Kaffegjester = fy, fy?

[Stinelin]

Ja har det virkelig blitt sånn at folk forventer å bli invitert i alle mulige bryllup, og hva med at en setter pris på en invitasjon istedenfor å ta det som en selvfølge?

Kaffegjester ser jeg som uproblematisk så lenge man tar vare på alle gjestene sine, og det ser jeg på som en selvfølge.

Så enig!

[Anglofil]

Med fare for å tråkke noen på tærne nå: på hvilken måte er denne løsningen bedre enn å invitere gjester til etter middagen? Jeg ville blitt vesentlig mer fornærma om en venn/et vennepar lot være å invitere meg til bryllupet sitt (at de ikke ønsket å ha meg med på feiringen i det hele tatt) , enn om jeg ble invitert til festen Min tolkning av den løsningen (kontra å bli invitert til etter middagen) er: "Vi setter overhodet ikke pris på deg som venn".

Jammen er jeg glad vi har valgt ikke-tradisjonelt over hele fjøla, så slipper vi å tenke på alle mulige sånne ting. Jeg blir helt matt jeg

Jeg ser nok annerledes på det, fordi er man gode venner så blir man invitert på alt, gode venner blir vel som regel bedt til middagen uansett, gjør de ikke (tenker da på ts' sitt tilfelle). For meg viser vel forskjellen mellom kaffegjestene og middagsgjestene den veldige forskjellen på hvem som betyr mer enn andre, antar jeg. Dette merkes ikke i særlig grad hvis man ikke blir invitert. Jeg fortrekker heller å ikke bli invitert framfor å "bare" bli invitert til kaffen, hvis jeg skal være helt ærlig.

Men nå har ikke jeg snakket om å bli fornærmet da, bare for å sagt det, det er ikke noe jeg grubler på eller tenker på. Hvis folk vil ha folk til kaffen så må de gjerne gjøre det, poenget er at det for meg og min familie/vennekrets er noe man ikke gjør, i den kulturen jeg er oppvokst i, hvis jeg kan si det slik, så inviterer man til alt eller ingenting. MEN, nå finnes du utallige scenarioer hvor denne regelen ikke vil gjelde, f.eks der man velger å ha en liten intim vielse med kun ens nærmeste. Hvis alle f.eks er kaffegjester så virker det på meg mer akseptabelt enn å skape skille hvor noen er heldige og får lov til å være med på middagen og andre ikke er fullt så heldige.

Med andre ord: jeg ser ikke helt svart-hvitt på en slik situasjon, men rent personlig valgte vi ikke å gjøre det slik i vårt eget bryllup, og det var en grunn til det.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Ja har det virkelig blitt sånn at folk forventer å bli invitert i alle mulige bryllup, og hva med at en setter pris på en invitasjon istedenfor å ta det som en selvfølge?

Nei, er det ikke tvert imot? Folk i denne tråden synes det er unødvendig å bli bedt i kaffe - det at man ikke blir bedt i middagen, signaliserer jo tydelig at relasjonen til brudeparet ikke er så nær. Var det meg, ville jeg vært fornøyd med ikke å bli bedt, jeg ville sendt et pent kort og en liten gave. Ble jeg bedt i kaffen, ville jeg stusset litt.

[Gjest Adriane]

Jeg ser nok annerledes på det, fordi er man gode venner så blir man invitert på alt, gode venner blir vel som regel bedt til middagen uansett, gjør de ikke (tenker da på ts' sitt tilfelle). For meg viser vel forskjellen mellom kaffegjestene og middagsgjestene den veldige forskjellen på hvem som betyr mer enn andre, antar jeg. Dette merkes ikke i særlig grad hvis man ikke blir invitert. Jeg fortrekker heller å ikke bli invitert framfor å "bare" bli invitert til kaffen, hvis jeg skal være helt ærlig.

Men nå har ikke jeg snakket om å bli fornærmet da, bare for å sagt det, det er ikke noe jeg grubler på eller tenker på. Hvis folk vil ha folk til kaffen så må de gjerne gjøre det, poenget er at det for meg og min familie/vennekrets er noe man ikke gjør, i den kulturen jeg er oppvokst i, hvis jeg kan si det slik, så inviterer man til alt eller ingenting. MEN, nå finnes du utallige scenarioer hvor denne regelen ikke vil gjelde, f.eks der man velger å ha en liten intim vielse med kun ens nærmeste. Hvis alle f.eks er kaffegjester så virker det på meg mer akseptabelt enn å skape skille hvor noen er heldige og får lov til å være med på middagen og andre ikke er fullt så heldige.

Med andre ord: jeg ser ikke helt svart-hvitt på en slik situasjon, men rent personlig valgte vi ikke å gjøre det slik i vårt eget bryllup, og det var en grunn til det.

Mvh Yvonne

Jeg er forsåvidt ikke helt uenig med deg - men skillet mellom de vennene man ser på som gode, nære venner, og de vennene man ikke føler seg så sterkt knyttet til, blir jo like synlig med begge løsninger. Eller, etter min mening, enda mer synlig om man ikke inviteres i det hele tatt Men som du sier, dette handler nok også om hva man er vant til der man kommer fra osv - jeg er fra en familie og et sted hvor dette med gjester etter middagen er veldig vanlig. Men det er klart - da er det gjerne sånn at alt av venner, naboer, kollegaer etc er de som blir invitert til etter middagen, mens til middagen inviteres alt av familie - inkl fjern familie man knapt har kontakt med.

På generelt grunnlag skulle jeg ønske det var mindre "slik bør det gjøres, ellers blir noen fornærma", og mer "gjør det som føles rett for dere" når det kommer til bryllup. Folk snakker så mye om bridezillas, men jeg syns det er like mye styr med hva som forventes fra alle rundt, når noen skal gifte seg. Selv har jeg følt dette veldig på kroppen, alle forventningene og kravene som stilles til oss, og tenker noen ganger at jeg har lyst til å avlyse hele greia. Men, så ønsker jeg jo å gifte meg med min elskede - så vi gjør et slags kompromiss, der selve vielsen blir nøyaktig som vi ønsker. Selskap slipper vi ikke unna, men vi kjører da en særs uformell greie - ikke samme dag som vielsen en gang - som et kompromiss med fest-sultne venner, og familie spesielt.

[Anglofil]

Jeg er forsåvidt ikke helt uenig med deg - men skillet mellom de vennene man ser på som gode, nære venner, og de vennene man ikke føler seg så sterkt knyttet til, blir jo like synlig med begge løsninger. Eller, etter min mening, enda mer synlig om man ikke inviteres i det hele tatt Men som du sier, dette handler nok også om hva man er vant til der man kommer fra osv - jeg er fra en familie og et sted hvor dette med gjester etter middagen er veldig vanlig. Men det er klart - da er det gjerne sånn at alt av venner, naboer, kollegaer etc er de som blir invitert til etter middagen, mens til middagen inviteres alt av familie - inkl fjern familie man knapt har kontakt med.

På generelt grunnlag skulle jeg ønske det var mindre "slik bør det gjøres, ellers blir noen fornærma", og mer "gjør det som føles rett for dere" når det kommer til bryllup. Folk snakker så mye om bridezillas, men jeg syns det er like mye styr med hva som forventes fra alle rundt, når noen skal gifte seg. Selv har jeg følt dette veldig på kroppen, alle forventningene og kravene som stilles til oss, og tenker noen ganger at jeg har lyst til å avlyse hele greia. Men, så ønsker jeg jo å gifte meg med min elskede - så vi gjør et slags kompromiss, der selve vielsen blir nøyaktig som vi ønsker. Selskap slipper vi ikke unna, men vi kjører da en særs uformell greie - ikke samme dag som vielsen en gang - som et kompromiss med fest-sultne venner, og familie spesielt.

Jeg er forøvrig også vant med at man egentlig inviterer hele slekta, sånn sett gikk vi litt mot strømmen, siden vi kun inviterte de vi følte at vi ville feire med. Jeg har aldri sett vitsen med å be mennesker jeg knapt kjenner. Forskjellen er vel dog at det da er forventet at alle kommer til middag, slik som min fetter som inviterte noe slikt som 150 eller 200 gjester (mange ble det ihvertfall!) til bryllupet (inkludert middagen).

Så er jeg helt enig med deg, man bør ikke tenke så mye hva andre mener, sånn egentlig. Vi gikk mot strømmen selv ift hva som var vanlig i vår familie. Altså, jeg kan si at jeg misliker kaffegjester så mye jeg vil, men det er jo ikke jeg som skal gifte meg, og dermed har det egentlig ingenting å si hva jeg mener. Meeen, man liker jo å si meningen sin allikevel når man først blir spurt.

Samtidig, uansett hvor mye motstand jeg har mot et slikt opplegg så tror jeg allikevel de aller fleste vil kose seg. Det handle mye om instilling, og jeg hadde kanskje rynket på nesa hvis jeg ble invitert som kaffegjest, så ærlig skal jeg være, MEN, jeg er ikke så smålig at jeg lar det spolere det som kan bli en fin dag.

Mvh Yvonne

[Gjest "gjest"]

Jeg tror det hadde vært bra om folk begynte å slappe litt mer av, og ta seg selv litt mindre høytidelig. Da blir alle litt mer fornøyd, og alle kan kose seg litt mer

Gjelder det brudeparet også, og ikke bare kaffegjestene?

Jeg er ikke vant til at folk er så hårsåre, og er enig med hun som sa at om alle bare kunne slappe litt mer av hadde alt vært så mye bedre

Vel, da får du slutte med å være så på hugget i diskusjonen da.

Endret 14. februar 2012 av "gjest"

[Portvinpiken]

På generelt grunnlag skulle jeg ønske det var mindre "slik bør det gjøres, ellers blir noen fornærma", og mer "gjør det som føles rett for dere" når det kommer til bryllup. Folk snakker så mye om bridezillas, men jeg syns det er like mye styr med hva som forventes fra alle rundt, når noen skal gifte seg. Selv har jeg følt dette veldig på kroppen, alle forventningene og kravene som stilles til oss, og tenker noen ganger at jeg har lyst til å avlyse hele greia. Men, så ønsker jeg jo å gifte meg med min elskede - så vi gjør et slags kompromiss, der selve vielsen blir nøyaktig som vi ønsker. Selskap slipper vi ikke unna, men vi kjører da en særs uformell greie - ikke samme dag som vielsen en gang - som et kompromiss med fest-sultne venner, og familie spesielt.

Enig. Har ikke sett maken til såkalt tradisjonelle ting som "tyter ut" av den ene og andre familiemedlemmet og venner for den saks skyld når det kommer til bryllup. Vi er begge 40+ og hadde virkelig ikke forventet alle disse meningene og forventningene fra alle og enhver. Skulle nesten tro det var endel som var misfornøyd med egen feiring og skal forever diktere hvordan andre gjør det.

Men jeg synes allikevel det er utrolig artig å planlegge. Vi gjøre det til "vår greie" og så får folk mene hva de vil. Vi reiser også til utlandet og gifter oss, men har en stor uformell låvefest når vi kommer tilbake; og her er det ikke snakk om dager/uker i mellom, en faktisk noen måneder! Vi opplever forøvrig veldig mange positive tilbakemeldinger også, og de som er uenige får prøve å planlegge et bryllup som tilfredsstiller alle - og lykke til med det ;-)

[Portvinpiken]

Gjelder det brudeparet også, og ikke bare kaffegjestene?

uote]

Det gjelder alle; inkl. deg ;-).

[Gjest Solstråla88]

Herlighet. Noen ER nedprioritert, det vet gjestene selv også. Nærmeste familie og de aller nærmeste vennene er i alle fall ganske opplagt her. Resten kommer i annen rekke og er det ikke plass så er det ikke plass. Det er ikke spesielt vanskelig for meg i alle fall, å forstå at noen er nærmere brudeparet enn andre. Får da være grenser for hvor fisefin man skal være

Men hvis lokalet ikke rommer mer enn 80, så vil det ikke bli noe bedre plass når det kommer flere til kaffe..Plassen vil bli tatt opp uansett hvordan du vrir og vender på det. Det bør vøre ca 60 cm mellom stolene (hvis bruk av E bord) Det værste som finnes er overfylte lokaler. Jeg hadde da sett på og hatt bryllupet på ditt hjemsted eller din kommede manns hjemsted. Lokalet vår rommer 80, enten det er middag eller kaffe. Skjønner ikke helt hvordan du tenker, hvis du mener du kan får 120 inn i et lokale som rommer 80 pax?

[Gjest "gjest"]

Det gjelder alle; inkl. deg ;-).

Jeg er rolig som bare fanden, jeg ler og ler av de her brudene som mister all folkeskikk og gjør alt for å få mer gaver.

[Grønt blad]

Men jeg synes allikevel det er utrolig artig å planlegge. Vi gjøre det til "vår greie" og så får folk mene hva de vil. Vi reiser også til utlandet og gifter oss, men har en stor uformell låvefest når vi kommer tilbake; og her er det ikke snakk om dager/uker i mellom, en faktisk noen måneder! Vi opplever forøvrig veldig mange positive tilbakemeldinger også, og de som er uenige får prøve å planlegge et bryllup som tilfredsstiller alle - og lykke til med det ;-)

Vil bare si at jeg har vært i en bryllupsfest av typen dere skal ha (vielse i utlandet og uformell fest noen måneder seinere), og det var veldig hyggelig og en stor suksess. Krysser fingrene for at det blir like vellykket for dere

[Gjest Adriane]

Jeg er rolig som bare fanden, jeg ler og ler av de her brudene som mister all folkeskikk og gjør alt for å få mer gaver.

Syns oppriktig synd på deg, jeg, hvis du ikke ser at det ikke (bare) er brudene her som mister all folkeskikk. Samtidig irriterer jeg meg over at jeg i det hele tatt gidder svare deg, for du er jo kun ute etter å provosere

[Portvinpiken]

Vil bare si at jeg har vært i en bryllupsfest av typen dere skal ha (vielse i utlandet og uformell fest noen måneder seinere), og det var veldig hyggelig og en stor suksess. Krysser fingrene for at det blir like vellykket for dere

Takk, takk :-). Kan egentlig ikke se hvordan det ikke blir vellykket... :-)

[Gjest "gjest"]

Syns oppriktig synd på deg, jeg, hvis du ikke ser at det ikke (bare) er brudene her som mister all folkeskikk. Samtidig irriterer jeg meg over at jeg i det hele tatt gidder svare deg, for du er jo kun ute etter å provosere

Vel, vennen, så lenge det er nok gratis alkehyler til å rettferdiggjøre en tusning i reise, ny kjole og sko og atpåtill gave, så skal det da bli en bra fest. Hvis ikke så blir det ladykiller.

[AnonymBruker]

Vel, vennen, så lenge det er nok gratis alkehyler til å rettferdiggjøre en tusning i reise, ny kjole og sko og atpåtill gave, så skal det da bli en bra fest. Hvis ikke så blir det ladykiller.

Å, så tøff!

[Gjest "gjest"]

Å, så tøff!

Nei da, kun realistisk. Jeg må smugle inn en ladykiller med noe vodka for å kunne ha opp i kaffen.

[Stinelin]

Nei da, kun realistisk. Jeg må smugle inn en ladykiller med noe vodka for å kunne ha opp i kaffen.

Hva gjør du her inne egentlig?

[AnonymBruker]

Men hvis lokalet ikke rommer mer enn 80, så vil det ikke bli noe bedre plass når det kommer flere til kaffe..Plassen vil bli tatt opp uansett hvordan du vrir og vender på det. Det bør vøre ca 60 cm mellom stolene (hvis bruk av E bord) Det værste som finnes er overfylte lokaler. Jeg hadde da sett på og hatt bryllupet på ditt hjemsted eller din kommede manns hjemsted. Lokalet vår rommer 80, enten det er middag eller kaffe. Skjønner ikke helt hvordan du tenker, hvis du mener du kan får 120 inn i et lokale som rommer 80 pax?

TS igjen her :-)

Hadde egentlig meldt meg litt ut av diskusjonen her, for vi har som sagt bestemt oss, men glad for at dette tema ikke var så rart å ta opp allikevel. Det er tydeligvis mange meninger ute å går :-)

Ang. innlegget til Solstråla88 over, så ønsker jeg å forklare at lokalet rommer max (og da er det max fullt), 80 til bords til middag. Lokalet vi har er på en gård som også har en annen bygning hvor gjestene får servert kaffe og kaker. Det er et gammelt flott hus og kaffen blir servert i 1. og 2. etasje her hvor det er noe stoler og sofaer rundt omkring.

Det de gjør er at når middagen er ferdig, så går gjestene over hit og får kaffe og kan røre litt på seg og "mingle" litt, mens serveringspersonalet rydder bordene og tar ut endel av bordene slik at det blir plass til musikk og dans der middagen har vært servert på låven. Etter dette kan da gjestene være både i danse/bar lokalet, og i det andre litt roligere lokalet hvor kaffen blir servert. Dette synes jo jeg personlig er genialt - siden ikke alle ønsker å måtte sitte i rommet hvor det er høy musikk og dans hele tiden.

Her har du altså svaret på hvorfor en kan ha mange flere kaffegjester :-)

[Gjest Okusan]

Med fare for å tråkke noen på tærne nå: på hvilken måte er denne løsningen bedre enn å invitere gjester til etter middagen?

Ja har det virkelig blitt sånn at folk forventer å bli invitert i alle mulige bryllup, og hva med at en setter pris på en invitasjon istedenfor å ta det som en selvfølge?

Nå får jeg sikkert passet grundig påskrevet, men likevel: helt ærlig, så er det fullt mulig for meg å være glad på andres vegne uten å måtte gå på festen. Når jeg får en invitasjon til bryllup, så er det veldig hyggelig, men innebærer som regel både barnevakt, reising, en tusenlapp eller to på ny kjole, en tusenlapp eller to på gave, og med mindre det er bestevenninne eller søster som gifter seg så overlever jeg faktisk å ikke komme på festen. Særlig hvis det bare er en halv fest og relasjonen ikke er så nær, og enda mer hvis festen er så stor at jeg knapt får vekslet et ord med brudeparet.

Nå fornærmer jeg sikkert samtlige, men min reaksjon på å bli invitert i bryllup er ganske blandet- hvis det da som sagt ikke er en veldig nær bekjent eller slektning. Resten er like mye stress som moro. Rett og slett.

[Portvinpiken]

Nå får jeg sikkert passet grundig påskrevet, men likevel: helt ærlig, så er det fullt mulig for meg å være glad på andres vegne uten å måtte gå på festen. Når jeg får en invitasjon til bryllup, så er det veldig hyggelig, men innebærer som regel både barnevakt, reising, en tusenlapp eller to på ny kjole, en tusenlapp eller to på gave, og med mindre det er bestevenninne eller søster som gifter seg så overlever jeg faktisk å ikke komme på festen. Særlig hvis det bare er en halv fest og relasjonen ikke er så nær, og enda mer hvis festen er så stor at jeg knapt får vekslet et ord med brudeparet.

Nå fornærmer jeg sikkert samtlige, men min reaksjon på å bli invitert i bryllup er ganske blandet- hvis det da som sagt ikke er en veldig nær bekjent eller slektning. Resten er like mye stress som moro. Rett og slett.

Du verden, bruker dere en halv formue når dere blir bedt i bryllup? Jeg har vært i flere bryllup både som middags og kaffegjest, men jeg har da ikke følt jeg måtte kjøpe ny kjole til et par tusen + et par tusen på gaver. Heldigvis er det ikke alltid så voldsomt langt å bli transportert heller :-). Men da er det jo ikke rart at dette med bryllup blir en så big deal. Da kan jeg også skjønne at hvis man må betale barnevakt, nye klær, dyre gaver og lang transport - så ville man naturligvis revurdert å komme til kaffe...