Er dette normal oppførsel?

[Gjest Maria]

Har en mor som gjerne sender 10-15 mld til sine voksne barn omtrent daglig. Hun bor alene, er uføretrygdet pga psykiske plager. De fleste meldingene er bare oppramsing om hva hun har sett på tv, handlet, ting som skjedde for lenge siden..rett og slett ting som ikke er så interessante å lese. Synes det er ganske frustrerende med disse meldingene som tikker inn dagen lang.

Har prøvd å ta det opp med henne før men hun innser bare ikke at det er slitsomt. Har barn, mann og nok å gjøre fra før og svarer sjelden på meldingene, men hun sender like mange uansett. Men hvis jeg svarer på en melding kommer det gjerne 6 til i retur

[Ciara]

Nei, det er vel ikke vanlig. Det høres ut som om hun er veldig ensom. Hvis dere snakker med henne på telefonen, blir det færre meldinger da? Og vet du om hun forventer svar, eller bare ønsker å fortelle noen om dagens gjøremål?

[AnonymBruker]

Min tanke er at om min mor hadde vært ensom med psykiske plager så hadde jeg ikke nektet henne å sende meldinger til meg. Det er jo synd i henne stakkars. Da ville jeg heller latt være å svare og så ringt henne et par ganger i uken.

Evt. kan du jo sjekke om du kan laste ned en svarteliste-app og så svartelister du henne når det blir for mye. Dette kan du jo slå av og på selv så du trenger ikke å svarteliste henne for alltid. Men du må ha en nyere telefon.

[Gjest Maria]

Må innrømme at jeg ikke snakker så ofte med henne på telefonen, rett og slett fordi hun aldri blir ferdig med å snakke. Men hun pleier ikke å ringe, det er disse meldingene det går i. Virker nærmest som hun snakker med seg selv, er vel et tidsfordriv. Hun er nok ensom ja, men vi barna må jo få lov til å leve vårt eget liv når vi er rundt 25-30 år

[AnonymBruker]

Må innrømme at jeg ikke snakker så ofte med henne på telefonen, rett og slett fordi hun aldri blir ferdig med å snakke. Men hun pleier ikke å ringe, det er disse meldingene det går i. Virker nærmest som hun snakker med seg selv, er vel et tidsfordriv. Hun er nok ensom ja, men vi barna må jo få lov til å leve vårt eget liv når vi er rundt 25-30 år

Men du trenger jo ikke å svare på meldingene. Og da er det jo bare å overse de. Dessuten syns jeg du skylder moren din et par samtaler i uka. Du får bare avslutte fort med "nei nå roper Jens jeg må gå for vi skal handle" eller "jeg må på do" eller et eller annet sånt. Kanskje hun sender mindre meldinger om du snakker med henne litt oftere. Og ringer de andre søskene dine også kan dere jo avtale hver sin dag feks.

Og så kan du jo vurdere en svarteliste-app slik at du kan svarteliste henne noen dager i uka kanskje..

[Gjest Maria]

Måtte se gjennom meldingene jeg har fått i dag, 9 meldinger til nå og det på under 2 timer

[Gjest Maria]

Men du trenger jo ikke å svare på meldingene. Og da er det jo bare å overse de. Dessuten syns jeg du skylder moren din et par samtaler i uka. Du får bare avslutte fort med "nei nå roper Jens jeg må gå for vi skal handle" eller "jeg må på do" eller et eller annet sånt. Kanskje hun sender mindre meldinger om du snakker med henne litt oftere. Og ringer de andre søskene dine også kan dere jo avtale hver sin dag feks.

Og så kan du jo vurdere en svarteliste-app slik at du kan svarteliste henne noen dager i uka kanskje..

Jeg pleier å treffe henne en dag i uka i rundt 3-4 timer, så jeg synes ikke jeg skylder henne å ringe 2 ganger i tillegg. Blir ganske sliten av henne da hun lever litt i sin egen verden.

[AnonymBruker]

Hun høres ensom ut. Jeg kan sende en del uinteressante meldinger til de nærmeste (mamma, og samboeren før det ble slutt) hvis jeg går alene og gjør ting, ville ikke gjort det om jeg gikk sammen med noen. Synes ikke det virker riktig å nekte henne å sende meldingene, i hvert fall når det hovedsakelig er ufarlige ting om henne selv (ikke kontrollerende eller masete), men hun bør samtidig ikke forvente at dere ønsker å gi respons på alle...

[AnonymBruker]

Jeg pleier å treffe henne en dag i uka i rundt 3-4 timer, så jeg synes ikke jeg skylder henne å ringe 2 ganger i tillegg. Blir ganske sliten av henne da hun lever litt i sin egen verden.

Jeg synes heller ikke du skylder henne en viss mengde kontakt. Sånn jeg tenker så bør forholdet og kontakten mellom foreldre og voksne barn kunne reguleres etter begges behov, ikke bare den som "maser mest". Det er viktigere å kunne ha et såpass avslappet forhold at en ikke går seg inn i dårlige mønstre en har med seg fra barndommen og sånt. Selv snakker jeg ofte med moren min i telefon, men når jeg besøker foreldrene mine er jeg gjerne irritert og sliten etter et par dager, da er det jo ikke noe vits i å tilbringe mer tid med dem enn det...

[sauen87]

Det høres ut som om hun er ganske ensom...

Det finnes ikke noe tilbud hos dere da, så hun kan komme seg ut og treffe folk?

Du skriver at hun er psykisk syk. Her i kommunen har de tilbud om dagsenter for psykisk syke. Der kan de treffes et par ganger i uka, og det arrangeres diverse aktiviteter. Turgåing, kaffe og kaker, lotteri osv.

Kanskje noe sånt kunne vært noe for din mor? Kanskje du kan anbefale det og evt hjelpe henne med å få ordnet det hvis hun ønsker det...

[Calypso]

Min far fortalte meg her om dagen at jeg burde få barn slik at noen kunne ta seg av meg når jeg ble gammel.. tror jeg like så godt kan la være.

Men seriøst, mammaen din virker ensom, kanskje du kunne hjulpet henne med å finne en hobby eller en aktivitet? Jada, du har mann og barn men mannen kan ta seg av barna innimellom han også, eller er han helt hjelpesløs?

[AnonymBruker]

hva med røde kors? Kanskje hun kan få en besøksvenn!

[AnonymBruker]

Moren min var likedan, og det var fryktelig slitsomt....... Men til meg var det mest på sen kveld og natt at meldingene ramlet inn. Vanligvis har jeg mobilen på lydløs om natta (bruker den som vekkerklokke), men de dagene barnet mitt er hos far har jeg den alltid på i tilfelle noe skal hende.

Hun er og psykisk syk, men nå har hun "heldigvis" fått en diagnose, blitt medisinert, og meldingene er på et mere normalt nivå, dvs kanskje en 5-6 om dagen, men det er iallefall på dagtid. Hun og skriver om hverdagslige ting, vonde ting hun har opplevd, hvilke planer og drømmer hun har osv.... Jeg svarer som oftes, men ikke på alle fortløpende, kan heller ta et par "oppsummeringsmeldinger" i løpet av dagen. Vi snakker ikke så ofte sammens på tlf, og møtes av og til.

Jeg kan fullt ut forstå deg at dette er slitsomt! Det er og forstyrrende med så mange meldinger, en har gjerne jobb, barn, fritidsaktiviteter osv som en og skal følge opp...