Sønnen min sier han hater pappas kjæreste

[Gjest Fortvilet mamma]

Jeg har en sønn på 5 år, som er hos sin far annenhver helg og to dager i uken når far er hjemme fra jobb.(han er 2 uker på sjøen, og 4 uker hjemme)

Dette har fungert fint frem til Desember, når sønnen vår plutselig slo seg vrang hver gang han skulle til far. Han sa det var pga pappas nye kjæreste, og både jeg og eksn trodde dette var pga forholdet var så "ferskt"..

Men det gir seg ikke, og nå når han skulle til sin far på fredag ble han helt fra seg når han skjønte at den nye kjæresten var der.. Han hylte og gråt og var helt fra seg, og ba meg om å få slippe å dra dit når hun var der. Han sier gang på gang at han IKKE liker henne, at hun ikke liker han og at han vil ikke treffe henne.

Han har flere gang ut av det blå fortalt meg at han ikke vil til pappa mere så lenge hun er der.

Han har i det siste uttrykt dette ovenfor mine foreldre , og når han kom hjem fra en overnatting hos en gutt i bhg for noen uker siden, fortalte guttens mor at min sønn plutselig hadde begynt å gråte når han skulle legge seg, og fortalt henne at han hatet pappas nye kjæreste, at hun ikke var noe snill å at han ville ikke dit mere.

Han er veldig gla i sin far, men han blir oppriktig lei seg og helt kunst når han må til sin far, siden hun er der..

Har tatt opp dette med min eks flere ganger, men han reagerer bare med sinne og sier det er pga av at sønnen vår vil at vi skal bli sammen igjen, og at han er for liten til og si noe på dette.

Så hva gjør jeg? Synes dette er en vond situasjon, vil jo at sønnen min skal treffe sin far, men samtidig er det så vondt å sende han av sted, når han reagerer som han gjør:(

[Gjest Gjest]

Ta tiden til hjelp, det går seg til når han blir bedre kjent med henne og vant til at pappa ikke bor alene lengre.

[AnonymBruker]

Det er ikke sikkert at det er fordi han vil at dere skal bli sammen igjen. Det kan hende at denne dama faktisk ikke er noe grei i det hele tatt.

[tingeling]

Hvordan er forholdet mellom deg/far/ny kjæreste? Kan du invitere nye kjæresten på en kaffe for å bli kjent med henne og få til et samarbeid?

[Mamma1]

Har pappa flyttet sammen med damen? Om ikke så syns jeg gutten burde slippe å treffe henne. Snakk med pappaen. Sånn løste vi det her.

[AnonymBruker]

Jeg syntes du fokuserer lite på om det er noe i det. Hvem er dama? Har du møtt henne? Hvorfor skal han reagere sånn hvis hun bare var en vanlig hyggelig dame?

Trist at faren reagerer med sinne og ikke reflekterer over hvorvidt damen er grei mot sønnen. Er det lenge siden dere gikk fra hverandre?

Gutten må jo få se faren sin, hvofor må den nye damen være der når han skal være med sønnen sin???? Hva sier sønnen din når du spør hvorfor han ikke liker henne?

Jeg ville også tatt en prat med faren. Hva skjer egentlig når sønnen er der? Er han mye alene med den nye dama?

[AnonymBruker]

Det dummeste man gjør er å undervurdere barn, de forstår MYE mer enn vi tror.

Ei venninne av meg hadde det samme problemet som deg. Dattera likte ikke farens nye kjæreste, i begynnelsen gikk det greit, og hun likte kjempegode å være hos far, men etter at de fikk barn forandret kjæresten hans seg ovenfor dattera hans. Beskyldte henne for å ødelegge forholdet,true osv. Nå som de har blitt slutt mellom de vil forsatt ikke dattera besøke far hjemme, fordi hun er redd for at hun skal dukke opp der igjen.

Selv om sønnen din bare er 5 år, så kan du prøve å spørre ham hvorfor han ikke liker henne, men ikke kom med ledende spørsmål som om hun slår osv.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Noen barn er litt overfølsomme når det gjelder mennesker de ikke kjenner godt da. Trenger ikke å bety at den nye dama er slem mot han. Sønnen til kusina mi som var 4 år reagerte en stund med gråt og ville ikke dra på besøk til en onkel og tante som han ikke kjente så godt. Det viste seg at han hadde blitt disiplinert av onkelen en gang da han gjorde noe han ikke fikk lov til sist han var der. Og det tålte visst ikke gutten for han var visst vant til å få gjøre det han ville. Onkel var da slem.

Jeg sier ikke at det gjelder TS sitt barn, men jeg mener at det kan være mange forklaringer på at et lite barn reagerer slik. Kanskje den nye dama har snakket til ham på en lite pen måte eller mistet tålmodigheten? Det kan skje oss alle, også de som har barn. Og når barnet ikke kjenner personen så godt så kan det oppfattes som skummelt.

[Mamma1]

Jeg syns mange setter seg selv foran barna. Er det ingen som tenker at barnet var her først, nydama kommer på andre plass. Om alt skjærer seg så må hun bort. Hvorfor skal ikke dette skje på barnets premisser?

[Fashionistaen]

Jeg tenker også at du skal høre på hva gutten din sier, still han spm. om hva det er hun gjør som han ikke liker. Synes du også kan be de på kaffe, men synes til syvende og sist at du burde høre aller mest på det gutten din sier. Vet om nok av eksempler der stemor kan være utrolig manipulerende ovenfor de andre voksne. Er også veldig enig i det mamma1 sier, barn fortjener å bli satt først!

Du får ha lykke til i alle fall

[Wanita]

Jeg syns mange setter seg selv foran barna. Er det ingen som tenker at barnet var her først, nydama kommer på andre plass. Om alt skjærer seg så må hun bort. Hvorfor skal ikke dette skje på barnets premisser?

Om det er så enkelt at barnet ikke liker fars kjæreste fordi han nå ikke får pappa alene. Skal far da gå rundt alene resten av livet? Syns og barn kan lære at de voksne trenger og noen å være glade i i tillegg til sine barn. Da får ikke barn overkjøre foreldrenes sjanse til å ha det godt i livet.

Slik var det nemlig med stefaren min. "hata" han for å komme inn i livene våre, og jeg var skikkelig slem. I dag er jeg veldig takknemlig for at han holdt ut, og er der og gjør min mor lykkelig. Han er bare snill, litt rar syns jeg, men ikke noe vondt i han.

Er det slik at den nye kjæresten faktisk ikke liker barnet (og eventuelt ikke er særlig hyggelig) så faller det jeg skriver litt bort. Så jeg tror jeg ville prøvd litt til om det er mulig

[yes2yes]

Hadde far reagert med sinne her, skulle han sannelig få høre det også

Jeg syens du TS skal ta deg en prat med far og dama, og få et bedre innblikk i hva som egentlig skjer når lillemann er hos dem. Hør først med sønnen din, og be han gi noen eksempler på hva denne dama har gjort mot han.

Mange barn reagerer negativt på nye folk som tar familiens oppmerksomhet, og det blir de voksne sitt ansvar å tilrettelegge besøkene så ungen trives. Men jeg lar tvilen komme barnets lykke til gode, og man skal ikke ta forgitt at dama kan være ufin og ignorant ovenfor han. I så tilfelle bør far revurdere forholdet, men la meg nå ikke ta forhastede konklusjoner

Lykke til.

[Gjest :-) anna]

Synes du kan kalle inn til megling på familievernkontoret, og be om at den nye dama også kommer. (Ettersom du har forsøkt å snakke med far, og han ikke vil høre)

Eventuelt så kan du avtale å komme til eksen en gang dama er der slik at dere kan snakke sammen alle tre.

Fortell hva gutten sier, og be om at de tar det på alvor. Si at du ikke har noen grunn til å mislike nydama, og at du ikke aner hva som ligger bak, men at du velger å tro at hun er snill og grei med gutten, og at det er helt andre ting som ligger bak. Be om at de tar det på alvor og jobber med at gutten og samboeren skal få et bra forhold, og si at du selvsagt vil snakke varmt om samboeren hjemme, og gjøre det som skal til for at dette skal ordne seg.

[Gjest abc]

Jeg syns mange setter seg selv foran barna. Er det ingen som tenker at barnet var her først, nydama kommer på andre plass. Om alt skjærer seg så må hun bort. Hvorfor skal ikke dette skje på barnets premisser?

Sånn hvis man ser bort i fra aspektet om hvem som er 'først' og 'sist' osv, vile du konkludert med det samme utfallet om det tilfeldigvis var mor, far eller andre fam. medlemmer gutten ikke likte? Dette er selvsagt skrevet med forbehold om at det er andre ting som plager gutten en at fars kjærste faktisk er slem med han.

Til problemstillingen din TS. Dette er jo trist. Kan fars irritasjon over at du tar opp problemet komme av noe? Altså, pleier du å legge deg oppi mye av hva han gjør, hvordan osv? Det er selvsagt ingen unnskylding for at han, tilsynelatende, ikke tar den aktuelle problemstillingen alvorlig, men det kunne vært forklaringen. Uansett, jeg tror det eneste du kan forsøke å gjøre er å forsøke å få barnet ditt til å uttdype grunnen til dette, men jeg vat at det ikke er lett å få barn til å snakke hvis de vil.. men..

Videre må du passe på å ikke gi utrykk for noe negativitet ovenfor passas kjæreste fra din side. Selvsagt. Kanskje du også bude være ekstra positiv og se om det hjelper.

[Gjest TS]

Jeg legger meg på ingen måte oppi i hva han gjør, og maser heller aldri på han, men føler at dette er noe jeg må få ta opp da sønnen vår tar opp dette så og si hver dag..

At jeg ska ha en dialog med henne er nok aldri noe som kommer til og skje.. Hun er FRYKTELIG sjalu, og har mange ganger krevd at barnefar ikke skal snakke med meg, at vi ikke får sende sms eller ringe hverandre når han har gutten osv.. Dette gir henne nemmelig såå hodepine og gjør henne kvalm å sliten, så det måtte vi se til og slutte med! *oppgitt*

Hun måtte til og med til legen sist uken da sønnen min var hos bf, for hun ble SÅ syk av at jeg og bf hadde kontakt! (da sendte vi noen sms om hvordan vi skulle gjøre det med bursdagen hans den uka, og om hva som måtte sendes med på bhg)

Det må sies at hun har selv har ett lite barn, som aldri har kontakt med sin far. Min eks har fortalt at hun har uttrykt at hun synes at hun og barnet hennes får alt for lite "oppmerksomhet" og kvalitetstid med han, når vår sønn er hos han.

Har tatt dette med ro hele "forholdet" deres, for tenkte at hun måtte jo akseptere sønnen min siden hun selv har barn, men noe stemmer ikke lengre, når min sønn reagerer slik...

[Gjest Ts igjen]

Jeg snakker ALDRI på noen som helst måte, negativt om pappas nye kjæreste. Så langt synker jeg ikke;)

Jeg prøver å få han til og fokusere på noe som er bra med henne osv, men til ingen nytte.

Fikk snakket litt med bf i dag, og prøvde og legge frem det på den måten at han kanskje kan gi sønnen vår litt "alenetid" bare de to, og at hun ikke trenger å være der 24/7 når han først har sønnen vår. Han var faktisk litt enig og forsto at noe måtte gjøres.

[AnonymBruker]

Jeg legger meg på ingen måte oppi i hva han gjør, og maser heller aldri på han, men føler at dette er noe jeg må få ta opp da sønnen vår tar opp dette så og si hver dag..

At jeg ska ha en dialog med henne er nok aldri noe som kommer til og skje.. Hun er FRYKTELIG sjalu, og har mange ganger krevd at barnefar ikke skal snakke med meg, at vi ikke får sende sms eller ringe hverandre når han har gutten osv.. Dette gir henne nemmelig såå hodepine og gjør henne kvalm å sliten, så det måtte vi se til og slutte med! *oppgitt*

Hun måtte til og med til legen sist uken da sønnen min var hos bf, for hun ble SÅ syk av at jeg og bf hadde kontakt! (da sendte vi noen sms om hvordan vi skulle gjøre det med bursdagen hans den uka, og om hva som måtte sendes med på bhg)

Det må sies at hun har selv har ett lite barn, som aldri har kontakt med sin far. Min eks har fortalt at hun har uttrykt at hun synes at hun og barnet hennes får alt for lite "oppmerksomhet" og kvalitetstid med han, når vår sønn er hos han.

Har tatt dette med ro hele "forholdet" deres, for tenkte at hun måtte jo akseptere sønnen min siden hun selv har barn, men noe stemmer ikke lengre, når min sønn reagerer slik...

Hvordan vet du alle disse tingene? Og særlig det jeg har uthevet? Forteller far deg dette? Forteller fars kjæreste deg dette? Forteller sønnen din deg dette?

Jeg synes det er noe som skurrer veldig her i måten du framstiller saken på. Er det mulig at sønnen din gjennomskuer deg og ser at du misliker fars kjæreste?

[AnonymBruker]

Jeg legger meg på ingen måte oppi i hva han gjør, og maser heller aldri på han, men føler at dette er noe jeg må få ta opp da sønnen vår tar opp dette så og si hver dag..

At jeg ska ha en dialog med henne er nok aldri noe som kommer til og skje.. Hun er FRYKTELIG sjalu, og har mange ganger krevd at barnefar ikke skal snakke med meg, at vi ikke får sende sms eller ringe hverandre når han har gutten osv.. Dette gir henne nemmelig såå hodepine og gjør henne kvalm å sliten, så det måtte vi se til og slutte med! *oppgitt*

Hun måtte til og med til legen sist uken da sønnen min var hos bf, for hun ble SÅ syk av at jeg og bf hadde kontakt! (da sendte vi noen sms om hvordan vi skulle gjøre det med bursdagen hans den uka, og om hva som måtte sendes med på bhg)

Det må sies at hun har selv har ett lite barn, som aldri har kontakt med sin far. Min eks har fortalt at hun har uttrykt at hun synes at hun og barnet hennes får alt for lite "oppmerksomhet" og kvalitetstid med han, når vår sønn er hos han.

Har tatt dette med ro hele "forholdet" deres, for tenkte at hun måtte jo akseptere sønnen min siden hun selv har barn, men noe stemmer ikke lengre, når min sønn reagerer slik...

Vi har mye av det samme her med fars nye samboer og vår datter........

Fars samboer har sagt nesten det samme som din ex sin samboer. Hun sendte meg en sms om at jeg ikke fikk kontakte far, men jeg kunne kontakte han hvis det angikk barnets helse. Far har selv sagt at sin nye fru er utrolig sjalu, ikke bare på meg men også på barnet. Så hvis det er noe viktig så må jeg kontakte far i fars arbeidstid, eller jeg sender en sms der jeg skriver "ring meg når du har anledning".

Desverre lite en får gjort med det.....hos oss har dette nå pågått i flere år, og samværet er helt på bærtur, i skrivende stund har ikke far hatt jenta på 2mnd, pga han og hans samboer alltid begynner å krangle foran ei samværshelg, og de da "trenger" helga til hverandre, så han ringer og sier at det desverre ikke passer å ha barnet likevel.....

Vi har vært flere runder på familievernkontor, jeg har møtt fars nye samboer for å "ufarliggjøre" meg, men ingenting hjelper. Jeg giftet meg med min mann for flere år siden, vi har og felles barn, så hun har virkelig ikke noe å frykte fra min side...

Jenta vår er heller ikke begeistret for sin stemor, men hun er innmari glad i sin far, og vil derfor til han......nå har hun resignert tror jeg.. Blitt vant til at hun nesten ikke ser sin far, eller får snakket med han. Hun har egen mobil, trodde det kom til å bli bedre når hun fikk den (fars samboer taklet ikke at han ringte til meg for å snakke med datter si, så vi kjøpte mobil til henne for litt siden), men han ringer henne kanskje 2 ganger i måneden...

Har egentlig ikke noen råd å gi deg desverre...... Men synes du må ta sønnen din på alvor. Kontakt helsestasjonen, de har ofte et team som kan hjelpe barn i vanskelige situasjoner. Her i kommunen er det et familieteam, jenta vår har vært å snakket med han som er psykolig der, og alle hennes frustrasjoner over manglende kontakt med far og samværssituasjoner er blitt bedre.

[Gjest Ts]

Det er min eks som har fortalt meg om sin nye kjæreste, og om hennes sjalusi.

Han kommer med disse forslagene, og sier at han må føye seg, for "husfreden"!!

[Redbull]

Jeg syns mange setter seg selv foran barna. Er det ingen som tenker at barnet var her først, nydama kommer på andre plass. Om alt skjærer seg så må hun bort. Hvorfor skal ikke dette skje på barnets premisser?

Enig! Pappa fikk ny dame, og han var ALLTID klar på at vi barna kom først - uansett. Vi var ikke noe fan av henne, men det gikk - de bodde aldri sammeb. Etter 10 år ble det slutt.