Når pappa ikke vil/kan ha omsorg pga jobb

[LilleMy28]

Jeg har dessverre sett meg nødt til å gå til separasjon pga min manns spillavhengighet har ført til grovt tillitsbrudd og et gjeldsmareritt uten like.

Nå prøver vi å komme til en ordning for barna på 2 og 3 år. Han foreslår 50/50, men har ingen steder og bo og gjeldsrådgiveren har sagt han må belage seg på å finne et gratis sted å bo de neste par årene for å klare sine forpliktelser. Jeg mener barna er for små for en slik deling og har foreslått annenhver helg (hente fredag i barnehagen og levere mandag) i tillegg til en eller to ettermiddager i uken. Men nå sier han at det går ikke med ukedager pga reising i jobben, for han "må" ha fri annenhver uke. Han har samme jobb som før og har aldri reist noe særlig mens vi har vært sammen. Jeg syns derimot at det blir veldig lite tid sammen med pappa dersom han ikke skal kunne se barna i ukedagene.

Jeg har også en jobb som er viktig, og det er ikke lett for meg å være alene med barna hele uken heller. Jeg er på jobbreise bare annenhver mnd og da ofte i helgene. Men hvorfor er det slik at hans jobb er viktigere enn min plutselig? Jeg er jo avhengig av å kunne jobbe fulltid siden jeg nå har fått sensitiv økonomi pga hans idiotiske valg. Og han har jo flere ganger vist seg å bruke pengene på spill i stedet for å bidra til å kunne betale bolig, strøm, barnehage og mat. Jeg syns det er vanskelig å la barna være hos han når jeg ikke er trygg på om de får det de trenger.

Er dette bare en vanlig trass i perioden etter separasjon, eller er det vanlig at pappaer trekker seg ut og nedprioriterer tid med barna?

Jeg vil at mine barn skal ha et trygt og stabilt hjem, og slippe å bli pendlerbarn. Mitt store ønske er jo også at de skal få et godt forhold til pappaen sin. Jeg har selv vokst opp uten faren min og har slitt mye med det, så derfor er dette viktig for meg at de ikke skal oppleve det samme.

[Gjest Gjest]

Jeg har dessverre sett meg nødt til å gå til separasjon pga min manns spillavhengighet har ført til grovt tillitsbrudd og et gjeldsmareritt uten like.

Nå prøver vi å komme til en ordning for barna på 2 og 3 år. Han foreslår 50/50, men har ingen steder og bo og gjeldsrådgiveren har sagt han må belage seg på å finne et gratis sted å bo de neste par årene for å klare sine forpliktelser. Jeg mener barna er for små for en slik deling og har foreslått annenhver helg (hente fredag i barnehagen og levere mandag) i tillegg til en eller to ettermiddager i uken. Men nå sier han at det går ikke med ukedager pga reising i jobben, for han "må" ha fri annenhver uke. Han har samme jobb som før og har aldri reist noe særlig mens vi har vært sammen. Jeg syns derimot at det blir veldig lite tid sammen med pappa dersom han ikke skal kunne se barna i ukedagene.

Jeg har også en jobb som er viktig, og det er ikke lett for meg å være alene med barna hele uken heller. Jeg er på jobbreise bare annenhver mnd og da ofte i helgene. Men hvorfor er det slik at hans jobb er viktigere enn min plutselig? Jeg er jo avhengig av å kunne jobbe fulltid siden jeg nå har fått sensitiv økonomi pga hans idiotiske valg. Og han har jo flere ganger vist seg å bruke pengene på spill i stedet for å bidra til å kunne betale bolig, strøm, barnehage og mat. Jeg syns det er vanskelig å la barna være hos han når jeg ikke er trygg på om de får det de trenger.

Er dette bare en vanlig trass i perioden etter separasjon, eller er det vanlig at pappaer trekker seg ut og nedprioriterer tid med barna?

Jeg vil at mine barn skal ha et trygt og stabilt hjem, og slippe å bli pendlerbarn. Mitt store ønske er jo også at de skal få et godt forhold til pappaen sin. Jeg har selv vokst opp uten faren min og har slitt mye med det, så derfor er dette viktig for meg at de ikke skal oppleve det samme.

Hmm, intressant problemstilling.

Hans endring der han sier han ikke kan ha barna i ukedager har kanskje en sammenheng med dine utalelser om at 50/50 ikke er noe som du mener passer barna?

Dette kan være reelt eller en "fake". Det reelle er at han vil jobbe mer for å dekke opp spillegjelden. Dette forstår de fleste. Det andre kan være for å hevne seg på at du ikke vil dele barn som han vil.

Har du tenkt på at barna kan bo mest hos han?

Han får nemlig letter bolig av kommunen når det er barn som bor der.

Har han ikke barn delt bosted 50/50 minst har han dårlige mulighter til å få bolig av kommunen med bostøtte.

Han er avhangig av sosialstønad for å dekke opp bolig, dette får han ikke uten barn.

Bor barn med han får han også mer å leve for da det gies støtte for hvert av barna han har i tillegg.

Synes du skulle vurdere dette da du reiser mye i jobb. ser vel for meg dette kan ende mye værre der far reiser og finner "gratis" bosted" langt borte og bryter kontakt pga.sine sosiale problemer. At han bor med barna kan være en medisin som gjør han får skikk på livet sitt.

Så dine synspunkter har jeg ikke mye til overs for da det vil ramme en som allerede sliter med seg selv.

Tenker du økonomi opp i dette vel han aldri ha noen mulighet til å betale bidrag on du har bosted. Han vil opparbeide seg bidrgsgjeld om han blir påalgt å betale bidrag.

Dette vil erstatte spille gjelden så det er en vond sirkel. Synes du skulle tenke deg vel om og ikke gjøre noen feil valg da du trolig er den som står friest i til å velge da BF er mest låst.

Det kan gå fint med lik deling av bosted barn, prøv i alle fall.

[Gjest damen]

La det gå seg litt til. Ta en prøveperiode på 50/50 og bli enige om å evaluere det etter f.eks 3-4 mnd.

Det er vanlig at ting er litt trøblete i starten.

[Gjest "gjest"]

Har du tenkt på at barna kan bo mest hos han?

Han får nemlig letter bolig av kommunen når det er barn som bor der.

Vel, synes du det er rettferdig at en fyr som har misbrukt tillit og penger som skulle gått til familien, men til spilling i stedet får ha barna hos seg og tjene på det`?

Er det vi andre som skal betale bostøtten til sånne fyrer som det der med våre skattepenger?

Han har jo tydelig vist at han ikke er skikket til å ha familie i det hele tatt.

[Gjest regine]

Her må du vel bare innse at inntil videre så har du ansvaret mer eller mindre alene. At det betyr at du må ha barna på heltid og far kun har de annenhver helg tror jeg du bare må regne med. Du kan ikke i fullt alvor mene at det skal gå bra å ha delt bosted på to stk som er så små, med en mann som åpenbart har alvorlige problemer?!?

Du må tenke på BARNA her - ikke rettferdighet mellom dere voksne. Det er mye viktigere for barnas framtidige forhold til far at du ikke snakker stygt om han. I tillegg at du og far ikke krangler/diskuterer rundt alt. Han har vel vist seg ganske så uansvarlig allerede - dersom du inngår en delt bostedsløsning så gjør du deg fullstendig avhengig av at han er samarbeidsvillig. Ellers sitter du med det verste fra begge verdner: en løsning osm ikke er god for ungene fordi det skaper for mye uro bl.a. pga dere voksnes uenighet OG fullt ansvar fordi far ikke er til å stole på. Vil du virkelig sende ungene dine et sted hvor du ikke vet om det er penger til mat en uke i slengen?? Og som i flere år ikke vil ha et eget sted å bo??

Jeg ville tenkt at når (hvis....) han får livet sitt på beina i den forstand at ikke lenger er truanes til så spille bort hus og gård og grunn og viser at han er til å stole på - da kan heller samværsordningen revurderes.

[AnonymBruker]

Dette handler ikke om rettferdig for foreldrene, men for barna. Så små barn er for unge for 50/50, det anbefales å ikke gjøre slikt før barna er over 3 år, og med barn så tett i alder bør de ha samme samværsordning.

Jeg er i litt samme situasjon, mannen min er psykisk syk og jeg var til slutt nødt å be ham flytte. Han sier nå at han er usikker på om han vil/orker å ha samvær med barnet vårt, og har skaffet seg et sted å bo der det i praksis er umulig for ham å ha noe overnatting.

Ang. økonomien til mannen din; alle har rett til å ha nok penger til å overlever, inkl. et sted å bo. Så om gjeldsrådgiveren hans faktisk har sagt han må finne seg et sted å bo gratis, bør han bytte gjeldsrådgiver.

[AnonymBruker]

Alle har rett til suplerende sosialstønad dersom man har for liten inntekt til å bo og leve for. Da etter minstesats.

[Gjest Gjest]

Dette handler ikke om rettferdig for foreldrene, men for barna. Så små barn er for unge for 50/50, det anbefales å ikke gjøre slikt før barna er over 3 år, og med barn så tett i alder bør de ha samme samværsordning.

Jeg er i litt samme situasjon, mannen min er psykisk syk og jeg var til slutt nødt å be ham flytte. Han sier nå at han er usikker på om han vil/orker å ha samvær med barnet vårt, og har skaffet seg et sted å bo der det i praksis er umulig for ham å ha noe overnatting.

Ang. økonomien til mannen din; alle har rett til å ha nok penger til å overlever, inkl. et sted å bo. Så om gjeldsrådgiveren hans faktisk har sagt han må finne seg et sted å bo gratis, bør han bytte gjeldsrådgiver.

Dette er et flott innlegg som passer til TS situasjon. Er det slik en ønsker en syk far skal bo?

Det er tungt å vise til barnet en ikke duger som forelder. Det er her det bør være like støtteordninger til begge foreldre for den som sliter skal i utgangspunktet komme tilbake til livet og her være far.

Når det er slik at stønader følger barnet bør barn bo hos far. De kunne eksempelvis har bosted på hver sitt barn. Da blir begge foeldre "aleneforsørgere".

[Gjest regine]

Dette er et flott innlegg som passer til TS situasjon. Er det slik en ønsker en syk far skal bo?

Det er tungt å vise til barnet en ikke duger som forelder. Det er her det bør være like støtteordninger til begge foreldre for den som sliter skal i utgangspunktet komme tilbake til livet og her være far.

Når det er slik at stønader følger barnet bør barn bo hos far. De kunne eksempelvis har bosted på hver sitt barn. Da blir begge foeldre "aleneforsørgere".

Da mener du altså at barna skal OFRES for foreldrene. Far har det vondt = han må ha barna. Logikken henger ikke på greip, det er nemlig foreldrene som skal ta seg av sine barn - ikke omvendt.

I ts sitt tilfelle har far dessuten satt både sin egen OG barnas framtid på spill, (no pun intended) og har gjennom det vist seg lite skikket til å ha hovedansvar for barn.

[Gjest Gjest]

Far fortjener ingenting i dette tilfellet. Han har brukt opp tillitskvota. Ungene skal ikke brukes som alibi for å gi far en høyere livsstandard. Jeg synes det er ubegripelig at det går an å argumentere for fars beste i dette tilfellet. Barna trenger et trygt hjem hvor den voksne tar reellt ansvar, også økonomisk. En far som lider av spillavhengighet er ikke til å stole på. Det er klart han kan forbedre seg, kanskje bli en kjempe-pappa etterhvert, men det er ikke noe man satser sine små barns liv og hverdag på!!!

Håper virkelig, TS, at du klarer å beholde den daglige omsorgen for ungene, selv om det blir tungt på mange måter, så kan du heller rømme huset en helg iblant så far får være med barna der (i ditt hjem), inntil han etterhvert får mulighet til å leie et sted for seg selv. I mellomtiden får han bo på gutteværelset hos en slektning e.l.

[Gjest Gjest]

Far fortjener ingenting i dette tilfellet. Han har brukt opp tillitskvota. Ungene skal ikke brukes som alibi for å gi far en høyere livsstandard. Jeg synes det er ubegripelig at det går an å argumentere for fars beste i dette tilfellet. Barna trenger et trygt hjem hvor den voksne tar reellt ansvar, også økonomisk. En far som lider av spillavhengighet er ikke til å stole på. Det er klart han kan forbedre seg, kanskje bli en kjempe-pappa etterhvert, men det er ikke noe man satser sine små barns liv og hverdag på!!!

Håper virkelig, TS, at du klarer å beholde den daglige omsorgen for ungene, selv om det blir tungt på mange måter, så kan du heller rømme huset en helg iblant så far får være med barna der (i ditt hjem), inntil han etterhvert får mulighet til å leie et sted for seg selv. I mellomtiden får han bo på gutteværelset hos en slektning e.l.

Hvilket menneskesyn er det du står for?

Den første settningen din er hårreisende.

Er det rart det det er konflikter mellom forldre, nei det ikke det med slike holdninger.

Har jeg vært enslikting til en mann som var i denne situasjonen ville jeg hjulpet så best jeg kunne også mot en UMENNESKLIG X KONE.

Det som kommer fram av holdninger erher gir grobunn for evigvarnede HAT hos far.

Mennesker som ikke klarer se at det at en har ett problem fører nødvednigvis ikke til et annet slik uten videre.

En kan utmerkt ta vare på sine barn selv om en er spilleavhengig og tar tak i dette. Det er som sagt ikke atuomatikk i at en lidelse fører til at en ikke kan være forelder.

Vet at mange foreldre setter i gang og drive tynnariet opp mot den andre for å knekke denne personen slik at de skal få det som de ønsker.

Dette gjøres for å MOBBE bort den andre foreldre med forndrigene kommentarer og SABOATSJE av samvær og andre sosiale tilstelinger for felles barn som eksemplis utelate å si fraom skoleavsluttinger og idrettsakitviter.

Skam dere som er på denne linjen. FYSJJJJJJJJ

[AnonymBruker]

Hvilket menneskesyn er det du står for?

Den første settningen din er hårreisende.

Er det rart det det er konflikter mellom forldre, nei det ikke det med slike holdninger.

Har jeg vært enslikting til en mann som var i denne situasjonen ville jeg hjulpet så best jeg kunne også mot en UMENNESKLIG X KONE.

Det som kommer fram av holdninger erher gir grobunn for evigvarnede HAT hos far.

Mennesker som ikke klarer se at det at en har ett problem fører nødvednigvis ikke til et annet slik uten videre.

En kan utmerkt ta vare på sine barn selv om en er spilleavhengig og tar tak i dette. Det er som sagt ikke atuomatikk i at en lidelse fører til at en ikke kan være forelder.

Vet at mange foreldre setter i gang og drive tynnariet opp mot den andre for å knekke denne personen slik at de skal få det som de ønsker.

Dette gjøres for å MOBBE bort den andre foreldre med forndrigene kommentarer og SABOATSJE av samvær og andre sosiale tilstelinger for felles barn som eksemplis utelate å si fraom skoleavsluttinger og idrettsakitviter.

Skam dere som er på denne linjen. FYSJJJJJJJJ

Når man har spilt bort kone og barn og ødelagt familieøkonomien så til de grader at skilsmisse er det eneste fornuftige, så har man litt å bevise før man kan ha noen omsorg for barn! Spillavhengige setter ikke alltid familien først, det er vel denne tråden et bevis på. Dette hadde aldri skjedd om vedkommende hadde vært ansvarlig og hatt kontroll over spillingen. Jeg ville ikke stolt på at han hadde satt barne først, rett og slett.

[LilleMy28]

Vil bare gjenta at mitt mål er at barna skal få et godt forhold til pappaen sin, og ser ikke bort ifra at vi kan dele mer likt på omsorgen når/hvis han blir "frisk" og får litt bedre økonomi. Men akkurat nå må jeg tenke at jeg dessverre er den som sørger for at de har tak over hodet, strøm, mat, klær etc. Pappa har ikke bidratt med en eneste krone på flere mnd, de har gått til spill.

At han må belage seg på å bo gratis går på at han har refinansiert gjeld tidligere med pant i huset til et eldre ektepar som ikke har god helse, så valget hans gikk på retten til å beholde penger til å bo eller så kom det til å gå utover de. Han får ikke noe sosialstøtte, for han er egentlig en veldig ressurssterk mann med årslønn på like under millionen. Men det hjelper jo lite når det er flere millioner i kredittgjeld. Og han har fastlønn uten tillegg for overtid, så det å jobbe mer enn før gir ikke mer penger i kassa...

Jeg vil få bidrag fra han, for det kommer øverst på lønnstrekket, før restskatt og de andre kreditorene. Og så får han beholde noen tusenlapper til livsopphold, men han er selv ansvarlig for disponeringen, og jeg er redd det vil gå til spilling.

Han har begynt behandling, men kun tiden vil vise om det hjelper.

Spørsmålet mitt gikk egentlig mest på om det ved separasjon/samlivsbrudd er vanlig at mannen trekker seg bort?