Mannen nektet for utroskap frem til positiv klamydiatest

[Gjest Gjest]

Og jeg ser ingen grunn til å gå til en terapaut før jeg vet 100% hva jeg vi.

kan hende en terapaut kan veilede meg eller hjelpe meg å se ting i perspektiv? Men slik jeg har det nå så er det - som jeg sa tidligere- flaut å si dette til noen. det er faktisk jeg som føler at jeg ikke er god nok.

Mannen skammer seg for å ha gjort dette mot meg, og vil derfor ikke involvere en sjef.

Hos en terapeut vil du få hjelp til å bearbeide følelsene dine, slik at du slipper å sitte med en skamfølelse for dette, eller en følelse av at du ikke er god nok. Dette er en real knekk i selvtillitten, tenk litt på det: det er ikke dumt å få hjelp til å bygge seg opp igjen. En terapeut har også tausehetsplikt.

[Gjest TS]

Jeg vet innerst inne det du skriver. Men slik jeg har det nå så tror jeg ikke at jeg klarer å si det høyt til en terapaut engang. Da må jeg levere det skriftlig...

[Gjest Gjest]

Hei TS.

Jeg sitter her og føler med deg i den situasjonen du er i nå. Jeg har også vært der du er i dag, med en samboer som gikk bak ryggen min å vært utro.

Men jeg ble ikke smittet av noe, kanskje jeg var heldig akkurat der.

Svike er der uansett og veien er lang å gå om man velger å bli. Jeg valgte å bli, og jeg vil nok aldri glemme det som skjedde. Det har blitt del av vår historie.

Jeg kan som sagt skjønne din frustrasjon, det som jeg syns var det værste i min sitasjon var løgnene. At han kunne stå fremfor meg og fortelle usannheter midt i ansiktet mitt. Det såret!!

For jeg hadde mistanken ganske lenge, før jeg fikk bevis. Hvorfor valgte han som han gjorde, hva var det med meg, hva fikk han til å gå over streken osv.

En rives så å si i stykker, og det er tøft å stå oppreist i denne perioden. Men som mange har sagt før meg, er det viktig å ikke ta alle avgjørelsene i denne perioden. Men tenke igjennom hva man virkelig vil, selvom det ikke er lett å vite hva man vilda alt er bare kaos.

Jeg skjønner at du er fortvilet fordi du ikke får noe navn, jeg fikk heller ikke vite alt tror jeg. Og det er ikke sikkert man har godt av alle detaljer heller. Og det er ikke sikkert mannen din har noen svar på enkelte ting i denne situasjonen. Men det som er viktig er om du kan klare å leve med det i etterkant og at han gjør alt han kan for at du skal føle tryggheten igjen. Men dette tar som sagt tid, og mange opp- og nedturer.

Jeg tror alt er mulig å komme seg igjennom sammen, men det er viktig å snakke sammen. Og du må få lov til å ha alle mulige sinnssteminger i denne perioden.

Han har ingen rett til å sette krev til når du er ferdig, det er det bare du som bestemmer. Vil han være med så må han være med 100%.

[Gjest Gjest]

Selv så mente han at han ikke trengte kondom fordi hun dama var gift og dessuten hadde han aldri hatt sykdommer før. han trodde rett og slett det ikke kunne skje han!

= Han har aldri blitt smittet før når han har pult rundt, så han trodde det skulle gå greit denne gangen også ........ ?

[Gjest TS]

Nei. han har hatt veldig mye ons og kun noen få faste fuckfriends før han traff meg. Han har da aldri brukt konsom.

Jeg har vært sjokkert over dette, og han har alltid sagt at han aldri har hatt noen sykdommer.

Så jeg vet at det var henvist til det, for dette snakket vi mye om da vi ble sammen fordi jeg nektet sex før jeg fikk papir på at han var sykdomsfri.

Jeg vet han har hatt mange ons, fordi en i familien hans sa det til meg tidlig i forholdet vårt, og jeg spurte han om det. Han svarte som sant var og jeg tenker at det han har gjort før han traff meg er fortid. Hvor mange han har hatt da spiller ingen rolle, bare antallet ikke øker mens han er sammen med meg...

[Gjest TS]

Fikk vi av samme menneske som fortalte om sex-livet hans før meg, at jeg måtte være veldig spesiell for han fordi slik han oppførte seg etter at han traff meg og mot meg hadde han aldri vært mot noen. Nå hadde han snudd helt på flisa og var superseriøs. Han var helt sjokkert.

det var jo også godt å høre.

Så jeg har stolt på han hele veien, og faktisk tenkt at mannen min vet hvordan det er å ha ons, han vet hvordan forskjellige jenter/damer er, så det er ikke noe han lurer på. Han er ferdig med det livet. Og det var jeg så trygg på, at han hadde rast fra seg.

[AnonymBruker]

Hei TS.

Jeg sitter her og føler med deg i den situasjonen du er i nå. Jeg har også vært der du er i dag, med en samboer som gikk bak ryggen min å vært utro.

Men jeg ble ikke smittet av noe, kanskje jeg var heldig akkurat der.

Svike er der uansett og veien er lang å gå om man velger å bli. Jeg valgte å bli, og jeg vil nok aldri glemme det som skjedde. Det har blitt del av vår historie.

Jeg kan som sagt skjønne din frustrasjon, det som jeg syns var det værste i min sitasjon var løgnene. At han kunne stå fremfor meg og fortelle usannheter midt i ansiktet mitt. Det såret!!

For jeg hadde mistanken ganske lenge, før jeg fikk bevis. Hvorfor valgte han som han gjorde, hva var det med meg, hva fikk han til å gå over streken osv.

En rives så å si i stykker, og det er tøft å stå oppreist i denne perioden. Men som mange har sagt før meg, er det viktig å ikke ta alle avgjørelsene i denne perioden. Men tenke igjennom hva man virkelig vil, selvom det ikke er lett å vite hva man vilda alt er bare kaos.

Jeg skjønner at du er fortvilet fordi du ikke får noe navn, jeg fikk heller ikke vite alt tror jeg. Og det er ikke sikkert man har godt av alle detaljer heller. Og det er ikke sikkert mannen din har noen svar på enkelte ting i denne situasjonen. Men det som er viktig er om du kan klare å leve med det i etterkant og at han gjør alt han kan for at du skal føle tryggheten igjen. Men dette tar som sagt tid, og mange opp- og nedturer.

Jeg tror alt er mulig å komme seg igjennom sammen, men det er viktig å snakke sammen. Og du må få lov til å ha alle mulige sinnssteminger i denne perioden.

Han har ingen rett til å sette krev til når du er ferdig, det er det bare du som bestemmer. Vil han være med så må han være med 100%.

Dette kunne vært skrevet av meg. Jeg trodde også jeg kunne klare å leve med det (ikke tilgi og glemme), men etter et halvt år innså jeg at det ikke var aktuelt.

Jeg klarte aldri å stole på ham, og det å leve sammen med en mann som ikke var redelig, som hadde sviktet meg og familien på det groveste, og som hadde løyet meg rett opp i ansiktet gjorde noe med meg.

Både den perioden vi prøvde og etterpå var beintøffe, men det er rart hva vi klarer.

Er enig med de som sier ikke gjør noe overilt. Tenk nøye gjennom hva alternativene dine er, og hvorfor du evt skal velge det ene eller andre. Vil du klare å stole på/leve med det han gjorde mot deg? - og er det det du ønsker? I så fall få gjerne hjelp utenfra, det kan ofte vekke ham skikkelig. De fleste mannfolk sier de forstår (når de blir tatt) - men de skjønner ikke hvorfor det tar laaang tid å komme videre. Det er uansett du som må sette takten og velge når du er ferdig med det.

Ønsker det lykke til - og uansett hva du velger, det blir faktisk bedre etterhvert, og det er utrolig hva vi klarer og tåler når vi må.

[Havbris]

Først må tankene og følelsene falle litt. De rådene har jeg tatt til meg at jeg ikke tar noen avgjørelse før jeg har roet meg etter sjokket. det spiller på en måte ingen rolle om vi skulles i morgen eller om en måned, hvis dere forstår meg rett.

Det er lurt av deg å finne litt tid alene for å roe ned følelsene litt, om mulig. Foreløpig regner jeg med at du er rasende og har behov for å uttrykke det. Da jeg opplevde utroskap så beynte jeg å skrive dagbok - jeg skrev ut alle mulige tanker (en del ganske forskrudde) og jeg skrev ut raseriet. Jeg gikk også lange turer alene - det kjentes litt befriende ut å lufte hodet, dessuten ga det energi. Å være forbannet og forvirret er veldig energitappende og du kommer til å trenge overskudd fremover - uansett hva utfallet av valget ditt blir.

[Gjest TS]

Dagbok var en god ide ja.

Tid alene har jeg nå på dagtid. Hodet er fullt av forskrudde tanker og meninger og viljer. Jeg merker at hvis jeg er sammen med andre så klarer jeg å få tankene vekk, og det er også godt. Fokuset er blitt helt forskrudd.

Energi har jeg ikke nå, føler meg mest apatisk når jeg er alene. Men nå er dette såpass fersk nyhet så det er kanskje ikke så rart.

Det jeg er redd han tror er at hvis - hvis- jeg sier at ok vi kan se om vi kan få det til å fungere, så vips tror han alt er bra. Han sier at han vet at det ikke er tilfelle. Han forstod igår at det kunne ta opp mot to år. Han håpet bare jeg ikke ville gnåle om det ustanselig i to år.

Det hjertet er fult av renner munnen over av sies det.

[Havbris]

Dagbok var en god ide ja.

Tid alene har jeg nå på dagtid. Hodet er fullt av forskrudde tanker og meninger og viljer. Jeg merker at hvis jeg er sammen med andre så klarer jeg å få tankene vekk, og det er også godt. Fokuset er blitt helt forskrudd.

Energi har jeg ikke nå, føler meg mest apatisk når jeg er alene. Men nå er dette såpass fersk nyhet så det er kanskje ikke så rart.

Det jeg er redd han tror er at hvis - hvis- jeg sier at ok vi kan se om vi kan få det til å fungere, så vips tror han alt er bra. Han sier at han vet at det ikke er tilfelle. Han forstod igår at det kunne ta opp mot to år. Han håpet bare jeg ikke ville gnåle om det ustanselig i to år.

Det hjertet er fult av renner munnen over av sies det.

Det kan ta to år, det kan ta ett år, det kan ta mindre tid enn det og det kan vise seg at det ikke går. Dette vet du jo ikke. Og det er jo ikke snakk om å "gnåle" om utroskapen hele tiden - men det må være rom til å snakke om det, og sørge, så lenge det er behov for det hos deg. Og det må han orke å stå i. Du - på din side, hvis du tør å satse videre - blir også på et tidspunkt nødt til å legge det bak deg. Men ikke før du kjenner at du orker.

Dette er en krevende prosess for begge to.

Skriv dagbok, kjenn på magefølelsen og ligg unna de store avgjørelsene akkurat nå. Ikke la deg "presse" hverken i den ene eller andre retningen. Det er ditt liv det gjelder - ikke venners og families liv.

Jeg skjønner godt hvor kaotisk det er inni deg nå. Jeg slet med bilder som jeg konstruerte i hodet mitt - og jeg laget fiktive historier på grunnlag av hvordan jeg trodde det hadde vært. Helt vilt. Samlivsterapeuten som jeg snakket med ett år, sa at sjokket mange får når de oppdager utroskap, likner det traume som folk opplever ved ulykker etc. Så - vent med beslutningene til du er ute av sjokkfasen. Og skriv.

[Gjest Gjest]

Hva han kan gjøre for å få tilliten din tilbake??? Vel, det er ikke bare bare ettter slikt et forferdelig svik.. Det kan ta år og dag, for hvordan skal man egentlig kunne stole på en person som har vist så ekstremt liten selvkontroll over sine "dyriske drifter" at han bare måtte kaste seg over en kvinne som bød seg frem (siden han fastholder så veldig på denne historien)

Det er HAN som må jobbe for dette og han må virkelig vise at han fortjener din tillit. Han må selvfølgelig legge ALLE kort på bordene, han er ikke i noen posisjon til å kunne velge hvilke fakta som skal fremlegges eller ikke. Han må for helvete si hvem dette kvinnemenneske er, slik at du i det minste kan få bekreftet at historien er sann og at han ikke har en haug med svin på skogen og tusen skjeletter i skapet. ...Sånn egentlig så tror jeg ikke at det spiller noen rolle hvem denne kvinnen er, men jeg hadde nok ønsket å få vite det selv også - selvom for meg hadde ALT vært så ødelagt at jeg hadde gått uansett!

Grunnen til at han NEKTER å si hvem kvinnen er er naturligvis fordi han øyner en mulighet her for at han med sin fremlagte "historie" kaaan tenkes slippe unna med dette etterhvert og beholde både deg, familien, jobben (og kanskje til og med sitt utsveevende liv) men han vet at dersom han sier den FULLE og HELE sannheten så er det over og ut.. Derfor tror jeg det er stor sannsynlighet for at den virkelige sannheten er en helt annen, og så stygg at et fremtidig forhold med han vil være uaktuelt, og det vet han selv.

Jeg tror kvinnen enten er en elskerinne, en dere kjenner godt, en prostituert eller at det faktisk er snakk om flere.

Det JEG hadde gjort er å gå samme hva, han har vært utro og jeg hadde faktisk ikke klart å stole på han resten av livet igjen, og uten tillit - hva har man egentlig da? Jeg hadde ikke orket å leve resten av livet som en mistenksom, tverr og sur bitch- for det er faktisk det jeg ville blitt pga det HAN hadde gjort.

Men, ønsker du svar, gå til arbeidsgiveren hans og be om oversikt over hvilke oppdrag din mann har hatt den akutuelle perioden. Forklar også hvorfor du må vite dette. Dermed blir din mann avslørt på jobben, så da har han valget om og heller si det til deg selv - og da vil du kun kontakte kvinnen for å få bekreftet historien samt opplyse henne om at hun sprer om seg med kjønnsykdommer. Hennes ektemann kommer ikke til å få vite noe, med mindre hun sier noe selv, ei heller din manns arbeidsplass. Så da får han velge da - mellom disse to onder....

Hvilken arbeidsgiver sier dette: Men, ønsker du svar, gå til arbeidsgiveren hans og be om oversikt over hvilke oppdrag din mann har hatt den akutuelle perioden. Forklar også hvorfor du må vite dette. Dermed blir din mann avslørt på jobben

Hvilken lov har arbeidsgiver brutt da?

Er du helt med?

Hva tror du skjer?

Det blir ikke noe mer jobb, ikke samamrbeid mellom dere,ikke inntekt til barnebidrag, ikke sted til bosted/samvær.

Slike ting kan ikek arbeidsgiver gjøre.

[Gjest Gjest]

Jeg vet innerst inne det du skriver. Men slik jeg har det nå så tror jeg ikke at jeg klarer å si det høyt til en terapaut engang. Da må jeg levere det skriftlig...

Uff, jeg føler så veldig med deg.

Det er veldig avhengig av hvor i landet du bor og hva som er gangen i å få en terapeut, samt om man gjør det gjennom fastlege eller privat, men jeg tok kontakt med min terapeut skriftlig og forklarte situasjonen. Jeg ble heller ikke tvunget til å snakke om noe jeg ikke var klar for, jeg fikk styre timene selv. Jeg kjenner at jeg håper så veldig på at du klarer å komme deg over den følelsen du bærer på om skam. Det er mange som kjenner på den etter noe slikt, men etterhvert klarer man forhåpentligvis å forstå at den er feil. Skammen hører hjemme hos ham.

[Havbris]

Uff, jeg føler så veldig med deg.

Det er veldig avhengig av hvor i landet du bor og hva som er gangen i å få en terapeut, samt om man gjør det gjennom fastlege eller privat, men jeg tok kontakt med min terapeut skriftlig og forklarte situasjonen. Jeg ble heller ikke tvunget til å snakke om noe jeg ikke var klar for, jeg fikk styre timene selv. Jeg kjenner at jeg håper så veldig på at du klarer å komme deg over den følelsen du bærer på om skam. Det er mange som kjenner på den etter noe slikt, men etterhvert klarer man forhåpentligvis å forstå at den er feil. Skammen hører hjemme hos ham.

Riktig. Det er mange som føler stor skam ved å tilkjenngi at man har blitt sveket. Man ser seg selv som verdiløs Jeg tenkte mange ganger at "hva slags kvinne er jeg som tydeligvis ikke er bra nok for mannen min". Skammen forsvant etterhvert - og det var godt å en dag kunne se at det ikke var jeg som skulle kjenne skam.

[AnonymBruker]

Men, ønsker du svar, gå til arbeidsgiveren hans og be om oversikt over hvilke oppdrag din mann har hatt den akutuelle perioden. Forklar også hvorfor du må vite dette.

Arbeidsgiver har ikke lov til å gi ut slik info om ansatte. Hørt om personvern?

[gira97]

mistet all respekt da mannen var utro, også all lyst. ville ikke at svinet skulle ta på meg. æsj. Beundrer de som kan tilgi utroskap, tror neppe forholdet blir som før. Dump fyren . Det eneste som skjer er at han tror du tilgir neste gang også, han kan gjøre akkurat som han vil. En gang utro, alltid utro..

[Havbris]

mistet all respekt da mannen var utro, også all lyst. ville ikke at svinet skulle ta på meg. æsj. Beundrer de som kan tilgi utroskap, tror neppe forholdet blir som før. Dump fyren . Det eneste som skjer er at han tror du tilgir neste gang også, han kan gjøre akkurat som han vil. En gang utro, alltid utro..

Ja dette er en myte som lever sitt eget liv. Det finnes jo mennesker som aldri lærer av feilstegene de gjør. Men det finnes jo også de som lærer, og som ser at konsekvensene er så store at det ikke frister til gjentagelse.

[AnonymBruker]

Jeg synes ikke du skal blande inn arbeidsgiver. Det skjedde på jobb, men skill jobb og privatliv.

Han bør vise deg tilliten verdig med å fortelle navnet, selvom han bryter tilliten betyr ikke at du er på hans lavmål nivå!

Personlig vet jeg ikke hva jeg hadde gjort i det forhold jeg er i nå, om mannen hadde vært utro.

Tidligere har jeg gått. Ikke klart å legge det bak meg. Prøvde i det lengste en gang, men etter 6 måneder var jeg helt oppspist innvendig at jeg måtte vekk og han ut av livet. Heldigvis gjorde jeg dette, for da møtte jeg Mannen med stor M

Vi hadde en kortere historie bak oss, og det er derfor jeg sier at jeg ikke vet hva jeg hadde gjort om det skjedde NÅ.

Det jeg synes dere skal gjøre, er å gå til terapi. For begges del og for din del. Han er jo bare...dust som er utro.

[mammamora90]

Med mindre mannen din er filmstjernepen hadde jeg aldri trodd den historien hans. Tror veldig få gifte kvinner hadde gjort noe slikt uansett hvor kjekk han var heller.. Og i den forklaringen hans prøver han jo å legge all skyld på hun dama for det er jo ¨selvfølgelig¨ ikke hans feil at han ikke klarer å styre seg når ei dame kler seg naken og gnir seg inntil han, MAKAN!

[Gjest TS]

Idag har mannen væer hos legen. Skulle ta blodprøver av hiv, hepatitt og syfilis. Snakke med han om gonore og herpes. Mannen gikk på volvat private senter siden vi bor på et mindre sted hvor legesekretæren er nabo og legen har barn i klassen under. Han dro derfor inn til en større by og gjorde det privat.

Gonore og herpes hadde han merket allerede hvis han hadde fått sa legen.

Legen tok blodprøve på hiv og hepatitt.

Legen ville ikke ta syfilis blodprøve fordi den var så sjelden i Norge !!

Er det mulig? Legen er en mann, men det burde da ikke ha noe å si.

Ble så drit forbanna at jeg ringte ned og krevde å snakke med legen noe jeg selvfølgelig ikke fikk siden jeg ikke var pasienten. Forklarte den stakkars kontordama at om ikke legen ringte og ordnet at mannen kunn ekomme ned og ta den blodprøven ville han bli klaget inn.

faens lege og faens mann som ikke bare kan si at " den testen skal jeg ta". Ringte mannen og skjelte han ut pånytt og sa at legen ringer deg og du skal KREVE den testen".

Hva om mannen er smittet og ikke jeg?

Hva om vi skal prøve videre og så skal jeg risikere smitte?

Går det virkelig ann å være så tette i hue??

Er mannfolk bare slik?

Trodde virkelig at en mann som var lege visste bedre.

Mannen min vet jeg er sånn at hvis legen sier A , da er det A.

Men idag er det faktisk hele alfabetet.

Legen er jo stokk dum.

Og det skjønte ikke den enda dummere mannen!

Utblåsning delux her..

Er så sinnsyk forbanna- og mest på legen som kan si sånt. For manne han vet jeg gjør som legen sier.

For dere som lurer på om mannen "glemte" å nevne prøven. Neida - han hadde med en lapp som han gav til legen over hva han skulle sjekkes for og hvilke blodprrøver som skulle tas. Det ba mennen selv om for å være sikker på at han fikk tatt det jeg ønsket.

[Gjest TS]

Mannen er ikke filmstjernekjekk. han er helt vanlig.

Enhver dame kan få lov å prøve seg på han, det er opp til han å si NEI!

Akuratt det vet at også.

Dette er ikke den andre damens ansvar - dette er hans. Hun tilbød , han tok imot.

Hvis ikke hun var så deilig at han tilbød..men da er det jo rart igjen at hun sa ja..en gift dame og en fremmed mann..

Helvetes dumme mann