sende brev til gutt?

[AnonymBruker]

Kort fortalt, jeg datet en gutt fra september til desember. I hele denne perioden var det han som jobbet for forholdet og tok intiativ. Jeg var litt frem og tilbake, usikker på om jeg ville dette og viste ikke så mye interresse, og det endte med at han mistet følelsene sine for meg.

Han sa at det hadde dabbet av og at gnisten ikke var der lenger. Jeg sa meg enig, sa jeg var glad i han og vi konkluderte med at hvis vi skulle blitt kjærestr, så hadde det skjedd tidligere.

Men, egentlig følte jeg det annerledes. Jeg likte han utrolig godt og tenker fremdeles på han hele tiden, jeg hadde bare vansker med å vise det. Som person overanalyserer jeg og tenker altfor mye.

Grunnen til at jeg var så frem og tilbake var fordi jeg har vært singel hele livet (dette har jeg ikke fortalt han)og jeg var redd han ikke ville satse på meg, siden jeg er uerfaren. Vi avsluttet dette i slutten av desember og i januar har jeg prøvd å ta litt intiativ. Men får ikke helt den responsen jeg ønsker.. Jeg vil virkelig at vi skal forsette å date, men vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Egentlig har jeg lyst å spørre om vi kan treffes, slik at jeg kan fortelle hvorfor jeg har vært så vanskelig og at det er rett og slett fordi jeg var usikker.Har også lyst å skrive et brev, men er redd for at det kan bli fryktelig kleint!!

Noen som har forslag til hva jeg kan gjøre for å få opp igjen kontakten, erfaring med brev? Eller må jeg bare innse at slaget er tapt?

[Steinar40]

Skal du gjøre noe med det så bør du ihvertfall få ut finger'n!

Jeg vil anta han mister mer interesse og motivasjon for hver dag som går.

Og det kan selvfølgelig godt hende at det allerede er for sent.

Altså at han enten har kastet inn håndkleet for godt, eller har funnet seg ei anna jente.

Det må du være klar over.

[Gjest BamseB]

Som Steinar prøver å si - jo før, jo bedre!!

Personlig hadde jeg smeltet hvis jeg hadde fått en gammeldags papirbrev av frierinnen

Som sagt, få ut fingeren!

[AnonymBruker]

Vi hadde en liknende situasjon som TS. Jeg var pådriver, hun var redd for å vise følelser. Alt gikk fryktelig sakte fremover. Til tross for dette likte jeg jenta veldig godt, gjorde en skikkelig innsats for å få ting til å gå fra dating til kjærester. Etter enda en stund uten at forholdet utviklet seg, sa jeg fra. Dette gikk alt for sakte, og om dette var noe å satse på, hadde det allerede skjedd.

Litt etter det dukket det opp et forholdsvis langt håndskrevet brev i postkassen hvor hun forklarte seg, innså at hun hadde vært alt for forsiktig, og at hun angret.

Vi begynte på etter dette, og var sammen en god stund etterpå. Ble slutt av andre årsaker. Så ja, et brev i postkassen vil trolig hjelpe