Hvordan fortsette etter svik..?

[Gjest Anonym nå...]

Jeg velger å være anonym nå, dette blir for personlig...

Av tråder før her ser jeg at dere er mange med sterke (og dømmende?) meninger om utroskap. Det jeg er ute etter her er litt nyanserte tilbakemeldinger på mitt problem.

Jeg er også grunnleggende imot utroskap, trodde aldri jeg skulle finne meg selv i rollen som den troløse. Før jeg plutselig satt der, angrende og full av selvforakt. :oops:

Jeg er i et forhold som har skarantet en del. Vi har kranglet mye, og jeg har mange ganger vært i tvil om han er den jeg vil dele resten av livet med. Vi har gjort det slutt et utall ganger, for så å angrende snu i neste øyeblikk. Det dreier seg om mangel på kommunikasjon. Vi missforstår lett og kommer lynraskt i forsvar ovenfor den andre. Det er akkurat som det er er slags lydfilter mellom oss som forvrenger det den andre sier. Vi har likevel mye fint sammen, deriblandt fantastisk sex. Men som nevnt sliter vi en del. F.eks når jeg er lei meg, kan han reagere med å bli sint å si at jeg må ta meg sammen osv. Jeg forklarer han at det helt sikkert går over, men akkurat mens det står på er det mye mer effektivt med en trøstende armkrok enn irritasjon.

Vel, anyway… Det var etter en sånn episode at jeg ba han om en pause. Jeg fikk bare nok. Hva er vitsen hvis man i det minste ikke kan være en støtte for hverandre?

Jeg ble naturlig nok trist og enda mer lei meg samtidig som jeg følte en liten lettelse. :o

Da var det at en som jeg har vært intressert i før dukket opp. Jeg lot meg rive med i en sms flørt som en slags trøst. Det endte med at han inviterte meg med på en tur. Jeg tenkte, skitt la gå, litt forandring er kanskje hva jeg trenger akkurat nå?

Dette var i begynnelsen av desember og julen nærmet seg. Kjæresten min inviterte meg på lunch dagen etter for å prate. Jeg er jo glad i han så jeg takket ja. Det endte opp med at jeg ble med han hjem og vi hadde fantastisk sex som vanlig.

Etter dette spøkte vi med at det var deilig med små pauser i “pausen”.

Midt oppi alt dette hadde han andre fixet flybilletter. Jeg følte at det var forsent å trekke seg. Jeg ville det kanskje ikke heller… Det var jo litt spennende også. (huff)

Kort fortalt: jeg ble med, hadde dårlig samvittighet hele tiden, kjæresten min oppdaget det, og alt ble et helvete. Jeg var knust over å se hvor såret, sint, lei seg seg han var. Jeg hadde knust hjertet hans og kunne ikke utstå meg selv. Hviket menneske var jeg egentlig?

Jeg var villig til å gjøre ALT for å dempe på smerten hans. Og han ville ikke gi slipp på meg. Vi har vært igjennom en tøff tid, med bøttevis av tårer , bitterhet og smerte. Vi har snakket masse… Vi er villig til å prøve å stable dette forholdet på bena igjen, men innser at vi kanskje trenger profesjonell hjelp.

Hvis du enda henger med, her er kommer tusenkroners spørsmålet: er det mullig å opprette full tillit etter dette?

(eller er det et desperat forsøk på å gjenopprette noe som i utganspunktet ikke var der? Eller kan vi komme "styrket" ut av det ved at vi tvinges til å komme ordentlig under huden på hverandre?)

[Gjest care]

er det mullig å opprette full tillit etter dette?

Ja, det tror jeg. Men bare hvis dere vil. Har lest historien din og føler med deg, det er slitsomt og leit å ha det turbulent. Men hvis du ønsker å dele livet med han, så vis han det. Hva sier han f.eks selv? Kan han klare det?

Lykke til.

[Gjest Brunhilde]

Jeg sier meg enig med care her. Jeg tror også dere kan få et bedre forhold etter hva som skjedde, men dere må nok være villige til å investere en god del tid i det.

Det som er skjedd er skjedd, og det kan ikke gjøres om på, men hvis dere ut av det har funnet ut at dere VIL satse på hverandre, så er det jo ikke bare negativt, er det?

Lykke til!

[Gjest Anonym nå... Anonym nå..]

Men hvis du ønsker å dele livet med han, så vis han det. Hva sier han f.eks selv? Kan han klare det?

Han VIL fortsette. Han sier at han aldri har elsket noen som han elsker meg. Han vil gifte seg og hele pakka. Ikke i morgen naturligvis, men på sikt. Jeg VIL også... Jeg er bare redd for at dette skal bli til en samle sekk, hvor alle våre framtidige konflikter skal kunne legges i. Han må kunne få til å tilgi meg 100%, hvis ikke går det ikke. Hverken for han eller meg.

[Gjest Brunhilde]

Ja, han må få til å tilgi - og du må vite at å tilgi ikke er det samme som å glemme...

Kan dere ikke bestille en time på familieklinikk, så får dere litt "drahjelp" til å snakke gjennom alt - og til å planlegge veien videre?

Som sagt, jeg tror det går bra, hvis det er dette dere vil!

[Gjest Anonym nå...]

Det som er skjedd er skjedd, og det kan ikke gjøres om på, men hvis dere ut av det har funnet ut at dere VIL satse på hverandre, så er det jo ikke bare negativt, er det?

Lykke til!

(er ikke scitso altså, nok med ETT brukernavn kanskje? )

Nei Brunhilde, det kan vel ikke være bare negativt da... Håper at vi med dette som har skjedd også kan få rensket bort det grumset (les:krangling) som var der fra før også.

[Gjest Anonymous]

Ja, han må få til å tilgi - og du må vite at å tilgi ikke er det samme som å glemme...

Kan dere ikke bestille en time på familieklinikk, så får dere litt "drahjelp" til å snakke gjennom alt - og til å planlegge veien videre?

Som sagt, jeg tror det går bra, hvis det er dette dere vil!

Nei, det er ikke det samme som å glemme, men skal det stadig bli tatt opp i forbindelse med konflikter eller hvis jeg skal reise bort alene el. blir det fryktelig slitsomt til slutt. Det vil ingen av oss klare i lengden. Vi har tenkt å finne "drahjelp". Jeg vet ikke helt hvor man kan henvenne seg da.. Noen som har noen tips?

[Gjest Anonymous]

Du kan ikke forlange at han skal tilgi deg 100% :o , kanskje han alldri tilgir deg,eller kommer til og stole helt på deg igjen... Det skal da ikke være så lett og være utro, for så å komme krypende tilbake å vemte på å bli tilgitt med en gang, samma pokker?!?!

Det jeg prøver og si er at du må gi han tid. Gi forholdet deres litt tid.

Gå på familievernkontor, og få en 3 person inn i samtalen.. Det kan ofte hjelpe.

Lykke til

[Gjest care]

Jeg er bare redd for at dette skal bli til en samle sekk, hvor alle våre framtidige konflikter skal kunne legges i. Han må kunne få til å tilgi meg 100%, hvis ikke går det ikke. Hverken for han eller meg.

Dere må bli enige om at han ikke i fremtidige konflikter bruker dette mot deg, for det fortjener du ikke. Tror det er viktig.

[Gjest care]

Du kan ikke forlange at han skal tilgi deg 100%  :o  , kanskje han alldri tilgir deg,eller kommer til og stole helt på deg igjen...  Det skal da ikke være så lett og være utro, for så å komme krypende tilbake å vemte på å bli tilgitt med en gang, samma pokker

Er man utro, når man har pause og dater andre? Vel, i så fall må dere definerer om dette er utroskap.

[Gjest Anonymous]

Nei, for en mann vet jeg at det er veldig vanskelig å opprette full tillit etter et svik og tillitsbrudd!!!!!!!!!!!!!!! Så jeg er redd du kaster bort tiden hans........ :oops: Men det er lov å håpe! :blunke:

Og her er 100-kroners-spørsmålet mitt - Hvorfor gikk du til sengs med den andre hvis du elsker kjæresten din?

[Gjest Brunhilde]

Nei, for en mann vet jeg at det er veldig vanskelig å opprette full tillit etter et svik og tillitsbrudd!!!!!!!!!!!!!!! Så jeg er redd du kaster bort tiden hans........ :oops: Men det er lov å håpe! :blunke:

Og her er 100-kroners-spørsmålet mitt - Hvorfor gikk du til sengs med den andre hvis du elsker kjæresten din?

Kan du ikke ta spydighetene dine et annet sted?

[Gjest Anonym nå...]

Nei, for en mann vet jeg at det er veldig vanskelig å opprette full tillit etter et svik og tillitsbrudd!!!!!!!!!!!!!!! Så jeg er redd du kaster bort tiden hans........ :oops: Men det er lov å håpe! :blunke:

Og her er 100-kroners-spørsmålet mitt - Hvorfor gikk du til sengs med den andre hvis du elsker kjæresten din?

Sikkert vanskelig for deg å tro men... Jeg gikk ikke til sengs med den andre. Føler det likevel som et svik og et tillitsbrudd. Å ja- det er jo faktisk det jeg lurer på da... Om jeg kaster bort tiden hans.

[Gjest Anonym nå...]

...og min tid..

[Gjest Trullirum]

Jeg synes det hørtes ut som at kjærsten din fikk seg en skikkelig støkk.

Det virket som at han endelig skjønte hva du er verdt og at det er deg han vil ha.

Jeg synes IKKE du skal ha dårlig samvittighet. Du har ikke ligget med denne mannen og dere hadde jo tross alt pause. VI lever ikke i 1800 tallet, selv om jeg synes det er bra at du har en samvittighet.

Jeg synes du skal slutte med å grave ned deg selv.

Du har ikke gjort noe galt.

Bruk dette som en port til å reparere det dere har, men ikke straff deg selv i evigheter.

Det er nå min mening da.. :o) :blunke:

Lykke til!

Jeg tror dere klarer dere!!

[Gjest Anonymous]

Jeg synes det hørtes ut som at kjærsten din fikk seg en skikkelig støkk.

Det virket som at han endelig skjønte hva du er verdt og at det er deg han vil ha.

Jeg synes IKKE du skal ha dårlig samvittighet. Du har ikke ligget med denne mannen og dere hadde jo tross alt pause. VI lever ikke i 1800 tallet, selv om jeg synes det er bra at du har en samvittighet.

Jeg synes du skal slutte med å grave ned deg selv.

Du har ikke gjort noe galt.

Bruk dette som en port til å reparere det dere har, men ikke straff deg selv i evigheter.

Det er nå min mening da.. :o) :blunke:

Lykke til!

Jeg tror dere klarer dere!!

Takk for oppmuntrende ord

Det svinger veldig, både fra hans og min side. Jeg føler jeg ikke kan "vise" det på samme måte som han. Han må naturlig nok jobbe seg gjennom det. Men jeg merker at svingningene begynner å avta mer og mer nå. Vi er kanskje kommet nærmere hverandre nå enn vi har vært noen gang, så ja- dette kan bli en port til å reparere det vi har.

Uansett hvordan det ender til slutt tror jeg det er sundt for oss begge at vi jobber oss gjennom det. Jeg har vært tvunget til å gå i dypet av meg selv, men som du sier, kan jeg ikke bli der nede i dypet. Men at jeg har vært der har vært nødvendig for at jeg skulle komme meg videre og vokse på erfaringen....

[Gjest Krissi3]

Det er mulig å gjennoppbygge tillitten. Det virker som om du virkelig angrer og det er viktig at han skjønner.

Det krever endel tid og energi og mest av alt, tålmodighet fra din side.

Du vil nok bli konfrontert med dette stadig og sjalusi kan fort bli et tema.

Du må være flink med avtaler, vise anger hver gang dette kommer på banen og du må overbevise han om at det bare er han du vil ha.

Dropp noen jentefester, turer for hans skyld og kos deg med han isteden.

Tror det går bra men slitsomt vil det bli en stund.

Lykke til.

[Gjest Brunhilde]

Men ikke utslett deg selv for å vise anger eller vilje til å gå videre! Det er et større svik enn noe, for det vil være et svik mot deg selv!

[Gjest Anonym nå...]

Men ikke utslett deg selv for å vise anger eller vilje til å gå videre! Det er et større svik enn noe, for det vil være et svik mot deg selv!

Ja, det er en ballansegang det der.

Nesten hver kveld etter vi har lagt oss, bobler det opp til overflaten for han. Han sier han sliter med så mye sinne. Han blir veldig sint når han tenker på det, men mest på seg selv sier han. Fordi han føler han "godtar" det som har skjedd. Han sier han godtar det fordi han ikke klarer å gjøre det slutt og aldri se meg igjen. At det blir umulig fordi jeg er hans største kjærlighet. Jeg slites istykker innvendig og hjertet mitt blør av det han sier. Jeg sier at jeg snart ikke klarer at vi kverner på dette alene mer, og vi har blitt enig om å legge lokk på det til vi får snakket med en 3.person. Jeg er redd for at vi kverner ihjel alt, jeg sier de samme tingene opp og opp igjen...

Ja, det svinger kraftig fra dyp fortvilelse til optimisme om en felles framtid..

[Gjest Trullirum]

Kjære deg.

Nå må du passe deg litt. Ikke la dette ta helt overhånd.

Jeg sier ikke at det bare er å flakse fra den ene til den andre, men vi lever ikke på 1800 tallet, du er ikke nonne, du har ikke gjort noe "galt" og dere hadde en pause.

Nå må dere passe på så dette ikke blir "roten til alt ondt" og ødelegger alt for dere.

Dere kommer sikkert til å oppleve andre tilfeller av motgang og fristelser.

Jeg er litt redd for at han bruker dette mot deg nå så du skal krype og

krype... ?

Pass på at du ikke blir utslettet. Motgang kan gjøre sterk, så ikke la dette knekke deg.

Det høres positiv ut at dere skal snakke med en tredje person.

Inntill det bør dere kanskje prøve å gjøre hyggelige ting sammen.

Kanskje dere kan prøve å se litt positiv i dette. Han betydde så mye for deg at du ikke gikk lenger enn du gjorde. Dere har begge fått opp øynene og er klare til å leve bedre sammen.

Eller..?