Kokosolje

[AnonymBruker]

Har det noe for seg å spise 1-2 ss kokosolje hver dag?

Hva er bra med det?

[AnonymBruker]

Det er veldig mye som skal være bra ved å innta litt hver dag. Om det har noen vitenskaplig bakgrunn vet jeg ikke http://www.organicfacts.net/organic-oils/organic-coconut-oil/health-benefits-of-coconut-oil.html. Selv tar jeg oljen fordi den hjelper med å holde candidautbrudd i sjakk.

Viktig at den er økologisk.

[AnonymBruker]

Det er veldig mye som skal være bra ved å innta litt hver dag. Om det har noen vitenskaplig bakgrunn vet jeg ikke http://www.organicfacts.net/organic-oils/organic-coconut-oil/health-benefits-of-coconut-oil.html. Selv tar jeg oljen fordi den hjelper med å holde candidautbrudd i sjakk.

Viktig at den er økologisk.

Ah, stilig. Sliter med candida selv, så da skal jeg hvertfall prøve det.

Får du candidautbrudd med en gang du ikke tar kokosolje?

[AnonymBruker]

Nei, ikke med en gang. Men det trenger ikke gå mer enn et par dager med mindre kostholdet er helt rikitg ellers.

[Binta Ba]

Oi, dette med candida visste jeg ikke! Aldri hørt om dette tipset før..hvor finner man kokosolje? Apoteket??

[Gjest navnelapp]

Ernæringsmessig er kokosolje omtrent på linje med palmeolje, har eg høyrt. Den er mellom anna svært rik på dei metta feittsyrene myristinsyrer, som er verstingen ift auka kolesterol.

[AnonymBruker]

Det finnes visstnok mettede fettsyrer som ikke gjør noe med kolestrolet, kokosolje er en av dem. Gidder ikke å søke opp det igjen i kveld, men jeg er ihvertfall ikke noe redd. Har ikke vært noe negativt på helsesjekkene mine sålangt.

Kokosoljen kan kjøpes på helsekost eller iherb.com.

[Binta Ba]

Palmeolje bruker vi faktisk i maten titt og ofte..går mye i afrikansk mat her i huset, så man kjøper en boks med palm-oil. Mmmm... Om det kan sammenlignes med kokos-olje, så kan det jo forklare hvorfor huden min til tider er bedre.

Skal forøvrig sjekke ut kokosolje på helsebutikker, tusen takk:)

[Gjest navnelapp]

Det finnes visstnok mettede fettsyrer som ikke gjør noe med kolestrolet, kokosolje er en av dem. Gidder ikke å søke opp det igjen i kveld, men jeg er ihvertfall ikke noe redd. Har ikke vært noe negativt på helsesjekkene mine sålangt.

Kokosoljen kan kjøpes på helsekost eller iherb.com.

Kokosolje er ikkje ei feittsyre, den inneheld feittsyrer. Sitat Wikipedia:

Innhold

Mettede fettsyrer (91–94 %)

Laurinsyrer: 45–60 %

Myristinsyrer: 17–20 %

Kaprylsyrer: 8 %

Palmitinsyrer: 2–5 %

Kaprinsyrer: 6 %

Stearinsyrer: 2–5 %

Enkeltumettende fettsyrer (3–10 %)

Omega 9 – (Oljesyre): 2–7 %

Flerumettede fettsyrer (2–3 %)

Omega 6 – (linolsyre): 1–2 %

Endret 12. februar 2012 av Alt godt

[AnonymBruker]

Oi, dette med candida visste jeg ikke! Aldri hørt om dette tipset før..hvor finner man kokosolje? Apoteket??

Helsekost, noen velassorterte dagligvareforretninger og innvandrerbutikker. I helsekost og dagligvareforretninger selger de som regel Cocosa. Innvandrerbutikker importerer et annet merke, jeg er usikker på om de er like skånsomt behandlet som Cocosa. Det er viktig at det er kaldpresset kokosolje. Delfiafett er varmpresset kokosolje og er ikke sunt. Kaldpresset kokosolje finnes i to varianter (som jeg har sett): pure og extra virgin. Extra virgin er den du skal kjøpe. Extra virgin er den mest skånsomme og har beholdt mest av næringsstoffene - inkludert svak kokossmak. Pure smaker ingenting og tåler bedre varmebehandling enn extra virgin. Pure brukes til å steke i, mens extra virgin brukes som smakstilsetning. Jeg tar en klump Cocosa extra virgin i asiatiske gryter og supper før servering. Og jeg tar en teskje Cocosa extra virgin oppi tekoppen når jeg en sjelden gang drikker te. Noen har det også oppi kaffe, men jeg liker ikke kaffe så jeg vet ikke hvordan det smaker.

For LCHFere som meg så gir litt kokosolje en time før trening en enorm energiboost. Kokosolje består nemlig av ca 50% MCT-olje som er fettsyrer som kroppen ikke klarer å lagre og er veldig lett å omsette til energi kroppen kan bruke. Så et lavkarbotriks for å yte enda bedre på hardtrening er å ta en teskje cocosa. Men det trisket funker ikke før man har spist LCHF minst en måned og kroppen har lært seg å bruke fett som energi.

[AnonymBruker]

Jeg bruker en som heter Cocosa, som fås kjøpt på diverse helsekostbutikker. Har ikke brukt den på en stund nå, men kan ikke huske at jeg merket noen forskjeller i helsen (men så skal det sies at jeg ikke sliter med noen plager i utgangspunktet). Men om man er småspist og sliter med å få i seg nok mat/kalorier i løpet av en dag, er dette en effektiv måte å få seg fett og kalorier på. Én spiseskje utgjør litt over 100 kcal, og kan løses opp i te eller smoothie f.eks.

[AnonymBruker]

Palmeolje bruker vi faktisk i maten titt og ofte..går mye i afrikansk mat her i huset, så man kjøper en boks med palm-oil. Mmmm... Om det kan sammenlignes med kokos-olje, så kan det jo forklare hvorfor huden min til tider er bedre.

Skal forøvrig sjekke ut kokosolje på helsebutikker, tusen takk:)

Ojsh. Tenker dere ikke over regnskogen, eller brukes det palmeolje som ikke påvirker den?

[Binta Ba]

Antall kalorier og sånt bryr jeg meg lite om, jeg tenker kun på huden min her:P

Dette skal jeg absolutt prøve på! Skal sjekke rundt på innvandrerbutikkene først, og se om jeg finner extra virgin der. Tusen hjertelig, kjenner jeg ble litt glad her!

[Binta Ba]

Ojsh. Tenker dere ikke over regnskogen, eller brukes det palmeolje som ikke påvirker den?

Den er direkte fra Afrika, og nei, jeg har ikke tenkt på regnskogen i dette tilfellet. Jeg aner ikke om den påvirker eller ikke. Kjøper på Nigerianske matbutikker.

[Supera]

Det finnes visstnok mettede fettsyrer som ikke gjør noe med kolestrolet, kokosolje er en av dem. Gidder ikke å søke opp det igjen i kveld, men jeg er ihvertfall ikke noe redd. Har ikke vært noe negativt på helsesjekkene mine sålangt.

Det er så mange hull i kolesterolhypotesen (ja, hypotese, det har aldri vært noe mer håndfast enn som så) at det er utrolig at den er vedtatt som sannhet. Det at de desperat har prøvd å bevise sammenhengen i 60 år uten å lykkes bør si sitt. I stedet for å ta et skritt tilbake og vurdere om hypotesen var feil så spinner de i stedet et mer og mer komplisert nett av unntak sånn at ingen knapt vet hva hypotesen er lenger.

Ancel Keys er skyld i dette kolesterolhysteriet. Han kom med sin lipidhypotese på femtitallet og ble ledd av. Han fikk knapt medhold fra noen kanter. Så noen år senere fikk han skvist seg inn i styret hos American Heart Association og da begynte American Heart Association å anbefale magert kosthold. AHA er såpass mektig at andre fulgte etter. Plutselig gikk det fra å være en hypotese uten rot i virkeligheten til vedtatt sannhet. Vi spiser mindre mettet fett enn noensinne før og knasker statiner til vi blir blå. Kolesterolsenkende midler er det legemiddelet i verden det blir solgt mest av. Det er mange penger! Vi blir fortalt at hjertesykdom har gått ned, men det er det motsatte faktisk. Hjertesykdom har gått opp! Det er bare færre som dør av hjertesykdom. Bedre teknologi og bedre medisiner generelt har vi å takke for det. Mobiler, pacemakere, åreutblokking og slikt.

Ancel Keys' lipidhypotese sier:

1. Økt inntak av mettet fett gir økt kolesterol

2. Økt kolesterol gir økt risiko for hjertesykdom.

Dette "beviste" han ved å håndplukke data (og ignorere de som ikke passet) fra en studie. Studien viste hjertesykdom og inntak av mettet fett for 22 land. Keys brukte 7 av dem for å "bevise" sin hypotese. Problemet er at hvis man velger 7 andre land fra den studien så kan man lage den helt motsatte grafen og alle 22 landene viser ingen trend i det hele tatt.

Mettet fett kan gi økt kolesterol.

Økt kolesterol kan være et symptom på hjertesykdom.

Av de sammenhengene konkluderte de plutselig at mettet fett gir økt risiko for hjertesykdom. Det gir like mye mening som å påstå at å drikke vann gir deg økt risiko for å få diabetes.

Økt inntak av vann kan gi økt vannlating.

Økt vannlating kan være et symptom på diabetes.

Derfor gir økt inntak av vann økt risiko for diabetes?

Sannheten er at kolesterol er livsnødvendig. En stor del av hjernen vår er rent kolesterol og kolesterol finnes i alle cellemembraner. Et gjennomsnittsmenneske spiser 15% av kolesterolbehovet. Kroppen produserer kolesterol til den får dekket behovet. Spiser du mer kolesterol, så produserer kroppen mindre. Spiser du mindre kolesterol, så produserer kroppen mer kolesterol. Kolesterolnivået i kroppen forblir det samme.

Det er to ting som de ser på som gjennombrudd i kolesterolforskningen:

1. Mennesker med sykdommen familiær hyperkolesterolemi har skyhøyt kolesterol og dør som fluer av hjertesykdom

2. På nittitallet lyktes legemiddelselskaper "endelig" å lage et kolesterolsenkende middel som også senket dødelighet bittelitt for hos menn under 69 år. Statiner.

Kommentar til nr 1: Det finnes folkeslag i verden som har veldig lavt kolesterol. Som også dør som fluer av hjertesykdom. Dette blir bare avfeid fordi "det må være noe annet som gjør at de dør av hjertesykdom".

Kommentar til nr 2: Menn over 69 år får mindre hjertesykdom, men de dør av slag i stedet slik at dødeligheten er den samme som hvis de ikke hadde tatt statiner. Kvinner får ØKT dødelighet av å ta statiner. Det har vært mange forsøk på legemidler som senker kolesterolet før og de har gjort jobben. Senket kolesterolet altså. Men det gjorde lite på hjertesykdom. Og har du noensinne tatt et legemiddel som ikke hadde noen bivirkninger listet opp på pakken? Nei. Legemidler gjør ikke bare én ting. De gjør flere ting, men forhåpentligvis veier de dårlige opp for de gode.

Som jeg nevnte tidligere, det er utrolig mange unntak som de ikke klarer å forklare. Her er noen flere:

- Franskmenn og engelskmenn bør ha like stor risiko i følge vanlig risikoberegning. Engelskmenn har fire ganger så mye hjertesykdom som franskmenn. Forsøk på forklaring fra de som tviholder på lipidhypotesen: et glass rødvin om dagen er godt for hjertet. (Ingen som tenker på at franskmenn har en lidenskap for mat og lager mye mat fra bunnen av og er et folkeslag som stresser lite?)

- Rundt middelhavet har de mye mindre hjertesykdom enn risikoberegningene tilsier. Forklaringen ble at olivenolje er godt for hjertet. (Igjen, et bedagelig folk med lidenskap for mat som pensjonerer seg altfor tidlig)

- Inuittene spiste myyye mettet fett, men hadde ikke hjertesykdom i det hele tatt. Forklaringen ble at omega-3 er bra for hjertet.

- Sveitserne har mye mindre hjertesykdom enn risikoberegningene tilsier. Forklaringen var at hullene i osten beskyttet mot hjertesykdom. Denne forklaringen var vanskeligere å tro på for folk flest, så den har ikke mange hørt om.

- Kvinner har generelt høyere kolesterol enn menn, men mye mindre hjertesykdom. De fant ut at det var forskjellige størrelser på kolesterolet og kvinner hadde mer HDL enn menn. Så da ble forklaringen at HDL-kolesterol hadde en beskyttende virkning mot hjertesykdom. (Men likevel går de ganske så konsekvent etter at har du over 5 i totalkolesterol så skal du ta kolesterolsenkende midler)

- og mange, mange flere.

Kan de ikke snart bare innse at hypotesen er feil? Mettet fett gir verken positiv eller negativ effekt på hjertesykdom. Og hvis mettet fett var farlig for oss, så var kroppen utrolig dum som lagrer fett i det formatet. Vi hadde ikke overlevd som rase hvis mettet fett hadde vært farlig for oss!

Det ser ut til at et høyt inntak av karbohydrater gir økt risiko for hjertesykdom. Langvarig stress er den største årsaken til hjertesykdom.

[Gjest navnelapp]

Det er så mange hull i kolesterolhypotesen (ja, hypotese, det har aldri vært noe mer håndfast enn som så) at det er utrolig at den er vedtatt som sannhet. Det at de desperat har prøvd å bevise sammenhengen i 60 år uten å lykkes bør si sitt. I stedet for å ta et skritt tilbake og vurdere om hypotesen var feil så spinner de i stedet et mer og mer komplisert nett av unntak sånn at ingen knapt vet hva hypotesen er lenger.

Ancel Keys er skyld i dette kolesterolhysteriet. Han kom med sin lipidhypotese på femtitallet og ble ledd av. Han fikk knapt medhold fra noen kanter. Så noen år senere fikk han skvist seg inn i styret hos American Heart Association og da begynte American Heart Association å anbefale magert kosthold. AHA er såpass mektig at andre fulgte etter. Plutselig gikk det fra å være en hypotese uten rot i virkeligheten til vedtatt sannhet. Vi spiser mindre mettet fett enn noensinne før og knasker statiner til vi blir blå. Kolesterolsenkende midler er det legemiddelet i verden det blir solgt mest av. Det er mange penger! Vi blir fortalt at hjertesykdom har gått ned, men det er det motsatte faktisk. Hjertesykdom har gått opp! Det er bare færre som dør av hjertesykdom. Bedre teknologi og bedre medisiner generelt har vi å takke for det. Mobiler, pacemakere, åreutblokking og slikt.

Ancel Keys' lipidhypotese sier:

1. Økt inntak av mettet fett gir økt kolesterol

2. Økt kolesterol gir økt risiko for hjertesykdom.

Dette "beviste" han ved å håndplukke data (og ignorere de som ikke passet) fra en studie. Studien viste hjertesykdom og inntak av mettet fett for 22 land. Keys brukte 7 av dem for å "bevise" sin hypotese. Problemet er at hvis man velger 7 andre land fra den studien så kan man lage den helt motsatte grafen og alle 22 landene viser ingen trend i det hele tatt.

Mettet fett kan gi økt kolesterol.

Økt kolesterol kan være et symptom på hjertesykdom.

Av de sammenhengene konkluderte de plutselig at mettet fett gir økt risiko for hjertesykdom. Det gir like mye mening som å påstå at å drikke vann gir deg økt risiko for å få diabetes.

Økt inntak av vann kan gi økt vannlating.

Økt vannlating kan være et symptom på diabetes.

Derfor gir økt inntak av vann økt risiko for diabetes?

Sannheten er at kolesterol er livsnødvendig. En stor del av hjernen vår er rent kolesterol og kolesterol finnes i alle cellemembraner. Et gjennomsnittsmenneske spiser 15% av kolesterolbehovet. Kroppen produserer kolesterol til den får dekket behovet. Spiser du mer kolesterol, så produserer kroppen mindre. Spiser du mindre kolesterol, så produserer kroppen mer kolesterol. Kolesterolnivået i kroppen forblir det samme.

Det er to ting som de ser på som gjennombrudd i kolesterolforskningen:

1. Mennesker med sykdommen familiær hyperkolesterolemi har skyhøyt kolesterol og dør som fluer av hjertesykdom

2. På nittitallet lyktes legemiddelselskaper "endelig" å lage et kolesterolsenkende middel som også senket dødelighet bittelitt for hos menn under 69 år. Statiner.

Kommentar til nr 1: Det finnes folkeslag i verden som har veldig lavt kolesterol. Som også dør som fluer av hjertesykdom. Dette blir bare avfeid fordi "det må være noe annet som gjør at de dør av hjertesykdom".

Kommentar til nr 2: Menn over 69 år får mindre hjertesykdom, men de dør av slag i stedet slik at dødeligheten er den samme som hvis de ikke hadde tatt statiner. Kvinner får ØKT dødelighet av å ta statiner. Det har vært mange forsøk på legemidler som senker kolesterolet før og de har gjort jobben. Senket kolesterolet altså. Men det gjorde lite på hjertesykdom. Og har du noensinne tatt et legemiddel som ikke hadde noen bivirkninger listet opp på pakken? Nei. Legemidler gjør ikke bare én ting. De gjør flere ting, men forhåpentligvis veier de dårlige opp for de gode.

Som jeg nevnte tidligere, det er utrolig mange unntak som de ikke klarer å forklare. Her er noen flere:

- Franskmenn og engelskmenn bør ha like stor risiko i følge vanlig risikoberegning. Engelskmenn har fire ganger så mye hjertesykdom som franskmenn. Forsøk på forklaring fra de som tviholder på lipidhypotesen: et glass rødvin om dagen er godt for hjertet. (Ingen som tenker på at franskmenn har en lidenskap for mat og lager mye mat fra bunnen av og er et folkeslag som stresser lite?)

- Rundt middelhavet har de mye mindre hjertesykdom enn risikoberegningene tilsier. Forklaringen ble at olivenolje er godt for hjertet. (Igjen, et bedagelig folk med lidenskap for mat som pensjonerer seg altfor tidlig)

- Inuittene spiste myyye mettet fett, men hadde ikke hjertesykdom i det hele tatt. Forklaringen ble at omega-3 er bra for hjertet.

- Sveitserne har mye mindre hjertesykdom enn risikoberegningene tilsier. Forklaringen var at hullene i osten beskyttet mot hjertesykdom. Denne forklaringen var vanskeligere å tro på for folk flest, så den har ikke mange hørt om.

- Kvinner har generelt høyere kolesterol enn menn, men mye mindre hjertesykdom. De fant ut at det var forskjellige størrelser på kolesterolet og kvinner hadde mer HDL enn menn. Så da ble forklaringen at HDL-kolesterol hadde en beskyttende virkning mot hjertesykdom. (Men likevel går de ganske så konsekvent etter at har du over 5 i totalkolesterol så skal du ta kolesterolsenkende midler)

- og mange, mange flere.

Kan de ikke snart bare innse at hypotesen er feil? Mettet fett gir verken positiv eller negativ effekt på hjertesykdom. Og hvis mettet fett var farlig for oss, så var kroppen utrolig dum som lagrer fett i det formatet. Vi hadde ikke overlevd som rase hvis mettet fett hadde vært farlig for oss!

Det ser ut til at et høyt inntak av karbohydrater gir økt risiko for hjertesykdom. Langvarig stress er den største årsaken til hjertesykdom.

men det er vel eit stykke frå dette til å anbefale å spise det med skei?

[Gjest navnelapp]

(Og at franskmenn stressar lite? Har du vore i Paris? Køyrt bil eller sykla der? Kjenner du franskmenn? Dei eg kjenner som er franske er dei mest stressa eg veit om.)

[Snop]

For ordens skyld: kokosfett inneholder mettet fett, ja. Men det regnes likevel som sunnere på grunn av at de mettede fettsyrene i kokosfettet er mye kortere enn de lange, mer usunne.

[Supraspinatus]

Det er veldig mye som skal være bra ved å innta litt hver dag. Om det har noen vitenskaplig bakgrunn vet jeg ikke http://www.organicfacts.net/organic-oils/organic-coconut-oil/health-benefits-of-coconut-oil.html. Selv tar jeg oljen fordi den hjelper med å holde candidautbrudd i sjakk.

Viktig at den er økologisk.

Det er pussig at det er så mange helseprodukter som hevder at de bekjemper de onde bakteriene og infeksjonene i tarmene. Da må jo de også ta knekken på de gode bakteriene?

Eller klarer f.eks. kokosolje å skille mellom gode og onde bakterier?

[Supera]

men det er vel eit stykke frå dette til å anbefale å spise det med skei?

Jeg klarer ikke å spise kokosolje med skje. Det er de færreste som klarer det. Jeg brekker meg. Jeg klarer såvidt å ta en teskje hvis jeg smelter den først, men det er bare så vidt. Men en skje oppi teen/karrigryta går fint. Med "en teskje Cocosa før hardtrening" så mener jeg å ta en teskje Cocosa i en kopp te.

Poenget for meg her var egentlig å forklare at mettet fett og kolesterol ikke er farlig for oss. Jeg forklarte ikke så mye om at kokosolje er godt for oss, men andre forklarte det tidligere. Jeg har hørt om mange som sier at de ser effekt på hud når de tar Cocosa. Og på lavkarbo-forumet husker jeg en tråd om Cocudos (altså Cocosa + udo's choice olje) at det skulle ha en spesiell effekt på fettforbrenningen.

(Og at franskmenn stressar lite? Har du vore i Paris? Køyrt bil eller sykla der? Kjenner du franskmenn? Dei eg kjenner som er franske er dei mest stressa eg veit om.)

Har vært hatt en liten helg i Frankrike. En kjapp tur på landet (egentlig jobbtur - var kurer) og to netter i Paris. Paris var litt mer hektisk enn landet, men jevnt over er de et bedagelig folk. Syntes ikke det var så mye stress der. Jeg var ikke redd da jeg kjørte taxi i Paris, så så stressende var ikke trafikken der. I Napoli derimot var det helt forferdelig... Så godt som alle biler hadde bulker.

Firmaet jeg jobber i har en jordstasjon blant annet på landet i Frankrike (jobber med satellittkommunikasjon, jordstasjoner ligger vanligvis på landet på grunn av at de trenger lite elektronisk støy). Så jeg har en del franske kollegaer (som jeg aldri har noe med å gjøre, men de som har det sier at de er veeeldig bedagelige). Hver fredag har de to timer lunsj og i sommerhalvåret griller de til hele bygget i disse to timene. Og de fleste tar seg til og med litt alkohol i lunsjen. Jeg vet ikke hvor mange som jobber der, men det bør være nærmere 50 stk. Jeg hadde ei studievenninne som var fransk. Hun var veldig bedagelig, og hun var fra Paris-området.