men det lover ikke godt synes jeg..

Tror du selv du (dere) kunne bli glad i katten med litt tid TS? Har dere sett for dere å ha katt framover, eller er det ikke aktuelt? Jeg ser nemlig for meg at det ville vært det aller beste for denne pusen. Få bli kjent med dere i vante omgivelser, bli helt trygg og rolig (for det kommer den garantert til å bli om den nå slipper flere "menneskebytter", og så event. få bli med på flyttelasset når den tid kommer. Kan det være noe å tenke på?

Jeg ser ikke for meg at det blir "krig" om pus om dere kommer med det ønsket når tiden for flytting av katten blir aktuelt.. De vil forstå at man blir sterkt knyttet til et dyr i løpet av så lang tid, og de bør også absolutt forså at det er til det beste for katten. Og iallefall bør de forstå at det finnes hundretusener av andre søte små kattunger som venter på et hjem der ute..

Hadde de elsket denne katten høyt, ville de ikke ha latt den bli igjen hos andre "fremmede mennesker" flere ganger og opptil et halvår av gangen. De ville ha tatt den med seg omtrent "koste hva det koste ville" og forsøkt å gjøre det aller beste ut av situasjonen. Det at de ikke gjør det, men snarere tvert imot velger den "lettvindte veien", sier meg at det ikke vil være det store tapet for dem. Det er iallefall slik jeg leser situasjonen.

Denne pusen, og alle andre kjæledyr for den sakens skyld, fortjener mennesker som virkelig er glad i dem og vil stå sammen med dem i godt og vondt og som ikke svikter. Jeg ønsker det for denne pusen og..

[Gjest UngKalven]

Off topic: Alltid når jeg ser "katten" i et emne på KG tenker jeg først og fremst på brukeren Katten. Og det er ofte ganske artig.