vanskelig svigerinne

[AnonymBruker]

Svigerinnen min

Er verdens hyggeligste. Hun er en fantastisk mor, og en utrolig god jente. Men de siste årene har det skjedd ting som det er vanskelig å forholde seg til.

Hun har rett og slett begynt å oppføre seg helt uforutsigbart når hun er sammen med familien vår. Som er foreldrene mine og familien min. Vi er ikke samlet veldig ofte på grunn av store avstander, men noen ganger i året samles vi alle sammen. Det er ikke spesielt krevende samvær. Bare en helg på besøk hos foreldrene mine, der det aldri er noe krangling eller bråk eller noe. Hun har vært i familien i 10 - 15 år, og det har ikke vært slik før de siste to årene.

Hun kan finne på å bare dra, uten å si fra til noen. Hverken til broren min eller noen av oss andre. Hun reiser seg bare, som om hun skal på toalettet, men så setter hun seg i bilen og reiser i stedet. Det har skjedd en rekke ganger. En gang gjorde hun det mens broren min var en snartur hos noen andre, slik at hun reiste fra ungene sine sammen med meg og foreldrene mine. Vi passer selvsagt ungene med glede, men de er da vanlig å si fra, slik at man vet at man er den som ser etter de?!!

Nå for tiden går vi litt på tærne rundt henne. Vi tør ikke ta opp noe, for det har flere ganger vært tydelig at det handler om å straffe broren min. I tilfellet over handlet det antagelig om at hun syntes han hadde vært for lenge borte.

Det starter ofte med at et av barna hennes er sinna for noe, slik barn kan være. Eller at det skjer noe annet som kan oppleves som at ting går på tverke. Så blir hun stum, hun sier ingenting på timesvis, går inn i seg selv, på en måteog så plutselig drar hun.

Om vi tar det opp frykter vi at hun vil sky oss, og at vi vil få se ungene mindre enn i dag. Det er dessuten så vanskelig å forstå seg på at jeg ikke aner hvordan hun vil reagere. Men jeg har enormt vondt av broren min, jeg ser at han kjemper, og at han noen ganger er redd. Det har vært situasjoner der hun ikke tar telefonen, og vi frykter at vi må begynne å lete etter henne, eller at hun skal ha gjort seg noe.

Han vil at vi ikke skal si noe, så da gjør vi ikke det, men det er en elefant i rommet som bare blir større og større for hver gang det skjer.

Noen som har inspill på hva dette kan være. Jeg tror hun sliter med noe. Jeg har tenkt på psykisk sykdom, depresjon etc. Jeg skulle bare ønske at hun kunne snakke med oss, og fortelle oss hva som skjer. Sånn det er nå er det ekstremt vanskelig å forholde seg til.

[AnonymBruker]

Høres ut som om hun er syk, ja, og det har dere virkelig ingenting med.

[AnonymBruker]

Høres ut som hun kan være syk, ja. Og jeg synes det er fint at dere som familie bryr dere, i motsetning til AB over. Evt kan det være at noe er galt i parforholdet deres, som ikke dere vet om. Og som broren din ikke har lyst til at dere skal vite.

Det virker ikke som broren din er så veldig meddelsom av seg - eller så flink til å takle problemene selv, eller snakke med henne. Og da er det litt begrenset hva dere kan stille opp med av hjelp.

Kanskje invitere med ungene på tusenfryd/kino/hyttetur slik at mor og far fikk litt tid alene?