Mannen nektet for utroskap frem til positiv klamydiatest

[AnonymBruker]

Jeg er 100% sikker på at dere hadde hatt en mye større sjanse til å komme gjennom dette, om dere hadde gått til en samlivsterapeut. Det høres ut som om dere trenger en nøytral 3. person, som både kan snakke din og hans sak. Forstå dere begge. Forklare mannen hvorfor slik og sånn er nødvendig for at dere skal overleve dette.

[Gjest TS]

Kan godt hende at vi uansett hva vi gjør bør snakke med en 3.part. men akuratt nå orker jeg ikke dra noeen inn i dette... Kan hende jeg klarer det når ting er litt mer på avstand og hjertet ikke skjærer meg opp innvendig så mye.

Men det er kanskje ventetid på slike steder..?

[AnonymBruker]

Kan godt hende at vi uansett hva vi gjør bør snakke med en 3.part. men akuratt nå orker jeg ikke dra noeen inn i dette... Kan hende jeg klarer det når ting er litt mer på avstand og hjertet ikke skjærer meg opp innvendig så mye.

Men det er kanskje ventetid på slike steder..?

Det kommer helt an på hvor dere bor. I relativt "akutte" tilfeller der et par står i en krise (som dere gjør), kan det hende dere får time i løpet av få dager. Familievernkontoret her i byen har fra 2 dager til 3-4 ukers ventetid, avhengig av om det er akutt eller ikke.

Jeg tror du nettopp nå hadde hatt godt av å dra noen inn i dette, før det setter seg enda mer ondt blod mellom dere.

[Gjest TS]

Akuratt nå er jeg mest sint på legen som er så uansvarlig..

Men det er sikkert riktig det du sier. Og jeg tar det til meg. Veet bare ikke hva jeg skal si til dem på familievernkontoret..vil heller grave meg ned..

På en måte føles det som mye er "på vent".

Jeg skal reise bort med barna neste uke, jeg skal ta nye klamydiatester om noen uker, jeg vet ikke helt hva jeg vil med oss to..

Og det er sikkert sant at jeg kan få hjelp der for å rydde opp i tankene mine..og at mannen er med noen timer og jeg alene andre. kan hende han trenger timer alene også.

Men - akuratt nå..uff..har jeg mest lyst til å sove og våkne opp og høre det var en vond drøm..

[Havbris]

Jeg tror også du kunne hatt godt av på snakke med en 3 person - du trenger å ventilere raseri og fortvilelse.

[Gjest TS]

Ja..- idag tok jeg vel raseriet ut på feil mann..nemlig den legen..

uff, uff,uff..herremin for et liv..

men jeg mener fortsatt , og står for det, at hvis vi vil ha en syfilis-prøve så skal da ikke legen si nei...

[alh]

Jeg er helt enig. "Sjelden" betyr at "NOEN" har det, og en av de kan faktisk være den som legen sender ut uten å teste!!!!

Så jeg syns raseriet ditt var riktig plassert.

[Gjest TS]

Takk alh. Er godt det var en som forstod at det faktisk var litt viktig for meg å få testet han for det man kan testes for. Skal testes selv også.

Så sint er første gang jeg har vært siden jeg fikk vite det for en uke siden. Jeg har vært såret, lei meg, sint - ja- men ikke så forbanna. Følte rett og slett at der satt det en mann til og skulle bestemme hva jeg eventuelt kunne/skal bli smittet med.

Og for å være ærlig - etter den sinnsyke raseriutbruddet - og hamringen på tastaturet her så har kroppen roet seg noe og jeg har fungert bedre idag.

Tenker en samtalepartner vil være greit for meg. Vurderer faktisk å gå alene først, og heller ta han med når jeg har fått tømt og sortert hodet litt.

Er det helt feil tenkt, bør vi først gå sammen og så tar jeg noen timer alene?

til dere alle som hjelper meg med tanker, råd og erfaringer.

[AnonymBruker]

Skjønner VELDIG godt at du ble sur på den legen, og hele situasjonen!

Håper det går bedre med deg etterhvert...Synes det hørtes lurt ut å gå alene førte gangen og få ut alt du har av tanker,raseri-rett og slett alt. Det tror jeg vil være veldig godt for deg.

Selvom jeg ikke kjenner deg,så har jeg fulgt tråden og har deg i tankene daglig- synes det er kjempetrist at du har opplevd dette og ønsker deg virkelig alt godt.

[Gjest Blondie65]

Hei igjen!

Synes det høres fornuftig ut å gå alene først.

Rart at legen ikke ville ta det mannen bad om. Og rart at mannen ikke kunne stå på sitt all den tid han visste at du ønsket dette. Hvor mye er det om å gjøre da? Koster det et halvt statsbudsjett, eller hva?

[alh]

Første som slår meg, TS, er at du burde gå alenee første gang. Men når jeg sitter å tenker over det, så vil du nok få din store "utblåsning" der og da, første møtet. Det kommer nok tårer, fortvilelse og tusen tanker frem, når du skal legge ut livet ditt på den måten til en annen person. Og det tror jeg kanskje din mann har godt av å se. Å oppleve, se hva det virkelig har gjort mot deg, se hva det gjør mot han, og finne ut av det derfra. Kanskje vil han forsvare seg, kanskje vil han også gi deg sine tanker og sin fortvilelse. Vet ikke, er bare en tanke som luftes her.

Husk, terapautens oppgave er IKKE å fortelle deg hva du/dere skal gjøre, men å veilede deg og dine tanker og følelser til å finne ut av det SELV! Det ble jeg fortalt av en veldig smart psykolog en gang.

[Gjest TS]

Så gode dere er som bryr dere

Kan hende alt vil rase ut på første møte med en terapaut. Jeg har hatt de holdningen ovenfor dette at mannen ikke skal få se meg knekt.

Han ser at jeg er lei meg, såret etc på mange områder. Han sier at jeg har en monotom stemme nå, jeg spiser nesten ikke, jeg sover ikke, jeg ler ikke, smilet er borte og han ser at når jeg "later som" ovenfor ungene når ikke gleden og smilet øynene, det er falskt, jeg orker ikke ta tak i klasvasken, ryddingen, jeg er sliten, apatiks.

Til ungene har jeg sagt jeg ikke er helt i form.

Har fått resept av legen på innsovningstabletter og anti-depressiva (noe jeg ikke har orket å fortelle han eller ta ut fra apoteket ennå)

Så å sitte ved en terapaut og knekke helt oppløst i tårer - da føler jeg at jeg blotter meg helt for han og "taper", altså ved at han ser hvor glad jeg egentlig er i han.

Jeg vet ikke hvorfor jeg tenker slik.

kanskje derfor jeg bør gå alene, men kanskje også veldig riktig det som du/dere sier at han bør se hva dette gjør med meg (men det sier han at han gjør). Jeg vil bare ikke bryte sammen foran han..

Har faktisk ikke tenkt/vist at terapauten skal få meg/oss til å tenke hva vi selv vil. Trodde egentlig de gav råd om hva vi burde gjøre videre, evt ikke, og om det i det hele tatt var liv laga eller om man skal gi opp.

[Gjest TS]

Rart at legen ikke ville ta det mannen bad om. Og rart at mannen ikke kunne stå på sitt all den tid han visste at du ønsket dette. Hvor mye er det om å gjøre da? Koster det et halvt statsbudsjett, eller hva?

Legen mente at syfilis gav væskende blemmer på penis etter noen få uker, så da hadde han visst at han hadde det.

Da har han oversett noe viktig- kopiert fra Norsk Helseinformatikk:

Dersom du har blitt smittet nylig, vil du ha et smertefritt sår ved skjedeåpningen, på penis, ved endetarmsåpningen eller i munn eller svelg. Såret dukker opp 2 til 6 uker etter at du er smittet og kalles en sjanker.Den klassiske sjanker ses bare hos 60% av pasientene og er vanligvis smertefri, men den kan også være smertefull og mangle den vollaktige kanten.

Dessuten var dette et privat legesenter og det koster dem ingen ting å teste denne prøven da vi betaler for det. Og når de allikevel skal sende inn flere andre, så ser jeg ikke problemet.

Legen ringte mannen og det er nå ordnet, syfilis blir sjekket.

At mannen tror på legen vet jeg, men legen får gjøre "leksa" si bedre før han sier ting, eller avfeier en slik.

[Havbris]

Har faktisk ikke tenkt/vist at terapauten skal få meg/oss til å tenke hva vi selv vil. Trodde egentlig de gav råd om hva vi burde gjøre videre, evt ikke, og om det i det hele tatt var liv laga eller om man skal gi opp.

Ja - det er dere selv som må finne ut av hva dere vil. Men terapeuten kan bidra med å stille spørsmål, holde opp alternativer og gi retning på samtalene.

Tror dette vil være bra for deg. Men hvorfor vil du ikke at mannen skal se deg så på bunnen? Ved å vise ham hva dette har gjort med deg så viser du han konsekvensene av det han gjorde. Det tror jeg han trenger å se.

[Gjest True Khaleesi]

Fy faen for et krek...! Vær glad det var klamydia og ikke noe verre. Hiv ham ut!

Grrrrøøøøøsss... jeg opplevde det samme. Hadde baby på fem mnd og så smitter drittsekken meg med klamydia.. Jeg var for svak til å gå, det tok nesten to år og et helvete med utroskap før jeg kom meg unna.

Nei gå med en gang! Spar deg alle de tankene og følelsene. Han har svikta på det groveste uten å blunke og uten å si noe som helst.

Klamydia er faktisk ikke "bare bare". Hovedkonsekvensen av klamydia er sterilitet! Dersom den jeg elsker hadde unnlatt å fortelle meg noe slikt og jeg hadde blitt steril som følge av det, så hadde jeg hatet dette mennesket over alt på jord. Det finnes nesten ikke noe verre enn å bli ufrivillig steril dersom man ønsker seg barn eller flere barn.

Jævla drittsekk!

[LilleBille]

Tror dette vil være bra for deg. Men hvorfor vil du ikke at mannen skal se deg så på bunnen? Ved å vise ham hva dette har gjort med deg så viser du han konsekvensene av det han gjorde. Det tror jeg han trenger å se.

Jeg har full forståelse for at du prøver å holde fasaden overfor barn og omverden og at du ikke vil at han skal se at du bryter sammen, men jeg tror Havbris har rett i at det kan være bra at han virkelig får se konskvensene av hva hans oppførsel har gjort med deg.

[Gjest TS]

Jeg tror grunnen til at jeg ikke vil ligge å hulke er at når jeg gråter så ønsker jeg så inderlig trøst, en som holder rundt meg ol. Og hvem er det som skal trøste meg her - han??

Nei, nei, nei hvorfor skal han få gjøre det?

Han tror selv at jeg går og gråter hele dagen og har spurt meg om det. jeg har hatt hes stemme og han har spurt om det er fordi jeg gråter så mye når jeg er alene.

Han vet jeg ikke vil vise det for han. Så jeg har sagt han bare kan droppe å bry seg om det..

Jeg er den typen menneske at hvis noen sparker meg skal de ivertfall ikke få gleden av å se meg gråte i smerte. Men det dere sier er egentlig at han vil selv få kjenne på min smerte ved å se mitt bunn-nivå, for egentlif så ville han ikke sparke meg?

Men han gjorde det jo - han kunne ha tenkt seg om..

Heldigvis har jeg to barn, så om jeg er blitt steril har jeg dem. Jeg har presset han hardt i forhold til om det er sikkert det er november, fordi jeg vil vite om jeg har en sjangse for å være steril elelr ikke. ut fra hva jeg forstår er det ikke en test man kan ta for dette, men ved utredning mot barneløshet da kommer det frem (?). Ikke det at jeg ønsker meg flere barn nå..men i fremtiden..trenger jeg ikke bruke prevansjon, så hvorfor skal jeg det.

[Havbris]

Men det dere sier er egentlig at han vil selv få kjenne på min smerte ved å se mitt bunn-nivå, for egentlif så ville han ikke sparke meg?

Det er iallefall slik jeg tenkte det. Jeg tror ikke mannen din har noe glede over å se deg ligge nede - han har sikkert tatt innover seg hva dette har gjort med deg.

Han var nok ikke utro for å skade deg eller sparke deg. Han var utro fordi han ikke klarte å si nei. Og det er konsekvensene av dette som nå må sige innover han. Hvilket innebærer å måtte se på den smerten du nå står i.

[Gjest TS]

Jeg skjønner..

Jeg tror uansett det sitter langt inne hos meg. Men jeg skjønner at det er mye riktig i det du sier.

Samtidig er det å åpne seg sånn for en som har vært totalt drittsekk mot deg.

Egentlig skulle jeg ønske han kunne gråte og få sinnsykt vondt i hjertet selv. Men det er kanskje det han får ved at jeg viser han hvor vanskelig og vondt dette er for meg.

Det er ikke bare bare for meg å åpne flommen når han er der, det er en form for blottlegging av mine egentlige følelser ovenfor han.

Jeg synes ikke han fortjener å vite/kjenne til dem nå. Han fortjener å lide og ha det vondt selv...jeg vet ..det er slemt tenkt..

[Gjest Gjest]

Fortsatt sirkeltanker. Du kommer til å gå i sirkel til du er bitter og ond. For det finnes ingen forklaring som vil tilfredsstille deg. Som du lengter etter å høre. For det ER ingen forklaring. Han fikk sjansen, og tok den. Og vil ikke engang fortelle deg sannheten om hvem og når.

Han sparker ikke deg. Han var utro fordi han hadde lyst. Du var ikke i tankene hans overhodet når det skjedde. Og hadde du ikke fått klamydia så ville du aldri fått vite det overhodet. Det sier jo alt...Og enda leter du etter årsaker.

Han har ingen glede av dette, tvert imot. Han kommer ingen vei han heller. Så er bare spørsmålet hvem av dere som kaster inn håndkleet og går først. Å holde maska og avvise ham hjelper deg ikke. Du står helt fast. Det er stillingskrig mellom dere. Og det er ingen god start på å reparere. Heller begynnelsen på slutten.