Å bytte studium

[AnonymBruker]

Jeg har gått på universitetet i et par år nå. Jeg studerer master i realfag og har trivdes veldig godt på studiet så langt, men nå de siste månedene har jeg begynt å tvile på om jeg vil holde på med dette. Jeg har aldri drømt om å studere medisin før, men har nå begynt å leke med tanken på å bytte studium. Har fått lyst til å begynne på medisin, men nå vet jeg ikke om jeg tør å ta sjansen. Siden jeg har gått på uni. i noen år har jeg fått en del studielån! - men jeg kan egentlig, helt innerst inne, ikke tenke meg å bli noe annet enn medisiner. Hva tror dere? Er det for "risky" å bytte studium? Kommer til å få ganske stort studielån da og må begynne på første året igjen, og er ikke ferdig utdannet før om 6 1\2 år! Kjenner jeg blir nervøs bare av å skrive dette ned..

[AnonymBruker]

Postet på feil forum...

[AnonymBruker]

du får nok ei heftig gjeld, og det kommer du til å beholde lenge. Du må nok spørre deg selv om hva som er mest verdt, det yrket du ønsker mest eller lavest mulig gjeld?

Husk at det er normalt å bli lei av det du har studert etter noen år, da du aldri har mentalt fri fra studiet som student. Mye mer intenst enn å være i jobb

[AnonymBruker]

du får nok ei heftig gjeld, og det kommer du til å beholde lenge. Du må nok spørre deg selv om hva som er mest verdt, det yrket du ønsker mest eller lavest mulig gjeld?

Husk at det er normalt å bli lei av det du har studert etter noen år, da du aldri har mentalt fri fra studiet som student. Mye mer intenst enn å være i jobb

Ja, gjør nok det. Men viktig å tilføye at jeg er på andre året på universitetet. Går på et femåring masterstudium, så har ikke gått bachelor før.

Det er normalt å bli lei, ja. Men nå er jeg ganske sikker på at medisinutdanningen er det eneste rette for meg, bare så synd at jeg ikke fant ut av det før. Vet bare ikke om jeg skal ta sjansen. Få stor gjeld (gjeld fra lånekassen er gunstig da) eller jobbe med noe jeg i utgangspunktet ikke vil?

[AnonymBruker]

I mine øyne er svaret selvsagt - utdann deg til det du vil.

Det blir for dumt å ikke gripe den muligheten du har til å gjøre det du vil, når du faktisk kan det! Kjipt å være 40 og angre.

[AnonymBruker]

2 år er ikke noe stress, søstra mi hoppa av etter to år og begynte på medisinstudiet, tenkte ikke på gjeld i det hele tatt og aldri vært så fornøyd med et eneste valg tidligere tatt

[AnonymBruker]

I mine øyne er svaret selvsagt - utdann deg til det du vil.

Det blir for dumt å ikke gripe den muligheten du har til å gjøre det du vil, når du faktisk kan det! Kjipt å være 40 og angre.

Takk for svaret! Det svaret betydde veldig mye da jeg er veldig redd for å ta avgjørelsen. Men du har helt rett i det, jeg må bare hoppe i det - for det er jo dette jeg vil. Jeg er forresten 23 år, om det har noe å si..

[AnonymBruker]

2 år er ikke noe stress, søstra mi hoppa av etter to år og begynte på medisinstudiet, tenkte ikke på gjeld i det hele tatt og aldri vært så fornøyd med et eneste valg tidligere tatt

Det var godt å høre at noen andre har gjort det samme og ikke angret på det

[Mathiesen]

2 år er da ingenting. 23 år, er ikke så langt fra snittet blant førstekullingene på medisin. Flere har en bachelor i bagasjen fra før av (fysio, bioingeniør, spl. m.m.). Go for it!