Gjest Anonymous Skrevet 6. januar 2004 #1 Skrevet 6. januar 2004 Kjære deg. Julen har vært et mareritt, all stille tid har hodet mitt brukt på å tenke på deg. For 8 år siden kunne det blitt oss. Men vi fant ut at vi passet best som venner. Men fremdeles er du der. Mulig det bare er inbildske meg, men jeg føler smilene dine, de gode klemmene. Vår felles "interesse" for Jan Teigen. Hvorfor ser du alltid på meg når vi på karaokebar hører "min første kjærlighet"? Hvorfor vil du alltid at vi skal synge "adjø" sammen? Hvorfor var det du som var den første som ga meg nyttårsklem? og hvorfor måtte du gi meg et kyss på kinnet samtidig? Hvorfor måtte du si at "nei når jeg endelig har fått tak i dag, slipper jeg ikke", når venninnen min ville at hun og jeg skulle komme oss på byn da vi var på vorspiel sammen? Hvorfor sa du til ei venninde (som har vært forelsket i deg) at hun måtte være mere som meg? HVORFOR??? Vet jeg er på grensen av å være forelsket. Sitter å ser på bilder på nettet, bilder fra fester i venne gjengen hvor vi var begge to... Leter opp bilder og bursdag... Kunne du bare fått deg en kjæreste, slik at jeg fikk vite at din følelser for meg var kun som venn!! Hadde jeg bare fått bekreftet at det aldri kan bli oss..... Men neida. Det er jeg som er forlovet, kjæreste i 7 år, barn har vi også... Og ja, jeg elsker han... Og for å toppe det hele, hvorfor må du være en så inmari god person, at til og med sambo snakker positivt om deg? Har blitt god kompis med deg? Vær så snill, kom deg ut av tankene og følelsene mine... Det er så vondt... (gjett om dette var godt å få delt... måtte bare få sagt det til noen)
Gjest Anonymous Skrevet 7. januar 2004 #2 Skrevet 7. januar 2004 Ojsan... fint skrevet! En fortvilet situasjon... Håper du finner ut av det!!
Gjest Anonymous Skrevet 8. januar 2004 #3 Skrevet 8. januar 2004 Uff.. Jeg får klump i halsen.. Håper ikke dette er meg om 7 år.. Jeg er litt samme situasjon som deg bare 7år tidligere...
Gjest K@N Skrevet 8. januar 2004 #4 Skrevet 8. januar 2004 Flere hvorfor... Hvorfor holder du fast ved det? Hvorfor legger du det ikke bak deg? Hvorfor spør du ikke bare og får det opp i dagen? Hvorfor er du samboer? - når dette har opptatt tankene dine hele tiden?
Gjest Anonymous Skrevet 8. januar 2004 #5 Skrevet 8. januar 2004 Flere hvorfor... Hvorfor holder du fast ved det? Hvorfor legger du det ikke bak deg? Hvorfor spør du ikke bare og får det opp i dagen? Hvorfor er du samboer? - når dette har opptatt tankene dine hele tiden? enkelt og greit fordi tanker å følelser ikke er noe jeg klarer å styre!!! jeg er samboer fordi jeg elsker han... Skulle gjerne lagt alt bak meg, prøver på harde livet... vet jo hva jeg innerst inne vil, og det er å være sammen med hann jeg ser sammen med i dag... men når mine to hjerneceller møtes til lunsj i hue mitt blir det fort kaos... Men så er det vel ikke helt uvanlig, at men tenker på noen andre enn partneren av og til... (trøster i allefall jeg meg med...).
Gjest K@N Skrevet 9. januar 2004 #6 Skrevet 9. januar 2004 Men så er det vel ikke helt uvanlig, at men tenker på noen andre enn partneren av og til... (trøster i allefall jeg meg med...). Av og til??? - du skrev jo: Kjære deg. Julen har vært et mareritt, all stille tid har hodet mitt brukt på å tenke på deg. ..................... Vet jeg er på grensen av å være forelsket. Sitter å ser på bilder på nettet, bilder fra fester i venne gjengen hvor vi var begge to... Leter opp bilder og bursdag... ......................... Kunne du bare fått deg en kjæreste, slik at jeg fikk vite at din følelser for meg var kun som venn!! Hadde jeg bare fått bekreftet at det aldri kan bli oss..... Syns kanskje ikke dette viser til at du tenker på han "av og til" Klart jeg skjønner at du ikke har det lett - men jeg mener, dersom du bruker mye tid på å lete etter bekreftelser, tenker på han og grubler er det vel kanskje på tide da etter 8 år å få en avslutning?? Du vil ha en bekreftelse?? Vel - det kan du "lett" gjøre ved å prate med han du er sammen med, han du tenker på ... Eller du kan rett og slett la fortid være fortid..... -K-
tenker Skrevet 9. januar 2004 #7 Skrevet 9. januar 2004 Tror du bør tenke grundig gjennom hva det er du egentlig vil. Har du hatt det slik sammenhengende de 7 årene du har vært sammen med samboeren din? I så fall, kan det virkelig, slik du skriver, være samboeren din du elsker? Alle kan bli betatt/småforelsket i en annen når de er i et forhold, men 7 år... Da må det enten være dypere følelser, eller besettelse, som du sier. Hvis det ikke er aktuelt for deg å satse på denne mannen, må du, som -K- skriver, rett og slett legge det bak deg og komme videre. Det kan kanskje hjelpe å prate skikkelig med vennen din, fortelle han hvordan du føler det (Ja, jeg mener faktisk det!). Etter denne samtalen er det kanskje best å holde litt avstand en stund (ute av øye...osv.). Jeg har en erfaring som kan likne litt på din, selv om følelsene nok ikke okkuperte alle tankene mine, slik du skriver om. Hadde selv samboer i mange år, og samtidig en kamerat som jeg "nesten" ble sammen med ikke så lenge før jeg møtte samboeren min. Det var jeg som bremset opp slik at det aldri ble noe par ut av meg og denne kameraten, men vi fortsatte å ha et veldig godt forhold. Siden vi flyttet til hver vår kant av landet traff vi hverandre ikke så ofte, men når vi gjorde det, ga han uttrykk for (ikke i rene ord) at han fortsatt satte pris på meg og "ventet", på en måte. På denne måten ble han aldri helt "bare en venn" for meg, og jeg kunne smådrømme litt om oss. Etter en del år fikk han seg kjæreste, og jeg oppdaget at jeg var både skuffet og sjalu. Han var på en måte "min", og jeg var slett ikke innstilt på at det definitivt ikke skulle bli oss til slutt. Jeg valgte å fortelle ham dette, vi har som sagt alltid snakket godt sammen, det føltes ikke flaut eller ubekvemt i det hele tatt, og ikke for han heller, tror jeg. Vi ble ganske sentimentale etter hvert, og snakket om "hvis og om" og "i et annet liv", og at vi alltid ville være spesielle for hverandre. Han hadde ganske riktig ventet, men han kunne jo ikke vente resten av livet, som han sa. Jeg tror vi begge følte oss mye bedre etterpå. Det ble en lang historie som jeg hadde tenkt å gjøre kort, men poengene var i alle fall * Å snakke med kameraten din kan hjelpe. * Du må ikke glemme at det faktisk ikke ble dere to den gangen, og at det var en grunn til det. * Hvis han får seg kjæreste trenger ikke det å forhindre at du drømmer om ham, men du vil i tillegg føle deg sjalu på henne (var det oppmuntrende?). Jeg håper det ordner seg for deg.
Gjest Tex Skrevet 11. januar 2004 #8 Skrevet 11. januar 2004 Ser ut som om noen har en del tankesamling å gjøre... Lykke til, det trengs visst :blunke:
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå