Symptomer på mild autisme/asbergers

[Yme]

Min storebror har aspergers og ble først utredet i voksen alder. Han har intrs innenfor kunst, er kunstner, musikk, skrekkfilmer

*klipp for at ikke innlegget skal bli for langt*

Det er veldig trist at han skal måtte føle seg rævva pga diagnosen sin... Kanskje du kan prøve å aktivt bygge han opp litt, så han føler seg mer "normal"? Det er jo ikke bra for selvtilliten hans, om han har det sånn der, og når han sier at ingen fortjener å være sammen en som han, fordi han mener han ikke funker, trenger han nok noen som støtter opp en god del ekstra.

Så kan han ikke ha en vanlig jobb, det må tilrettelegges og hva gjør kommunen da? - jo de plassert ham på arbeidstrening sammen med folk med downs og x stoff missbrukere som er svært sterkt preget, altså folk han ikke kan forholde seg til... Så at det er en fordel er ikke han enig i hvertfall...

Sånn driver de med meg også... Det som er så dustete er at jeg fint kan jobbe i en normal jobb, så lenge den omhandler noe som interesserer meg. Det finnes mange sånne jobber, men for å komme dit, må jeg gå ferdig skolen, noe de faktisk nekter meg.

Nå har de satt meg på trygd, og tilbyr meg sånne "aktiviteter" som de gjør med kraftig tilbakestående mennesker, og det er skikkelig deprimerende... Jeg føler at jeg har mye å gi, men "staten" kategoriserer meg som en tilbakestående person, og nekter meg et normalt liv. Det føles rett og slett som et overgrep mot meg som person, og er forferdelig provoserende. Det er såpass vondt at jeg får tårer i øynene bare av å skrive om det.

[Ramona]

Det er veldig trist at han skal måtte føle seg rævva pga diagnosen sin... Kanskje du kan prøve å aktivt bygge han opp litt, så han føler seg mer "normal"? Det er jo ikke bra for selvtilliten hans, om han har det sånn der, og når han sier at ingen fortjener å være sammen en som han, fordi han mener han ikke funker, trenger han nok noen som støtter opp en god del ekstra.

Sånn driver de med meg også... Det som er så dustete er at jeg fint kan jobbe i en normal jobb, så lenge den omhandler noe som interesserer meg. Det finnes mange sånne jobber, men for å komme dit, må jeg gå ferdig skolen, noe de faktisk nekter meg.

Nå har de satt meg på trygd, og tilbyr meg sånne "aktiviteter" som de gjør med kraftig tilbakestående mennesker, og det er skikkelig deprimerende... Jeg føler at jeg har mye å gi, men "staten" kategoriserer meg som en tilbakestående person, og nekter meg et normalt liv. Det føles rett og slett som et overgrep mot meg som person, og er forferdelig provoserende. Det er såpass vondt at jeg får tårer i øynene bare av å skrive om det.

[Yme]

Du ser at det er jenta som får klem der, sant? Det betyr at det faktisk er jeg som trøster deg, så det hjelper meg jo ingen ting :cry:

[Gjest 3]

Jeg har Asperger.

Jeg har få (ingen) venner

Har veldig lyst å være sosial og finne på ting sammen med andre, men som regel klarer jeg det ikke Sliter veldig i sosial situasjoner. I sosiale situasjoner går ting ofte for fort for meg. Jeg klarer som regel ikke holde samme tempoet (å være sosial i samme tempo) som andre ("normale"). Det går bra i en liten stund, men blir ganske raskt veldig sliten.

Understreker at dette er mine største problemer. Andre med diagnosen kan oppleve det anderledes.

Mine sterke sider er at jeg er veldig utenholden, Setter jeg meg et mål, arbeider jeg veldig for å nå målet. Jeg er også veldig pliktoppfyllende (fek. i jobbsammenheng).

Jeg er også veldig nøye og detaljorientert når jeg arbeider/holder på med ting jeg intereserer meg for (fek. i jobbsammengeng).

Folk rundt meg opplever meg nok som spesiell, hvis de har vært med meg en stund.

[Yme]

Jeg har Asperger.

Jeg har få (ingen) venner

Har veldig lyst å være sosial og finne på ting sammen med andre, men som regel klarer jeg det ikke Sliter veldig i sosial situasjoner. I sosiale situasjoner går ting ofte for fort for meg. Jeg klarer som regel ikke holde samme tempoet (å være sosial i samme tempo) som andre ("normale"). Det går bra i en liten stund, men blir ganske raskt veldig sliten.

Understreker at dette er mine største problemer. Andre med diagnosen kan oppleve det anderledes.

Mine sterke sider er at jeg er veldig utenholden, Setter jeg meg et mål, arbeider jeg veldig for å nå målet. Jeg er også veldig pliktoppfyllende (fek. i jobbsammenheng).

Jeg er også veldig nøye og detaljorientert når jeg arbeider/holder på med ting jeg intereserer meg for (fek. i jobbsammengeng).

Folk rundt meg opplever meg nok som spesiell, hvis de har vært med meg en stund.

En ting som kan hjelpe deg, og som du faktisk har krav på, er en støttekontakt. Jeg fikk tilbud om det, men tenkte at det var litt ubehagelig å ha på min egen alder som liksom skulle passe på meg... Tenkte kanskje at det gjorde at jeg følte meg litt ubrukelig.

Etter å har sett litt på det, fant jeg ut at jeg faktisk kunne bruke en jeg kjente fra før, til å være støttekontakt, så da gjorde jeg det, og det funker greit.

Som sagt var denne fyren vennen min fra før, men nå som han får "lønn" har jo han en inntekt som han bruker på ting som vi gjør sammen, og dermed skjer det mye oftere at vi er sammen.

Du nevner at du har få venner, så jeg tenker at du skal undersøke dette med å ha en støttekontakt. Få en som er rundt din egen alder(enten om det er en ny person, eller en du har litt kontakt med fra før), og skaff deg venner den veien, gjennom han/henne... Det er jo verdt et forsøk!

[Ramona]

Du ser at det er jenta som får klem der, sant? Det betyr at det faktisk er jeg som trøster deg, så det hjelper meg jo ingen ting :cry:

fnisegutt.

Her da:

[Gjest 3]

Yme: Jeg har netopp fått tilbud å være "bruker" på en psyktiatisk dagsenter her jeg bor. (Har enda ikke tatt kontakt med dem da jeg har en del andre ting å holde styr på for tiden. Fek. har jeg netopp begynnt i ny jobb).

Dagsenteret arrangerer ulike aktiviteter som fek. hobbykurs, grottevandring, heteridning, konseter, golf osv.

Har problemer med å planlegge slike ting selv, som regel sitter jeg hjemme fremfor dataen mesteparten av fritiden min, så det å kunne være bruker på dette dagsenteret (og kveldssenteret) passer bra for meg (håper bare jeg finner meg til rette der).

[Gjest Grillkrydder]

Ja dette med venner er vanskelig for min bror og. Jeg er masse sammen med ham og jeg deler hans interesser, så vi er jo bestevenner og søsken. Han har to andre venner bortsett fra fam. men tar jeg ham med på for eks fester eller andre sosiale samenhenger må jeg liksom passe litt på at han ikke detter ut, går stort sett greit, men ikke alltid han henger med i samtaler som ikke intrs han.

Jeg prøver virkelig å bygge ham opp, forteller ham hele tiden at han er flink og unik, og vi snakker masse om at

verden hadde nok ikke hatt mange professorer og folk med

dr grader og div forskere etc dersom aspergere ikke hadde eksistert, så han har det bedre med seg selv nå enn før,

men likevell er det noen ting han synes blir vanskelig. Høres ut som du Yme er i samme jobb sitv som broren min, skjønner ikke hva NAV osv tenker på, dere er jo en kjemperesurs innenfor deres felt. På jobben min har jeg aktivt stått på for å få inn aspergere som kan data programering, og det går jo så fint, er ikke noe prob, skjønner ikke at det kan være så vanskelig å tilrettelgge litt bedre for dere..

[Puselusk]

Jeg fikk både ADHD og Asperger som diagnose. (de sa at det egentlig var ADD, men at det ikke var en diagnose mer, eller noe sånt) Aspergersyndrom gjør at man har en utrolig evne til å konsentrere seg om ting man liker, men ADHD/ADD forstyrrer med den delen.

Det var vist flere ting også, men det begynner å bli et år eller 2 siden jeg fikk vite om dette, så det ligger langt bak i arkivet.

Er vel at man ikke bruker ADD betegnelsen om jeg husker riktig, altså diagnosen er ikke "borte", men vil bli ad/hd uoppmerksom type.  Har adhd selv, klarer også å hyperfokusere meg om interresange ting, og det er ikke unormalt for en med adhd,  så jeg vet ikke om det er riktig om det er adhd som "forstyrrer" asperger der. Men alle er forskjellige Hvordan det utarter seg hos deg vet jeg ikke så mye om,.Men den evnen er altså velkjent også hos mennesker med adhd.

Endret 13. september 2015 av Puselusk

[AnonymBruker]

Sa jeg at dere er roboter uten følelser? Kanskje jeg uttrykka meg feil, men mangel av følelser for andre er et typisk kjennetegn hos en med aspergers. Men; Ingen er like. Har flere i gruppa som er skikkelig følsome for andre, mens andre eier ikke litt følelser en gang. F.eks visst jeg sier "Årh, er lei av hodepinen min! " så kan noen av dem si "åh, god bedring/det hørtes ikke godt ut", mens andre kan si "åja, synd for deg da."

Som jeg og sa, kommer helt an på hvilken grad personen har av aspergers.

hmm, jeg tror ikke det er det at vi med AS ikke har empati, men bare at vi ikke vet hvordan vi skal "uttrykke" det.. f.eks så kjente jeg meg godt igjen i det med at noen sier "Årh, er lei av hodepinen min! ", da vet ikke jeg hva jeg skal si, eller hvordan jeg skal si det. Det er jo ingen ting jeg kan gjøre med hodepinen din alikevel så da tenker jeg kanskje at det ikke er noe vits i å si noe? En annen ting kan være at jeg har svært sjeldent hodepine selv og vet kanskje ikke hvor vondt det er..

Anonymous poster hash: 6b963...925