Dvergvedder

[Tirill]

Jeg har verdens nydeligste dvergvedder på ca 6-8 mnd'er. Han er sort med hvite poter og aldeles skjønn.

Men han tisser over alt. Det går ikke an å ha ham løs i stua for han skvetter hele tiden.

Det går ikke for ungene å holde på med ham, for han liker ikke å bli løftet, og han biter.

Og ikke har han tid å sitte stille å bli koset med.

Så jeg har kommet til den konklusjonen at ungene må få en annen kanin å stelle for. Vet at det høres litt teit ut å bytte han ut sånn. Men det var for ungene sin del at jeg kjøpte den. Og siden de ikke kan holde på med ham, så ser jeg ikke hensikt i å beholde ham.

Men, vil noen egentlig ha en kanin som er sånn? Er det noen hensikt å prøve å gi ham bort?

[Gjest Nikki ikke innlogget]

Hei.

Ut i fra det jeg leser så er det en hannkanin du har fått deg. De er ofte av den typen at de skvetter litt rundt omkring, da de markerer reviret sitt. Det kan hjelpe å kastrere den, men det er ikke sikkert at det vil hjelpe.En venninne av meg gjorde det med sin og den ble mye bedre.

At den biter og ikke liker å bli løftet er jo da et litt annet problem. Kaniner biter hvis de føler seg veldig usikre. Når det gjelder den biten så kan dere prøve å skape tillitt. Det kan gjøres på flere måter, men det tar tid. Dere kan begynne med å sette dere ned på gulvet sammen med den og la den få løpe rundt. Kaniner er veldig nyskjerrige av seg og etterhvert vil den da komme bort for å snuse. La den få snuse på dere, men IKKE klapp den. Da vil den mest sannsynligvis stikke av. Etter en stund når den ikke løper fra dere kan dere belønne den med noe godbiter f. eks salatblad. Når det har gått en stund og den virker tryggere, kan dere da begynne forsiktig å klappe den. Viser den tegn til å stikke, så stopper dere opp slik at den ikke føler seg tvunget/fanget. Dette er en prossess som tar lang tid, men er verdt et forsøk synes jeg iallefall. Når den har blitt så rolig at dere kan klappe den uten at den stikker fra dere, kan dere begynneforsiktig med å løfte den opp på fanget. Ikke opp i luften, men sitt på gulvet med den. da får den mulighet til å stikke hvis den vil det. Hva dere enn gjør så ikke tvihold den. La den få lære seg at kos betyr noe positivt.

Men dette tar som regel veldig lang tid og er ikke gjort på 1-2-3. Så må man jo da vurdere hva som er best for barna og hva som er best for den lille. Nå skrev du ikke hvor gamle barna dine er så det kan jeg ikke uttale meg noe om.

Hvis dere bestemmer dere for å sette bort den dere har nå og skaffe dere en ny, så vil jeg anbefale at dere skaffer en hukanin. da slipper dere i allefall den markeringen. Jeg har av egen erfaring lært at de også er mer håndterlig enn hannkaniner. Når det gjelder rase så anbefaler jeg Dvergvedder. De er rolige i gemytt og ikke så nervøse som f. eks hermelin. Nå skal jeg ikke si noe om hermelin. jeg har hatt det også og hun var kjempekoselig. Men Dvergvedderen var defibnitivt mye roligere og lettere å ha med å gjøre.

Jeg vet ikke om du fikk noe svar på det du lurte på, men det er iallefall mine tips om hva dere kan prøve på før dere bestemmer dere for å sette den bort.

[Gjest Tirill ikke logget inn]

Kaninen er tam, det er ikke noe problem...

Han kommer til oss jevnlig, og hopper opp på fanget, tisser, blir klappet en gang så hopper han videre. Og selv når den skal i buret er det ikke noe problem å få tak i ham...

Og han virker ikke redd for å bli løftet. Han bare vil det ikke...

Det å bite begynte den plutselig med... :evil:

[la Flaca]

Hadde du ventet at han skulle bli renslig sånn helt av seg selv?

Hadde du fått en kattunge eller hund i huset, hadde du ikke lært dem å bli renslige heller? Når du anskaffer deg et dyr er det din plikt å sette deg inn i hvordan du skal ta vare på det. Ikke finne ut etter ei stund at dette ble ikke no morsomt, så nå kvitter vi oss me´n, og kjøper heller et annet dyr! En kanin har krav på like mye respekt og engasjement som en hund eller en katt! Sorry, men jeg blir sint på folk som ikke gidder å sette seg inn i ansvaret før de går til det skrittet å anskaffe seg et dyr!

Kaninen må læres å bli renslig fra den dagen den kommer inn i huset ditt. (eller fra du lar den løpe fritt rundt utenfor buret) Sett en do-kasse i det hjørnet av buret der den liker å gjøre fra seg. Og en do-kasse i hjørnet av det rommet du gir den tilgang på først. Putt noen av dens egne kuler i kassa, så den lukter "riktig". 1 kasse pr. 10 kvm. er regelen. (små kaniner greier ikke holde seg så lenge). Så gir du den begrenset tilgang på huset i begynnelsen. Et rom ad gangen. Hold ungene unna, og følg den med Argusøyne. Ser du antydning til at den skal tisse, eller slippe noen kuler setter du den øyeblikkelig i nærmeste kasse. Gjør den sitt fornødne belønner du med en godbit. Vask gulvet der den evt. gjorde fra seg med såpe, og en dusj parfyme. Etter en måneds tid har du sikkert fått den renslig, og kan begynne å fjerne kasse etter kasse, over tid. Målet er at den bare skal gjøre fra seg i buret til slutt! Får den tilbakefall begynner du på scratch.

Men nå har kaninen din blitt kjønnsmoden, og den har lært seg en fæl "uvane", nemlig å duftmarkere på familiemedlemmer og rundt i huset. Det er omtrent umulig å venne den av med noe sånt, for det ligger i dens natur fra kjønnsmoden alder. Selv om det ikke er kjønnsrelatert, hunnkaniner gjør det også! Tenker du likevel å beholde bør den kastreres/ steriliseres. Deretter kan du forsøke å ta fatt på pottetreningen etter operasjonen.

Små barn er ikke ideelt vertskap for kaniner fordi de ofte er uvørne, mens kaninen er et følsomt dyr. Vár på høye lyder og plutselige bevegleser. Lite forenlig med barn! Kaninen kan bli din beste venn, og like tillitsfull som en hund eller katt. Men vet du ikke hvordan du skal håndtere dyret, vil det ikke trives hos deg. Kaninen din biter fordi den ikke erfarer det å bli løftet som noe hyggelig og positivt, og nå er den blitt så voksen at den akter å si i fra. Kos med den mens den ligger på gulvet. Gi godbiter og la den komme opp i fanget ditt. Tisser den setter du den øyeblikkelig i buret. La den føle seg trygg i armene dine. Ikke løft den uten å "fortelle" hva det er du har tenkt å gjøre først.

[Tirill]

Hadde du ventet at han skulle bli renslig sånn helt av seg selv?

Hadde du fått en kattunge eller hund i huset, hadde du ikke lært dem å bli renslige heller?

Det der var tåpelig La Flaca!

Jeg har hatt flere dyr, og vet også at det trengs trening for å få det husrent. Men det handler ikke om å være husren eller ikke.

Det blir et problem når dyret setter seg opp på bakbena å skvetter både på en selv, og over alt hvor den løper... Hadde det vært ordentlig tissing, så hadde jeg ikke sagt noe på det.

Kaninen var ca 6 mnd'er da vi fikk ham. Og den gamle eieren har håndtert ham, så vi fikk beskjed om at den egnet seg til oss som ønsket oss en kosekanin...

Uansett så har vi besluttet at han skal få bli gammel her. Men han skal vennes til å være ute fra sommeren av...

[Hedda84]

Vil bare tipse deg litt, ei venninne av meg har kanin..

Hun brukte før å ha han ute om sommeren og inne om vinteren, men plutselig oppdaget hun at kaninen rev av seg all pelsen.. Han var deprimert fordi han ikke fikk lov å vær ute lengere. Samme hos foreldrene hennes har de 3 andre kaniner. Kaninen hennes brukte å vær med hjem til dem noen ganger, han fant tonen med en annen av de kaninene. Ble nesten som kjærester, han han måtte hjem igjen. Så ble han deprimert, rev av seg pelsen igjen.

Anbefaler deg å vær ops på disse tingene, for det er en grunn for at de river av seg pelsen. De kan vær like mye deprimert som oss mennesker.

[la Flaca]

Tissingen du beskriver er helt naturlig for en kjønnsmoden kanin (særlig hanndyr), og kalles "strinting". Det hadde du visst dersom du satt deg litt inn i kaninhold på et tidligere tidspunkt. Kastrering/ sterilisering er eneste botemiddel i tillegg til pottetrening. Selv om du holder kaninen utedørs kommer han til å fortsette med å tisse på deg når han først har fått lov til å begynne på det viset...