Pappa er konstant sint

[Keenulf]

Har et problem hjemme.. Min far er sint og/eller utrolig irritert hele tiden. Og nå i det siste har jeg sett at det sliter på mor. Han kan skifte humør i løpet av tre sekunder, og en vet aldri når det kan skje.. Mor prøver å snakke med ham, men det funker ikke. Han er en stor sta jævelunge. Og jeg er lei. Senest i dag kom han hjem fra jobb dritt sur, og ga mor all skylda. Det hele begynte med at mor spurte om han ventet på ferja, og fikk svaret: Ja, har du et problem med det?

Hele samtalen viste seg å være hennes feil, selvom det er han som blir sur av selv de minste ting. Altså, nå sier jeg ikke at en ikke skal kunne ha en dårlig dag,eller at foreldre ikke krangler, men hans humør tar kaka. Jeg liker ikke å gå rundt å være redd for at jeg skal si noe galt, eller at han får et "utbrudd." Han sa engang at mor måtte si fra neste gang han ble så sur, men han vil ikke høre. Det er som om han ikke bryr seg.

Dette er ikke vanlig oppførsel. Jeg elsker jo pappa, men jeg vil ikke at dette skal fortsette slik! Og jeg vet pappa har vært sånn heletiden, det er bare jeg som har startet å legge merke til det.

Har dere opplevd noe lignende, eller har noen forslag om hva jeg kan gjøre? Hvordan han kan bli kvitt dette? Og hvordan jeg kan trøste/hjelpe mor?

[AnonymBruker]

Jeg føler med deg. Det er på samme måten hos mine foreldre også. Forskjellen er at jeg ikke bør hjemme så når utbruddene kommer så går jeg konsekvent. Det har lite for seg å gå inn i noen diskusjon eller krangel når det er slik. Jeg snakker med moren min om det, mest for at hun skal få støtte. Samtidig vet jeg at pappa sliter. Han har vert mye syk de siste årene. Hjerteproblemer, kreft, skadet seg i ulykker osv. Nå går han på antideppressiva men jeg føler ikke det hjelper så mye egentlig. Det hender pappa gjør idiotiske ting, som å kjøpe ny bil uten å spørre mamma feks. Eller han drikker for å holde humøret oppe. Jeg har sagt til han at det er idiotisk oppførsel men at jeg også forstår at han har det vanskelig. Ingenting av det han gjør er for å være stygg mot mamma, han gjør det i beste mening men tenker desverre ikke langt frem mtp konsekvenser. Siden han går på antidepressiva så tenker jeg at livet er vanskelig for han, i en slik setting vil ikke krangling og kjerring fra min side gjøre det noe bedre for hverken han eller mamma. Derfor sier jeg heller at jeg er glad i han, det hjelper faktisk for da bruker han å tenke seg litt mere om. Mamma merker også at han er bedre når jeg og mine unger viser at vi setter pris på han.

Tross alt, han har alltid stilt opp for meg. På alle måter. Nå forsøker jeg å stille opp for han, på den måten er jeg der for mamma også.

[AnonymBruker]

Føler vi har samme problem, men det var leit å høre om helsen til faren din.

Får nok prøve å holde meg litt unna,men fortsatt vise at jeg bryr meg. Tusen takk for svar!