"Hater mamma!" < neida. Men er så frustrert! hjelp?

[AnonymBruker]

Noe av dette innlegget stemmer, men ikke alt. I tilfelle feil folk leser......

Jeg vil mest av alt lufte litt tanker og kanskje få litt innspill fra andre kanter.

Jeg fyller seksten år til sommeren. Jeg har gode karakterer, jeg har aldri gjort noe galt (Altså, jeg har bråket i timen, brukt penger på tull, spilt høy musikk og vekket yngre søsken i tankeløshet og slengt med dører. Jeg er ingen robot) eller seriøst galt. Jeg har noen ganger vært forseint hjem men har alltid ringt for å si hvorfor og når jeg kommer hjem og som regel hatt en god grunn. Og noen ganger ærlig nok til å si at vi glemte tiden helt.

Har hatt et åpent forhold med mine foreldre. Vi samarbeider greit. Har flere yngre søsken, de minste på de minste trinnene på barneskolen. Det siste året har jeg ofret en av to hobbier for å hjelpe foreldrene mine med barnepass pga deres jobbsituasjon. Jeg krever ikke mye i ukepenger og tar i ett kjempe løft med husarbeidet i forhold til mange av mine venninner.

De har ingen grunn til og mistro meg. Min beste venninne er ett år eldre. Familien hennes har en hytte som er omtrent to timer kjøring hjemme fra. Vi har drømt om å være alene en uke, uten søsken og foreldre. Det er mest søsken jeg drømmer om å rømme fra. Vi spurte først om sydentur, men de sa nei. Og jeg kan egentlig forstå det. Da blir det langt borte, et annet land og mildre regler på alkohol osv osv. Så vi la en ny plan.

Planen er en hyttetur og at hennes foreldre kjører oss dit, og mine henter. (Buss ikke mulig). Vi kan selve betale innkjøp for snop og brus og mat, og jeg har spart en TVserie DVDboks som jeg fikk til jul med maraton med venninnen min i bakhodet. Det skal kun være oss to, hytta har strøm og ligger i ytterkant av et hyttefelt. Det er tilogmed en liten nærbutikk i gang avstand fra hytta. Vi skal ha med mobil (det er OK forhold der), det er tettsted ca halvtime unna med sykehus/politi og det er like nære som nærmeste sykehus og politi fra der vi bor!

Som dere sikkert forstår så har mine foreldre sagt nei til dette. Jeg forsøkte å forhandle meg til en helg i stede for en uke men det var også nei. Grunnen er ikke at de ikke stoler på meg men at de ikke stoler på andre og sier at faren er stor for at gutter i hyttefeltet finner ut at vi er alene og presser seg på, hgar fest eller har med alkohol og at de ikke vet hva gærninger kan finne på og at vi heller kan ta venninnen min med på familieferien vår. Jeg føler egentlig at de sier at de ikke stoler på at jeg kan si nei til andre og at jeg er dum nok til å fly rundt på hyttefeltet og sjekke gutter og fortelle de at vi er alene og peke ut hvilken hytte vi bor i. Vi er faktisk utrolig fornuftige og "snille" både jeg og hun.

Men jeg er så lei av familien min!! Jeg er kjempe glad i dem. Men jeg er sliten av lange dager på skolen, så ettermiddag med søsken som vil leke, maser og krangler. Jeg er så lei av å være den flinke og den som ordner opp og alting. Egentlig så føler jeg med litt askepott eller som en foreldreassistent til de andre barna i huset som får mer oppmerksomhet. Ok, litt drama kanskje. Haha! Nei men det er i grunnen greit. Jeg er gammel nok til å vite at en på åtte trenger litt mer attention enn jeg som er seksten snart. Men det har vært livredningen for hodet mitt og drømme om en uke uten søsken og uten foreldre som ber om små tjenester og megling mellom søsken eller husarbeid.

På toppen av det hele skal venninna mi reise ganske langt bort på VGS når hun starter VK1..... jeg blir lei meg.

Jeg skulle så inderlig ønske at mamma kunne se at jeg er forsvarlig og forsiktig når det gjelder matlaging og sånn og ikke gjør noe brannfarlig. Og at jeg er ansvarlig med og passe søskna mine så jeg kan passe megselv i en uke. At jeg trenger litt alenetid og at jeg ønsker en pause + å si skikkelig hadet til venninna mi.

Resultatet er egentlig at jeg tenker at jeg burde gå ut i streik og gå inn for å være barn i familien og slutte og starte uoppfordret på middagen, passe unger og gå i mellom krangel og hjelpe og rydde rommene deres...... og kun gjøre lekser, holde innetider og egoistisk. Men jeg er jo glad i dem å..... og vil egentlig ikke det heller for jeg liker at de takker meg for hjelpen og at mamma senker skuldrene når hun ser at tvstua er ryddig og potetene koker......

Er det noen som har et råd om hva jeg kan si??

Eller noen som har barn på min alder som kan si hva som "skal til" for at du hadde latt sekstenåringen din dra på en ukes hyttetur med en venn/venninne??

Tusen takk for svar.

[Harmonics]

Grunnen er ikke at de ikke stoler på meg men at de ikke stoler på andre og sier at faren er stor for at gutter i hyttefeltet finner ut at vi er alene og presser seg på, hgar fest eller har med alkohol og at de ikke vet hva gærninger kan finne på og at vi heller kan ta venninnen min med på familieferien vår.

Gutter, og da spesielt kåte gutter - som de jo er, i den alderen - kan være en vesentlig faktor.

Greit at du har kontroll, men en gutt på din alder kan utmerket godt være fire ganger sterkere enn deg.

Og sprengkåt.

Det beste hadde vært om det fantes en trustworthy fille-onkel i nær omkrets, en voksen dame eller mann som kunne vært med og passet på litt slik at ting ikke gikk over styr.

Kan dere få på plass en slik person, så tror jeg ting løyser seg.

[Nerdemamma]

Jeg må være 100% ærlig her.

Jeg er enig med deg. Jeg forstår så utmerket godt at du vil ha en tid alene med venninda di siden hun flytter langt unna. Jeg forstår dine foreldre kjempe godt når det gjelder utlandet, men et hyttefelt med strøm og såpass nærme politi og sykehus.

Kan dere ikke ha en avtale med dine foreldre hvor dere lover å holde dørene låst og ringe politiet hvis noen prøver å tvinge seg inn? Kanskje kutte ned fra en uke til helg/langhelg med de kravene. Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 16. Klarte meg utmerket godt. Bare lov de (og hold det løftet) om at dere ikke skal drikke alkohol eller røyke eller ta noe som helst av narkotiske stoffer. Si at hvis de er skeptiske kan de stikke innom på en "stikkprøve" hvis de virkelig føler for det. avtal å ringe de flere ganger om dagen. Dette syntes jeg høres ut som greie krav egentlig. Om så de stikker innom så har dere fortsatt så godt som hele tiden der på egenhånd.

Men prøv å se det fra de sitt ståsted også. De ser nok fortsatt på deg som et barn i mange sammenhenger. Selv om du ikke føler deg som ett. Du er ikke voksen og tar nok mange valg i denne alderen som du aldri ville gjort om tre år, men du bør få lov til å oppleve disse tingene også. Om noe går litt skeis så er det noe du lærer av. (Når jeg skriver litt skeis så mener jeg ikke full fest eller sex eller slikt altså, det er veldig skeis )

La de lese denne tråden? Prøv å få igang en ordentlig samtale med de hvor du ikke hisser deg opp selv om du føler deg urettferdig behandlet.

Sikkert mange som gir meg pepper for dette, men jeg har barn selv og mener dette. Jeg fikk reise til en campingplass med ei venninde når jeg var på din alder. Uten foreldre eller kjente i nærheten. MASSE gutter som drakk og festet, og vi klarte å holde oss fra fyll, sex og bråk uten problem

[Gjest Sitronmelisse]

Jeg og bestevenninna mi fikk dra på hyttetur en langhelg da vi var like gamle som deg. Pappa kjørte oss dit (og bærte all maten inn til hytta) og så ble vi hentet på parkeringsplassen når helga var slutt. På den tiden fantes det ikke mobiltelefon engang.

Vi hadde en tredje venninne som ikke fikk lov av mammaen sin å være med. Mora sa noe om "kua husker selv at hun var kalv.." til meg da jeg spurte om venninna kunne være med og jeg husker hvor overrasket jeg ble. Over at hun mistrodde oss/dattera si. Vi som var så superskikkelige! Jeg har i grunnen aldri kommet over den overraskelsen. Må riste på hodet den dag i dag.

Det mest "alvorlige" som skjedde på den hytteturen var at vi gjorde et grovt innhugg i vedstabelen, ettersom vi fyrte på spreng for at det ikke skulle slukne...

Mine foreldre har vel alltid vært av typen som lærer barna sine "frihet under ansvar". For min del fungerte det bra. Men ungdom er jo forskjellig. Jeg synes du uttrykker deg veldig godt. Kan ikke skjønne annet enn at du må få lov å dra på hyttetur dersom du legger frem dette for foreldrene dine på en fin måte. Synes du har et godt argument med at du har passet småsøsknene dine mye. Viser at du er ansvarlig anlagt.

[ehu]

Jeg må først si at du virker veldig fornuftig ,ansvarlig og flink til å ordlegge deg til bare å være 15 år enda !

Du gjør tydligvis mye hjemme for å hjelpe foreldrene dine med småsøsken, og jeg ser absolutt at du hadde fortjent å få gjøre noe som var til glede for deg.

En ting du sikkert enda ikke forstår fullt ut er hvor redde vi foreldre er for hva som kan ramme barna våre når de er utenfor for vår kontroll. Dere er de kjæreste vi har og vi voksne vet kanskje litt mer om situasjoner som fort kan oppstå fordi vi har mer livserfaring. Og vi vil jo så gjerne spare dere for alle ulykker, skader og negative opplevelser. Og dermed er det vanskelig å slippe taket.

Jeg får inntrykk av at du er den eldste i søskenflokken (?), og det er vel litt slik at den eldste må bane litt veg til friheten fra foreldres kontroll.

Du virker gjennomtenkt ansvarlig og fornuftig, men kanskje en anelse naiv på hva som kan skje med to ungjenter alene på ei hytte i et hyttefelt. Foreldre ser for seg "verst mulig scenario", selv om det mest sannsynlig aldri vil skje. Så da står man i hver sin ende ,hvor dere mener ingenting kan gå galt og foreldre frykter at alt kan gå galt.

Det er ikke urimelig å ønske seg en uke på hyttetur med ei venninne når man er 16 år, men for meg ville det hatt litt å si hvor langt unna det var. Kunne jeg ha kommet meg dit innen rimelig tid om noe skjedde ? Og i min tanke som mamma kan jo ALT skje.

Jeg har noe eldre barn nå, yngste er 18 år, men jeg husker at det var mye vanskeligere å slippe løs min eldste enn det var med min yngste. For da hadde jeg erfart at det gikk jo bra å slippe de litt lenger enn det som var komfortabelt for meg (og min mann).

Jeg foreslår at dere i første omgang jobber for å få lov til en helg alene på hytta. Selv om de sier nei nå, så kan det være lettere å få overbevist dem om å la dere prøve en helg enn rett på en hel uke. Går helgen ok, så kanskje blir de litt tryggere på å la dere prøve en uke der senere. Og ville de hatt en mulighet til å stikke innom dere en dag i løpet av den uken, for å få ro i sjelen ?

Selv om de sa nei da du spurte så ikke gi deg med en gang. Mine barn klarte å overbevise meg til enkelte ting ved å fortsette å argumentere. Og det var jo vår egen frykt som hindret oss i å si ja, ikke fordi vi mistrodde tenåringene våre. Og når deres argumenter ble bedre enn mine så måtte jeg gi meg.

Og vi foreldre slutter ikke å uro oss selv når dere føler dere voksne nok til å klare dere selv. Våre to yngste på 18 og 21 bor fortsatt hjemme, og vi blir enda urolig om de ikke kommer hjem når forventet.

Det ble foreslått her at du lar foreldrene dine lese innleggene her, og kanskje burde du det ? Du forklarer veldig godt i innlegget ditt hvorfor du ønsker dette og hva det betyr for deg.

Foreldrene dine er helt sikkert ikke ufølsomme for det som er viktig for deg, men det du ber om er tydligvis utenfor hva som kjennes komfortabelt for dem. Og det er ikke så lett å la det eldste barnet bryte gjennom den grensen/kontrollen man vil ha.

Og en sydentur med to 16 år gamle jenter hadde jeg også absolutt nedlagt veto på. Der hadde ingen argumenter overbevist meg.

Håper du får foreldrene dine med på en god samtale om hva som skal til for at de skal la deg få prøve en hyttetur med din venninne.

Klem og lykke til !

[Lalunaa]

Jeg synes det er litt rart at foreldrene dine synes du er gammel nok til å passe småsøsken, som er et ganske stort ansvar!! Men å få stikke på hyttetur med en venninne, det er du for liten til. Greit nok, mange ser etter småsøsken lenge før de er 15-16 år, jeg vet jo ikke hvor lenge du har sett etter dine småsøsken heller.

Jeg flyttet hjemmefra når jeg var 15 år for å gå på videregående 1,5 time hjemmefra. Flyttet sammen med en barndomsvenninne og vi var typisk idrettsjenter som trente masse og festet lite.

Jeg synes det høres ut som du er mer en moden nok til å reise på hyttetur aleine med venninnen din for en uke, du hadde nok hatt godt av det. Vis foreldrene dine det du har skrevet her, det var et veldig reflektert og bra innlegg som beskriver godt hvodan du føler situasjonen, jeg tror det ordner seg da

[AnonymBruker]

TS her igjen. Tusen takk for svar. Jeg hadde en ny prat med pappa om det i går. Han er litt mer åpen for hytteplanen enn det mamma er så jeg tenkte og forsøke i den enden.....sikkert litt sleipt av meg.

Noen nevner kåte gutter men ærlig talt, jeg går på skolen med andre tenåringsgytter og har svømming og gym med dem og det er en voksen person på over tjue ungdommer uten at de sprengkåte voldtar klassevenninner ved første sjans. Får det jo nesten til og høres ut som de er dyr jo.

Jeg skjønner at de tenker verste tilfeller og det gjør jo på en måte jeg også. Vi har jo tenkt på hvor lang tid en politibil eller sykebil vil bruke til hytta, vi har ikke tenkt og fortelle noen at vi er der aleine og da kommer sikkert ikke en haug ungdommer for å drikke helt ut av det blå! Jeg skal ta rådet om og forsøke å be om en helg i stede for ei uke.

Jeg er eldst og har passa yngre søsken siden jeg var 11-12 år. Da var det bare noen timer etter skoletid før mamma kom ihjem etter jobb. Og bare et par dager i uka. Jeg har også vært alene hjemme med et mindre søsken fra en lørdag til en søndag og brukte det som argument. Men de sier det er anderledes når naboer og sånt kjenner oss og holder et øye åpen. Hadde ikke gjort meg noe å være hjemme heller men huset er jo aldri tomt og jeg kunne egentlig tenkt meg å være helt foreldre-fri og søsken-fri en stund.

Syntes bare det er så urettferdig at venninna mi skal flytte på hybel og komme hjem en gang per mnd og jeg ikke får reise på tur i ei uke. Tror ikke jeg tør vise denne tråden til dem...snakk om kåte gutter er ikke noe jeg vil de skal lese! for det er et argument de IKKE har brukt mot meg og turen ennå......