tør ikke dumpe kjæresten

[AnonymBruker]

hei alle single der ute! Hvordan endte dere opp som single? Jeg er i et håpløst forhold nå, hvor jeg bare venter på at jeg skal få mot til meg -og dumpe den latterlige kjæresten min...

han gjør jo ikke opp for seg! Han er en sannhetsvriende, egoistisk, manipulerende fyr. Han har i fem år vært den perfekte kjæreste. God, varm, snill, hensynsfull, reflektert, kjekk og vennlig mann. Men så begynte han å tvile i høst, pulte en kollega, ønsket meg tilbake, tvilte, ville ikke ha meg osv, respekterte meg ikke lenger fordi jeg vurderte å gi han en sjangse til..

Så nå er vi her. Etter snart et halvår med vonde perioder hvor jeg har endt opp helt nedbrutt. Hvor hans egoistiske oppførsel ene og alene har bidratt til at jeg ikke tør eller klarer å bryte han ut. Jeg er psykisk dårlig av dette. Spesielt det med utroskapen hans og hvordan det utviklet seg til å gå den veien har brutt ned selvtilliten og selvrespekten min. Jeg føler meg skitten og verdiløs, men jeg klarer ikke dumpe han.

Hadde han vært mann og gjort dette på en ordentlig måte, angret og kapret meg tilbake, med både gaver og lovnader, hadde jeg ikke endt hvor jeg er nå - men han er manipulerende - bruker store ord. Vennlig og god mot meg i ene øyeblikket, griner med meg og angrer, for så å gå noen dager uten å ha tid til meg. Ha mobilen på lydløs osv. Det hjelper ikke min tillit til han nå som han liksom må ta hensyn til meg for å redde forholdet..

Jeg er så redd for å være alene, og å bryte ut ser jeg på som sosialt nedverdigende for min del. Jeg ønsket heller at han skulle fikse forholdet enn å la meg gli fra han, menmen. Jeg klarer det ikke slik han oppfører seg - han sier han angrer men tør ikke sette ting til verks fordi "jeg ikke fortjener han", sier han. Og han har så dårlig samvittighet. men sannheten er at han ikke bryr seg for FEM øre om meg! hadde han ment det han sier hadde han prioritert meg. Men jeg har vært både 2 og 3-prioritert i sikkert et år.

Han var for opptatt til å være med meg på min 19 OG 20årsdag. Han hadde planer de tre siste 17.mai'ene våre og de tre(!!) ukene jeg lå med nyrebekkenbetennelse ifjor, på valentinsdagen får jeg ingenting osv.. møkkamann. Han driter i hva jeg kjøper til han av gaver, bare overkjører meg med "hva syntes du om gaven MIN da? Den kostet så-og-så mye. Brukte masse tid på den. var det den dyreste i år eller?" og ikke nevner gaven jeg ga han (til jul.)

han gjør så mye negativt han vil - og så akkurat passe med positivt etterpå til at jeg skal tvile på om jeg burde dumpet han..

Gi meg noen oppmuntrene ord da Vil en bedre mann noensinne finne meg og like meg nok til å ville være med meg "24/7" ? Tør bare ikke kaste meg ut i det med den risikoen det medfølger, har ikke så mange venninner heller så om jeg dumper fyren vil jeg være alene 6/7 dager i uken..... Vurderer nesten å bruke tiden min til å finne meg en på si og vært utro selv, før jeg sier det til min dritt av en egoistisk mann. Og så hoppe rett over på min nye. Men så får jeg så dårlig samvittighet for jeg tenker på hvor god og kjærlig og stakkerslig typen min er. Klarer ikke verken dumpe han eller være utro mot han. Men jeg MÅ være egoistisk snart og tenke på meg selv og derved drite i han.. Hvordan kommer jeg meg ut av dette?? FUCK THIS SHIT

[Bernardette]

hei alle single der ute! Hvordan endte dere opp som single? Jeg er i et håpløst forhold nå, hvor jeg bare venter på at jeg skal få mot til meg -og dumpe den latterlige kjæresten min...

han gjør jo ikke opp for seg! Han er en sannhetsvriende, egoistisk, manipulerende fyr. Han har i fem år vært den perfekte kjæreste. God, varm, snill, hensynsfull, reflektert, kjekk og vennlig mann. Men så begynte han å tvile i høst, pulte en kollega, ønsket meg tilbake, tvilte, ville ikke ha meg osv, respekterte meg ikke lenger fordi jeg vurderte å gi han en sjangse til..

Så nå er vi her. Etter snart et halvår med vonde perioder hvor jeg har endt opp helt nedbrutt. Hvor hans egoistiske oppførsel ene og alene har bidratt til at jeg ikke tør eller klarer å bryte han ut. Jeg er psykisk dårlig av dette. Spesielt det med utroskapen hans og hvordan det utviklet seg til å gå den veien har brutt ned selvtilliten og selvrespekten min. Jeg føler meg skitten og verdiløs, men jeg klarer ikke dumpe han.

Hadde han vært mann og gjort dette på en ordentlig måte, angret og kapret meg tilbake, med både gaver og lovnader, hadde jeg ikke endt hvor jeg er nå - men han er manipulerende - bruker store ord. Vennlig og god mot meg i ene øyeblikket, griner med meg og angrer, for så å gå noen dager uten å ha tid til meg. Ha mobilen på lydløs osv. Det hjelper ikke min tillit til han nå som han liksom må ta hensyn til meg for å redde forholdet..

Jeg er så redd for å være alene, og å bryte ut ser jeg på som sosialt nedverdigende for min del. Jeg ønsket heller at han skulle fikse forholdet enn å la meg gli fra han, menmen. Jeg klarer det ikke slik han oppfører seg - han sier han angrer men tør ikke sette ting til verks fordi "jeg ikke fortjener han", sier han. Og han har så dårlig samvittighet. men sannheten er at han ikke bryr seg for FEM øre om meg! hadde han ment det han sier hadde han prioritert meg. Men jeg har vært både 2 og 3-prioritert i sikkert et år.

Han var for opptatt til å være med meg på min 19 OG 20årsdag. Han hadde planer de tre siste 17.mai'ene våre og de tre(!!) ukene jeg lå med nyrebekkenbetennelse ifjor, på valentinsdagen får jeg ingenting osv.. møkkamann. Han driter i hva jeg kjøper til han av gaver, bare overkjører meg med "hva syntes du om gaven MIN da? Den kostet så-og-så mye. Brukte masse tid på den. var det den dyreste i år eller?" og ikke nevner gaven jeg ga han (til jul.)

han gjør så mye negativt han vil - og så akkurat passe med positivt etterpå til at jeg skal tvile på om jeg burde dumpet han..

Gi meg noen oppmuntrene ord da Vil en bedre mann noensinne finne meg og like meg nok til å ville være med meg "24/7" ? Tør bare ikke kaste meg ut i det med den risikoen det medfølger, har ikke så mange venninner heller så om jeg dumper fyren vil jeg være alene 6/7 dager i uken..... Vurderer nesten å bruke tiden min til å finne meg en på si og vært utro selv, før jeg sier det til min dritt av en egoistisk mann. Og så hoppe rett over på min nye. Men så får jeg så dårlig samvittighet for jeg tenker på hvor god og kjærlig og stakkerslig typen min er. Klarer ikke verken dumpe han eller være utro mot han. Men jeg MÅ være egoistisk snart og tenke på meg selv og derved drite i han.. Hvordan kommer jeg meg ut av dette?? FUCK THIS SHIT

Jeg trenger ikke si noe, det holder med å sitere deg selv.

Du leser det du skriver? Reis deg opp, kvinne!

[-Ishtar-]

For at en som virkelig er rett for deg skal finne deg, må du FØRST dumpe han her. Du er ikke mottakelig for en ny en før du gjør det.

[Steinar40]

Gi meg noen oppmuntrene ord da Vil en bedre mann noensinne finne meg og like meg nok til å ville være med meg "24/7" ? Tør bare ikke kaste meg ut i det med den risikoen det medfølger, har ikke så mange venninner heller så om jeg dumper fyren vil jeg være alene 6/7 dager i uken..... Vurderer nesten å bruke tiden min til å finne meg en på si og vært utro selv, før jeg sier det til min dritt av en egoistisk mann. Og så hoppe rett over på min nye. Men så får jeg så dårlig samvittighet for jeg tenker på hvor god og kjærlig og stakkerslig typen min er. Klarer ikke verken dumpe han eller være utro mot han. Men jeg MÅ være egoistisk snart og tenke på meg selv og derved drite i han.. Hvordan kommer jeg meg ut av dette?? FUCK THIS SHIT

Det finnes ingen garantier i dette livet.

Derfor må du lære deg til å kunne stole på deg selv og stå på egne ben.

Sikkert ikke like lett for alle, men altså helt nødvendig.

[-Jiinxs-]

Ser for meg en ny "reality" serie.

Hvor en dame og en mann, går rundt å hjelper par med å skille lag på en ordentlig måte.

Og hjelper de som er i en situasjon, hvor de er redd for å være alene.

$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$$

[venus_]

Du skriver at du er redd for å bli alene, men du mener vel ikke å leve i det forholdet der på noen måte er bedre enn å være singel? Vær så snill å bryt med han, HAN fortjener ikke DEG!