Kaffegjester = fy, fy?

[Gjest "gjest"]

Hvordan kan du vite at alle ønskelister er slike? Jeg går utfra at alle gjestene er voksne nok til å gi gaver de synes passer både til relasjon og lommebok.

Her synes jeg det er den snurte gjesten som er selvsentrert, ikke "kjerringene" som gifter seg. Ei ønskeliste er forresten som ordet sier; Ønsker, ikke bestillinger.

Det blir lest som bestilling.

Hvis man ikke holder seg til den så kan man være uheldig kjøper noe paret har fra før og det vil de bli veldig skuffet over. Det fikk vi jo avklart i "ønsker penger i gave tråden".

Nå skal det sies at jeg har også sett ønskelister av en helt annen verden, der jeg endte med å ringe bruden og spørre om jeg kunne kjøpe X istedet siden ikke en av tingene på ønskelisten passet til min lommebok. Og da snakker vi altså gaver som starter på kr 1.000 og oppover. Og så får man da beskjed fra bruden at ræl vil de ikke ha. Så da ble det gavesjekk på 300 kroner istedet siden jeg ikke lar meg presse til å kjøpe ting jeg ikke har råd til.

Hjølpes..

Ble det sånn at du drog i bryllup den gangen?

Endret 13. februar 2012 av "gjest"

[Gjest Blondie65]

Hjølpes..

Ble det sånn at du drog i bryllup den gangen?

Jeg var nok ikke invitert.

[Gjest "gjest"]

Jeg var nok ikke invitert.

Men hun hadde likevel nerver til å komme med et slikt svar til deg? og du gav likevel gave til 300kr? Du er virkelig en snill venninne.

[Gjest Blondie65]

Men hun hadde likevel nerver til å komme med et slikt svar til deg? og du gav likevel gave til 300kr? Du er virkelig en snill venninne.

Vel jeg antok at det var "bridezilla" som hadde tatt over og koblet ut topplokket. Det var jo en god venninne da, og såvidt jeg husker fikk jeg flott gave og god hjelp fra henne til mitt eget bryllup.

[Gjest "gjest"]

Vel jeg antok at det var "bridezilla" som hadde tatt over og koblet ut topplokket. Det var jo en god venninne da, og såvidt jeg husker fikk jeg flott gave og god hjelp fra henne til mitt eget bryllup.

He, he, det er tydelig at enkelte mister all folkeskikk i bridezillatiden.

[Cata]

Herlighet. Noen ER nedprioritert, det vet gjestene selv også. Nærmeste familie og de aller nærmeste vennene er i alle fall ganske opplagt her. Resten kommer i annen rekke og er det ikke plass så er det ikke plass. Det er ikke spesielt vanskelig for meg i alle fall, å forstå at noen er nærmere brudeparet enn andre. Får da være grenser for hvor fisefin man skal være

Bare som et lite apropos så har jeg faktisk opplevd å være "reservegjest" også . En medstudent skulle gifte seg og hans blivende brud var av utenlandsk opprinnelse. Dermed gikk det som det måtte gå - en god del av de inviterte kunne ikke komme pga. lang reisevei og dyr reise. (Tror det gjalt litt på hans side også, faktisk.)

Det tegnet til å bli et heller smått bryllup en stund.

Men brudeparet visste råd og i nest siste liten fikk vi litt mer perifere studiekompiser kaffegjestinvitasjon, noe som i grunnen var ganske lurt siden en del av oss kjente den kommende bruden litt også. Så vi gjorde til dels tjeneste som "hennes side" på festen. Dette høres jo ut som en nødløsning og på en måte var det jo det også, men vi "reservene" var klar over situasjonen og tok det med godt humør og hadde en riktig hyggelig fest. (Brudeparet er forresten gift den dag i dag og dette må være bortimot 15 år siden, så til tross for en smule improvisasjon i siste indre så ble både fest og ekteskap vellykket.)

Endret 13. februar 2012 av Cata

[AnonymBruker]

Litt av det jeg tror brudepar som inviterer til kaffe generelt ikke tenker på, er dette med "annenrangs".

Dette dukker opp med en gang man inviterer kun deler av venneflokken til middag.

Ja, dette er pga plassmangel og økonomi, men - det vil helt garantert være noen der som oppriktig blir lei seg fordi man ser dette som et klart tegn på at man ikke er like verdsatt som venn som de andre.

Dette er jo enkelt i de tilfellene hvor man eksempelvis lar alle kollegaer/alle studievenner e.l komme på kaffe - men, som oftest er det vanskelig å finne kategorier.

Poenget er at det kan være noen som anser deg som en nærere venn enn du anser dem - og det er faktisk utrolig kjipt å få det manifestert så tydelig.

Det problemet unngår man om man rett og slett sier at alle venner(som ikke er forlovere) kommer til kaffe og festligheter, og holder middagen litt kortere sånn at bryllupet handler om festen etterpå, ikke middagen og talene.

Nettopp!

Den eneste gangen det virkelig fungerer å ha kaffegjester er når man er konsekvent - altså at alle vennene man ønsker å ha tilstede blir kaffegjester, ikke at man velger ut noen venner som får full pakke mens andre kun får komme til kaffe.

Jeg var kaffegjest i et bryllup hvor det fungerte. Brudeparet, som hadde dårlig råd, hadde kun nærmeste familie - altså foreldre m. nye partnere, besteforeldre, søsken m. partnere og forlovere m. partnere - til middag. Til kaffe og fest hadde de alle venner, tanter og onkler og søskenbarn. Antallet kaffegjester var større enn antallet middagsgjester. Det ble altså ikke noe nivådeling mellom "nære" og "ikke fullt så nære" venner, alle var i samme båt. Og det var selvsagt fri bar og nattmat, det bør være en selvfølge.

Problemet oppstår når man begynner å splitte grupper, altså å dele venner, kollegaer, søskenbarn og slikt opp i "hel gjest" og "kaffegjest". Det kan fort føles sårt for de som plutselig får svart på hvitt at brudeparet ikke ser på deg som en like nær venn eller god kollega som du kanskje trodde, ettersom andre venner og kollegaer blir bedt til hele dagen. Og antallet kaffegjester bør aldri være mindre enn 40% av det totale gjesteantallet, helst minst 50%. For ikke å snakke om at de bør få komme tidlig på kvelden, ikke stort senere enn klokken syv. Man kler seg ikke opp i finstas, kjøper fin gave, bruker penger på taxi og skaffer barnevakt for å få komme i bryllupsfest klokken ni og såvidt få danset litt før brudeparet er av gårde... Uhørt. Det er da man føler seg som en annenrangsgjest brudeparet har invitert for å fylle opp lokalet under festen og for å få flest mulig gaver.

Mener JEG.

[Portvinpiken]

Jeg tror det hadde vært bra om folk begynte å slappe litt mer av, og ta seg selv litt mindre høytidelig. Da blir alle litt mer fornøyd, og alle kan kose seg litt mer

[AnonymBruker]

Hei TS.

Jeg er en av de fæle menneskene som hadde kaffegjester i bryllupet mitt :gjeiper:

Vi var veldig opptatt av at kaffegjestene skulle ha en god opplevelse og ikke føle seg annenrangs.

- Vi beregnet gooood tid under middagen slik at programmet ikke skulle skli ut.

- Kaffegjestene fikk apretiff, kaffe/ avec og kaker, bonger og nattmat.

Men er mange av de 40 potensielle kaffegjestene tilreisende? Da kan det kanskje føles litt smålig å reise langt for så å bare bli bedt til kaffen?

TS her.

Nei naturligvis ikke. Det er jo en av problemstillingene (eller var, siden vi nå har bestemt oss for å ha kaffegjester). Familie og de få vennene hans som kommer langveis fra kommer til middag, og de vennene som bor i nærheten blir bedt på kaffe og fest.

Enkelt og greit - sånn gjør vi det har vi funnet ut i kveld :-). Ser av denne tråden også at det er et overveldende flertall som ikke er uenig at dette er en uting, så da får vi satse på at de aller, aller fleste vi kjenner også forstår. De som ikke har lyst de har ikke lyst og da er det greit at de blir hjemme :-)

[Gjest Blondie65]

Bare som et lite apropos så har jeg faktisk opplevd å være "reservegjest" også . En medstudent skulle gifte seg og hans blivende brud var av utenlandsk opprinnelse. Dermed gikk det som det måtte gå - en god del av de inviterte kunne ikke komme pga. lang reisevei og dyr reise. (Tror det gjalt litt på hans side også, faktisk.)

Det tegnet til å bli et heller smått bryllup en stund.

Men brudeparet visste råd og i nest siste liten fikk vi litt mer perifere studiekompiser kaffegjestinvitasjon, noe som i grunnen var ganske lurt siden en del av oss kjente den kommende bruden litt også. Så vi gjorde til dels tjeneste som "hennes side" på festen. Dette høres jo ut som en nødløsning og på en måte var det jo det også, men vi "reservene" var klar over situasjonen og tok det med godt humør og hadde en riktig hyggelig fest. (Brudeparet er forresten gift den dag i dag og dette må være bortimot 15 år siden, så til tross for en smule improvisasjon i siste indre så ble både fest og ekteskap vellykket.)

Jeg har også vært "reservegjest" - blitt invitert til kaffe en uke før bryllupet. Jeg syntes det var koselig jeg.

[Gjest Blondie65]

Tenkte også at jeg kunne nevne at det mest vellykkede er om kaffegjestene får vite om hverandre - dvs. hvis de kjenner hverandre - slik at de kan samles til et vorspiel eller lignende. Da kommer kaffegjestene "ferdig oppvarmet" og klar til fest i godt humør til festen.

[Gjest "gjest"]

Jeg har også vært "reservegjest" - blitt invitert til kaffe en uke før bryllupet. Jeg syntes det var koselig jeg.

Det hadde ikke jeg. Da hadde man virkelig vært på reservelaget da.

Tenkte også at jeg kunne nevne at det mest vellykkede er om kaffegjestene får vite om hverandre - dvs. hvis de kjenner hverandre - slik at de kan samles til et vorspiel eller lignende. Da kommer kaffegjestene "ferdig oppvarmet" og klar til fest i godt humør til festen.

Slikt er bare vellykket hvis folk kjenner hverandre fra før.

[Cata]

Tenkte også at jeg kunne nevne at det mest vellykkede er om kaffegjestene får vite om hverandre - dvs. hvis de kjenner hverandre - slik at de kan samles til et vorspiel eller lignende. Da kommer kaffegjestene "ferdig oppvarmet" og klar til fest i godt humør til festen.

Enig i denne. Tror også dette var litt av grunnen til at det gikk så fint da jeg var reserve. Siden reservene var studievenner kjente vi jo hverandre alle sammen, så selv om vi ikke hadde noe vorspiel så ble det til at en venninne og jeg slo oss sammen og gikk sammen og vi traff jo masse kjente da vi kom dit. (Og de hadde holdt styr på middagstidene så så vidt jeg husker måtte vi vente bare en kort stund før vi fikk slått oss sammen med de andre gjestene.)

[Gjest Blondie65]

Slikt er bare vellykket hvis folk kjenner hverandre fra før.

Det kommer helt an på hva man snakker om. Den ene gangen jeg reiste langveis til bryllup og var invitert kun til festen om kvelden hadde brudeparet sørget for at det var en samling der jeg kunne delta. Det fungerte helt utmerket selv om jeg ikke kjente meste parten av de som var der.

Sist vi var kaffegjest i bryllup var vi en gjeng som gikk ut og spiste, og noen hadde da fått nyss om hvor vi var og møtte oss der. De var kun perifere kjente.

Det kommer helt an på opplegget med andre ord. Det fungerer selvsagt aller best med folk som kjenner hverandre veldig godt, men det kan fungere uten også.

[Stinelin]

Nå skal det sies at jeg har også sett ønskelister av en helt annen verden, der jeg endte med å ringe bruden og spørre om jeg kunne kjøpe X istedet siden ikke en av tingene på ønskelisten passet til min lommebok. Og da snakker vi altså gaver som starter på kr 1.000 og oppover. Og så får man da beskjed fra bruden at ræl vil de ikke ha. Så da ble det gavesjekk på 300 kroner istedet siden jeg ikke lar meg presse til å kjøpe ting jeg ikke har råd til.

Er det mulig? Skjønner at vi har ulik bakgrunn i forhold til dette.

Fo min del er ei ønskeliste ei liste med ønsker. Realt av deg å ringe å spørre forresten, i stedet for å la deg presse til å handle langt over budsjett.

[Stinelin]

Det hadde ikke jeg. Da hadde man virkelig vært på reservelaget da.

Slikt er bare vellykket hvis folk kjenner hverandre fra før.

Jeg er ikke vant til at folk er så hårsåre, og er enig med hun som sa at om alle bare kunne slappe litt mer av hadde alt vært så mye bedre

[AnonymBruker]

Jeg har bare vært kaffegjest én gang, og det var ikke noe særlig ... Vertskapet hadde riktig nok spart noen taler - men de som talte, refererte uavlatelig til seremonien (som vi ikke var invitert til - og i en kirke er det offentlig og bare å komme, mens dette foregikk på privat sted) og til taler og andre minneverdige øyeblikk under middagen. Vi følte oss helt klart som pliktgjester, men det var mange hyggelige gjester å prate med, så det var greit nok.

Jeg ser at adjektivet "hårsår" slenges rundt her. For min egen del kan jeg si at jeg absolutt ikke ble fornærmet eller lei meg, men det hadde vært like greit ikke å bli bedt. Brudeparet var jo tydeligvis ikke spesielt opptatt av å ha oss der (bruden hilste vel så vidt en gang i løpet av kvelden).

[Gjest Dorey]

Vi ble bedt som kaffegjester en gang. Til slektninger på den andre kanten av landet, da følte vi at vi bare var pliktinvitert og de kunne like godt droppet det.

Om man derimot bare inviterer nærmeste familie til middag og resten til kaffe er det helt uproblematisk

[Portvinpiken]

Ja har det virkelig blitt sånn at folk forventer å bli invitert i alle mulige bryllup, og hva med at en setter pris på en invitasjon istedenfor å ta det som en selvfølge?

Kaffegjester ser jeg som uproblematisk så lenge man tar vare på alle gjestene sine, og det ser jeg på som en selvfølge.

[Gjest Adriane]

Vi ba 50 stykker og var 38 til sammen. Vi valgte å kun be de som vi har god kontakt med. Min mann inviterte hele sin familie da han har liten familie, jeg måtte velge fordi jeg har stor familie. Derfor inviterte jeg f.eks min tremenning som jeg har god kontakt med, men ikke mine fettere som jeg knapt kjenner. Så vi valgte bort de vi ikke ønsket å feire med, rett og slett.

Mvh Yvonne

Med fare for å tråkke noen på tærne nå: på hvilken måte er denne løsningen bedre enn å invitere gjester til etter middagen? Jeg ville blitt vesentlig mer fornærma om en venn/et vennepar lot være å invitere meg til bryllupet sitt (at de ikke ønsket å ha meg med på feiringen i det hele tatt) , enn om jeg ble invitert til festen Min tolkning av den løsningen (kontra å bli invitert til etter middagen) er: "Vi setter overhodet ikke pris på deg som venn".

Jammen er jeg glad vi har valgt ikke-tradisjonelt over hele fjøla, så slipper vi å tenke på alle mulige sånne ting. Jeg blir helt matt jeg