Barn og spisevaner

[Gjest Anonymous]

Jeg er gravid og lurer på en del ting når det gjelder kosthold og spisevaner hos små barn. Min svigerinne gir sine små barn saft på flaske til alle døgnets tider, brus og godteboller, og jeg hører til stadighet om at maten må tilbredes slik og slik, ellers vil ikke minsten spise.

Er det naivt av meg å tro at det går an å gi barnet vann mot tørsten, og heller brus og saft som "kos" en sjelden gang? Er jeg gal som tror at godterier hører KUN lørdagen til (og i begrensete mengder)? Er jeg en barnemishandler som heller vil at barnet går sultent fra bordet helt til det skjønner at "du får det du får", enn å lage flere middager hver eneste dag? Og hva er galt med vanlig pålegg og froskostblandinger, må alt på død og liv smake sjokolade? Jeg elsket leverpostei da jeg var liten, jeg (og gjør det enda...)

Jeg veit det blir ramaskrik når svigerinne og svigermor får høre dette, men er det så naivt å prøve å få til et sunt kosthold?

Lille naive meg

[Vimsevips]

Synes du høres fornuftig ut jeg!

Har etterhvert kommet til den konklusjonen at mange i vår generasjon ikke drikker noe særlig vann. Så når de får barn gir de dem en annen tørstedrikk. Man kommer allikevel ikke unna det faktum at brus og saft tærer på tennene og at vann er den beste tørstedrikk, bla fordi det ikke er sukker i den.

Tja, til en viss grad bør nok maten tilberedes etter barnets tunge og smak. Da tenker jeg på hva de kan spise i hvilken alder, og størrelsen på bitene.

I perioder kan det også være et smart trekk å lempe seg mer enn ellers. Her hadde vi en periode hvor kun mat med hvitløk og oliven gikk ned, ingenting annet. Så da ble det brødskive med leverpostei og litt oliven, eller fiskeboller i hvitsaus med hvitløk.

Regner med at du er fleksibel på mellommåltider med tanke på alder, det er tross alt stor forskjell på 9mnd og 5 år.

Og hvorfor lage mange middager etter at de er blitt vant til det resten av familien spiser, det gidder ikke jeg. Andre får gjøre som de vil.

Ramaskrik blir det helt sikkert, her er de stadig forundret over at Vesla ikke blir matet. Men så mater svigerinna mi alle ungene, også de på 7 og 5. :o De største riktignok først når de sier seg forsynt, men ho vil være sikker, så ho dytter i dem litt til. Stakkars unger tenker nå jeg..

[Gjest Snart 2-barns mor]

Hvorfor skal man gi barnet sitt noe som det ikke savner??? Vann er en utmerket tørstedrikk, og når de har vent seg til det så har de det jo alltid tilgjengelig. I tillegg har ikke barn "craving" på sukker slik som noen av oss har, så hvorfor skape et behov som ikke er der?

Sønnen min på litt over 2 år har nesten aldri smakt saft, aldri smakt brus - utenom Farris med grape og Lime som han elsker - og jeg har heller ikke gitt ham hverken smågodt, sjokolade eller søtede frokostblandinger.

Lørdager får han eplejuice med litt vann i eller eple/pære juicene til Nestle som også er usukret. Er han syk får han Farris og drikker fort 2,5 dl. bare fordi han synes det er godt... Han fikk noen pepperkaker i julen, men ellers er mandariner, druer, bananer og epler noe han aldri kan få nok av og som han koser seg med også som lørdagsgodt.

Favorittpålegg er fisk i tomat, leverpostei, italiensk salat (i helgene) eller kokt skinke og ost. Prim smakte han i barnehagen, men jeg har bedt dem servere leverpostei i steden og det aksepterte de. Han spiser 3 brødskiver både til frokost og kvelds, mer enn de andre barna som må lokkes med prim og syltetøy! I tillegg spiser han en stor porsjon havregrøt til lunsj, Biola-yoghurt som mellommåltid, en frukt ved 2-3 tiden og et par porsjoner av den middagen vi har den aktuelle dagen med alle grønnskaker. Når de andre barna får kjeks i barnehagen, så har jeg bedt dem tilby ham en frukt først.. og oftest vil han ha det. Når de andre får/fikk saft, fikk sønnen min vann - men nå har de begynt å gi nesten alle barna vann i barnehagen.

Jeg tror det er utrolig viktig nå de første årene å sørge for et godt kosthold til barna. For det første er det nå grunnlaget for den kroppen de skal leve med resten av livet skapes og for det andre så er sukker faktisk noe man kan bli avhengig av. Det ønsker jeg ikke for min sønn.

Da han ble født var han litt mindre enn gjennomsnittet, men han har tatt igjen 95% av sine jevnaldrende. Han spiser mer enn meg, men har ikke en valk på kroppen ( i følge barnehage-tantene er han det første så lille barnet de har sett med V-formet ryggtavle, og det er ikke genetisk...). Han har også et mye mer stabilt humør enn de barna i barnehagen som blir proppet med sukker.

Jeg har bedt besteforeldrene (som heldigvis er ganske bevisste selv) om at hvis de skal skjemme ham bort så gjør det med tid, høyt-lesing, oppdagelsesturer ute og inne der han bestemmer hvor de skal gå, hva de skal se på og tiden de skal bruke. De kan gi ham juice og rosiner hvis de føler at de absolutt må gi ham noe godt i matveien!

Stå på ditt, og lykke til med svigermor og svigerinne! Jeg synes i alle fall at du er alt fra naiv!!!!

[la Flaca]

Sønnen min på litt over 2 år har nesten aldri smakt saft, aldri smakt brus - utenom Farris med grape og Lime som han elsker - og jeg har heller ikke gitt ham hverken smågodt, sjokolade eller søtede frokostblandinger.

Har lest innlegget ditt og syns du er kjempeflink! Virkelig et forbilde!

Lykke til videre... :D

[Ulrikke]

Gjett om jeg skulle ønske at jeg hadde klart å gjøre det samme for mitt evt. fremtidige barn som la Flaca klarer for sitt...

Men jeg tror ikke det går Sambo har tre barn fra før, og eldstemann er 8 nå - og jeg har ikke sluttet på pillen, engang... Må nok bare godta at påvirkningen blir stor, her...

Men vi har ihvertfall blitt enige om at ungen ikke skal tilbys noe før h*n spør! Så får vi se på personligheten til barnet...

Ikke misforstå, ungene her spiser ikke mye godteri, men de vet godt hva det er, og de får godteri på lørdager - og i jula osv... Men vann til middag på hverdager, og som tørstedrikk, DET har vi - og det kommer vi til å fortsette med!

Men til poenget mitt: er helt enig med gjest som skrev hovedinnlegget... Ser ingen grunn til å dytte i ungene snop og sukker i tide og utide...

[Gjest Anonymous]

Jeg så også dette før mine barn ble født, men noen problemer kan dukke opp etter hvert som gjør at man må snu om på enkelte ting.

Et sitat fra foreldre og bern : Før hadde jeg seks forskjellige teorier om barneoppdragelse, i dag er jeg gift har 6 barn og ingen teorier i det hele tatt.

Min eldste sønn på snart fire elsker frukt og grønnsaker, og kan leve på dette hvis det hadde vært opp til ham. Tørstedrikken hans det er eplenektar eller saft. VRÆL vil mange si nå, men hva skal jeg gjøre da . Gutten liker ikke vann. Vi har aldri fått ham til å røre ett vannglass en eneste gang. Vel vel trodde jeg det går sikkert hvis vi tar i litt konditorfarge, så tror han det er saft, men nei. Gutten vil ikke ha vann fodi han ikke liker det og da må han jo få noe annet eller hva????

Og så er det alt dette snakket om at søtt er farlig. Jeg kan si meg delvis enig fordi: For mye sukker er usunt,MEN

I den seinere tid har det kommet mye light-produkter på markedet. Dette er mye sunnere sier folk og stapper i ungene light-produkter i lange baner. Men det er faktisk like ille det som å gi barna for mye sukker. HVORFOR ? vil mange si nå. Og her kommer svaret

Light-produkter er forbeholdt mennesker med diabetes. Hvis man lar barna få altfor mye light-produkter vil de til slutt utvikle insulinsjokk fordi de kunstige søtningsstoffene lurer kroppen til å produsere insulin. Vel i søtningsstoffer som canderel o.l finnes det ikke stoffer som må brytes ned av insulin og da vil kroppen til slutt ha en så stor opphopning av insulin at den blir syk av det.

Så hvis man synes det er for mye sukker i safta: LAG DEN SELV.

Foreldre i dag er så overhysteriske ( det er sunt å være skeptisk ) at mange barn i dag ikke får den oppveksten de har rett til.

Så til dere foreldre som er så superflinke osv: Det kommer faktisk perioder i deres barns liv også som dere må kaste alle idealene deres overbord og bruke fornuften i stedenfor.

Det er ikke bestandig det er det "rette " som er det riktige å gjøre i enhver situasjon.

Og så et lite spørsmål til hovedinnlegger: Mitt barn liker ikke aspargessuppe. Så hvis vi skal ha det til middag en dag, mener du at jeg skal lage noe annet til ham eller la ham gå sulten fordi han ikke liker det vi andre skal ha ?????

Hilse Avonlea ikke innlogget

[Gjest Brunhilde]

Og så et lite spørsmål til hovedinnlegger: Mitt barn liker ikke aspargessuppe. Så hvis vi skal ha det til middag en dag, mener du at jeg skal lage noe annet til ham eller la ham gå sulten fordi han ikke liker det vi andre skal ha ?????

Hilse Avonlea ikke innlogget

Selvfølgelig skal du det! I teorien, ihvertfall. Det ER kjempelett å oppdra andres barn, og det er liksom "lov" å blande seg i barneoppdragelse...

Oppdra ungene som du vil - tenker det blir ok mennesker ut av dem jeg!

(I dag må jeg visst lese korrektur mer enn en gang, skriver jo bare feil! )

[Gjest Ethereal]

Dere skriver mye fornuftig...

Det JEG ville si, er at light-produkter IKKE bidrar til overproduksjon av insulin i kroppen. Rett nok kan tunga bli lurt av at det smaker søtt, men kroppen reagerer kjemisk, og siden kunstige søtstoffer har en helt annen kjemisk sammensetning enn sukker (og andre karbohydrater), vil kroppen aldri reagere med å øke insulinproduksjonen.

Men jeg tror stort sett at det er bedre å spise sukker i små mengder enn å pøse på med kunstige søtstoffer. Selv om de er godkjente til bruk i mat, er det en relativt ny oppfinnelse, og vi vet lite om langtidseffektene slike stoffer har på kroppen.

[la Flaca]

Selvfølgelig skal du det! I teorien, ihvertfall. Det ER kjempelett å oppdra andres barn, og det er liksom "lov" å blande seg i barneoppdragelse...

Oppdra ungene som du vil - tenker det blir ok mennesker ut av dem jeg!

(I dag må jeg visst lese korrektur mer enn en gang, skriver jo bare feil! )

Man får gjøre det som faller en naturlig. I oppveksten min var det ingenting som het "liker ikke". Resultatet er at vi søsknene som nå er godt voksne fortsatt spiser absolutt alt fra A-Å. Mannen min derimot er en særing uten like, og skal verken ha grønnskaer eller fisk. Hos hans foreldre ble jeg møtt med "liker du reinsdyrstek"? eller "liker du rosekål"? da vi ble invitert til middag for første gang. Helt absurd etter min standard.

Hjemme hos oss må man spise det som serveres, eller gå sulten. Stedatteren mi på 6 har helt andre retniningslinjer hjemmefra, og er vant til å "underholde" med hva hun liker/ ikke liker. Er det noe som ikke faller i smak får hun spesialforpleining. Resultatet er at hun ikke gidder å smake på maten en gang, men bestiller pølse og lompe med det samme.

Da blir det så klart rabalder når hun ikke møter gehør hos oss, men får beskjed om å spise det hun får, ferdig med det! Men er man konsekvent er det utrolig hva som går inn, unger er ikke dumme. Får de ikke ønsket respons på oppførselen sin, slutter de som regel med det. Det er bare litt tyngre når barnet ikke bor fast hjemme hos en selv.

[Gjest Brunhilde]

Jeg syns måltidene skal være lystbetonte og jeg vet at mennesker reagerer ulikt på forskjellige smaker.

Jeg mener at barn (og voksne!) skal smake på det som blir servert, men jeg får faktisk ikke hysterisk anfall om de ikke liker det.

Hvis jeg må tilpasse middagen en smule for at den skal falle i smak, så gjør det ingenting. Noe helt annet ville være hvis jeg skulle lage to middager hver dag. Koker jeg poteter så syns jeg det er helt i orden om jeg spiser dem med lungemos til mens 13 åringen spiser pølse, h*n syns faktisk lungemos er motbydelig, så hvorfor skal jeg da tvinge det ned halsen på ungen?

Nei, sunn fornuft er greit å ta med seg - eller så får jeg sitere enn venn som sier: "Det er greit med prinsipper, så slipper man å forandre mening!"

[Soul]

Jeg har ikke barn selv, så jeg skal ikke blande meg så mye inn i diskusjonen, men det er en ting jeg vil kommentere. Det er selvfølgelig fint å lære barnet å like forskjellig mat og få et sunt kosthold, men hva gjør dere hvis dere får et virkelig kresent barn som ikke spiser.. Grunnen til at jeg lurer på dette er at soulmannen og jeg har snakket om hva vi skal gjøre den dagen vi selv evt. får barn og vi er ikke enige akkurat... Han mener man skal være streng og be barnet spise det det får servert, mens jeg mener man må se det litt an. Jeg var sikkert et veldig sært barn, men jeg var undervektig og kunne godt gå sulten i flere dager jeg hvis jeg ikke fikk mat jeg likte. Mamma og pappa "kapitulerte" for å få meg til å spise og ikke bli tynnere. Blant annet måtte de slutte å være vegetarianere og begynne å spise/servere noe kjøtt. Men dette er sikkert å bekymre seg unødig på forhånd, kanskje får vi en liten soulmann som elsker mat og da er det jo ikke noe problem. Får vi en liten *soul* derimot kan det bli artig... Selv heller jeg nok mot Brunhildes syn på saken.

Dette med vann som tørstedrikk og ikke gotteri hver dag er syns jeg er greit, det er særlig dette med mat jeg grubler over for min del. (Det er godt å ha noe å bekymre seg over )

[Gjest Anonymous]

Hmmm jeg får bare ikke logget meg inn i dag jeg det blir sikkert bedre i morgen tenker jeg.

Selv om jeg ikke prakker på eldstemann mat han ikke liker er det også strengt forbudt hjemme hos meg å si æsj eller liker ikke før man har smakt.

Han blir fire i april og dette er listen over hva han ikke liker : aspargessuppe, kål, kinakål etc av salater, og sjokoladepålegg.

Yndlingsmaten er FISK( hummer, kreps , reker etc etc )

Men han er sunn og frisk allikevel

Hilsen ikke innlogget avonlea

[-ida-]

Høres omtrent ut som vi har det. Når han er syk er det unntakstillstand og da får han alt han vil, men ellers er vi litt strenge på at han skal spise ordentlig mat.

[Vimsevips]

men hva gjør dere hvis dere får et virkelig kresent barn som ikke spiser..

Kan jo si hva som blir gjort her i huset. Har ei sta og sær jente i matveien. Det har ho vært fra dag 1. Så her i huset lemper vi det litt etter hennes pipe.

I hvitløk og oliven perioden, hadde vi det på eller i all mat. Da var ho i det minste interessert i å smake, og falt det i smak spiste ho mer. Vi har nå en periode med kjøtt og mais, så i dag hadde ho kjøttkaker og mais til middag. Vi andre hadde poteter til. Ho får potet på tallerken, men rører den ikke.. Og jada, litt oliven garnityr, og hvitløk i kjøttkaka hennes gjør maten såpass interessant at man kan spise seg mett.

Nå kan jo mange si at ho vil bli supersær, siden ho ikke er mer enn 18mnd, men barn er forskjellige. Noen åpner munn etter en stund, andre snur hodet vekk og kniper den igjen. Og som du (Vesla og meg) holder den lukket gjerne flere dager i strekk. Og da må man foreta seg noe.

[Gjest Poirot]

I oppveksten min var det ingenting som het "liker ikke". Resultatet er at vi søsknene som nå er godt voksne fortsatt spiser absolutt alt fra A-Å.

Slik var det hos meg også og fikk ikke mat om jeg ikke spiste nok middag, men jeg er like fullt ganske kresen i dag. For øvrig tror jeg det er enklere å holde på en slik linje som to-barnsmor om man ikke har eldre søsken i flokken.....

[Soul]

Takk for svar Vimsevips!

[Gjest agurk]

Her i huset er det en middag, ferdig med det. Og spiser ikke minsten er det ingen som lager no stort nummer av det. Det er som oftest noe han liker..

Vi har faktisk ikke introdusert ordene like/ikke like enda vi. Så han forstår ikke at han kan si at han ikke liker noe. Er bare helt naturlig at han ikke spiser det han ikke vil, men spiser det han liker istedet.

Blir så mye mas dersom man skal snakke like/ikke like hele tiden. For alle mennesker misliker noe og skal man føye alle blir det bare tull.

Men klart, jeg sulter han ikke dersom han ikke spiser middag i det hele tatt. Da får han heller brødskive når han blir sulten.

[Gjest Anonymous]

Har en sønn som har vært plaget med sykdom hele livet han er to nå. Skulle ønske jeg kunne få han til å spise noe jeg! Spiser han ikke mer nå så blir det sonde mating! Han lever av saft og kjeks. Uansett hvor usunnt det er så er det næring! og det holder faktisk han oppegående!

Det som er viktig er å ha en grense på alt. Det er ikke sunnt å spise ensidig og barn trenger sukker og fett også men det sier seg selv at frukt sukker (naturlig) er jo det beste! Det gamle ordtaket for mye og for lite for pester alt er det som er tingen!! Lykke til alle sammen

[Lille Rosin]

Til alle dere som har barn som er vanskelig i matveien: Datteren min som er 6 år har også vært en pest og en plage når det gjelder mat. Vet dere det å være sær i matveien er også en måte å få oppmerksomhet på.

Unger spiser stort sett når de er sultene, jo mer vi kaver og maser med sunn og usunn mat jo værre blir det. En stor feil som jeg gjorde var å tilby mat i tide og utide for at jeg var bekymret. Spiser ikke barnet til ett måltid eller to så ok. Blås i det. Før eller siden ber barnet om mat og da tilbyr du selvfølgelig ikke usunn mat. Det er veldig sjeldent friske barn sulter seg ihjel.

Men klart det er jo fornuftig å oppsøke en lege viss matstreiken blir langvarig. Da er det gjerne en medisinsk grunn til det.

Og dere aldri samenlign barn i mengden mat de tar til seg. Unger har like forskjellig forbrenning som vi har. Noen spiser en 1/2 skive i måltidet mens andre spiser 4!