Han har samboen - hvor går grensen?

[AnonymBruker]

Jeg har nylig truffet en flott mann. Han er helt fantastisk, er så flott å vere sammen med, er kjempefin å snakke med. Jeg har nylig vert gjennom en utroleg tøff periode, og denne mannen har nå fått meg til å vege "meg selv" igjen og jeg stråler i hans selskap.

Vi har truffest på fester noen ganger, og holder litt kontakt på fb og meldinger. Han er veldig sjarmerende, gir meg kompliment, forteller hvor hyggelig han har det sammen med meg osv. Han virkelig "ser" meg. Normalt hadde jeg jublet og vore sikker på at han var interessert og at dette kunne bli "noe".

Utfordringen er at han har samboer og barn. Jeg vil så klart ikke være den som ødelegger en familie. Men jeg vil heller ikke dytte han vekk som venn ved å være for forsiktig og fortelle han hva som er rett og galt. Hvor går egentlig grensen? Det frister litt å tenke at den bare er han som gjør noe galg vist det skjer noe, at det er han som må "passe seg". Men hva om han gjør alvor og kysser meg, eller mer? Og hvor mye er det egentlig greit å flørte med en mann som ikke er ledig?

Det er ikke aktuelt å inngå noe forhold og være "den andre damen". Men ønsker altså å kunne hygge meg sammen med denne mannen, som betyr en del for meg nå. Og det er klart jeg nyter den positive oppmerksomheten. Hva er "akseptert" oppførsel?

(Ønsker ærlige svar, hva andre ville gjort. OG typen "holde deg unna andres mannfolk" innspill er ikke nødvendig!)

[Gjest Maruwan]

Mann her.

Personlig hadde jeg ikke hatt noen skrupler med å prøve meg på ei som er opptatt, dersom jeg virkelig hadde likt henne og sett på henne som noen jeg ville beholde.

Det forutsetter selvsagt også at typen hennes ikke er en venn av meg.

[AnonymBruker]

Du leker i farlig landskap nå. Plutselig faller den ene for den andre og "det var ikke meningen", men det bare skjedde, liksom. Det er fint at han har hjulpet deg, men si takk for hjelpen og kom deg bort derfra før katastrofen inntreffer.

[Steinar40]

Det er ikke aktuelt å inngå noe forhold og være "den andre damen". Men ønsker altså å kunne hygge meg sammen med denne mannen, som betyr en del for meg nå. Og det er klart jeg nyter den positive oppmerksomheten. Hva er "akseptert" oppførsel?

Dette er ikke akseptabel oppførsel.

[Gjest Maruwan]

Dette er ikke akseptabel oppførsel.

Har lest noen av trådene dine, og har sympati for din situasjon (angående hun gifte dama som holder deg på gress).

Men her møter du vel deg sjøl i døra, eller hva?

[Gjest Wei Wei]

Nei, ikke akseptabelt i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Dette er ikke akseptabel oppførsel.

hva er det som ikke er akseptabelt??

[Steinar40]

Har lest noen av trådene dine, og har sympati for din situasjon (angående hun gifte dama som holder deg på gress).

Men her møter du vel deg sjøl i døra, eller hva?

Det er ikke noe smart å gjøre samme feil som meg.

Det er poenget.

[Gjest Maruwan]

Det er ikke noe smart å gjøre samme feil som meg.

Det er poenget.

Og et fair poeng.

Men jeg er uenig. Hvis denne personens kjæreste/samboer/ektefelle ikke er en venn av deg, så er personens eventuelle utroskap ikke ditt problem. Hvis du er genuint interessert, vel å merke, og ikke bare ute etter å lage helvete for å bekrefte deg selv.

Han som hun dama i tråden er interessert i må klare å si nei selv, dersom han ønsker å si nei. Det er hans ansvar, ikke hennes.

Eller for å ta ditt eksempel: Om noen feil har blitt begått, så er det hun som har begått denne feilen, ikke du.

Endret 12. februar 2012 av Maruwan

[Steinar40]

hva er det som ikke er akseptabelt??

Det er ikke akseptabelt å kunne hygge deg sammen med denne mannen, eller nyte den positive oppmerksomheten.

Fyren er opptatt på annet hold.

[AnonymBruker]

Det er ikke akseptabelt å kunne hygge deg sammen med denne mannen, eller nyte den positive oppmerksomheten.

Fyren er opptatt på annet hold.

Det er nå vell ikke galt å ha det hyggelig sammen med en person selv om han er opptatt? Hygge seg betyr ikke å gjøre noe galt (eller noe damen hans ikke kan vite om for den del). Eller kan ikke damer og menn vere venner vist de ikke har samme sivilstatus?

[Gjest Maruwan]

Det er nå vell ikke galt å ha det hyggelig sammen med en person selv om han er opptatt? Hygge seg betyr ikke å gjøre noe galt (eller noe damen hans ikke kan vite om for den del). Eller kan ikke damer og menn vere venner vist de ikke har samme sivilstatus?

Er vel rimelig åpenbart at TS er interessert i fyren, har en crush på ham og er interessert i noe mer enn bare "platonisk vennskap". Sier ikke at det er galt, men la oss kalle en spade for en spade.

[yes2yes]

Så langt mener jeg at du er på den trygge siden, sånn moralsk sett.

Men så må du huske at det er ikke lett å styre følelser, og det som er et vennskap nå, kan føre til en av dere blir syndebukken i å starte jævelskapen. Om fyren virkelig er såpass høflig og troverdig som du beskriver, burde han synes det er OK at kona vet om deg, så jeg synes du burde kreve det om møtene blir hyppige.

Angående grensen, så ikke gjer noe med han som du ikke ville gjort foran kona :)For meg blir det utroskap, og utroskap er faktisk aldri okey.

Endret 12. februar 2012 av yes2yes

[Gjest Maruwan]

Angående grensen, så ikke gjer noe med han som du ikke ville gjort foran kona :)For meg blir det utroskap, og utroskap er faktisk aldri okey.

Men i så fall er det jo han som er utro, ikke henne. Eller hva?

[Steinar40]

Det er nå vell ikke galt å ha det hyggelig sammen med en person selv om han er opptatt? Hygge seg betyr ikke å gjøre noe galt (eller noe damen hans ikke kan vite om for den del). Eller kan ikke damer og menn vere venner vist de ikke har samme sivilstatus?

Nei, ofte kan de ikke det.

[AnonymBruker]

Kanskjer jeg er interessert, kanskje ikke... Det spiller ingen rolle, så lenge han har dame. Jeg ønsker uansett vennskapet. Det er heller ikke noe alternativ å ikke snakke med han, når vi stadig deltar på samme arrangement og dette er en mann jeg er nødt å forholde meg til.

Spørsmålet er: Når burde mine varsellamper begynne å bilnke? Hva er akseptabelt av meg uten at "omverden" vil reagere og lure på om vi holder på med noe (jer vil da ikke ødelegge eget rykte unødvendig). Og hva kan jeg la han si/ gjøre før jeg ev. må be han om en alvorsprat og be han "roe ned"?

TS

[daemonia]

Så lenge du ikke gjør noe utav det utover vennskap så er et vel ikke noe problem med det slik jeg leser hovedinnlegget ditt.

Men det som kan være problematisk er hvis samboern hans ikke vet om at dere har kontakt, og kanskje ikke en gang har hørt om deg. Hvis han skjuler kontakten deres fra henne så er det uunngåelig at det blir problemer ut av det på sikt. Og da vil det være rimelig å tro at han er ute etter noe mer enn bare vennskap. Om det er tilfellet ville jeg holdt avstand.

Men om det ikke er tilfellet er det ingenting galt i å ha en person som er støttende og som faktisk bygger en opp når en har gjennomgått mye. Jeg har ingen tro på at en ikke kan ha venner av motsatt kjønn.

[Steinar40]

Kanskjer jeg er interessert, kanskje ikke... Det spiller ingen rolle, så lenge han har dame. Jeg ønsker uansett vennskapet. Det er heller ikke noe alternativ å ikke snakke med han, når vi stadig deltar på samme arrangement og dette er en mann jeg er nødt å forholde meg til.

Spørsmålet er: Når burde mine varsellamper begynne å bilnke? Hva er akseptabelt av meg uten at "omverden" vil reagere og lure på om vi holder på med noe (jer vil da ikke ødelegge eget rykte unødvendig). Og hva kan jeg la han si/ gjøre før jeg ev. må be han om en alvorsprat og be han "roe ned"?

TS

Varsellampene burde blinke nå. Men det er ingenting her som tyder på at du har vett nok til det.

[yes2yes]

Men i så fall er det jo han som er utro, ikke henne. Eller hva?

I ordets rette forstand: ja. Men jeg respekterer ikke valget til en elsker et fnugg mer enn jeg respekterer den utro partens, og da snakker vi usynelige mengder. Tatt i betraktning at elskeren er klar over situasjonen, selvfølgelig.

[Gjest Maruwan]

Kanskjer jeg er interessert, kanskje ikke... Det spiller ingen rolle, så lenge han har dame. Jeg ønsker uansett vennskapet. Det er heller ikke noe alternativ å ikke snakke med han, når vi stadig deltar på samme arrangement og dette er en mann jeg er nødt å forholde meg til.

Spørsmålet er: Når burde mine varsellamper begynne å bilnke? Hva er akseptabelt av meg uten at "omverden" vil reagere og lure på om vi holder på med noe (jer vil da ikke ødelegge eget rykte unødvendig). Og hva kan jeg la han si/ gjøre før jeg ev. må be han om en alvorsprat og be han "roe ned"?

TS

Høres ut for meg som at du ikke er helt ærlig med deg selv, spesielt ettersom det er ryktet ditt du hovedsaklig er bekrymret for. I så fall kan dere jo bare treffes i hemmelighet og ingen trenger å få vite noe.

Jeg tenker at enten må du "go for it", eller skygge helt unna. Er jo ikke akkurat sånn at du kan ha et givende platonisk forhold til en gift mann som du "kanskje er interessert i, kanskje ikke". Da er liksom alt det platoniske borte i utgangspunktet og vi snakker heller om noe som er en "flørt".