Leder som har behov for

[AnonymBruker]

Lederen min er av den utgaven som går rundt og syns veldig synd i seg selv hele dagen lang. Den eneste gleden denne personen har er å shoppe og komme med nye klær hver eneste dag.

Nå har denne lederen plutselig begynt å snakke i detalj om de personlige problemene, dødsfall i familie, slektning syk, partner syk, seg selv veldig syk og kan bruke halvtimer av arbeidstiden til å si dette til alle rundt seg, enten ved å henge ved kontorpulten eller skrike høyt, enten i lokalet eller i lunsjen..

Hva skal jeg med denne informasjonen? jeg mister helt respekten for sånt, mener det er ikke vi som arbeidere som skal måtte høre på dette?

Det har pågått i åresvis og jeg er lei.. Jeg avviser dette så godt jeg kan, men det er vanskelig, det er nesten så jeg håper på at tlf. ringer når vedkommende nærmer seg.

Hva syns dere om denne lederen?

[AnonymBruker]

Det er kanskje uprofesjonellt. Men jeg tipper denne lederen har det utrolig kjipt og vanskelig. eller mangler nærhet i livet. Jeg ville enten sagt ifra at jeg ikke bryr meg. eller prøvd så godt jeg kunne og stille opp for en som har det kjipt.. sisstnevnte gir deg nok noen gode karma poeng også.

[-Ishtar-]

Jeg har en sånn leder/kollega. Han tar ALT som skjer på jobben personlig. Hvis vi er i et møte og får tilbakemelding på at en jobb ikke var bra nok, så blir han helt deppa og surmuler. Han sier vanvittig mange merkelige ting.

Han bruker veldig mye tid på å snakke seg ned, som f.eks "nå får jeg kjeft igjen/nå fikk jeg kjeft igjen" istedet for å tenke at det ikke er personangrep, men en tilbakemelding til alle på jobben. Jeg må være så forsiktig med måten jeg ordlegger meg på rundt ham, for han tar alt så J***** personlig.

Utrolig slitsomt å være rundt et menneske (sitter i åpent landskap) som sitter og mumler til seg selv, og synes synd på seg selv. Syter gjør han og, JEG trives faktisk mindre på jobben etter at han begynte.

Argh!

Fatter ikke at voksne mennesker kan være sånn, men jeg tror det må være noe greier med psyken inni bildet.

[AnonymBruker]

Kjip situasjon, for denne lederen syntes jo da å ha en del personlige problemer og kanskje sågar psykiske. Er det noen HR avdeling på jobben du kan ta dette opp med med et eller annet ombud du kan snakke med? Hvis dette er til stor hinder for at dere kan gjøre jobbene deres så må man jo på et eller annet tidspunkt ta det opp med vedkommendes sjef igjen.

[AnonymBruker]

Jeg har en sånn leder/kollega. Han tar ALT som skjer på jobben personlig. Hvis vi er i et møte og får tilbakemelding på at en jobb ikke var bra nok, så blir han helt deppa og surmuler. Han sier vanvittig mange merkelige ting.

Han bruker veldig mye tid på å snakke seg ned, som f.eks "nå får jeg kjeft igjen/nå fikk jeg kjeft igjen" istedet for å tenke at det ikke er personangrep, men en tilbakemelding til alle på jobben. Jeg må være så forsiktig med måten jeg ordlegger meg på rundt ham, for han tar alt så J***** personlig.

Utrolig slitsomt å være rundt et menneske (sitter i åpent landskap) som sitter og mumler til seg selv, og synes synd på seg selv. Syter gjør han og, JEG trives faktisk mindre på jobben etter at han begynte.

Argh!

Fatter ikke at voksne mennesker kan være sånn, men jeg tror det må være noe greier med psyken inni bildet.

Det er ganske enkelt mange som ikke egner seg til å være ledere, desverre. Men jeg vet hva du mener, for det er mange som kan bli litt for sutrete på jobb. Joda, sjefer er også mennesker og kan også ta tilbakemeldinger tungt med rette. Men det hele kommer an på hvordan man håndterer det. Gode ledere greier fortsatt å være profesjonelle, og de klarer også å utnytte mulighetene som ligger selv i en dårlig tilbakemelding. Ikke minst greier gode ledere å forsvare seg godt i de situasjoner der de _urettmessig_ har fått kritikk for en jobb.

[Joyce]

Kjip situasjon, for denne lederen syntes jo da å ha en del personlige problemer og kanskje sågar psykiske. Er det noen HR avdeling på jobben du kan ta dette opp med med et eller annet ombud du kan snakke med? Hvis dette er til stor hinder for at dere kan gjøre jobbene deres så må man jo på et eller annet tidspunkt ta det opp med vedkommendes sjef igjen.

Enig! Hvis det finnes et høyere hold, så er det ingen som kan ta det som "sladring" om du henvender deg dit. Det er fornuftig og ansvarsfullt både ovenfor kollegaene og vedkommende det gjelder. De vil nok ta tak i det og håndtere det på riktig måte. Du trenger ikke gå i detalj på hva det gjelder, men gi personen en sjanse til å fortelle om sine problemer selv - kanskje de til og med kan hjelpe han?

Endret 8. februar 2012 av Joyce

[AnonymBruker]

Enig! Hvis det finnes et høyere hold, så er det ingen som kan ta det som "sladring" om du henvender deg dit. Det er fornuftig og ansvarsfullt både ovenfor kollegaene og vedkommende det gjelder. De vil nok ta tak i det og håndtere det på riktig måte. Du trenger ikke gå i detalj på hva det gjelder, men gi personen en sjanse til å fortelle om sine problemer selv - kanskje de til og med kan hjelpe han?

Ja, det er en mulighet, men det er ikke for alle. Folk som ikke er godt forankret i bedriften kan ha godt av å ta det gjennom noen andre, for plutselig har man en psykotisk sjef som forsøker å "ta" en.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke noe erfaring med ledere som snakker om personlige saker på jobb, men jeg hadde en gang en kollega som snakket om personlige ting på jobben. Hun brukte å fortelle om sex, at hun hadde fått underlivssopp av kjæreste og fortalte beskrivende hvordan kjæresten reagerte da hun fortalte det og at hun måtte mase ham om penger til å kjøpe kur for denne soppen. Hun kunne også finne på å "Faen, jeg fikk mens nå, og det blør og det blør.." Ofte fortalte hun om konfliktene mellom henne og kjæresten. Jeg visste aldri hva jeg skulle svare til det, så jeg sa bare "uff, da" til det meste hun sa, men hun fortsatte bare. Var ikke interessert i at jeg skulle svare, hun ville bare fortelle.

Jeg tror slike mennesker er veldig ensomme og ikke har noen å prate med og derfor driver og snakker så mye om personlige ting på jobb. Også har du bare de som ikke har sil.

[Lutetium 71]

Det er ganske opplagt at denne lederen i åpningsinnlegget trenger noen å snakke med, men det bør være noen andre enn kollegene. Mulig hun trenger profesjonell hjelp?

Noen bør si til henne (på tomannshånd) at hun trenger å ta tak i tingene sine, forbi hun ødelegger arbeidsmiljøet slik det er nå. Rett og slett.

[-Ishtar-]

Det er ganske opplagt at denne lederen i åpningsinnlegget trenger noen å snakke med, men det bør være noen andre enn kollegene. Mulig hun trenger profesjonell hjelp?

Noen bør si til henne (på tomannshånd) at hun trenger å ta tak i tingene sine, forbi hun ødelegger arbeidsmiljøet slik det er nå. Rett og slett.

Sikker på at det er ei dame...? Vet om mannfolk som er sånn.. Min leder er en mann og lik denne lederen som TS beskriver minus shopping og klær. Bytt ut sistnente med hvor mye siste bilen kostet og hvilke banksjefer han er venn med på facebook.

[Lutetium 71]

Sikker på at det er ei dame...?

Vet ikke, men det virker sannsynlig pga utsagnet "shoppe og komme med nye klær hver eneste dag". Rådet blir det samme uansett.

[AnonymBruker]

Denne lederen tåler ikke at vi prater henne i mot.

De personlige problemene har pågått i flere år, det virker som lederen nå bruker det som unnskyldning for alt.

Lederen løper for den minste ting til sin leder igjen, den lederen må være blind og døv hvis han ikke ser lederen vår slik vi andre gjør, kanskje han får "tid" for å rydde opp..

Men vi må gå på nåler hele tiden, det er IKKE bra for arbeidsmiljøet, alle klager, men ingen tør ta "jobben"

I forrige "måltale" måtte alle bli enige om å gi lederen topp poeng som leder, ellers var helvete løst.. og sånn ble det. Lederen satt faktisk på et ekstra møte og leste opp alle svarene og at alt var topp på alle områder som leder.. (jeg bare ristet på hodet)

produktiviteten i avdelingen er veldig lav!

[AnonymBruker]

Denne lederen tåler ikke at vi prater henne i mot.

De personlige problemene har pågått i flere år, det virker som lederen nå bruker det som unnskyldning for alt.

Lederen løper for den minste ting til sin leder igjen, den lederen må være blind og døv hvis han ikke ser lederen vår slik vi andre gjør, kanskje han får "tid" for å rydde opp..

Men vi må gå på nåler hele tiden, det er IKKE bra for arbeidsmiljøet, alle klager, men ingen tør ta "jobben"

I forrige "måltale" måtte alle bli enige om å gi lederen topp poeng som leder, ellers var helvete løst.. og sånn ble det. Lederen satt faktisk på et ekstra møte og leste opp alle svarene og at alt var topp på alle områder som leder.. (jeg bare ristet på hodet)

produktiviteten i avdelingen er veldig lav!

hilsen TS

[-Ishtar-]

Jeg synes dette er alvorlig. Hun/han styrer jo hele miljøet tyrannisk, når hun tar fra dere muligheten til å være ærlig om hvordan dere har det. Snakk med verneombudet om dere har en der, jeg har vurdert det samme. Men for han jeg jobber med er det vel ikke så mye å gjøre siden det mest sannsynlig er psykisk...

Vi må vel egentlig bare ta hensyn?