Dere som har barn med Atferdsproblemer

[Gjest Kvikklunsj]

Hvor små var barna deres da dere merket at de hadde ADHD og lignende? Hvordan var de som små? (0-2 år)?

Takknemlig for svar fra dere med erfaringer fra andres barn også

[AnonymBruker]

Min gutt har høytfungerende autisme. Jeg merket jo tidlig at han var unormalt aktiv og krevende, men at det skulle være noe utover det tenkte jeg ikke på før han ble fem år gammel. Men da han var baby var han så aktiv, at på bilder ligger han på en armlengdes avstand fra de andre babyene, fordi han veivet konstant med armer og bein! Han fikk kraftige raserianfall allerede da han var under to år gammel. Helt hysterisk ble han, og oftest når vi var ute. Han var i farta hele tiden, og eide ikke ro i rompa. Allerede da han var baby var han sær med mat- og søvnrutiner.

[Gjest Anonym]

Har en gutt på 3,5 som er snart ferdig utredet for ADHD.merket fra 1 års alder at han var unormalt aktiv,høyt å lavt hele tiden,hadde aldri tid til å sitte ned å leke osv.Har alltid sovet godt og mye,men var enten av eller på,aldri noen mellomting! Har alltid vært veldig blid og fornøyd,ikke noe særlig trassig og aldri noe raseriutbrudd.Nå som han er eldre har hyperaktiviteten avtatt endel,nå er det mest fremtredende impulskontrollen og konsentrasjonen.

[Gjest Kvikklunsj]

Takk for svar! AB 15:08: hvordan var barnet ditt da det fikk raserianfall? Ble det "borte" i blikket, om du forstår? Kan du utdype det med sær mtp mat og søvn bedre?

Grunnen til at jeg spør om dette er en bekymret bror med en nydelig liten gutt som er litt over normalen "aktiv" :-)

[AnonymBruker]

Ja, han ble helt borte under raserianfallene. Nesten som han ble en annen person, vanskelig å forklare. Det var helt umulig å nå inn til han, han sparket, slo, veivet med armer og bein mens han hylte. Glemmer ikke da jeg våget meg til åpen bhg og han hylte og skrek så det hørtes og så ut som jeg mishandlet han. Da var han bare to år gammel.. Disse anfallene holdt på til han ble syv år gammel, og kom med jevne mellomrom. I perioder ofte (minst en gang om dagen), og i andre perioder kunne det gå lengre tid mellom hver gang. Etter anfallet er han seg selv helt igjen og er lystig som en lerke.

Allerede da han var baby var han veldig bestemt på hvordan han skulle ha det. Når han skulle sove på dagtid måtte jeg gå tur med han. Det nyttet ikke å dra vogna frem og tilbake - ei heller å legge han inne. Tro meg, jeg prøvde! Det var ikke mye gøy å måtte gå tre turer hver eneste dag uansett vær. Men det endte bare med at han hylte, hylte, hylte i timevis. Etterhvert som han ble eldre slet han med å sovne på kvelden. Han kunne/ kan være kjempetrøtt, men sovner likevel ikke.

Med mat så har han nektet å spise hvis han ikke liker maten, ganske enkelt. Og nektet når han liker maten. Høres kanskje ut som barn flest, men vi merket tidlig at dette stikker dypere. Det var mye han ikke ville spise, som anses som normalt. I en lang periode måtte vi sitte å distrahere han med leker for at han i det hele tatt skulle få i seg noe. Jeg så nå at jeg faktisk har notert at vi måtte mate han frem til han var tre år gammel og han kunne fint gå hele dagen i bhg uten mat.

Det er vanskelig å huske tilbake til da han var under to år gammel. Jo, han var tidlig vanskelig med klær. Ville ikke ha på ull, ikke vinterjakke. Vi har omtrent alltid brukt dress fra oktober til april Også kom han aldri i "gjøre-det-selv-perioden. Han vil fortsatt gjøre minst mulig selv.

Jeg følte ofte at han "forsvant" i blikket selv når han ikke hadde raseriutbruddene. Det så ut som han funderte på verdensproblemer.

Det er vanskelig når man føler det er noe med barnet, men ikke klarer helt å sette fingeren på hva det er..

[Gjest Kvikklunsj]

Tusen takk for at du forteller!!

Jeg får så vondt inni meg når jeg leser.. Det må være så tøft for dere foreldre! Og ikke minst for barna..

Det er som du beskriver nevøen mln:-( håper virkelig han kan få noe hjelp, alle råd de får er kun ferber metoden mtp på søvn, og være sta- ikke la han få viljen sin.. Har du noen råd til hvor man kan henvende seg utenom hs?

[AnonymBruker]

Joda, i perioder har det vært veldig tøft. Nå er det ganske stabilt

Hs er dessverre veldig inkompetente når det gjelder adferdsvansker hos barn. Min helsesøster satt og lo av meg da jeg var bekymret for sønnen. Hun visste ikke at vi hadde kontakt med bup og bare to mnd senere fikk han diagnosen. Så jeg stoler overhodet ikke på hs lenger når det gjelder ting som dette. Barnet er jo veldig litet enda, så jeg vet ikke helt hvor man søker hjelp da. De to eneste alternativene jeg kan tenke meg er enten å be om henvisning til bup gjennom fastlegen eller å ta kontakt med "familiehuset" i kommunen deres.

Eksempel: http://www.tonsberg.kommune.no/cms/cms.nsf/$all/79111E46F8AD64E4C1257368003BE0E0

Alternativt: http://www.bufetat.no/familievernkontor/sondre-vestfold/

På familievernkontoret leste jeg at man kan få hjelp med samspillet i familien, men jeg vet ikke helt om det menes mellom foreldrene eller mellom alle familiemedlemmer. For det er ingen tvil om at et krevende barn gjør noe med samspillet i familien.. Så kanskje kan man få enten råd derfra eller hjelp med veien videre.

Evnt sjekk ut abc-studien, men jeg antar at barnet kanskje er for ungt for det enda. Men vi var med der og sitter igjen med positive erfaringer.