Mannen nektet for utroskap frem til positiv klamydiatest

[Vellykket_Mann]

Lysten vil nok ikke overstiger konsekvensene NÅ, men om en stund så kommer hverdagen, med ungemas og vaner, og da er konsekvensene fort glemt.

Hadde veldig respekt for deg i begynnelsen TS, men at du i det hele tatt vurderer å ta han tilbake etter å ha brutt tilitten din så mange ganger - det vitner om hvor ufattelig lite respekt du har for deg selv.

Trist.

Syns det trist at folk kommer med slike dømmende utspill som det du gjør her.

Er utroskap sort/hvitt? Kjenner du TS? Kjenner du mannen hennes? Kjenner du det livet de lever? Kjenner du barna? Kjenner du familiene på begge sider? Vet du hva TS trenger? Tror ikke du gjør det.

Folk har forskjellige grunner for å bli, folk har forskjellige grunner for å dra.

Du skal ha rimelig sterk ryggrad for å stå i det som TS går igjennom nå. Det ene er ikke mer rett endre andre.

Endret 27. mars 2012 av Vellykket_Mann

[Teriyaki]

Han er ikke en annen mann ts, han holder seg bare i skinnet nå fordi han vet du er på nippet til å kaste han ut og skille deg.

Men når han har rodd seg inn igjen, så skal du se at du ikke er den eneste han puler på lenger.

Hvor kjipt vil det ikke være når han da bestemmer seg for å satse på en annen?

Hvordan kan du være så bastant? Det finnes da de som har lært av sine feil, og dermed ikke gjentatt dem?

For alt du vet er ts og mannen lykkelige (og eksklusive) om 10 år.

[Havbris]

Han er ikke en annen mann ts, han holder seg bare i skinnet nå fordi han vet du er på nippet til å kaste han ut og skille deg.

Men når han har rodd seg inn igjen, så skal du se at du ikke er den eneste han puler på lenger.

Hvor kjipt vil det ikke være når han da bestemmer seg for å satse på en annen?

Har du aldri selv lært av feilsteg du har gjort? Men bare fortsatt i samme sporet?

[Gjest Gjest]

Feilsteg jo. Men denne karen her er ikke interessert i noe annet enn å redde skinnet sitt. Uansett hvordan dere pynter ham med roser og fioler. Han er en gjennomført liten smarting.

[Gjest hmm..]

Feilsteg jo. Men denne karen her er ikke interessert i noe annet enn å redde skinnet sitt. Uansett hvordan dere pynter ham med roser og fioler. Han er en gjennomført liten smarting.

Snakker du av egen erfaring ?

[gompen]

Grunnen til utroskapen sier han var at han var drittlei alt. Ikke bare meg, men livet hjemme, mas med barna ol. Det var spennende, ble forelsket, blindt for hva det førte med seg.]

Hva gjør han neste gang livet er i en bølgedal? Har du spurt ham om han har tenkt over dette? Alle forhold går igjennom perioder der hverdagen tar mest plass, der barn og hjem og partner blir kjedelig, der man føler man går og stamper på stedet. Kommer han til å søke spenning andre steder neste gang livet fører ham dit? Eller kommer han til å kommunisere det til deg, så dere kan gjøre noe med det i felleskap?

Tror det er viktig å spørre ham om han har en strategi for hvordan han takler neste "nedtur"....

[Maja:)]

Grunnen til utroskapen sier han var at han var drittlei alt. Ikke bare meg, men livet hjemme, mas med barna ol. Det var spennende, ble forelsket, blindt for hva det førte med seg.]

Hva gjør han neste gang livet er i en bølgedal? Har du spurt ham om han har tenkt over dette? Alle forhold går igjennom perioder der hverdagen tar mest plass, der barn og hjem og partner blir kjedelig, der man føler man går og stamper på stedet. Kommer han til å søke spenning andre steder neste gang livet fører ham dit? Eller kommer han til å kommunisere det til deg, så dere kan gjøre noe med det i felleskap?

Tror det er viktig å spørre ham om han har en strategi for hvordan han takler neste "nedtur"....

Dette har vi snakket og snakket om. Masse. Han sier han har lært, at han ser hvor mye galt han har gjort.

Han vet at forhold går i bølger. Han sier han vil prate med meg da. At han vil være åpen og ærlig om at han ikke har det bra.

Han er ivertfall klar på at han har lært, han gjør ikke det samme igjen og han vil snakke med meg om at han har det tøft. Han sårer meg mer ved å ikke si det.

Han er enig i at forholdet vårt og følelsene og tankene hans før utroskapen begynte skal ha mye fokus. For å se hva som gikk galt, hvor han tråkket feil, tenkte feil og hva han kan gjøre annerledes.

Han sier selv at kommunikasjonen må være bedre når han har det slik. Men han ville ikke såre meg med det, og så visste han at det var "hans problem" og at jeg sto på for alle. Han ville ikke si at han ikke hadde det bra...

Skal man tro på det? har han lært og fått opp øynene?

Eller er han bare veldig flink til å si "alt det rette"?

[anonymuschick]

Har vært i samme situasjon, TS. Føler virkelig med deg. Kort fortalt i min situasjon: eksen gav seg aldri. løgn, unnskyldninger (som var lette å tro på!) og flere utroskap. Har vært forsiktig med å dra alle under en kam, men snaut 70% av guttene jeg kjenner er eller har vært utro. En gang drittsekk, alltid drittsekk. Når han først har gjort noe slikt og du tilgir, kommer han nok til å gjøre det når forholdet blir vanskelig igjen, for da er det ikke så farlig. Nå vet han hvertfall hva han skal gjøre for å ikke bli oppdaget neste gang ..

[AnonymBruker]

Hei Maja

Jeg lurer på om det går rykter om deres situasjon og hvordan du evt. takler dette? Har du nå sagt ifra til resten av familien din?

[Genay]

Vet du hva Maja, det er vanskelig å sette tidsfrister. Tiden etter oppdagelsen var relativt lik din, mennesker er ganske like, vet du. Først er det raseri, hevnlyst, smerte og sorg. Så kommer det en periode hvor dere kan snakke bedre sammen, det ender ikke bare opp med fornærmelser og skittkasting. Etterhvert vil du til og med ha sex med ham - kanskje den føles bedre enn før Avsløringen. Det er fordi han føles fremmed for deg - og du har forstått at forhold er skjørt - Så kan du få tilbakefall igjen, forakte ham, føle deg utnyttet etter sex - fordi du har følelser for ham og ikke klarer å stå på barrikadene hele tiden - men gir etter og føler på de gode følelsene av og til. Alt dette er normalt, jeg tror de fleste oppegående mennesker i en slik situasjon har det slik. Du har vært utsatt for et granatsjokk og det skaper angst - i form av at man blir ujevn i følelseslivet. I tillegg kommer du til å være mistenksom og kanskje tilogmed kynisk når du etterhvert føler at du har litt kontroll over situasjonen. Så kommer refleksjon over livet, hva er å elske? Er det slik mellom alle parene du kjenner også? osv. Man begynner å oppfatte alt rundt seg på en annen måte. Farlig å gjøre en persons erfaring til alles erfaring - men jeg tror at dette mer eller mindre er felleserfaringer for et "førstegangsoffer".

Når det gjelder mannen din - tror jeg på ham når han sier at han oppriktig er glad i deg og bare "vil" satse på deg. Men angeren ligger nok mest i Avsløringen. I alle forhold ligger "terrorbalansen" he he. Denne skal sørge for at dere ca er på samme nivå. Da er alt godt. Nå er han drittsekken og du offeret og slik må det være en tid. Han likner litt på hunden min. Han vet at han ikke skal spise sko - dermed kaster han seg ned, for liksom å motta straffen når jeg oppdager det, men det er bare spill. Han vet at hvis han ligger der og angrer seg, er det vanskelig for meg å straffe. Selvfølgelig veldig forenklet dette - men mannen din er antakelig medlem av en annen gruppe av "menneskebåser" enn det du er. Dvs. Han elsker deg helt sikkert - slik han forstår disse følelsene og ordene. Jeg tror "elske" har forskjellig betydning for folk. Det var en fryktelig oppdagelse for meg. Dessuten er mennesker mye mer styrt av impulser enn de vil være ved.

For å få litt innblikk i hvordan mange menn tenker og sikkert mange kvinner også, kan du les det Preben i Sukker.no skriver. Rivende godt og lettfattelig. Han er dessuten fagperson, så det er ikke skrevet etter kun egenerfaring.

For å svare på spørsmålet ditt, Maja: Ja, tiden går, jeg er glad i mannen min. Følelseslivet vårt lodder ikke like dypt, men det har jeg heller ingen garanti for at min ev. neste mann ville ha heller. Kanskje dette bare heller ville bety flere barn i delte hjem. Vi leter og leter og min vrede kommer tilsyne av og til, men den blir mindre......

[Maja:)]

Takk Genay for et godt svar.

Jeg tror også mannen min er laget av et annet kaliber enn meg, slik jeg ser han. Og sammenligningen med hunden var fin.

Slik jeg ser det angrer han kun på at han ble tatt. Det andre angrer han ikke på, for da hadde han avsluttet det med en gang eller etter kort tid.

At han nå angrer, er fordi han ser konsekvensene av det han har gjort om jeg ikke kan akseptere dette.

Dessuten vil det få konsekvenser om jeg kan leve med dette. For det vil aldri bli som før her hjemme. Det er jeg sikker på. Nå vet jeg hvordan han er , hva han er i stand til, og det uten å tenke seg om, men bare kjøre på.

Hei Maja

Jeg lurer på om det går rykter om deres situasjon og hvordan du evt. takler dette? Har du nå sagt ifra til resten av familien din?

Det går ingen rykter som jeg vet om. Men nå er vel den bedratte den siste som får høre om ryktene?

Han har fortalt det til en kamerat av seg. Kameraten spurte hva han hadde gjort mot Maja. Da sa han at han hadde hatt sex med eksen sin, og jeg hadde funnet det ut.

Kameraten ringte meg og fortalte at han visste hvordan det var. Kona hans hadde bedratt han flere ganger. Vi snakket litt, men jeg merker jeg egentlig ikke vil snakke så mye med han. Stoler vel ikke på han egentlig.

Kameraten har tatt kontakt med meg flere ganger, han sier det blir mellom oss det vi snakker om, og at han håper jeg kan forsone meg med dette og bevare familien.

Jeg har spurt om mannen min har snakket mer med han, men det har han ikke. Mannen min vil ikke si noe.

Det jeg merker er at jeg ikke takler at denne vennen vet. Jeg blir sur når jeg ser han..og det bør jeg jo ikke, for han vil bare støtte meg. Men han vet noe som er så nedverdigende mot meg fra min mann at jeg blir kvalm av det.

Familien vet ingenting. Jeg føler det er best slik til man vet hvordan det blir her hjemme. Velger jeg å gi dette en sjangse er det best at ingen vet. Bryter vi skal det ut for alle vinder.

Prøver vi å gå videre, men ikke får det til, og bryter etter en stund skal det også ut for alle vinder.

Så det er for å ta vare på meg selv, blikk ol at jeg velger å ikke si noe til "alle". Men brytes veien våre skal alle få vite hva som er grunnen.

Vi bor på et lite sted. Så om det kommer ut vil det svirre rundt bygda i løpet av kort tid. Damen han har hatt et forhold til bor i nabokommunen. Der jobber mannen også. En større by og mer gjennomsiktig.

[LilleBille]

Jeg tror du skal være klar over at folk ofte vet - uten egentlig å vite - desverre. Og ofte er det jo som du sier, den som blir bedratt er den siste som får vite noe.

Men så lenge noen vet noe, vil det spre seg, og om det etterhvert blir "offentlig" vil folk legge to og to sammen, og innse at de faktisk egentlig visste, selv om de da ikke tenkte over det.

[Gjest Gjest]

Maja- jeg har vært i en situasjon som ligner på din. Jeg ble bedratt av min mann over mange år, og vi fortsatte å bo sammen etter utroskapen kom for en dag. (hus, barn, ja du vet...) Tiden gikk, vi snakket og snakket, han la seg langflat, jeg var såret. Jeg var en følelsesmessig karusellbombe; en uke bra, neste uke dårlig og sånn fortsatte det. Tiden gikk, og mannen min begynte gradvis å nærme seg meg igjen. Først med å sette seg nærmere i sofaen, så med å stryke meg på armen, på ryggen. Gjør mannen din dette, eller holder han seg helt unna? Jeg slet med å respondere på dette, for jeg ville ikke ha kroppslig berøring av han samtidig som en liten del av meg hadde lyst å kaste meg i armene hans og bare glemme- og tro at alt var som før... For en liten del av meg savnet, og savner, den jeg trodde han var.

Det er vel der vi fortsatt befinner oss, og jeg syns det er så utrolig vanskelig.

[Vellykket_Mann]

Maja- jeg har vært i en situasjon som ligner på din. Jeg ble bedratt av min mann over mange år, og vi fortsatte å bo sammen etter utroskapen kom for en dag. (hus, barn, ja du vet...) Tiden gikk, vi snakket og snakket, han la seg langflat, jeg var såret. Jeg var en følelsesmessig karusellbombe; en uke bra, neste uke dårlig og sånn fortsatte det. Tiden gikk, og mannen min begynte gradvis å nærme seg meg igjen. Først med å sette seg nærmere i sofaen, så med å stryke meg på armen, på ryggen. Gjør mannen din dette, eller holder han seg helt unna? Jeg slet med å respondere på dette, for jeg ville ikke ha kroppslig berøring av han samtidig som en liten del av meg hadde lyst å kaste meg i armene hans og bare glemme- og tro at alt var som før... For en liten del av meg savnet, og savner, den jeg trodde han var.

Det er vel der vi fortsatt befinner oss, og jeg syns det er så utrolig vanskelig.

Hvor lenge siden er det du oppdaget det? Hvor lenge har du gått slikt som du gjør nå?

[Gjest Gjest]

Hvor lenge siden er det du oppdaget det? Hvor lenge har du gått slikt som du gjør nå?

Helt siden i fjor høst.

[Vellykket_Mann]

Helt siden i fjor høst.

Hvor lenge er du villig til å fortsette slik? Kan du tilgi? Har du håp for at du noen gang kommer til å glemme?

[Maja:)]

Maja- jeg har vært i en situasjon som ligner på din. Jeg ble bedratt av min mann over mange år, og vi fortsatte å bo sammen etter utroskapen kom for en dag. (hus, barn, ja du vet...) Tiden gikk, vi snakket og snakket, han la seg langflat, jeg var såret. Jeg var en følelsesmessig karusellbombe; en uke bra, neste uke dårlig og sånn fortsatte det. Tiden gikk, og mannen min begynte gradvis å nærme seg meg igjen. Først med å sette seg nærmere i sofaen, så med å stryke meg på armen, på ryggen. Gjør mannen din dette, eller holder han seg helt unna? Jeg slet med å respondere på dette, for jeg ville ikke ha kroppslig berøring av han samtidig som en liten del av meg hadde lyst å kaste meg i armene hans og bare glemme- og tro at alt var som før... For en liten del av meg savnet, og savner, den jeg trodde han var.

Det er vel der vi fortsatt befinner oss, og jeg syns det er så utrolig vanskelig.

Mannen min kommer ofte bort til meg. Han stryker på meg, på armen, ryggen. I starten ble jeg kvalm. Ba han holde seg vekk. Han holdt seg vekk en stund. Så spurte han "Maja, kan jeg holde deg i hånden?" "NEI! nå ble jeg kvalm !" svarte jeg.

Så spurte han igjen noen dager senere. Igjen nei. Så kunne jeg klare at han kom borti meg, han merket det. Han spurte om han kunne holde rundt meg. Sa han ville trøste meg.

Vi er der nå at vi kan gi hverandre en klem. Han kan godt komme og kysse meg på kinnet.

Han har spurt om sex. Jeg sa nei, men jeg kunne ligge på armen hans. Han holdt rundt meg, strøk meg på ryggen, pjusket meg i håret. Det var både sårt og godt. Han lukter så godt mannen min. Har en så god kropp å ligge inntil. Men det er sårt. For jeg tenkte at jeg snart ikke hadde den kroppen lenger...at han hadde delt dette med en annen. Jeg gråt ikke. Jeg var bare trist. Trist, vondt og godt på en gang. Merkelig..

Humøret varierer, ikke fra uke til uke, men dag til dag. Merker at det er ca annenhver dag som er god og ikke god. Merker også at mannen synes jeg terper på de samme spørsmålene. Han svarer og svarer på det samme igjen og igjen sier han. Hvorfor blir jeg ikke ferdig? Hvorfor dveler jeg vet dette? Hva vil jeg frem til?

Spøsmålene om hva, hvorfor, hva tenkte du fører ikke frem til et svar på "kan jeg stole på deg?"

Dette vet jeg.

Dette er vanskelig. Som deg, her går dagene. Hva skal man gjøre, velge? Jeg leser masse på nett. Psykologer sier " har dere barn, gi forholdet en sjangse".

Kan man legge dette bak seg? Tror ikke jeg noengang kan glemme.

Kan jeg leve med dette? Kanskje, hvis han virkelig kan vise meg at det er meg han vil ha og jeg kan føle meg trygg på at dette ikke skjer igjen.

Kan jeg tilgi?

Aldri.

Kan jeg stole på mannen min igjen? Nei..tror ikke det, det blir vanskelig. Ivertfall ikke slik jeg en gang stolte på han.

Har sagt at han da må leve et "gjennosmiktig liv". Det er greit sier han.

Hvor lenge skal man prøve?

Noen sier like lenge som utroskapen varte. Andre sier det tar to år før man føler det "letter".

Hva sier mannen din? Jobber han "for dere"? Vet du at han har kuttet ut den andre kvinnen?

[Gjest Gjest]

Mannen min kommer ofte bort til meg. Han stryker på meg, på armen, ryggen. I starten ble jeg kvalm. Ba han holde seg vekk. Han holdt seg vekk en stund. Så spurte han "Maja, kan jeg holde deg i hånden?" "NEI! nå ble jeg kvalm !" svarte jeg.

Så spurte han igjen noen dager senere. Igjen nei. Så kunne jeg klare at han kom borti meg, han merket det. Han spurte om han kunne holde rundt meg. Sa han ville trøste meg.

Vi er der nå at vi kan gi hverandre en klem. Han kan godt komme og kysse meg på kinnet.

Han har spurt om sex. Jeg sa nei, men jeg kunne ligge på armen hans. Han holdt rundt meg, strøk meg på ryggen, pjusket meg i håret. Det var både sårt og godt. Han lukter så godt mannen min. Har en så god kropp å ligge inntil. Men det er sårt. For jeg tenkte at jeg snart ikke hadde den kroppen lenger...at han hadde delt dette med en annen. Jeg gråt ikke. Jeg var bare trist. Trist, vondt og godt på en gang. Merkelig..

Humøret varierer, ikke fra uke til uke, men dag til dag. Merker at det er ca annenhver dag som er god og ikke god. Merker også at mannen synes jeg terper på de samme spørsmålene. Han svarer og svarer på det samme igjen og igjen sier han. Hvorfor blir jeg ikke ferdig? Hvorfor dveler jeg vet dette? Hva vil jeg frem til?

Spøsmålene om hva, hvorfor, hva tenkte du fører ikke frem til et svar på "kan jeg stole på deg?"

Dette vet jeg.

Dette er vanskelig. Som deg, her går dagene. Hva skal man gjøre, velge? Jeg leser masse på nett. Psykologer sier " har dere barn, gi forholdet en sjangse".

Kan man legge dette bak seg? Tror ikke jeg noengang kan glemme.

Kan jeg leve med dette? Kanskje, hvis han virkelig kan vise meg at det er meg han vil ha og jeg kan føle meg trygg på at dette ikke skjer igjen.

Kan jeg tilgi?

Aldri.

Kan jeg stole på mannen min igjen? Nei..tror ikke det, det blir vanskelig. Ivertfall ikke slik jeg en gang stolte på han.

Har sagt at han da må leve et "gjennosmiktig liv". Det er greit sier han.

Hvor lenge skal man prøve?

Noen sier like lenge som utroskapen varte. Andre sier det tar to år før man føler det "letter".

Hva sier mannen din? Jobber han "for dere"? Vet du at han har kuttet ut den andre kvinnen?

Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Mannen min strever og jobber, den dårlige samvittigheten lyser. Det går i perioder med han også, men han har ikke alltid vært like flink til å legge alle kort på bordet. Han vedkjente det jeg hadde bevis for, ikke resten. Så han nektet så lenge det var mulig å nekte, jeg måtte dra sannheten ut av han.

Gir mannen din deg komplimenter, mer enn han gjorde før? Det gjør mannen her, det er ikke måte på hvor mye han roser meg hvor søt og fin jeg er, hvor nydelig hår jeg har, hvor bra jeg ser ut. Jeg kjenner jeg ikke klarer å ta til meg komplimentene, for hvorfor hadde han behov for å være utro hvis han mener det han sier nå? Han ga meg ikke så mye komplimenter før. Og hva svarer jeg når han overøser meg med komplimenter..?

[Maja:)]

Kjenner meg veldig igjen i det du beskriver. Mannen min strever og jobber, den dårlige samvittigheten lyser. Det går i perioder med han også, men han har ikke alltid vært like flink til å legge alle kort på bordet. Han vedkjente det jeg hadde bevis for, ikke resten. Så han nektet så lenge det var mulig å nekte, jeg måtte dra sannheten ut av han.

Gir mannen din deg komplimenter, mer enn han gjorde før? Det gjør mannen her, det er ikke måte på hvor mye han roser meg hvor søt og fin jeg er, hvor nydelig hår jeg har, hvor bra jeg ser ut. Jeg kjenner jeg ikke klarer å ta til meg komplimentene, for hvorfor hadde han behov for å være utro hvis han mener det han sier nå? Han ga meg ikke så mye komplimenter før. Og hva svarer jeg når han overøser meg med komplimenter..?

Mannen min la ingen kort på bordet. Det var løgn på løgn på løgn. Maken til løgner skal man lete lenge etter..

Da jeg fant mailene begynte han å snakke mer. Svare på spørmål. Men da hadde han forstått at jeg hadde bestemt meg for at han skulle ut. Flytte ut på dagen. Hvor brydde jeg meg ikke om.

Det kommer komplimenter ja. Jeg tar de ikke imot. I starten ble jeg kvalm, og det sa jeg også. At detb gjorde meg kvalm at han sa slikt. Så begynte jeg å svare- "åh det er derfor du måtte ha henne!".

Nå¨bare ser jeg på han og rister på hodet. Eller så kan jeg svare "Ja, det vet jeg vel. Har det ikke gått opp for deg før nå? Gjorde hun deg helt blind for meg?"

Men mest svarer jeg ikke på komplemanger. ord, ord, ord. Så mange ord som har vært løgn. Så ord betyr ikke så mye.

Tror menn tenker at vi smelter når vi får komplimenter.

Jeg blir hard når han sier det. Jeg har lest komplimenter han har gitt henne (på mailene) og jeg så at mange av dem var like de han sa til meg.

Han har fått høre det " er det de eneste komlimentene du kan?" "sier du likt til alle damer?"

Jeg tar dem ikke imot. Men i det siste har jeg bekreftet for han at jeg vet, jeg er enig i det han sier. Jeg er fin, flott, nydelig! Synd for deg at du ikke så det før!

Mannen blir lei seg når jeg svarer slik. Han spør hvorfor svarer du meg slik Maja?

Fordi jeg er ikke den eneste for deg. Du har gitt deg selv til en annen også. De komplemangene er ikke bare forbeholdt meg.

Når han hvisker "jeg er glad i deg" har jeg svart med "du er glad i mange du.."

han ba meg slutte å si det etter en stund. Så nå svarer jeg bare "åja" eller "godt for deg da.."

Og ja , jeg vet at jeg ikke er mye snill nå..

[Gjest Gjest]

Mannen min la ingen kort på bordet. Det var løgn på løgn på løgn. Maken til løgner skal man lete lenge etter..

Da jeg fant mailene begynte han å snakke mer. Svare på spørmål. Men da hadde han forstått at jeg hadde bestemt meg for at han skulle ut. Flytte ut på dagen. Hvor brydde jeg meg ikke om.

Det kommer komplimenter ja. Jeg tar de ikke imot. I starten ble jeg kvalm, og det sa jeg også. At detb gjorde meg kvalm at han sa slikt. Så begynte jeg å svare- "åh det er derfor du måtte ha henne!".

Nå¨bare ser jeg på han og rister på hodet. Eller så kan jeg svare "Ja, det vet jeg vel. Har det ikke gått opp for deg før nå? Gjorde hun deg helt blind for meg?"

Men mest svarer jeg ikke på komplemanger. ord, ord, ord. Så mange ord som har vært løgn. Så ord betyr ikke så mye.

Tror menn tenker at vi smelter når vi får komplimenter.

Jeg blir hard når han sier det. Jeg har lest komplimenter han har gitt henne (på mailene) og jeg så at mange av dem var like de han sa til meg.

Han har fått høre det " er det de eneste komlimentene du kan?" "sier du likt til alle damer?"

Jeg tar dem ikke imot. Men i det siste har jeg bekreftet for han at jeg vet, jeg er enig i det han sier. Jeg er fin, flott, nydelig! Synd for deg at du ikke så det før!

Mannen blir lei seg når jeg svarer slik. Han spør hvorfor svarer du meg slik Maja?

Fordi jeg er ikke den eneste for deg. Du har gitt deg selv til en annen også. De komplemangene er ikke bare forbeholdt meg.

Når han hvisker "jeg er glad i deg" har jeg svart med "du er glad i mange du.."

han ba meg slutte å si det etter en stund. Så nå svarer jeg bare "åja" eller "godt for deg da.."

Og ja , jeg vet at jeg ikke er mye snill nå..

Maja- min venn! Ser du og jeg har mye til felles. Jeg svarer mye likt som deg, jeg svarer han av og til så slemt at jeg nesten får dårlig samvittighet... Det er vel min måte å hevne meg på... Men jeg føler virkelig at komplimentene ikke er ekte. Han var ikke så flink å gi komplimenter før, men når han gjorde det gikk det på pupper. Jeg har store pupper, og det sa han ofte i positive ordlag for meg. Du har verdens fineste pupper og alle slags beskrivelser og hvor mye han elsket puppene mine. Det var ikke måte på hvor perfekte de var i hans øyne, og jeg oppfyllte hans puppefetisj hundre prosent. Etter utroskapen ble avslørt vet jeg at den andre dama ikke hadde store pupper, heller endel mindre enn gjennomsnittet. Da jeg spurte han om det, hvorfor han som elsket store pupper fallt for en jente som hadde små pupper svarte han at han tenner på alle pupper så lenge som de ikke er helt flate som Danmark liksom... Så svisj- der forsvant den følelsen jeg hadde at jeg hadde en spesiell tenning hos han, pga puppene. Kanskje rart av meg å tenke slik, men jeg føler meg ikke spesiell for han lengre. Noe han fikk meg til å føle tidligere.