AnonymBruker Skrevet 6. februar 2012 #1 Skrevet 6. februar 2012 Jeg skal møte en gutt jeg har snakket med i noen mnd. nå på facebook, mobil ol. Jeg har møtt han en gang tidligere og det var utrolig kleint. Det var veldig mye klein stillhet. Noen tips til å unngå dette? Praten går så lett på bak mobilen eller pc skjermen, fordi da gjør det ikke noe om det går en stund før noen sier noe. Har du noe tips for å unngå klein stillhet? Noen tips til samtaleemner (vi har gått i samme klasse og snakket sammen en del, så det er liksom ikke så mye å snakke om) Jeg er helt lost, og desperat etter hjelp! På forhånd Tusen takk for svar!
Steinar40 Skrevet 6. februar 2012 #2 Skrevet 6. februar 2012 Hvis dere har lite eller ingenting å prate om ansikt-til-ansikt så kan det kanskje bety at dere egentlig ikke passer i sammen?
thea0094 Skrevet 6. februar 2012 #3 Skrevet 6. februar 2012 Hvis dere har lite eller ingenting å prate om ansikt-til-ansikt så kan det kanskje bety at dere egentlig ikke passer i sammen? Jeg tror nok ikke at de ikke passer sammen. Det er nok mere det at dere begge kanskje er nervøse for å si noe feil når dere først skal si noe, og tenker veldig på hva du skal si før du gjør det. Og da kan det bli vanskelig å finne på noe å spørre om. Har vært i samme situasjon selv, men det da men en jeg aldri hadde møtt før, før jeg møtte han snakket vi masse via nettet. Så skulle vi møtes og vi begge var veldig nervøse, og det ble masse klein stillhet. Men etter å ha møtt hverandre en del ganger i ettertid har det fungert bedre og bedre. Vi har nå vært sammen i 2 år Så du må bare tro på deg selv, og være tålmodig. Man må nesten regne med å ha noen kleine stillheter så lenge du ikke sitter med et ark full av spørsmål. Lykke til! 1
Mrs. Smith Skrevet 6. februar 2012 #4 Skrevet 6. februar 2012 det er greit at det er litt kleint, det er fortsatt håp. Dere var sikkert veldig nervøse begge to og fikk ikke helt til å være dere selv. Det er ofte forventinger før det første møtet, og man tenker: Okey, nå skal jeg gi han et bra intrykk, og være 100% meg selv. Når man kommer til møte så blir man veldig nervøs og tenker: hjelp, jeg klarer ikke å slappe av, og dette er alt for kleint. Dere har snakket mye samme på facebook og mobil, og der prater dere jo om diverse ting. Det er jo selvfølgelig mye lettere bak en pc skjerm, men du må bare prøve å hoppe i det. Snakk om ting som interesser deg, f.eks. Tv-serier, bøker, ting som skjer i nyhetene, fremtidsplaner etc. Du kan jo også fortelle noen gode historier. Ting som du har opplev som du syns var interessant,morsomt, merkelig. Praten kommer som regel naturlig, men av og til trenger man startkabler
Gjest -J- Skrevet 6. februar 2012 #5 Skrevet 6. februar 2012 Mitt tips som jeg har nevnt her tidligere er å ikke se på stillheten som noe negativt, men som noe positivt. Jeg husker selv at jeg brukte å stresse med dette, men aldri mer. Samtalene blir mye mer naturlige om man har litt pauser og faktisk lytter på hva den andre har å si, istedenfor å sitte å tenke på hva man skal si når den andre slutter å prate. I denne forbindelse kan jeg fortelle om en situasjon hvor jeg og en svensk jente satt og pratet en sen sommerkveld i Spania for noen år tilbake. Når jeg tenker meg om var hun faktisk min første kjærlighet og min første sengepartner. Uansett, så oppsto en av disse såkalte pinlige stillhetene. Da sa jeg til henne; "Jeg er komfortabel med å ikke prate." Så satt vi der og betraktet hverandre i stillhet. God øyekontakt og litt nussing. Ganske vakkert faktisk. Et fint minne.
Mrs. Smith Skrevet 6. februar 2012 #6 Skrevet 6. februar 2012 Uansett, så oppsto en av disse såkalte pinlige stillhetene. Da sa jeg til henne; "Jeg er komfortabel med å ikke prate." Så satt vi der og betraktet hverandre i stillhet. God øyekontakt og litt nussing. Ganske vakkert faktisk. Et fint minne. aaa, akkurat sånn jeg liker det. Stillhet er undervurdert! 2
AnonymBruker Skrevet 6. februar 2012 #7 Skrevet 6. februar 2012 aaa, akkurat sånn jeg liker det. Stillhet er undervurdert! Skjønner litt hva dere mener, men hvordan får jeg stillheten til å ikke bli klein? Hehe Litt vanskelig, men etter min mening så syns jeg det er litt kleint når det blir en stillhet ofte og med lange mellomrom, eller at en av oss sier et kort ord som ja eller hmm, når stillheten kommer.
Gjest -J- Skrevet 7. februar 2012 #8 Skrevet 7. februar 2012 Skjønner litt hva dere mener, men hvordan får jeg stillheten til å ikke bli klein? Hehe Litt vanskelig, men etter min mening så syns jeg det er litt kleint når det blir en stillhet ofte og med lange mellomrom, eller at en av oss sier et kort ord som ja eller hmm, når stillheten kommer. Les posten min igjen. Stillheten er noe du skal ønske velkommen og nyte. Den er kun "klein", fordi du tror eller føler at den er det. I verste fall kan du bare si det som det er: "Om jeg kan være ærlig, så kommer jeg ikke på så mye å si akkurat nå. Har du tenkt over hvordan folk som er godt kjent ofte har naturlige pauser og mye stillhet, men i bli-kjent-fasen så føler man ofte at man må fylle stillheten hele tiden? Hva om vi heller tok en liten pause og studerte ansiktet til hverandre?" PS: En ting jeg har lært er å ikke spørre om ting jeg ikke har interesse av å vite. Når jeg møter noen jeg liker er det som regel ikke noe problem fordi jeg vil vite ALT. PPS: Uansett om ting er litt uvant i begynnelsen, så går det over etter hvert.
Pene sko... Skrevet 8. februar 2012 #9 Skrevet 8. februar 2012 (endret) Du kan også trekke en analogi som når eksempelvis kelneren kommer til bordet deres. Du kan spørre om hvorfor det nesten uten unntak blir stille som graven rundt bordet hver gang kelneren kommer innom bordet med maten eller bare for å helle mer vann i glasset ditt. Og vips, så har dere plutselig noe nytt å prate om forhåpentligvis. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal være så hysteriske for stillheten. Jeg blir sliten og svett i ørene om praten skal gå i ett hele tiden. Kan vi ikke simpelthen nyte synet av hverandre og/eller hverandres nærhet uten å si noe av og til? Endret 8. februar 2012 av Pene sko...
Gjest Maria_Marihøne Skrevet 8. februar 2012 #10 Skrevet 8. februar 2012 Du kan også trekke en analogi som når eksempelvis kelneren kommer til bordet deres. Du kan spørre om hvorfor det nesten uten unntak blir stille som graven rundt bordet hver gang kelneren kommer innom bordet med maten eller bare for å helle mer vann i glasset ditt. Og vips, så har dere plutselig noe nytt å prate om forhåpentligvis. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal være så hysteriske for stillheten. Jeg blir sliten og svett i ørene om praten skal gå i ett hele tiden. Kan vi ikke simpelthen nyte synet av hverandre og/eller hverandres nærhet uten å si noe av og til? Akkurat det tror jeg er lettere sagt enn gjort. Som regel hvis det blir stille med noen man nettopp har møtt føler man at man har gått tom for ting å prate om, og man prøver desperat å finne på noe å si. Det er ikke spesielt komfortabelt. Kanskje du kan prøve å fleipe litt rundt det? Sånn at han vet at du vet at det er kleint.
Pysa Skrevet 8. februar 2012 #11 Skrevet 8. februar 2012 Blir det stille, kan du smile og si "så fint det er å bare sitte her sammen med deg". 1
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå