Jenten min liker ikke kjæresten min

[AnonymBruker]

Hva gjør jeg? Hun truer med å flytte til faren..hun sier at hun ikke liker at han blander seg i eksempelvis lekser, og at hun føler han opphøyer sine egne unger (som han i grunn gjør) veldig. Hun er 12 år og skjønner mye...

[AnonymBruker]

Hvorfor skal han blande seg borti hennes lekser?

[AnonymBruker]

Hvorfor skal han blande seg borti hennes lekser?

Ordla meg sikkert litt feil her..men det at han hjelper henne med lekser syns hun er "slitsom". Må også sies at hun har hatt meg for seg selv i syv år nå, litt sånn bortskjemt med det...

[NewYorkNewYork]

Du ber kjæresten din skjerpe seg.

[andy capp]

Og hvorfor skal hans unger være i en særstilling? Hva slags utgangspunkt har dere i forhold il alder på barna? Hvor mye samvær er det med barna? Skjønner godt hun vil flytte om hun føler seg som annenrangs i sitt eget hjem...

[Pialill]

Hvorfor tar du ikke dette opp med mannen? Burde da absolutt ikke være greit at han opphøyer sine egne unger. Hvis du finner deg i det syns jeg det er like greit at datteren din får flytte til faren. Hun fortjener et hjem der hun ikke føler seg uønsket av stefar.

[LittleJ]

Da må jo typen din slutte å opphøye sine egne unger, da... Og han trenger vel ikke på død og liv hjelpe henne med leksene? Er nok litt sjalusi fra hennes side også, men det må dere nok bare vente til går over...

[Gjest "gjest"]

Vel, hvis han opphøyer "egne unger", så kvitt deg av med skapningen.

[Drizzt]

Da må jo typen din slutte å opphøye sine egne unger, da... Og han trenger vel ikke på død og liv hjelpe henne med leksene? Er nok litt sjalusi fra hennes side også, men det må dere nok bare vente til går over...

Det er det jeg mener også. Om hun trenger hjelp med leksene, kan hun spørre ham etter at han har tilbudt å hjelpe henne. Men en 12-åring trenger litt space for seg selv og det blir bare verre og verre på grunn av puberteten som kommer med full fart.

Egentlig burde han ikke forskjellsbehandle ALLE barna som er en del av forholdet. Ellers selvfølgelig mister hun respekt for ham og siden i hennes øyne tar du hans side, ser hun som eneste mulighet å flykte/flytte til pappaen sin. Det må ringe en klokke eller to i ditt hode at forholdet som det er nå har negativ virkning på dattera di.

[Gjest NozMonster]

ts- kanskje datteren din har all grunn til å ikke like han?

for meg virker det som at hun er redd for at den nye typen din skal ta pappan hennes sin plass! kanskje du bør forsikre henne om at kjæresten din ALDRI kommer til å gjøre det? hvis det er sant da?

... jeg ble nesten litt i tvil selv..

Endret 8. februar 2012 av Iah

[Gjest Iah]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Iah, mod

[AnonymBruker]

Det er ikke så veldig lett og bare få en ny mann inn i livet sitt..Som du blir forventet og "like".

For deg er jo han kjæresten din og du kjenner han.

Men for hun er jo bare han en fremmed som er i huset hennes!

[Felia]

Jeg husker selv da jeg var 12 år.

Mamman min hadde fått seg ny kjæreste under skillsmissen med min far.

Han var lite populær og alt han prøvde på var bare teit og jeg sa klart ifra at jeg ikke likte han. Han hadde også 2 barn fra før.

Uansett om han kjøpte godteri, eller en CD han visste jeg ønsket meg falt det aldri i god smak hos meg.

Det tok 3 år før jeg klarte å vende meg til den nye kjæresten til mamma. Det skal sies at verken min bror eller de to andre barna hans var begeistret for dette. Nå idag er vi gode venner, prater og tuller.

Han forsto på slutten at det ikke nyttet å prøve å veldig hardt og bare la meg være i fred.

Men snakk gjerne med datteren din!

Og ikke la hun føle seg som en nr 2!

[AnonymBruker]

Hun har hørt dere har hatt sex.

[AnonymBruker]

Dere får treffe hverandre når datteren din er hos sin far. Barn må, og skal, gå foran nye kjærester.

[Gjest Chickpea]

ts- kanskje datteren din har all grunn til å ikke like han?

for meg virker det som at hun er redd for at den nye typen din skal ta pappan hennes sin plass! kanskje du bør forsikre henne om at kjæresten din ALDRI kommer til å gjøre det? hvis det er sant da?

... jeg ble nesten litt i tvil selv..

Han HAR jo tatt farens "plass" i forhold til moren, det er jo 7 år siden foreldrene gikk fra hverandre! Jeg tror problemet er snarere at jenta er redd for at han skal ta HENNES plass, hun har jo hatt moren helt for seg selv over halvparten av livet og liker neppe å måtte plutselig dele moren med andre.

[Gjest Gjest]

Hva gjør jeg? Hun truer med å flytte til faren..hun sier at hun ikke liker at han blander seg i eksempelvis lekser, og at hun føler han opphøyer sine egne unger (som han i grunn gjør) veldig. Hun er 12 år og skjønner mye...

Er i samme situasjon, men jeg har to barn. Ingen forskjellsbehandling her da. Og vi bor ikke sammen.

Tror løsningen her er kommunikasjon, alle veier. Og ingen forventning fra de voksnes side om at alle skal være så lykkelige og glad i hverandre hele tiden. Men at alle må respektere hverandre.

Jeg er grunnleggende uenig i de som sier her at ts nærmest skal dumpe kjæresten sin. Selv om man er alenemor har man vel lov til å leve? Å ha kjæreste?

Selvsagt kommer barna alltid først når det gjelder det viktigste i livet, men mammaen må da få lov til å ha et liv også? Eller forventes det at mødre setter livet sitt på vent til barna er 18 år?

Snakk med de berørte ts. Kanskje er det ikke kjæresten din som skal hjelpe med lekser for en periode. Kanskje kan han gjøre det på en annen måte? Og sørg for at at alle barna behandles likt. Lykke til

[AnonymBruker]

Trenger hun leksehjelp, da? Mine foreldre er ennå gift og de blandet seg aldri inn i mine lekser. Hvis hun faktisk ikke ønsker det kan han holde seg unna. Kanskje hun føler hun kun får oppmerksomhet fra ham på negative ting og ikke positive ting.

[Gjest Survival]

Hva gjør jeg? Hun truer med å flytte til faren..hun sier at hun ikke liker at han blander seg i eksempelvis lekser, og at hun føler han opphøyer sine egne unger (som han i grunn gjør) veldig. Hun er 12 år og skjønner mye...

Det er svært vanskelig når mamma får en kjæreste datter ikke liker eller godtar. Nå er innlegget ditt litt for kort til at vi vet alle omstendighetene, men her kan det høres ut som at din datter får leksehjelp som hun egentlig ikke ønsker. Det er litt av problemet med steforeldre - ofte blander de seg inn på områder som har med oppdragelsen å gjøre, og her føler barna at steforeldrene er helt feilplassert. Barn har jo to foreldre; mor og far. I barnas øyne er det disse to som er autoritetspersoner og som har makt til å komme med krav og tanker om oppdragelsen. En steforeldre er mer som en venn og en samboer. Når denne personen begynner å blande seg inn kan det fort bli krøll, og barnet blir forvirret og irritert.

SÆRLIG når denne personen gjør forskjell på sine egne barn og datteren din. Hvis datteren din skulle godtatt at denne mannen var i en slags "foreldre-rolle" overfor henne, er det svært viktig at han i alle fall er rettferdig og behandler henne som de andre barna sine. Når han ikke gjør det blir det enda mer krøll og irritasjon. Barna føler seg jo ikke like mye verdt når de forskjellsbehandles. Det er leit fordi det er en så vanskelig situasjon.

Løsningen her tror jeg må være at du tar til deg det din datter sier. Det er vanskelig for deg å innse og godta da han er din mann og du er glad i han, men husk at datteren din ikke sier dette om mannen pga. at hun vil deg vondt. Dette går faktisk utover henne på en svært negativ måte, og det er din jobb som mor å passe på at problemet blir ordnet opp i. Det er faktisk datteren din som skal komme i første rekka. Både pga. at hun er barnet, og fordi hun er en større del av deg enn mannen.

[kaprifolen]

Hvorfor lar du han "opphøye" sine egne barn?

Og hvorfor hjelper ikke DU med lekser om det trengs?