Mannen nektet for utroskap frem til positiv klamydiatest

[Gjest TS]

Takk for hjelp Anonym.

Jeg var der inne og så at det var bare telefonnr. Jeg får bare vente, men bare vissheten om at "ok..nå skal jeg komme igang " føles ok. Så det går greit å ringe til mandag.

Jeg kan si til henne i resepsjonen at jeg er helt satt ut. Legen min kan jeg prate med, hun er lett slik. Hun vet om dette også, så den er jo grei.

[AnonymBruker]

Tror det kan være greitt å bruke legen også - dra henne med langs med. Kan være at du trenger sykmelding eller annen oppfølging. Så jeg anbefaler faktisk å ringe både til familievernkontoret og legen på mandag. Husk at psykiske reaksjoner på utroskap ofte har klare likhetstrekk med posttraumatisk stresslidelse. Bedre å forebygge/ta det alvorlig nå, enn senere.

Lykke til TS!

[Gjest TS]

Takk for at du tar deg tid

[Havbris]

Tror det kan være greitt å bruke legen også - dra henne med langs med. Kan være at du trenger sykmelding eller annen oppfølging. Så jeg anbefaler faktisk å ringe både til familievernkontoret og legen på mandag. Husk at psykiske reaksjoner på utroskap ofte har klare likhetstrekk med posttraumatisk stresslidelse. Bedre å forebygge/ta det alvorlig nå, enn senere.

Lykke til TS!

Dette må vel være et av de beste svarene du har fått idag TS.

[AnonymBruker]

Takk for at du tar deg tid

Skulle bare mangle

Husk at du/dere opplever en stor krise nå. Bruk hjelpeapparatet rundt dere - uansett om dere velger hverandre videre eller ikke. De er faktisk til for dere.

Og utroskap er veldig vanlig - dessverre - så dere er ikke alene. Om det er noen trøst.

[Gjest TS]

Jeg har fått mange gode, tankevekkende og trøstende råd fra deg også Havbris.

Er veldig glad for at du/dere bruker tiden på å hjelpe en dere ikke kjenner gjennom en såpass tøff tid.

[Havbris]

Jeg har fått mange gode, tankevekkende og trøstende råd fra deg også Havbris.

Er veldig glad for at du/dere bruker tiden på å hjelpe en dere ikke kjenner gjennom en såpass tøff tid.

Jeg kan iallefall fortelle deg at alt det du skriver,- alle tanker, all forvirring og alle skrudde forestillinger - ALT er gjenkjennelig for meg. Du er i en sjokkfase.

Det beste er å kanalisere dette inn i samtaler med en terapeut. Jeg snakket kun med en venninne som selv hadde opplevd utroskap - og delte det ikke med noen andre, utenom en terapeut etterhvert. Både fordi jeg følte skam (det samme som du skrev om skam) og fordi jeg ønsket å finne ut av dette på egen hånd, uten at familie og venner skulle få ha en mening. Derfor er det ikke mange som kjenner til denne historien.

Jeg er sikker på at mannen din også lider - på sin måte. Kanskje ikke slik du skulle ønske at han led - men han lider. Du sier han kryper inn i hulen sin. Kanskje ikke så rart. Har han noen å snakke med?

I denne situasjonen er det sikkert fristende å tenke at han fortjener ingenting, han fortjener ikke omtanke, han fortjener bare å lide. Men en eller annen gang må ha også få mulighet til å bli et helt menneske igjen, som ikke resten av sitt liv skal måtte streffes for dette.

[Gjest Blondie65]

Skammen går ut på, uten at dette er grundig gjennomtenkt:

- han har uten å tenke seg om, eller på meg, sex med en annen

Det er HAN som skal skamme seg.

- han er faktisk så dum at han ikke bruker kondom

Det er HAN som skal skamme seg.

- han trengte "en annen"

- han har faktisk delt det mest intime vi har med en annen

Dette har jeg tenkt litt på. I hans hode (begge - både det som sitter mellom ørene og det som sitter mellom lårene) var det ingen tankevirksomhet over hodet. Han hadde i brøkdelen av et sekund der avgjørelsen ble tatt fullstendig teflonhjerne. Det eneste han så var det han hadde rett foran seg.

JA han tok feil avgjørelse, og det tror jeg var "lett for" der og da. Det jeg er helt sikker på er at det ikke er din skyld eller noe du har sagt eller gjort, magefettet, hengerompen eller hva det nå enn er, hos deg som en kunne pekt på. Det er HAN som har gjort et idiotisk valg.

HAN er den som skulle skamme seg over den avgjørelsen. Ikke du.

- Det er flaut å ha vært så inderlig glad i en mann som ikke bryr seg mer om meg enn det.

- Det er flaut at jeg faktisk har stolt på han frem til nå

- det er flaut at jeg har "gjort så mye for en mann" (uten å gå inn på det så har det vært mye rundt han som jeg har støttet han i og vært der for han, som familie og venne rvet om) og så har jeg gjort så mye for han , og dette er "takken".

- det er flaut at mannen min ikke respekterer meg mer enn at han kan gjøre dette

- jeg har aldri hatt ønske elelr villet dele mannen min med noen og nå har jeg gjort det, uten mitt samtykke.

Det er direkte pinlig for han ja. DU har ingen grunn til å skamme deg fordi du er et medmenneske som velger å stole på, og holde det du har lovet overfor mannen din.

Å plassere skammen der den hører hjemme er lettere sagt enn gjort. Men du må stoppe denne kvernen, for det er ingen grunn til at du skal skamme deg for de valg han har gjort.

- følelsen av at jeg ikke nok for han, at en annen kan så lett få han til å miste hodet, mens han fint klarer å holde kontrollen på sex-trangen når det kommer til meg.

Ja, hvorfor bærer jeg hans skam? Fordi jeg synes det er vondt at dette skjer med meg.

Det er ikke noe annerledes med meg enn med alle andre dette skjer med. Jeg føler vel at hvis andre får vite så ser de på meg som at "Hva er det med deg som gjør at han måtte ut og vifte med den? "

Jeg tenker ikke slik om andre som har menn som er utro, så jeg innser at det er en feilt tanke.

Jeg tenker at de ville sagt: hva er det i veien med hodet til den mannen som setter 14 års forhold i fare fordi han ikke greier å holde pikken i buksene?

Ingen tanker er feile. De kommer ubedt. Men konklusjonene er feile - og du må "svare på dem" ved å plassere skylden og skammen der den hører hjemme, også i din indre dialog.

Også tilsutt er det jo det at hvis vi skal fortsette sammen ønsker jeg egentlig ikke at noen skal se på han som den utro mannen, at de skal misslike han, snakke stygt om han/oss bak ryggen vår.

Det vet jeg skjer med min venninne, og jeg vet at de fleste ikke skjønner hvorfor hun fortsatt er der og de liker han virkelig ikke.

Jeg vet ikke hvem jeg skulle fortalt det til...og de fleste av mine venninner ville sagt at jeg skal pakke og dra. At han er et avskum.

Venninnen min som selv har en utro mann, hun er jeg ikke så nær at det føles naturlig å snakke med henne. Hun bor også flere timer unna.

Så tenker jeg at kommer dette ut - for til syvende og sist vet man ikke hvem man kan stole på - så er jeg redd ungene får vite det. Tror ikke det er så heldig heller..

De er i den alderen at f.eks. da de lånte mannen sin pc og så på nettleseren at han hadde vært på porno-sider syntes de han var kvalm, ekkel, slem mot mamma og det tok helt av her. De forstod ikke hvorfor jeg ikke var sint etc etc.

Jeg ønsker jo ikke at de skal se på faren sin som "han som er utro".

Det er helt klart to forskjellige løp her dersom dere skal fortsette i forholdet eller avslutte det. Og det er selvsagt slik at barna ikke skal behøve å ta stilling til og forholde seg til "ugjerningen" i noen av tilfellene.

Jeg tenker at en familieterapeut er den riktige samtalepartneren din siden du ikke umiddelbart føler at du har en god venninne som det ville vært naturlig å snakke med.

[Gjest Gjest]

Jeg synes Havbris er så til de grader for ivrig til å smøre for drittsekken her. Hva slags følelser HAN sitter med Havbris, er IKKE trådstartes forbanna ansvar!

Du gir henne det ansvaret med å gjenta flere ganger at "han nok sikkert har det fælt". DET er HANS jævla ansvar.

Det er fanken ikke trådstarters jobb å fikse hele ekteskapet OG sørge for hans følelser og hans fremtid i tillegg. Han VALGTE selv å gjøre seg til latter for alle han kjenner. Og det synes jeg faen meg han bør få kjenne på etter å ha påført sin kone og barna dette.

Uansett hvor de skal etterpå.

[Havbris]

Jeg synes Havbris er så til de grader for ivrig til å smøre for drittsekken her. Hva slags følelser HAN sitter med Havbris, er IKKE trådstartes forbanna ansvar!

Du gir henne det ansvaret med å gjenta flere ganger at "han nok sikkert har det fælt". DET er HANS jævla ansvar.

Det er fanken ikke trådstarters jobb å fikse hele ekteskapet OG sørge for hans følelser og hans fremtid i tillegg. Han VALGTE selv å gjøre seg til latter for alle han kjenner. Og det synes jeg faen meg han bør få kjenne på etter å ha påført sin kone og barna dette.

Uansett hvor de skal etterpå.

Du verden så sinna du er da.

Ja - dette er ene og alene hans ansvar, det er vi da skjønt enige om. Det betyr ikke at ikke han også kan ha det vondt - men det er ikke TS sitt ansvar å ta vare på han akkurat nå.

Var dette mer tydelig?

[Gjest TS]

Takk Blondie for gjennomtenkte kommentarer. Det er rett det du skriver- Jeg er rett og slett nødt til å svare på tankene mine. Fortelle megs elv at dette er hans skam og flauhet. Kan hende med tiden vil det hjelpe meg også for å kunne snakke mer om det.

Jeg har spurt hva jeg har gjort som fortjener dette her, og han sier klart at det er ingenting. han forstår tankene , reaksjonenen men sier samtidig at jeg må ut av hengemyra jeg tråkker i skal jeg overleve som menneske. Og så må jeg ikke bli paranoid for om dette skjer igjen.

Han var interessert i å lese hva Frode Thuen og Sissel Gran skriver. Å gå til en terapaut fikk jeg ikke svar på, men jeg kjenner han såpass at han må tenke på slike ting. Uansett kan jeg gå alene.

Hva mannen føler akuratt nå bryr jeg meg ikke så mye om nå. Jeg sa til han at jeg hadde vondt i hjertet i dag morges og da holdt han rundt meg og stilte spørsmål og jeg svarte og fikk svar tilbake på flere ting som surret rundt. Det ble ingen snørr og tårer - noen tårer, men han skjønner hvor vondt han har gjort meg og det var riktig som dere sier. At jeg skal vise ham at jeg har vondt. Hva han har gjort mot meg. Jeg skal ikke hele tiden være den sterke her. Det blir sikkert flere runder med mer åpne hjerter og prat for å få ting ut av hodet her.

[Havbris]

Riktig TS. Det er ikke du som være den sterke her akkurat nå. Det blir hans ansvar.

[Gjest Blondie65]

Hei igjen trådstarter. Jeg synes jeg merker allerede at ting faller mer på plass (vedrørende skam, hvem som skal være sterkt, og ikke minst hva er egentlig å være sterk).

Om det er du som skal reise bort med ungene eller han, DEN avgjørelsen må dere to ta.

Her er noen momenter for at du skal la han reise med ungene:

- Du får tid til å tenke og slippe skjoldet ned - helt. Det kan være sunt.

- Du får fred fra han uten andre forpliktelser. Hvis du samtidig har fri fra jobb kan dette være godt for å komme tilbake til normal søvnrytme *)

Her er noen momenter for at du skal reise med barna:

- Du kan konsentrere deg om barna og "ta ferie fra" tankekjøret en stund uten å bli minnet på det ved å se han

*) Hent innsovingstablettene. De er magiske i den forstand ar de hjelper til med å slå av hjernen slik at du får hvilt. Absolutt alt ser bedre og klarere ut dersom en er uthvilt. Jeg brukte slike tabletter selv da jeg ble skilt og de ga stopp i tankekjøret. Jeg trengte dem i ca en uke.

[Gjest MorAase]

Strengt tatt burde jo TS vise styrke og tilgi. Helst bør hun ta til seg en eventuel lausunge som om det var hennes egen. Denne hysteriske reaksjonen hører jo ikke noe steds hjemme. Eller?

[Gjest TS]

Takk Blondie.

Jeg heller mot å dra selv med ungene siden jeg merker at når jeg har de rundt meg er det færre tanker og mer "rolig". Når jeg er alene er det til tider rene ping-pong banen av tanker i hodet. Tror jeg har godt av å komme vekk herifra. Kveldene blir "mine" alene, og tid for ettertanke.

Legen sier det samme som deg ang innsovningstablettene. Hun anbefaler det på det sterkeste frem til jeg er mer ovenpå, for søvn det trenger man for å tenke klart og ta en grei besluttning.

Om jeg ikke trenger det mer en en uke eller to er det ok å ta. Er redd man blir "avhengig" av slikt, derfor kvier jeg meg for å bruke det.

[Gjest Blondie65]

Legen sier det samme som deg ang innsovningstablettene. Hun anbefaler det på det sterkeste frem til jeg er mer ovenpå, for søvn det trenger man for å tenke klart og ta en grei besluttning.

Om jeg ikke trenger det mer en en uke eller to er det ok å ta. Er redd man blir "avhengig" av slikt, derfor kvier jeg meg for å bruke det.

Du blir ikke avhengig av dem hvis du tar dem med vett. Dvs. kun nå til å begynne med, og ser det an fra uke til uke.

[Gjest Blondie65]

Strengt tatt burde jo TS vise styrke og tilgi. Helst bør hun ta til seg en eventuel lausunge som om det var hennes egen. Denne hysteriske reaksjonen hører jo ikke noe steds hjemme. Eller?

Jeg synes det er merkelig at du ikke greier å se forskjell på fastslått utroskap og mulig utroskap. Men i din verden er jo alt svart-hvitt og uten en eneste nyanse.

[Gjest Gjest]

I denne tråden kunne TS få en hvis sympati men når hun som tidligerere i denne tråden skjeller ut legekontoret som hennes mann/x-mann har benyttet sank sympatien betraktelig.

Bedrevitere er ikke noe jeg har så mye til overs for og slik framstår TS der. Når en selv vet hva mer enn legen så lurer en på om det er en slags pest som inneholder alt mulig som har kommet i hennes hjem. Det er faktisk den mest vanlige kjønnsykdommen i landet for tiden og ikke noe annet.Ille nok det men en trnger ikke overdramatisere. TS`s problem ligger nok mere på det mentale planet enn det fysiske?

Videre forstår en godt at mann/x-mann til TS ikke benytter det ene lokale legekontoret på deres hjemplass da det er besatt av naboer.

Skulle tro det var "dommedag og verdens undergang" som lå foran henne.

Men ro deg ned,det vil hjelpe deg. Vil ønske deg lykke til uansett.

[Gjest MorAase]

Jeg synes det er merkelig at du ikke greier å se forskjell på fastslått utroskap og mulig utroskap. Men i din verden er jo alt svart-hvitt og uten en eneste nyanse.

Jeg har vel aldri svart annet en ut fra en forutsetning om at utroskap er begått.

[alh]

Følger fortsatt tråden din TS, og håper du har mot til å ringe idag. Kan forstå det er en fæl ting å gjøre. Det er forresten ingen begrensinger i time antall hos slike terapauter, men som sagt, kan bare en terapaut hjelpe deg så langt, resten må man gjøre selv. Så dette vurderer terapauten underveis, og vurderer timeantallet deretter.

Jeg håper dere finner ut av det sammen, og uansett får snakket gjennom dette. Sier også som tidligere, ikke prøv å vær den sterke, og det ser jeg du har innsett også. Er veldig godt å se. Og som mange andre skriver om skammen, du vet den ikke er din å bære!!

Noe mer har jeg vel ikke å tilføye annet enn det andre har. Håper hjertet svir mindre med tiden! <3