Oppfører oss som kjærester

[AnonymBruker]

Yo

Jeg driver på med en fyr for tiden, han er kjempesnill, kjempegrei. Men jeg vil ikke ha putte "kjærestetittelen" på oss, selv om jeg savner ham, og liker å være med ham.

Må vi absolutt definere det vi har? Vi møtte hverandre for 4-5 måneder siden ca, og har vært med hverandre MYE, og vært på ferie sammen. Han har møtt mine foreldre, og jeg hans. Foreldrene mine stordigger ham.

Men likavel føler jeg ikke noe behov for å være i forhold med ham, jeg har for øvrig ikke vært i forhold før, og er 25 år gammel, samme med han.

Synes det høres så skummelt ut med å være KJÆRESTER, det blir brått så alvorlig. Folk fisker jo sånn etter å få vite hva som skjer, og standardsvaret er "vi er bare venner!". Hva har folk med det i det hele tatt, og hvorfor må man definere det?

Er ikke rasende forelsket i ham, men er glad i ham, og liker å være med ham, blir kåt osv. :gjeiper:

Noen som kjenner seg igjen?

[Gjest Blondie65]

Dere er kjærester hvis dere

1) ikke dater eller har sex med andre

2) Tilbringer mesteparten av tiden sammen.

En ting er at man ikke ønsker å forplikte seg med fremtid og hus, volvo og 2,5 barn, men når man ikke kan innrømme at en er kjærester når en faktisk er sammen og oppfører seg som kjærester synes jeg det blir rart.

Men men.

Det er dere som definerer deres forhold og 4 mnd er ikke lenge.

[AnonymBruker]

Kan ha noe med at foreldrene mine er ganske kristne, og hvis vi er "kjærester", så *må* jeg liksom sikte mot at han blir min langtidspartner, og jeg har ikke noe sånt i bildet. Jeg ser ikke SÅ langt frem.

Gyldig grunn?

[T1Nonly]

"Kjæreste" er vel den minste tittelen du kan sette på ham. Det betyr jo at dere er sammen, selv om det ikke er de største forpliktelsene. Det er selvsagt fint at du tar hensyn til foreldrene dine, men det er ikke de som skal bestemme hvordan kjærlighetslivet skal se ut. Det er opp til deg og typen å definere kjærlighetslivet.

[Gjest Blondie65]

Kan ha noe med at foreldrene mine er ganske kristne, og hvis vi er "kjærester", så *må* jeg liksom sikte mot at han blir min langtidspartner, og jeg har ikke noe sånt i bildet. Jeg ser ikke SÅ langt frem.

Gyldig grunn?

Merkelig grunn. Foreldrene dine bestemmer ikke over ditt liv og det kan de faktisk lære seg først som sist.

Men det er merkelig at du ikke nevnte dette i første innlegg for der fremstår det som om du selv lider av "kjærestevegring".

Men jeg antar at dine foreldre da ikke vet at dere har sex, for jeg antar at kristne foreldre ikke ser på sex mellom "venner" som det helt store.

Endret 12. februar 2012 av Blondie65

[AnonymBruker]

"Kjæreste" er vel den minste tittelen du kan sette på ham. Det betyr jo at dere er sammen, selv om det ikke er de største forpliktelsene. Det er selvsagt fint at du tar hensyn til foreldrene dine, men det er ikke de som skal bestemme hvordan kjærlighetslivet skal se ut. Det er opp til deg og typen å definere kjærlighetslivet.

Muligens, må i tenkeboksen nå.

[T1Nonly]

Lykke til! :-)