Mannen nektet for utroskap frem til positiv klamydiatest

[Havbris]

Og samtlige av dine svar i slike tråder bærer tvers igjennom preg av akkurat det. At siden du valgte å gå videre, så bør samtlige andre gjøre det også. Det er dessuten kun i ditt hode at alle skriker "gå fra ham".

Jeg finner det deprimerende å se at kvinner som beskriver seg som sterke, slik du gjerne gjør. Samtidig faktisk BRYR dere om folk som stempler med "sånne som deg". Hva faen betyr det i den store sammenhengen?! Ikke en forbanna jævla dritt. Både du og TS ville hatt det temmelig mye enklere dersom dere greide å dra hodet ut av hva andre folk måtte mene, særlig de folka som vil godte seg.

Og ja, jeg ble jævlig bedratt selv. Det smarteste jeg gjorde var å grine det ut til alle som ville og orket å høre. De som stemplet meg var jeg faen meg glad for å være kvitt uansett.

Jeg vet ikke hva jeg har skrevet som gjør deg så sinna. Jeg tror du misforstår når du påstår at jeg synes alle andre skal velge slik jeg gjorde. Jeg har venninner som har valgt annerledes, og jeg har stor forståelse for det. Ingen situasjoner er like og forhold kan ikke sammenliknes. Jeg har også grått og grått, som deg. Akkurat der stiller vi nok temmelig likt.

Jeg foreslår at du heretter hopper over mine innlegg, siden de er så provoserende for deg. Og jeg er nok ikke sterkere enn deg - selv om du mener jeg fremstiller meg som sterk. Jeg tror jeg er sterk på enkelte ting - men svært sårbar på mange andre ting.

Endret 4. mars 2012 av Havbris

[Havbris]

slettet

Endret 4. mars 2012 av Havbris

[Gjest TS]

Havbris skriver mye av det jeg tenker rundt hvorfor jeg ikke forteller "alle" om hva som skjer mellom meg og mannen min.

Dette er et valg jeg tar, og som ikke har noe med at jeg vil ha mer nøytrale påvirkninger i mitt valg.

Men - jeg har vært på noen jentekvelder i det siste hvor jeg har fått samtale-emnet inn på utroskap. Og hørt de forskjellige sine holdninger til hva de tror de kan tolerere, hva de ville tenkt og hvordan de evt ville ha reagert ved brudd.

Det er mange forskjellige meninger, og veldig greit å høre. Til tross for dette så velger jeg å ikke si noe om min situasjon, fordi hvis jeg og mannen min skal fortsette ekteskapet, så ønsker jeg ikke at han skal bli sett på som "den utro". Da må han og jeg jobbe sammen mot at vi kan legge dette bak oss.

Om gjestgjest synes dette er helt feil, så er det riktig for meg men feil for gjestgjest.

Tråden her har gitt meg mye hjelp og mange som har delt sine historier. Det hjelper meg, selv om jeg ikke ser dere i RL eller dere kan holde rundt meg og jeg gråter på deres skuldre.

Der er vi nok alle forskjellige, og det må vi kunne godta.

For meg er det godt å høre opplevelsene, følelsene og tankene både fra de som ble og de som gikk, de som ble bedratt og de som var utro.

Jeg vet dette er en lang og vond prosess uansett om man blir eller går. Det viktigste nå er å bearbeide dette såpass godt at jeg ikke ender opp utslitt og bitter. Det hjelper dere

[Gjest TS]

Dette er et valg jeg tar, og som ikke har noe med at jeg vil ha mer nøytrale påvirkninger i mitt valg.

feil med ikke i den setningen , skulle stå:

Dette er et valg jeg tar, og som har noe med at jeg vil ha mer nøytrale påvirkninger i mitt valg.

[-Ishtar-]

Og samtlige av dine svar i slike tråder bærer tvers igjennom preg av akkurat det. At siden du valgte å gå videre, så bør samtlige andre gjøre det også. Det er dessuten kun i ditt hode at alle skriker "gå fra ham".

Nei, dette er ikke sant. Havbris deler villig av sine råd og erfaringer. Hun tør å være den som står frem og sier at hennes valg å tilgi var det rette for henne og at det kan være det rette for TS også.

Jeg finner det deprimerende å se at kvinner som beskriver seg som sterke, slik du gjerne gjør. Samtidig faktisk BRYR dere om folk som stempler med "sånne som deg". Hva faen betyr det i den store sammenhengen?! Ikke en forbanna jævla dritt. Både du og TS ville hatt det temmelig mye enklere dersom dere greide å dra hodet ut av hva andre folk måtte mene, særlig de folka som vil godte seg.

Jeg har opplevd grov utroskap og fortalte det til ganske mange med en gang, siden jeg trodde jeg var ferdig med fyren. Dette angret jeg en del på senere, da jeg tok ham tilbake, fordi manges mening om ham var farget og de mente jeg var spinnvill som tilga. (Ikke minst vet halve bygda historien vår, og det er faktisk ikke kjekt å bli hvisket om på butikken.) Dette har i ettertid gått over og de av mine nærmeste har akseptert ham igjen, men det tok lang tid og gjorde det ekstra vanskelig å begynne på nytt. Alle som brydde seg om meg rådet meg til å gå videre, mener du da at jeg skulle ha kuttet ut familien min og alle vennene mine? Dette høres lite gjennomtenkt ut.

Og ja, jeg ble jævlig bedratt selv. Det smarteste jeg gjorde var å grine det ut til alle som ville og orket å høre. De som stemplet meg var jeg faen meg glad for å være kvitt uansett.

Svært så sinna holdning her... Ikke en løsning som passer for alle. Som sagt, i ettertid skulle jeg gjerne ha ønsket at jeg ikke hadde fortalt det til så mange som jeg gjorde. Jeg har valgt å tilgi, og da ønsker jeg ikke at han skal føle seg uglesett av andre rundt oss. Slikt er ikke holdbart for et menneske å leve. Tilgir man så skal man tilgi og ikke føle at man blir straffet resten av livet.

Endret 4. mars 2012 av Rebellina

[Gjest Gjest]

Hvordan gikk testen for din mann/x-mann TS ?

[aliata]

Er så bra hvordan kvinner stempler andre kvinner som "sinna", bare fordi de slenger med et banneord her og der...

[Havbris]

Er så bra hvordan kvinner stempler andre kvinner som "sinna", bare fordi de slenger med et banneord her og der...

Hvis det var meg du sikter til så var det ikke bannordet som ga meg dette inntrykket, det tåler jeg helt fint. Men jeg tok sikkert feil her. OT.

[-Ishtar-]

Er så bra hvordan kvinner stempler andre kvinner som "sinna", bare fordi de slenger med et banneord her og der...

Det er vel meg du sikter til? Ja, jeg synes at når jeg leste gjest sitt innlegg så virket det som om hun har behov for å bearbeide følelser rundt det som skjedde. Hun virker sint og bitter fortsatt. Jeg er ikke lenger sint over bedraget til min kjæreste. Heller ikke bitter.

[Gjest Silje]

Hei TS!

Har fulgt med i hele tråden og lest hvordan du har det. Fryktelig vondt!

Ser du ønsker å lese bøker og har bestilt noen. Derfor jeg tipser om denne bloggen jeg har lest en del i. Hun skriver åpent om utroskapet hun har opplevd. Kanskje den kan hjelpe deg, kanskje ikke...

Se under kategorien "marriage" thenatos

Lykke til TS!

[aliata]

Det er vel meg du sikter til? Ja, jeg synes at når jeg leste gjest sitt innlegg så virket det som om hun har behov for å bearbeide følelser rundt det som skjedde. Hun virker sint og bitter fortsatt. Jeg er ikke lenger sint over bedraget til min kjæreste. Heller ikke bitter.

Jeg mener generelt her på KG.

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg,TS? Har du/dere vært å snakket med en terapeut?

Sender deg en stor klem og gode ønsker for fremtiden

[Gjest TS]

Takk alle sammen

Dagene går opp og ned. Snakker med terapaut ja - og det hjelper jo egentlig. Men hjemme igjen så kverner det..tror man kunne bopdd hos en terapaut 24/7..

Vi skulle finne en mail på mannens jobbe-pc som skulle videresendes.Han fant den ikke, og jeg så at det var en mappe privat. Den nektet han å åpne. Heldigvis for meg kom en kamerat av han på døren. Da åpnet jeg mappen og inni en annen mappe der igjen (ja - godt gjemt) lå en haug med mailer dem imellom.

Der leste jeg at han fortalte om klamydiaen og at han ville fortelle en løgnhistorie for at jeg ikke skulle få vite om dem to.

Jeg leste om tanker for fremtiden, følelsene, hvor god sex de hadde, han fortalte om meg, hun fortalte om livet sitt.

De har sendt mail etter at han sa han hadde kuttet henne ut.

Det var helt, helt forferdelig.

Siden barna var hjemme tok jeg pc med ut og sa han kunne komme ut i garasjen etterpå. Kameraten dro fort - og han var på gråten da han kom ut. Jeg ba han rett og slett flytte ut. Jeg vil ha han ut av livet. Ut av tankene, ut, ut, ut.

Han tryglet om å få slippe å dra på dagen. Han tryglet om at jeg ikke fortalte barna at vi skal skilles.

Han sier at nå vet jeg alt. Ja - han skjermer henne og forteller meg løgnhistorier. Han sender henne mail etter at han sier han har kuttet henne ut. Hun skrev og det at siden jeg sjekket mobilen hans pg får spesifisert regning så er det best at de snakkes på mail.

Han slettet nr hennes fra mobilen etter dette. Han har gått gjennom alle mailene sammen med mail og forklart tankene og meningene. Han har så slettet alle mailene og mailadressen hennes. (de er lette å få tak i så det er bare fjas å gjøre - men han mener det betyr noe at han sletter det..) Han sier at de mailene var en "avsluttnings-prosess han hadde i forbindelse med henne, fordi det var vanskelig å avslutte.

Etter å ha lest mailene ser jeg godt hvordan jente dette er og hvordan familie- kaos det vil bli. Hun hater meg allerede, uten å kjenne meg !

Mannen sier at nå har det gått et lys opp for han - og han er kvalm over det han har gjort. Han blir kvalm når han tenker på henne, han ble fysisk dårlig (kastet opp) når jeg sa at det blåser jeg i, jeg er totalt ferdig.

jeg har ramset opp min side av saken, hvordan jeg ser på han, på henne, på oss. Og jeg er ikke interessert i en sånn mann som han. Han bedyrer tydelig at han er egentlig ikke slik, han vet ikke hva som gikk av han etc etc.

For en gangs skyld har han lagt seg langflat. Han forteller alt. Og nå er det ikke mye å skjule heller siden mailene sier ting svart på hvitt.

Han mener jeg på ny er i en "traume" - og må vente med å ta avgjørelse på hva jeg vil. Men jeg tror ikke det er så mye mer traume nå, jeg er klar. Jeg vil ikke meg selv så vondt.

Jeg vil ikke være sammen med en løgnhals.

Han bedyrer at han skal forandre seg. Han spør om jeg vil bli med i samlivsterapi. jeg har sagt nei. Han trygler. Jeg svarte at hvis han ordnet alt så skulle jeg stille. Vi må uansett snakke /gå til mekling, så like greit.

Jeg har aldri sett han så knust som nå. Fallhøyden var høy ja, men det burde han vist. Han ber meg tenke på barna, hva de må gjennom om vi bryter. det skulle han ha tenkt på - det er ikke jeg som har gjort feil her.

Hvordan skal jeg kunne være naken med en mann som skriver til en annen at hun har fin kropp, deilige pupper...

Jeg spurte om sexen..og han sier den er helt lik den vi har. Men hvorfor ha sex med henne da? Han vet ikke..

Så sånn er ståa her, ett skritt frem og to tilbake.

Er en ledig leilighet i april han kan flytte inn i. Han vet det han også nå. Han vil ikke, og jeg synes akuratt nå at april er lenge til.

Samtidig vet jeg at jeg innerst inne i hjertet mitt er så glad i denne mannen at hvis han bedyrer sin kjærlighet i en måned til hver dag er jeg redd jeg mykner. Og jeg vil ikke mykne. Vil ikke.

Han sier han vil gjøre alt for å bygge opp tilitten min til han. Han skal aldri lyve for meg mer. Han kan montere en sender på bilen så jeg alltid ser hvor han er (jada - da kan jo hun hente han svarer jeg..)

han kan ringe meg hver time ol.

Er det slik man skal leve?

Nei.

Jeg kan ikke godta å bli behandlet slik som dette. Det er det jeg tenker nå. At han er en såpass stor drittsekk at jeg blir kvalm. At han ikke er den mannen jeg en gang falt for.

Han spør hva han kan gjøre for å bygge opp tilitten igjen. Jeg vet faktisk ikke hvordan man gjør det.

Tøffe tak dette her. Trodde ting gikk bedre, men så pang - eksplosjon..

[Alice123]

Kjære TS, så forferdelig at du må gjennomgå dette.

Mannen din er en drittsekk, løgner, sviker en jævla kødd som ikke fortjener deg eller livet dere har bygd opp sammen.

Dropp han. Kast ham på dør og aldri se deg tilbake.

Det drøyeste av alt er etter min mening, at selv etter at du gang på gang på gang på gang har tatt ham i løgn og bedrag, så legger han seg ikke flat!

Selv nå så prøver han å få det til å bli din skyld:

"Tenk på barna"

"Du tenker ikke klart"

Han har overhodet ikke lagt seg langflat, han har bare byttet strategi for å lure deg.

[Gjest Baremeg]

Be han flytte ut til en kamerat eller lignende. Jeg syns dette er trist. Trist at han viste seg å være en slik fyr.

Du er tøff!

[Havbris]

Noe i dette minner meg om det jeg opplevde i vår historie uten at jeg har lyst til å gå i detalj her TS. Hvis du oppretter en bruker og sender meg en PM kan jeg snakke med deg om det.

Ja - da er du ved et veiskille TS. Nå kan det vel ikke være flere spøkelser som skal frem i dagslyset og da må du bare ta stilling til dette. Helt for jævlig - men virkeligheten er slik akkurat nå. Jeg tror det er smart at han kommer seg ut en stund, han får finne seg en seng hos en kamerat. Akkurat nå har han ikke mye han skulle sagt. Han har rett i at du er i affekt og det skulle bare mangle.

Skaff ny time hos terapeut fort. Dere må dit til mekling ved separasjon.

Føler virkelig med deg TS!

[AnonymBruker]

Nå sitter jeg bare å måper....Vet ikke riktig hva jeg skal si. Er dypt sjokkert over at han IGJEN går bak ryggen din og har kontakt med henne på mail,som han så desperat skjuler for deg. Når skal det ende? Jeg føler så med deg, og hater at du må oppleve alt dette... Han fortjener ikke deg,TS. Det har han nå gang på gang bevist. Fatter ikke hvordan det er mulig å holde på sånn,jeg?

Lykke til videre, håper han flytter raskt så du så fort som mulig kan prøve å gå videre uten denne "mannen" som make...

At det går ann!

Sender deg gode ønsker for fremtiden ta godt vare på deg selv.

[AnonymBruker]

Føler virkelig med deg TS. Har vært der du er, og det at du tror at du har fått vite alt og at dere prøver å se om dere kan jobbe dere gjennom dette.

Men - han vil likevel ha litt i pose og sekk.

Han er fortsatt mest opptatt av seg selv - og unnskylder seg stadig. Og ikke minst - han "presser" deg med hensyn til barna. Det er ikke du som har ansvaret for denne situasjonen - det er han - ikke la ham innbille deg at det er du som er ansvarlig for at dette vil bli vanskelig for barna.

Jeg holdt ut den situasjonen i et halvt år - holdt fasaden overfor alle andre og jeg trodde virkelig vi var på vei samme sted. Men - så feil kan man ta. Han var verdens mest omtenksomme i den perioden, sa alltid fra hvor han skulle, la igjen telefon, jeg fikk sjekke alt om jeg ønsket osv. Lite visste jeg da at han hadde kjøpt ny telefon som var gjemt ute i garasjen og at han fortsatte å lyve.

Når det plutselig gikk opp for meg at han faktisk fortsatte dobbeltspillet sa han at han ikke skjønte at han kunne oppføre seg sånn osv., at han ikke ønsket at barna skulle vokse opp som skilsmissebarn osv. (Da burde han vel kanskje tatt noen andre valg underveis). Så da ba jeg ham flytte. Jeg hadde gitt forholdet alt jeg kunne det halve året - han hadde ikke gjort det samme. Det var det verste halve året i livet mitt - men det gjorde meg også sterkere til å stå i situasjonen når bruddet var endelig.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du burde vente til April .. si at du trenger tid alene nå, og at han må finne seg noe annet.

Og enten du ber ham fortelle ungene om hvorfor han flytter - eller du gjør det selv, ikke la det kunne misforstås til at du "kaster ham ut" - det er han som er ansvarlig for siturasjonen.

[Gjest Nabodama]

Kjære deg!

Ting blir tydeligvis bare vanskeligere. Du må få han til å flytte ut av huset så du kan få fred og ro til å tenke og føle på dette.

Den andre dama spøker i bakgrunnen, og jeg håper for deres del at uansett om forholdet er slutt så er det ikke denne dama han skal være med. Særlig for barna ders sin skyld.

Jeg kjenner fysisk vondt i magen ved å tenke på hvordan du har det nå. Har du en venninne du kan ha som støttespiller? Selv om du ikke vil fortelle alt til alle trenger du noen andre enn han, noen som står utenfor og kan hjelpe deg. Å ta seg av barna alene i denne perioden er sannsynligvis ille. Selv om han flytter ut, må du få han til å ta seg av barna. Jeg hadde en periode hvor jeg bare måtte legge ungene tidlig for å makte å holde ut. Noen timer som mamma og så var jeg utslitt. Han hadde så dårlig samvittighet og var så nede at han heller ikke fungerte særlig bra som pappa.

Kjære deg, jeg tenker på deg!