Alenepappa med datter som aldri sover natten gjennom

[AnonymBruker]

Jeg har en femårig datter som begynner på skolen til høsten. Barnemor og jeg skilte lag da barnet var 2 år, og jeg har datteren vår 45% av tiden.

Jeg skriver her, fordi datteren min ikke sover natten gjennom. Jeg legger henne mellom 20-21 (ender noen ganger opp med 21:00 fordi hun aldri vil legge seg, så det blir litt ekstra spising, lesing eller tv-program). Deretter våkner hun uten unntak en eller flere ganger mellom 00-04:00, og roper på meg. Det dreier seg en sjelden gang om mareritt (da er det selvfølgelig helt greit), men de fleste gangene er hun tørst, må tisse, fryser eller så er det ingenting. Hun vil alltid at jeg skal legge meg sammen med henne når hun vært på do/drukket/pratet litt. Det blir ofte flere runder frem og tilbake, noen ganger våkner jeg og går tilbake til min seng, av og til ender det med at vi begge sover i hennes seng. De gangene jeg går tilbake til min seng roper hun høyt på meg i 6-7tiden om morgenen, og slutter ikke å rope før jeg kommer. Da vil hun at vi skal stå opp etter at jeg har lagt meg litt ned i sengen hennes og gitt henne klem og kos.

Problemet med dette er at jeg er helt utslitt på dagtid, ettersom jeg ikke sover noe særlig i tiden hvor hun er våkner og sover om hverandre. Jeg merker at dette går utover tiden vi har sammen, og jeg er også bekymret for at hun ikke får den søvnen hun skal ha. I tillegg lurer jeg på om dette er vanlig, og hva som eventuelt er grunnen til at hun våkner så mye. På den annen side synes jeg det er koselig at hun vil ha så mye nærhet (det vil hun ellers i døgnet også), og det er vanskelig å sette grenser for henne.

Datteren min blir 6 år om noen mnd, og jeg lurer på om disse rutinene (med unntak av at jeg blir trøtt) er sunne for henne? Jeg føler at jeg bør lære henne å sove natten i gjennom, men hvordan kan jeg gjøre det? Når kan man lære barn å stå opp på egenhånd? Kan soverutinene skyldes at jeg har vent henne til dem ved å aldri si nei? Foreldrene og søsknene mine har påpekt at dette ikke bra når hele familien har vært på hyttetur e.l., og har foreslått at jeg begynner å venne henne til at hun kan komme inn til meg og legge seg i min seng når hun våkner om natten. Det er bare det at jeg ikke vet hvordan jeg skal gripe det an. Har snakket med datteren min om det et par ganger, men når natten kommer har jeg ikke ork til å følge opp.

Føler meg utrolig dum som poster dette på et forum, men jeg trenger sårt litt veiledning utenfra. (Vanskelig å snakke med barnemor om dette, da hun begynner å anklage meg for å ikke være tydelig og grensesettende.)

[lille-lure]

jeg vet ikke om det er det riktige, men har du prøvd å prate med henne rundt kl 18 og fortelle at når du har sett på barnetv og spist kveldsmat, da skal vi gå på badet, pusse tenner og ta på pysjen. Så kan vi legge oss i sengen din og lese en bok. Om du er flink jente da,kan pappa bli der til du sovner ( eventuelt la henne pusle litt alene i sengen. se i bøker, høre på musikk o.l) Har du prøvd med lydkasett? (husker ikke hva det nymoderne heter).

Når klokken er 20, så skal lyset være av. Sett et glass med vann inn til henne og fortell at om hun får mareritt kan hun rope på deg, men om hun er tørst så er vannglasset på nattbordet. Også kan du legge inn et ekstra teppe som hun kan ta over seg selv.

[Harmonics]

Barnemor og jeg skilte lag da barnet var 2 år, og jeg har datteren vår 45% av tiden.

...

Da vil hun at vi skal stå opp etter at jeg har lagt meg litt ned i sengen hennes og gitt henne klem og kos.

...

På den annen side synes jeg det er koselig at hun vil ha så mye nærhet (det vil hun ellers i døgnet også), og det er vanskelig å sette grenser for henne.

Helt seriøst: Er det et problem å la henne få lov til å sove i din seng?

[tingeling]

På tide å begynne å innføre regler og rutiner meget mulig at hun er overtrøtt.

Kveldsmat kl syv, i seng halv åtte. Fortell henne i god tid at dette skal skje, og innfør gjerne klistremeresystem hvis hun er flink. Men du må ikke bøye av! En som er så stor kan fint gå på do selv hvis lyset er på. Vann kan hun ha i en drikkeflaske ved sengen.

[AnonymBruker]

Er det bare hos deg hun sover urolig eller er det slik når hun er hos moren også?

Har hun et reelt behov som gjør at hun våkner eller kan det bare være vane?

Siden hun snart er 6 år ville jeg nok gjort litt tiltak for å få henne til å sove hele natten. Det er jo til hennes eget beste også, ikke bare ditt. Kan heller ikke helt skjønne hvorfor mor motarbeider dette....

Virker forøvrig også som hun har deg litt rundt lillefingeren, og vet å utnytte dette. Også noe jeg ville forsøkt å sette en stopper for. Så spørs om du må stramme inn på grensene og bli litt mer konsekvent. Hun tar det sikkert ille opp, men i lengden er det gjerne til det beste, både for deg og henne. Kan hende jeg tar feil på dette, men får hvertfall litt inntrykk av det slik som du skriver det i innlegget.

Det første jeg tenker på er en slik klokke som viser med bilde om det er natt eller dag. Da gjør man en avtale om at når den viser natt, så er det natt og hun må legge seg ned igjen å sove. Og først når den viser dag er det ok å rope på deg.

Evt så prøver dere med belønningsskjema, dvs hun får et klistremerke for hver natt hun sover hele natta(dvs ikke roper på deg), og etter et visst antall klistremerker venter en premie.

Lykke til

[AnonymBruker]

Siden hun snart er 6 år ville jeg nok gjort litt tiltak for å få henne til å sove hele natten. Det er jo til hennes eget beste også, ikke bare ditt. Kan heller ikke helt skjønne hvorfor mor motarbeider dette....

Ser jeg leste litt for ang barnemor, så da kan du bare se bort i fra den siste setningen....

Og spørs om ikke barnemor har rett....

AB 11:28

[nybegynneren]

Hvis man tenker på når dem er mindre,slutte med amming på natt,soverutiner,lære dem og sove hele natten osv er det jo og lære dem at selv om dem skriker,så hjelper det ikke.

Kansje du skal prøve og være litt strengere mot henne.

Du kan jo kjøpe en sånn klokke som viser barna om det er natt eller dag.Denne stiller du inn selv til når det er lov og stå opp.

Fortelle henne det at alle sover om natten,og det skal også hun gjøre.Når klokken viser dag,kan hun komme inn til deg så står dere opp sammen.

Drikke kan hun jo ha ved siden av senga,så slipper hun og vekke deg.

Våkner hun og roper på deg på natt så vær konsekvent på at hun skal legge seg og sove igjen.

Hun skal ligge i sin seng,og du skal ligge i din egen seng.

Første uka kan kansje bli litt vanskelig,men når det løsner forholder unga seg merkelig fort til nye rutiner/nye regler.Så lenge dem forstår at det ikke nytter og mase.

Lykke til

[Eliisa]

Du må bare gjøre som nybakte foreldre gjør etterhvert som sine små vokser; sette av noen uker, der du arbeider hardt med å få inn nye rutiner. Legg deg gjerne samtidig som henne og vær klar når hun våkner på natta. Du har gjort deg selv en bjørnetjeneste ved å lære henne opp til at hun får mye oppmerksomhet når hun våkner. Nå er din datter såpass stor at hun skjønner ting om du snakker med henne om det. Sett deg ned og forklar at du blir trøtt og sliten av å stå opp så mye om natten, og at det ikke er bra for henne heller. Fortell henne om hvordan det skal bli fra nå av (selvsagt kan hun gå på do og få et glass vann), men det blir ikke noe småsnakk og kosing. På natten skal man sove. Basta bom. Jeg hørtes nok veldig belærende ut her nå.. Jeg har nettopp gått gjennom det samme med min lille pod på snart 3, så vet akkurat hvordan du har det. Det er hardt, men det er så deilig når det er over og man har fått natten tilbake.

Personlig tror jeg kanskje datteren din sover litt lite... 21 til 6-7 og som attpåtil ikke er sammenhengende. Hadde jeg vært deg hadde jeg startet å legge henne i 20-tiden, senest. Innfør faste rutiner og overhold de hver kveld. Minn henne på at hun skal legge seg snart hyppig, fra en time før hun legger seg. Om hun starter å tøyse i sengen, så ignorerer du det så langt du kan. Gi henne minst mulig oppmerksomhet overhode. Gå inn og gi henne et ekstra kyss når hun har roet seg igjen og si at hun er kjempeflink og stor jente da.

Du må sette grenser for henne. Alle barn trenger grenser og de tar absolutt ikke noe skade av det. Tenk hvordan det blir når hun er 16 og du ikke har satt grenser for henne tidligere.

[AnonymBruker]

Mine barn hadde en periode hvor de våknet slik, tok de bare rett og slett med meg i sengen min, også lærte de det av seg selv.

Var noen ganger man våknet av 3 unger + hund i sengen og det var trangt ja..

Men dette er en fase, jeg har aldri sagt nei til mine barn når det kommer til kjærlighet og omsorg. Trenger de den ekstra tryggheten, så trenger de det.

De sluttet med å komme i sengen av seg selv.

[AnonymBruker]

Mine barn hadde en periode hvor de våknet slik, tok de bare rett og slett med meg i sengen min, også lærte de det av seg selv.

Var noen ganger man våknet av 3 unger + hund i sengen og det var trangt ja..

Men dette er en fase, jeg har aldri sagt nei til mine barn når det kommer til kjærlighet og omsorg. Trenger de den ekstra tryggheten, så trenger de det.

De sluttet med å komme i sengen av seg selv.

Da er du heldig. For her gjorde samboeren min det samme med sitt barn og i en alder av 11 år var det krise om h*n ikke sov i samme seng som pappa.

[AnonymBruker]

Takk for svar fra alle!

Ja, jeg innser at jeg ikke har vært streng nok, og det er noe jeg må ta tak i. Bla. derfor jeg skrev dette innlegget. Ønsker bare det beste for jenta mi, men jeg ser jo at det beste i lengden ikke er å alltid gi etter.

Har prøvd å la lys være på sånn at hun kan gå på do selv, evt. komme inn i min seng, likevel roper (går gjerne over til skriking hvis det tar litt tid) hun like fullt på meg. Og jeg har gitt etter. Er det virkelig ok å la være å komme når hun roper? Skal jeg rope tilbake at hun får komme til meg hvis det er viktig? Kjenner at det er vanskelig å være en om dette, men jeg er inneforstått med at denne kampen er jeg nødt til å ta...

[Harmonics]

Ja, jeg innser at jeg ikke har vært streng nok, og det er noe jeg må ta tak i.

Hvis barnet ditt har et følelsesmessig behov for nærhet og bekreftelse på at faren er glad i henne, hvorfor fokusere på å være "streng nok"?

Hva er målet, liksom?

[AnonymBruker]

Hvis barnet ditt har et følelsesmessig behov for nærhet og bekreftelse på at faren er glad i henne, hvorfor fokusere på å være "streng nok"?

Hva er målet, liksom?

Målet er å lære barnet at det ikke kan bestemme alt og ta styringen i hverdagen. Når det er natt, må faren være strengere og ikke gi henne den oppmerksomheten hun ønsker. På sikt vil hun da lære seg at det å våkne om natten og rope på pappa ikke vil føre til at hun får oppmerksomhet, og da er også sjansen stor for at hun får den søvnen hun trenger.

Det er en grunn til at barn ikke sitter sitter i regjeringen eller på stortinget, og av samme grunn bør de voksne ta ansvar for lederrollene i hjemmet.

[Harmonics]

Målet er å lære barnet at det ikke kan bestemme alt og ta styringen i hverdagen. Når det er natt, må faren være strengere og ikke gi henne den oppmerksomheten hun ønsker. På sikt vil hun da lære seg at det å våkne om natten og rope på pappa ikke vil føre til at hun får oppmerksomhet, og da er også sjansen stor for at hun får den søvnen hun trenger.

Det er en grunn til at barn ikke sitter sitter i regjeringen eller på stortinget, og av samme grunn bør de voksne ta ansvar for lederrollene i hjemmet.

Skjønner ikke helt.

All den tid vi vet at barn som opplever skilsmisser sliter, følelsesmessig, er det så utrolig rart at dem søker litt ekstra bekreftelse og nærhet?

Kanskje mamma er litt følelseskald, og datteren derfor søker nærhet fra pappa?

Ser ikke problemet.

Hvorfor i huleste skal en voksen mann bekymre seg for "dominans" fra en seks-åring?

[la Flaca]

Det er like mye positivt å være én om det, da er det bare du som bestemmer og dine regler som gjelder.

Hun begynner jo på skolen i år, så dere må nok ta en alvorsprat. Forklar at nå er det slutt på å stå opp midt på natta, for det kan man ikke gjøre når man er skolejente. Dette kan ikke vente lenger.

Jeg har en gutt som er like gammel, med atferdsvansker. Men med han har vi hele tiden vært klar over at vi må ha regler for at ikke ting skal skli ut, ellers hadde ikke legging og soving vært problemfritt nei.

Anbefaler; Kjøp en whiteboard/tavle/stort ark hvor dere skriver ned hva som skal skje om kvelden. Klokkeslett, kveldsmat, pusse tenner, lese, slukke lyset. etc. Følg den slavisk i begynnelsen.

Klokkeslettet man får lov til å stå opp igjen må også være med. Heng opp ei klokke på veggen ved senga og tekn ved siden av (hvis hun ikke kan klokka) hvordan den skal se ut når hun kan stå opp. Står hun opp før (for å gå på do) må hun legge seg i senga igjen etterpå og ikke ta kontakt med deg.

Hvis du setter et halvt glass vann ved senga hennes når du legger deg slipper du at hun roper etter drikke. (og ligger og drikker på kvelden fordi hun kjeder seg.) Viktig å unngå å drikke mye på kvelden så hun må opp på do. Hun skal kunne holde seg til neste morgen nå.

Jeg syns det høres ut som hun er ute etter oppmerksomhet fra deg, og kun det. Lær henne at om natta er det ingen verdens ting som skjer, men ellers på døgnet kan dere kose dere masse sammen.

Lykke til!

[Susan Sto Helit]

Takk for svar fra alle!

Ja, jeg innser at jeg ikke har vært streng nok, og det er noe jeg må ta tak i. Bla. derfor jeg skrev dette innlegget. Ønsker bare det beste for jenta mi, men jeg ser jo at det beste i lengden ikke er å alltid gi etter.

Har prøvd å la lys være på sånn at hun kan gå på do selv, evt. komme inn i min seng, likevel roper (går gjerne over til skriking hvis det tar litt tid) hun like fullt på meg. Og jeg har gitt etter. Er det virkelig ok å la være å komme når hun roper? Skal jeg rope tilbake at hun får komme til meg hvis det er viktig? Kjenner at det er vanskelig å være en om dette, men jeg er inneforstått med at denne kampen er jeg nødt til å ta...

Jeg ville forsøkt å gjettet meg fram til hva hun EGENTLIG vil når hun våkner om natta. Er det bekreftelse på at du er der for henne? En sjekk av at du ikke forsvinner, liksom?

Eller er det behov for nærhet og kos?

Jeg ville startet med å sette vannflaske ved senga. Og få henne til å gå på do alene. Men kunne rope på deg om hun trengte hjelp på do.

Og så ville jeg nok bedt henne komme til deg om det var noe. Hun kan gå. du trenger ikke komme til henne hver gang.

Etter hvert ville jeg nok også forsøkt å laget avtaler, der hun i en fase, får belønning om hun ikke roper/kommer mer enn X ganger i løpet av en natt. Da må hun i det minste filtrere når det er viktig at du kommer, og når hun klarer seg selv.

Jeg ville nok også vurdert å la henne sove enten i din seng, eller i madrass på ditt rom, om det kunne hjulpet.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke helt.

All den tid vi vet at barn som opplever skilsmisser sliter, følelsesmessig, er det så utrolig rart at dem søker litt ekstra bekreftelse og nærhet?

Kanskje mamma er litt følelseskald, og datteren derfor søker nærhet fra pappa?

Ser ikke problemet.

Hvorfor i huleste skal en voksen mann bekymre seg for "dominans" fra en seks-åring?

Har du egentlig barn selv? I så tilfelle er jeg interessert i å høre hvordan du oppdrar dem?

Jeg tror ikke pappaen her er bekymret for "dominans" fra datteren, og hvis du leser hovedinnlegget ser du at problemstillingen omhandler dårlig søvn. Søvn er viktig, viktigere for datteren enn for pappaen, så han faktisk gjør datteren sin en tjeneste ved å ta tak i situasjonen. Og er det ikke å gi barnet nærhet og trygghet når man sørger for at det får gode leggerutiner, slik at både barnet og en selv er opplagte på dagen og har mer positiv energi til hverandre?

[la Flaca]

Hvis barnet ditt har et følelsesmessig behov for nærhet og bekreftelse på at faren er glad i henne, hvorfor fokusere på å være "streng nok"?

Hva er målet, liksom?

Fordi både forelder og barn er en del av et samfunn der de har sine roller å fylle. Et skolebarn som ikke sover natta gjennom har det ikke godt og fungerer ikke optimalt. Da må man nesten fokusere på å skape et harmonisk barn med overskudd, som sover om natta. Alternativet er å samsove.

[Harmonics]

Har du egentlig barn selv?

Nei, jeg er bare filleonkel, og derfor antagelig ikke så flink til å sette grenser.

Men jeg erfarer at gir man ungene det dem vil ha, angående nærhet og sånt, så blir dem roligere.

..hvis du leser hovedinnlegget ser du at problemstillingen omhandler dårlig søvn. Søvn er viktig, viktigere for datteren enn for pappaen, så han faktisk gjør datteren sin en tjeneste ved å ta tak i situasjonen.

Ja, så hvis årsaken til urolighet er at datteren ønsker nærkontakt, hva er den mest logiske konklusjonen for hva som mest effektivt kan imøtekomme det ønsket?

[la Flaca]

Nei, jeg er bare filleonkel, og derfor antagelig ikke så flink til å sette grenser.

Men jeg erfarer at gir man ungene det dem vil ha, angående nærhet og sånt, så blir dem roligere.

Det stemmer 100% når det gjelder babyer. Men eldre barn med bevisst vilje må man veilede litt mer så man ikke gjør dem en bjørnetjeneste. Det er ikke alltid oppmerksomhet for nærhetens skyld er av det positive, for eksempel når det går ut over nattesøvnen.

Ja, så hvis årsaken til urolighet er at datteren ønsker nærkontakt, hva er den mest logiske konklusjonen for hva som mest effektivt kan imøtekomme det ønsket?

Mer oppmerksomhet på dagtid, snakke sammen. Og regler. Ingen kjefting, men klare regler.