Slitsom periode

[AnonymBruker]

Jeg er aleneforelder til to, de er 18 og 20 år. Yngste holder på med siste år på videregående. Eldste har slitt endel med skole, noe som dessverre førte til at han ikke fikk fullført videregående. Han har hatt noen jobber, men har også i perioder vært uten jobb. Han har endelig bestemt seg for å skaffe seg generell studiekompetanse, for deretter å ta videre utdannelse. Han skal jobbe ved siden av. Det har vært en tøff periode, men nå ser det ut til å ordne seg.

Problemet er at jeg har en kjæreste som har "herjet" sånn med meg pga dette. Han mener at sønnen min bør betale halvparten av alle utgifter i huset mitt, inklusiv huslån. Dette syns jeg er drøyt. Ikke misforstå, jeg har ikke sansen for lat ungdom som ikke gidder å jobbe og gå på skole. Men jeg har heller ikke sansen for å løse problemer på en måte som innebærer utkastelse osv. Ikke når jeg VET at vedkommende faktisk sliter, og det på toppen av det hele dreier seg om barna mine. Sønnen min og jeg har hatt mange samtaler, det er slik jeg har tro på å løse problemer. Og nå løses de.

Kjæresten min viser ganske stor forakt for dette. Selv har han vært på gjeldsordning i årevis, og har omtrent ikke hatt råd til noe de årene jeg har vært sammen med ham (2 år). Han bor ganske langt fra meg, og det er for det meste jeg som har reist til ham, siden han ikke har hatt råd til reiseutgifter. Ofte har jeg handlet mat også, når jeg har vært der. Hvis jeg en sjelden gang har sagt at jeg ikke har råd til å komme, har han kommet med spydigheter, at sånt tull gidder han ikke høre på, vi som bor tre voksne folk i samme hus. Det sårer sånn, han er til tider direkte ufyselig mot meg. Vi klarer oss vi, men det kan være litt heavy for meg til tider, når jeg har fått en ganske stor ekstrautgift på reising pr mnd. Det blir helt feil for meg at mine barn skal betale ekstra for å bo hjemme, fordi jeg har en kjæreste som ikke kan dele på reiseutgifter.

Jeg merker at jeg er helt utslitt av dette, får vondt i magen bare jeg tenker på det. Jeg har hatt så mange bekymringer ang sønnen min, og han har vært ganske deprimert fordi han ikke helt har fikset ting. Jeg er utrolig glad for at det nå ordner seg, men samtidig bitter fordi en jeg mener burde vært en støttespiller for meg, isteden har vært en ekstra belastning. Jeg har helt sluttet å fortelle ham noe som har med min sønn å gjøre, og det blir han også sint for, fordi jeg ikke inkluderer ham i familien min.

Noen ganger har han vært hos meg også, da gjerne i 2-3 uker av gangen. Han bidrar aldri med å handle noe som helst av mat, og han har uttalt at han ikke syns det er riktig at han skal handle noe, i og med at da kommer ungene mine også til å spise av den, og han er ikke interessert i å "sponse" dem. Uff, jeg merker jeg nesten blir helt flau når jeg skriver dette, for de har alltid vært veldig greie med ham.

Han er nå ferdig med gjeldsordninga (den kom som følge av flere hundre tusen i spillegjeld), og har tilbudt seg å betale reiseutgifter for meg når jeg skal til ham. Det er bare det, at jeg har fått en følelse som sier meg at jeg ikke har lyst til å ta imot ei krone av ham. Jeg vet ikke hvorfor, men det byr meg imot. Lurer på hvorfor denne følelsen har blitt så fremtredende nå? Jeg føler meg helt tom. Sørgelig å ha den følelsen, for nå ser jo problemer i forhold til hans økonomi og utdannelse for min sønn ut til å ordne seg.

[NewYorkNewYork]

Jeg ville heller ikke tatt imot noe av ham fordi for meg virker det som om han er typen som da kan forvente noe til gjengjeld og bruke det mot deg ved en senere anledning.

Jeg syns det er tankevekkende at en som i utgangspunktet skulle vært der for å støtte deg, har gjort en vanskelig tid så mye vanskeligere. Jeg syns også det er urimelig av ham at han føler seg holdt utenfor familien når du ikke lenger snakker med ham om sønnene dine, samtidig som han ikke på noen som helst måte ser ut til å inkludere dem i hva han ville kalt familie.

Les gjennom det du har skrevet og tenk nøye gjennom om det er slik du ønsker å ha det. Både du og sønnene dine fortjener noen som er en ressurs for dere. Det trenger ikke nødvendigvis å ha med penger å gjøre, men en person som støtter dere og ser dere når dere har det slitsomt og har problemer.

[AnonymBruker]

Hadde aldri vært sammen med en slik mann. Du har tydeligvis lav selvtillit og tror lite om deg selv, siden du finner deg i slik behandling, fra en som faktisk skal være din sterkeste støtte og beundrer. Håper du finner styrken til å gjøre det slutt med ham.

Du må elske deg selv, før du kan finne andre som kan gjøre det samme Du er verdifull!

[AnonymBruker]

Han høres ikke direkte sympatisk ut... Kanskje du burde vurdere om det er produktivt å ha ham i livet ditt, sønnene dine trenger deg og han kjæresten din virker egentlig bare som om han lager mer bekymringer for deg. Finn deg selv, hjelp sønnene dine og møt en annen snillere mann som ikke kaster ser flisen i ditt øye, men glemmer bjelken i sitt eget.

[saltvann]

Uff for en situasjon..

Hva sønnen din betaler er det du som bestemmer.

Jeg synes det er flott hvis sønnen din kan bo hjemme mens han studerer og selvfølgelig hjelpe litt til

ang typen din.. Hvor glad er du egentlig i han? Han høres ut som en skikkelig tulling!!

Slutt å handle når du er hos han hvis han aldri gidder å gjøre noe for deg.

[AnonymBruker]

Herregud, han vil bare at sønnen din skal betale så du kan bruke mere penger på å reise til ham og spandere mat og ting på ham. Han er en jævla egoist og en kontrollfreak, og du bør heller slå opp enn å ta i mot noe som helst fra ham, det blir bare brukt mot deg. Jeg tror du har en riktig magefølelse her.

[felgen]

Ojda, er vel egentlig det jeg tenker om dette her. Jeg er på alder med din sønn, dog litt eldre. Jeg har stor forståelse for de som ikke fikser skolen i første omgang, men trenger litt mer tid på seg. Jeg syns det er flott av deg som foreldre å støtte ham på denne måten, og la ham bo hjemme mens han får orden på disse tingene. Jeg, som ung voksen, kan gå med på at en voksen som bor hjemme må bidra til å betale mat, sålangt vedkommende klarer det. Men å være med å betale på mine foreldres huslån, det ville jeg aldri gjort. Jeg kan gå med på å betale litt husleie, som strømutgifter og div, men huslånet blir en litt annen sak. Jeg syns det er urimelig av kjæresten din å være spydig rundt disse tingene. Din kjære bør feie for egen dør. Han er smålig dersom han ikke vil kjøpe mat hos deg, bare fordi barna dine kanskje spiser av det. Jeg har forsåelse for at han har hatt økonomiske problemer, men han bør ikke legge seg opp i hvordan du velger å styre din økonomi.

[AnonymBruker]

En ting er at det er lurt å ta betalt av sønnen din, så han er bevisst på at det å være "voksen" innebærer utgifter selv om man ikke har kommet ordentlig igang med skole. Men halvparten av alle dine utgifter? Det tror jeg få foreldre ville krevd, med mindre dette barnet hadde godt betalt jobb og _burde_ flyttet ut. Høres ut som kjæresten din projiserer, fordi han har gjeldsproblemer selv. Det betyr ikke at han har noe godt forslag til løsning, eller ser situasjonen bedre enn andre, tvert imot. Han høres i tillegg veldig egoistisk ut, enten bevisst eller ubevisst, som ønsker at din sønn skal betale for at du skal få bedre råd til reise, når ikke denne kjæresten kan betale (sin andel) selv.

Seriøst: Du skriver bra og virker reflektert og snill, jeg synes du skal stole på magefølelsen din! har du rett ut vondt i magen når du tenker på dette, betyr det at noe er galt her. Og slik du beskriver det er det kjæresten din som gjør deg usikker på hva som er rett og galt for deg å gjøre. Sånn skal det ikke være.

[Hedda-78]

Jeg synes heller ikke at du direkte skal ta imot penger fra denne mannen, fordi det virker som han er typen til å f.eks. føre regnskap over det og kreve det tilbake hvis det blir slutt...

Jeg synes du kan si til ham at det er et snillt tilbud, men at du synes at han heller skal bruke pengene til å betale for sine egne reiser, samt til å handle mat til dere begge når du er på besøk hos ham. Hvis han ikke vil handle når han er hos deg, må han vel mene at du ikke trenger å handle når du er hos ham...

[Kontormus]

Det er du selv som bestemmer hva du skal kreve eller forvente av dine barn. Stol på magefølelsen, og krev respekt av omgivelsene for det.

Denne fyren høres ut som om han representerer negativ energi for dere alle. Tenk på barna dine. Det finns menn som er langt mer nærende enn denne.

Heller nærende enn tærende vet du...

Endret 9. februar 2012 av Kontormus

[Gjest Eurodice]

Hvorfor er du sammen med en slik mann? Kjæreste? Det er sannelig ingen kjæreste! Han utnytter deg på alle måter. Han ødelegger for deg og hele familien din. Kutt ham ut. Han er ikke verd din tid og oppmerksomhet. Du kommer til å få det mye bedre uten ham.

[AnonymBruker]

Hvorfor er du sammen med denne idioten?? Kutt han ut først som sist.