Should I stay or should I go?

[AnonymBruker]

Ja, skal man bli eller skal man gå?

Når det er mye som er bra med den jobben man har, men også mye som ikke er spesielt bra, eller rett og slett slitsomt/frustrerende?

Jeg begynte i kontorjobben (en mindre avdeling av et større firma) for fire år siden. Den gangen var det nesten umulig å få jobb, jeg søkte på massevis og var helt desperat, og endte opp med å få denne stillingen jeg strengt tatt er overkvalifisert for. Men jeg var bare lykkelig over å tjene penger- det var viktigst den gangen.

Sakte, men sikkert har trivselen gått nedover. Det handler både om arbeidsoppgaver og arbeidspress, samt en heller tvilsom personalledelse. Jeg synes arbeidsdagen er en frustrerende blanding av kjedsomhet og stress (dødelig kombinasjon!), det er mye ansvar og mange frister, samtidig som jobben vurderes som annenrangs av mange ansatte. Kollegene mine er stort sett greie og hyggelige, men det er også et utpreget kjerringmiljø, og jeg ser med skrekk på noen av de eldste og bitreste og tenker at sånn ender jeg også opp om noen år... Sjefen min unngår alle konflikter med kjerringene, og glatter over, og er i grunnen opptatt av å ha mest mulig fri.

Herrefred, jeg DAUER av frustrasjon og kjedsomhet!

Samtidig, jeg tjener bra. Faktisk godt over det jeg kunne forvente i en slik no brain-stilling, og vi har sommertid og ekstra ferieuke. Jeg har mange hyggelige kolleger, og jobben er trygg, og familien er avhengig av inntekten min. Det er heller ikke sikkert at alt er så mye bedre andre steder. Det kan til og med være verre.

Hva veier tyngst når dere vurderer jobbsituasjonen? Hvordan ville dere løst dette? Jeg har mange mulige veier å gå, men vet ikke hva som er best. Alternativene er:

- Skjerpe meg og være glad for at jeg tross alt har en godt betalt, trygg jobb.

- Prøve å få flyttet internt (lettere sagt enn gjort, er jeg redd, men det går an å prøve)

- Etterutdanne meg (antageligvis for dyrt)

- Søke samme type jobb et annet sted

- Søke helt andre typer jobber

- Ta permisjon (vi planlegger barn) og bruke tiden til enten å søke jobber, ta kurs, eller evt prøve å endre min egen stillingbeskrivelse- eller til og med motivasjon.

What to do?

[Brukernavn]

I og med at dere planlegger barn ville jeg "sucked it up" frem til etter det. Kanskje ser du ting annerledes når du kommer tilbake etter mammapermisjon?

Jeg er selv i en jobb jeg ikke akkurat elsker, men har bestemt meg for å bli, nettopp fordi man vet hva man har, men ikke hva man får osv. God lønn er også et viktig punkt for meg når jeg bestemmer meg for om jeg skal bli eller gå. Det er lettere å holde ut en trasig arbeidsdag dersom du får godt betalt for det

[AnonymBruker]

Ja, jeg tror jeg faller ned på det samme som deg. Går Lottogevinsten inn i morgen, slutter jeg nok på dagen og begynner å studere, men enn så lenge er lønna det aller viktigste.

Jeg ser også på en eventuell permisjon som en mulighet til å få endret litt på rutiner i forhold til oppgaver som bare har "blitt" min jobb uten at det egentlig er avtalt. Jeg var jo veldig innstilt på å gjøre en god jobb i starten, og mange benyttet sjansen til å lesse over mindre spennende oppgaver. Hvis jeg kommer tilbake etter et år skal jeg si mindre "ja" og mer "har ikke mulighet"- så kanskje arbeidsdagen ikke blir så ulevelig likevel.

Ser fremdeles ikke for meg å bli gammel i jobben, men det er verdt å holde ut litt til, i alle fall. Takk for svar!