Hva er som oftest grunnen til at man ikke liker stemor eller biomor?

[AnonymBruker]

Jeg har lurt litt på dette med hvorfor det later til at veldig mange har problemer stemor eller biomor. Hva er det som gjør at man ikke liker hverandre og krangler så mye?

Mine foreldre er gift, så jeg har aldri hatt en stemor eller stefar. Jeg kjenner bare en familie hvor det er steforeldre involvert. Kusinen min sine foreldre er skilt, men moren hennes kommer kjempe godt over ens med stemoren hennes. Siden kusinen min har to halvsøstre som er like gamle, har mor og stemor introdusert dem til hverandre ved flere anledninger selv om de bor på hver sin side av landet, slik at de er nesten bestevenner. Mor og stemor er ikke venninner, men når de møtes prater de mye og har det kjekt i lag. Jeg kommer også kjempe godt over ens med kusinen min sin stemor, og jeg syns hun er veldig hyggelig.

Så jeg forstår ikke helt når jeg leser om familier hvor det alltid er uenigheter, og mor og stemor ikke liker hverandre. Hva er som oftest hovedgrunnen til det? Og hvorfor hører vi aldri om far og stefar som ikke like hverandre? Har det noe med sjalusi å gjøre? At man liker ikke at noen andre er sammen med den personen du har fått barn med, eller du liker ikke at det er en annen person i livet til barnet ditt?

[AnonymBruker]

Vel, i min familie er svaret egentlig veldig enkelt. Mamma er egentlig veldig glad i pappas kone, men hun klarer ikke å ha et forhold til henne lenger. Ikke så rart, hadde min søster giftet seg med eksmannen min og blitt stemor til mine barn hadde jeg også slitt...

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mange ting som spiller inn, som det du nevner med at det kanskje er vanskeligere for en mor å se at en annen kvinne kommer i en slags morsrolle overfor hennes barn enn det er for en far å se en annen mann komme i en slags farsrolle overfor hans barn.

Men jeg tror den store forskjellen og kilden til konflikter ligger i at det oftest er kvinnen i huset som styrer Familien AS. Det så vi jo også i en annen tråd her på Barn og Familie, det er vanlig at kvinnene tar styringen på hjemmebane, selv om mannnen er med på praktiske gjøremål. Kvinnen tar ofte på seg rollen som organisator og ansvarlig for at rett ting blir gjort til rett tid. Når så mor og stemor har ulike preferanser for hvordan ting skal gjøres samtidig som far i dette regnestykket kanskje ikke er flink nok til å tre fram som en tydelig voksen så oppstår det fort konflikter. Og siden det ofte ikke er særlig god kontakt mellom mor og stemor (mange mødre insisterer på at de samarbeider med far, stemor er en ikke-person i deres liv, samtidig som mange stemødre ikke har lyst til å forholde seg til mor mer enn høyst nødvendig) så må all kommunikasjon foregå via far. Hvis far da ikke er veldig flink på kommunikasjon (mange menn er kjent for å være litt dårlige på det) så kan det fort bli kluss, og mor velger å skylde på stemor mens stemor skylder på mor. Egentlig skulle begge skyldt på far.

Sånne ting er nok lettere når man ikke må samarbeide om daglige ting som skole, fritidsaktiviteter, henting, bringing osv.

En annen ting er at barna kan drive splitt og hersk. De forteller mor at stemor er slem/sint/fæl/likegyldig og da blir mor negativt innstilt til stemor, for hun kan jo ikke selv se hva som faktisk foregår og man skal jo stole på barna sine. Hos far kan det godt hende at barna har det supert sammen med far og stemor, men innimellom må det jo også der være kjedelig og iblant vil barna få skjenn som fortjent der også. Så når barna drar hjem til mor så lar de være å fortelle om alt det hyggelige de har gjort hos far og stemor (de kan være redd mor skal bli sjalu/lei seg, barn er ofte ekstremt lojale), mens de lettere forteller om den "slemme" stemoren. På en måte sier de egentlig "mamma, ingen kan noen gang ta din plass, det er deg jeg er glad i".

Og en stemor er jo også et menneske, så det er vel ikke helt usannsynlig at hun har en dårlig dag iblant, som også mor sikkert har. Men en stemor blir langt fortere uglesett for ikke-perfekt oppførsel enn en mor, både av barna og av folk rundt. Å være stemor er en svært krevende balansekunst, og det er ikke rart at en del mislykkes. Man må nok være over gjennomsnittet reflektert, serviceinnstilt og samarbeidsvillig kamelspiser for å lykkes som stemor.

Men når alt det er sagt så tror jeg også vi må huske at det er jo stort sett de vanskelige situasjonene man hører om. Det er ikke så ofte folk skriver på KG for å fortelle hvor godt de lykkes. Man skriver gjerne her for å få råd om en vanskelig situasjon. Mange kan nok tolke slike spørsmål som at "alt er bare fælt i forholdet mor/stemor", mens det kanskje egentlig er mange ting som fungerer fint og et par ting som er en utfordring.

Jeg tror at hvis man holder tunga rett i munnen så klarer man å se at de fleste nyfamilier fungerer helt fint. At det er litt uenighet mellom mor på ene siden og far/stemor på andre siden er da bare naturlig. For hvor mange mennesker kjenner du som du må samarbeide tett med og som du aldri er uenig med eller aldri blir irritert på? Jeg synes det er helt naturlig at mor og stemor kan bli irriterte på hverandre innimellom, for begge har jo ganske stor makt over den andres liv og det kan være frustrerende, særlig når det gjelder en person man har fått med "på kjøpet" uten å ha et ønske om å kjenne denne personen.

Kanskje skulle vi rett og slett bli flinkere til å se på mor/stemor-konflikter uten katastrofebrillene på? De fleste av oss blir da fra tid til annen irritert på dem vi har rundt oss, vi kan synes at både foreldre, søsken, venner, samboer/ektefelle og kollegaer oppfører seg ganske tåpelig iblant og frese ut litt frustrasjon over dem. Da er det litt rart å forvente at forholdet mellom mor/stemor - som kanskje er et av de mest utfordrende forhold vi kan oppleve - skal være bare harmonisk og konfliktfritt.

[AnonymBruker]

Kan nok være normalt at far og stefar ikke liker hverandre. Her har faktisk far til barna mine sendt flere mailer til min samboer som er skikkelig stygge, og også skrevet i detalj om vårt tidligere sexliv. Så de har ikke et godt forhold.

Jeg har heller ikke så godt forhold til konen til barnefar, hun går og prater stygt om meg og barna, tror at vi ikke får vite det da, men de bor på et lite sted hvor jeg kjenner mange, så jeg får vite det samme om jeg vil eller ei. Ellers så gjør hun stor forskjellsbehandling på hennes og mine barn foran barna, mine barn blir og beskyldt for ting som er helt klart at de ikke har gjort. Hennes barn slipper unna med alt.

Men de gangene vi møtes så er jeg høflig og hyggelig, vil ikke at barna skal tro vi ikke har et godt forhold. For ønsker jo at barna skal ha et så godt forhold de kan til sin stemor.

[Gjest Ii nå]

Jeg liker mine stebarns mor på mange måter, og har ikke noe problem med å forholde meg til henne. Hun er velkommen i mitt hjem, og en person jeg prater lett med.

Mine barns stemor liker jeg ikke, da hun har kommet med en del anklagelser som både er feil og urettferdige. Likevel vet jeg hun er en god stemor for mine barn, og jeg er glad hun er i DERES liv - og like glad hun ikke er så mye i mitt liv.

[AnonymBruker]

Jeg liker mine stebarns mor på mange måter, og har ikke noe problem med å forholde meg til henne. Hun er velkommen i mitt hjem, og en person jeg prater lett med.

Mine barns stemor liker jeg ikke, da hun har kommet med en del anklagelser som både er feil og urettferdige. Likevel vet jeg hun er en god stemor for mine barn, og jeg er glad hun er i DERES liv - og like glad hun ikke er så mye i mitt liv.

???

Dette er vel samme person

[AnonymBruker]

???

Dette er vel samme person

Nei...

Hun liker exen til sin nye mann (mor til stebarn), men ikke den nye damen til han hun har egne barn med.. Ny mann har barn fra før, og hun har barn fra før..

[Kontormus]

Jeg syns jeg har lykkes ganske greit som stemor to ganger ved å være bevisst på å ikke tråkke over grenser og være klar over at ungene allerede har en mor, og at det er foreldrene som skal stå for oppdragelsen.

Selv om det har vært noen kameler å svelge har jeg kommet over det, og gevinsten har vært langt større.

Må tilføye at jeg er mor selv, så jeg kan kjenne på hva som kan bli ugreit å legge seg opp i.

Endret 8. februar 2012 av Kontormus

[Gjest Purple Haze]

Tror det er flere grunner til dårlige følelser mellom biologiske foreldre og steforeldre. En grunn kan være at den biologiske føler seg truet av steforeldren, om barna kommer veldig godt overens med vedkommende.

Andre grunner kan være at barna gir uttrykk for at steforeldren ikke alltid er like grei med dem. Gjør forskjell på egne barn og stebarn, f.eks. Eller er urimelig streng eller lite omsorgsfull.

Om den ene ikke ønsket brudd i forholdet, kan det være vondt og vanskelig å se eksen i et nytt forhold. Da kan det være veldig utfordrende å se barna sine i en ny familie, og selv føle seg såret og utenfor.

[AnonymBruker]

Jeg kjenner ikke jenta min xmann bor sammen med og det vil nok ta en god stundt før jeg ønsker å hilse på henne. På grunn av henne (og selvsagt min xmann) ble jeg lurt i over 1 år mens de hadde et forhold, hun hadde sex med min mann i mitt hus, hun dro på ferie med min mann mens jeg trodde han var på forretningsreise, hun og hennes barn fikk tid sammen med han, tid som jeg og våre barn tapte. På grunn av henne (og han) ser jeg ikke ungene mine mine hver dag, jeg må akseptere at de deler av tiden er en del av en annen familie. På grunn av henne føler jeg at 14 år av mitt liv er bortkastet - eneste jeg er glad for med tiden med min x er ungene mine.

[Gjest Gjest]

hoved grunnen er ofte at partene har ulikt verdi syn og egentlig aldrig ville vert venninner uansett.

men når en som har totalt ulikt syn på ting legger seg veldig oppi hvordan den andre utfører ting blir det konflikter.mannen er ofte en som lar dama styre og da blir det også mye bråk. da ste syns hun er flink og bio ser at far ikke gidder.

noen ganger kan årsaken være sjalusi.

[Gjest kula]

Jeg har et stebarn og et barn med mannen min (ingen fra før jeg traff mannen). når mannen er ute på sjøen, samarbeider jeg og mor til stebarnet mitt.hvis jeg må jobbe overtid/noe jeg skal henter hun begge i barnehage/skole, og motsatt om det er noe hun skal. mannen min har litt manglende oversikt over hvor barna er når han er ute.. når mannen er hjemme, er stebarnet hos oss annenhver uke (og ellers om det er noe mor må gjøre i sine samværsuker). barnet mitt er jo hjemme med far, så da trenger jeg ikke bruke stebarnets mor til barnevakt. fungerer veldig fint, og enklere enn å blande inn enda flere kokker i familiekabalen.

skal sies at det var ikke godstemning de første årene, tror stebarnets mor var redd det var forbigående, og at barnet hennes måtte stadig forholde seg til nye (uten at jeg skjønner det, mannen har vært i to forhold i sitt liv, med henne og meg..)

må innrømme at det som i de fleste hjem, er det mor i huset som styrer familien AS, så jeg og stebarnets mor avtaler oss i mellom hva barnet trenger av klær/utstyr, og hvem som kjøper det.