Forlovelse

[hofan1]

Kjæresten min og jeg har nå vært sammen i 3 år. vi er 18 år, og han er den bestevennen jeg har! Vi har delt alt sammen siden vi var 13. Jeg har aldri følt så sterk på kroppen at noe er riktig, men vi føler virkelig det. Nå har vi vært sammen såpass lenge at vi kunne tenke oss å forlove oss, men er litt usikker på om det er normalt å forlove seg som 18 åring? vi kommer uansett ikke til å gifte oss før vi er nærmere 20, men vi har snakket en del om det og føler det er riktig. lurer bare på hva dere tenker?

[Gjest Regza]

Venninne som fant kjæresten sin når hun var 13, de ble forlovet når de var 18 og giftet seg når de var 20. De er snart 30 og har det visst helt flotters sammen enda.

[Gjest SnowLeopard]

Jeg ville ikke ha forlovet meg så ung. Men det er min sak. Om det er normalt eller ikke trenger du vel strengt tatt ikke bry deg om, så lenge dere begge er voksne og føler det er riktig?

[Gjest snoopy_93]

Jeg synes det er for tidlig. Jeg og min kjære har vert sammen i straks 4år og har lyst til å forlove oss, men det er for tidlig med tanke på at vi bare er 19år.

Ja, det er mange som forlover seg veldig tidlig, men de forholdene pleier som regel ikke å vare så lenge.

Hadde du følt at dette var helt riktig for deg tror jeg ikke du hadde tvilt såpass på deg selv at du måtte spørre KG om det er tidlig.

[Gjest grapefrukt]

Hvorfor dette hastverket med å gifte seg?

(Og kan du samle alle spørsmålene dine i en tråd isteden for å opprette 10 på en gang så tror jeg flere hadde satt pris på det).

[Gjest Doh]

Jeg synes man kan forlove seg når man tenker at man er klar for å planlegge bryllup. Maks to år mellom forlovelse og bryllup, selv om jeg kjenner folk som har vært forlovet lenger enn det også. Om det er når dere er 18 eller 28 er det samme, men jeg er ikke for å forlove seg for bare for å forlove seg

[Kite]

Jeg og kjæresten forlovet oss 4. august '11 når vi var 18 år, og gifter oss denne sommeren 4. august, når vi er 19.

Du kan selvsagt forlove deg nå og vente med å gifte deg til du er rundt 20 også. Syns det er litt rart med folk som forlover seg kjempelenge før de skal gifte seg, men to år går jo fint

[Anglofil]

Har du lyst, har du lov.

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Det er ikke noe poeng i å forlove seg før man skal begynne å planlegge bryllup. Og hvorfor slikt hastverk? Dere er UNGE, vent litt

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man vente hvis man er sikker? Og har vært i et forhold i mange mange år? Hvorfor syns folk at det er "rarere" at vi gifter oss unge enn at folk får barn unge? Et barn er da mye mer forpliktende enn et ekteskap, strengt tatt. Et ekteskap er det i det minste angrerett på

[saltvann]

Så lenge dere er begge enige om at dette føles riktig så hvorfor ikke?

Ikke bry deg om hva andre mener.

[AnonymBruker]

Hvorfor skal man vente hvis man er sikker? Og har vært i et forhold i mange mange år? Hvorfor syns folk at det er "rarere" at vi gifter oss unge enn at folk får barn unge? Et barn er da mye mer forpliktende enn et ekteskap, strengt tatt. Et ekteskap er det i det minste angrerett på

Det er da ingen som har sagt det er rarere å gifte seg unge enn å få barn unge. Begge deler er utrolig dumt å gjøre, og å tro at ekteskap er lurt når man er 18, viser bare enda tydeligere at her er det ikke voksne mennesker man prater med.

[Anglofil]

Det er da ingen som har sagt det er rarere å gifte seg unge enn å få barn unge. Begge deler er utrolig dumt å gjøre, og å tro at ekteskap er lurt når man er 18, viser bare enda tydeligere at her er det ikke voksne mennesker man prater med.

Virkelig? Har man vært sammen lenge spiller det i grunn ingen rolle om man er 18 år eller ikke. Kjenner flere som giftet seg tidlig og som fremdeles er gift, mener du virkelig at de ikke er voksne mennesker selv om det nå har vært gift i seks, syv, åtte, ni år? Når er man voksen i følge deg?

Mvh Yvonne

[AnonymBruker]

Virkelig? Har man vært sammen lenge spiller det i grunn ingen rolle om man er 18 år eller ikke. Kjenner flere som giftet seg tidlig og som fremdeles er gift, mener du virkelig at de ikke er voksne mennesker selv om det nå har vært gift i seks, syv, åtte, ni år? Når er man voksen i følge deg?

Mvh Yvonne

Selvfølgelig er de voksne nå. Det at det har gått bra for dem gjør ikke at det var en klok avgjørelse i utgangspunktet.

[Jade]

Forlov dere om dere ønsker det! Dere har nok av tid til å ombestemme dere før dere er juridisk bundet.

Man kan fint finne den rette når man er 18 år!

[AnonymBruker]

Virkelig? Har man vært sammen lenge spiller det i grunn ingen rolle om man er 18 år eller ikke.

Gjør det vel!

Når man er i den alderen så står man midt oppi en masse endringer som fort kan påvirke både ens egen personlighet, hva en vil her i livet og hva en vil ha ut av et forhold. Endre seg kan man gjøre hele livet - men om det er én periode hvor det skjer store omveltninger for de aller fleste så er det nettopp fra 18 og noen år fremover. For eksempel:

- dette er tiden hvor de fleste flytter hjemmefra, med alt det innebærer i forhold til selvstendighet, lære seg selv å kjenne på en helt annen måte, å utvikle egne vaner og en egen "livsstil", etc.

- mange velger også mer utdannelse eller å begynne på en karriere. Noe som igjen kan prege alt fra interesser til livssyn.

- man skal rett og slett bli voksen

Mulighetene er selvfølgelig absolutt til stede for at man ikke forandrer seg så mye, eller at man endrer seg sammen med partneren sin - og kanskje til og med blir nærmere hverandre enn det man var i tenårene.

Når det gjelder forhold er det også et par ting som kan virke negativt for en 18-åring

- man har ikke så mye erfaring. Med å ha et voksent forhold hvor begge jobber/studerer, hvor man skal ha en hverdag, og alt mulig sånt. Man vet ikke hva man kan forvente eller hva man BØR kunne forvente. Det åpner selvfølgelig muligheten for å skape noe fint sammen siden dette er nytt for begge, men mange kan nok også slå seg til ro med halvgode forhold fordi de ikke vet bedre.

- hjernen, rent fysisk sett, er ikke ferdig utviklet før man er rundt 25. De delene av den som blir utviklet sist er blant annet de som jobber med evnen til å tenke langsiktig, til å ta avveide avgjørelser og risikovurderinger, og det å koble rasjonalitet og følelser

[Anglofil]

Selvfølgelig er de voksne nå. Det at det har gått bra for dem gjør ikke at det var en klok avgjørelse i utgangspunktet.

Men hvem er egentlig du til å avgjøre det? Hvorvidt det er klokt eller ikke har noe med alder å gjøre. Hvorfor må man følge normene? Hvis det er riktig for dem det gjelder spiller det ingen trille hva andre mener. Jeg ble forlovet etter to mnd. For noen virket det uklokt, men for oss var det helt riktig. Vi har nå vært gift i 6 mnd og vært sammen i 3 1/2 år. Takk og lov at jeg ikke hørte på alle synserne der ute, det er ihvertfall sikkert.

Mvh Yvonne

[RockyRose]

Til dykk som meiner ein er for ung til å forlove seg som 18 åring. Kortid er ein gamal nok til det, når ein føler det er riktig for vedkomande? Er så mange rare aldersgrense på alle moglege ting, kva er aldersgrensa på kjærlighet?

Så lengje dykk tenkjer på framtida, og siden dykk begge berre er 18 vil eg tru dykk har tenkt på vidare skulegang så dykk ikkje ender opp i kvar sin ende av Noreg i fleire år framover. Føles det rett å forlove seg, kvifor ikkje

[Anglofil]

Gjør det vel!

Når man er i den alderen så står man midt oppi en masse endringer som fort kan påvirke både ens egen personlighet, hva en vil her i livet og hva en vil ha ut av et forhold. Endre seg kan man gjøre hele livet - men om det er én periode hvor det skjer store omveltninger for de aller fleste så er det nettopp fra 18 og noen år fremover. For eksempel:

- dette er tiden hvor de fleste flytter hjemmefra, med alt det innebærer i forhold til selvstendighet, lære seg selv å kjenne på en helt annen måte, å utvikle egne vaner og en egen "livsstil", etc.

- mange velger også mer utdannelse eller å begynne på en karriere. Noe som igjen kan prege alt fra interesser til livssyn.

- man skal rett og slett bli voksen

Mulighetene er selvfølgelig absolutt til stede for at man ikke forandrer seg så mye, eller at man endrer seg sammen med partneren sin - og kanskje til og med blir nærmere hverandre enn det man var i tenårene.

Når det gjelder forhold er det også et par ting som kan virke negativt for en 18-åring

- man har ikke så mye erfaring. Med å ha et voksent forhold hvor begge jobber/studerer, hvor man skal ha en hverdag, og alt mulig sånt. Man vet ikke hva man kan forvente eller hva man BØR kunne forvente. Det åpner selvfølgelig muligheten for å skape noe fint sammen siden dette er nytt for begge, men mange kan nok også slå seg til ro med halvgode forhold fordi de ikke vet bedre.

- hjernen, rent fysisk sett, er ikke ferdig utviklet før man er rundt 25. De delene av den som blir utviklet sist er blant annet de som jobber med evnen til å tenke langsiktig, til å ta avveide avgjørelser og risikovurderinger, og det å koble rasjonalitet og følelser

Hele livet består av forandringer, hvis man hele tiden skal tenke på alt som kan skje så kommer man ingen vei her i livet. Føles det riktig så spiller dette i grunn ingen rolle.

Jeg ble selv forlovet da jeg var 21 år (fylte 22 år samme år). Jeg giftet meg i fjor, før jeg fylte 25, dvs jeg var 24 år da jeg giftet meg. Betyr det med andre ord at jeg skulle ha ventet fordi vi stadig er i utvikling og vi (som mennesker) ikke er ferdig utviklet før man er 25 år? Da er det virkelig mange som burde ha ventet.

For mange handler forhold om å utvikle seg sammen. Her er det slik at vi begge har vært studenter, ingen av oss vet hvordan det er å være i forhold der begge jobber 100%. Allikevel, det er en forandring som alt annet her i livet. Livet forandres ikke plutselig bare fordi man har blitt gift. Én ting er å få barn, en annen ting er å gifte seg.

Ikke misforstå, jeg tar ekteskapet svært seriøst, men jeg også en av dem som ikke synes det er så farlig om man gifter seg om man er 18-19-20 år. Hvis det er noe man mener seriøst og oppriktig så go ahead. Da får det være en del av livets lære. Går det ikke, så går det ikke, men man vinner ikke mye her i livet ved å sitte på gjerdet og ventet på det riktige øyeblikket.

Mvh Yvonne

Endret 7. februar 2012 av Yvonne

[Kite]

Må si meg enig med Yvonne, Jade og Iz.. her.

Det er ingen garanti for at et forhold kommer til å vare, hverken om man gifter seg som ung eller som gammel.

Yvonne har et godt poeng, man bør ikke høre på hva andre sier hvis man er sikker på at man gjør det rette selv..

Mange reagerer på at jeg og kjæresten gifter oss i sommer, når begge er 19...Vi har da vært sammen i 5 år, og jeg føler at vi er klare til å ta skrittet videre. Du AB ramser opp en haug med gode grunner til at det kan gå galt.. men alle de gode argumentene du har i mot at man gifter seg som ung, har jeg gode motargument til. Jeg skal ikke ramse opp alle disse nå, men vi har for å nevne noen bodd sammen i snart tre år, vi eier en bil sammen (som mange kallen er stor investering). I tillegg får man mange økonomiske fordeler med å være gift i studietiden, som blant annet at man kan bo sammen og spare på kostnader både på hus, mat og andre hverdagsting.

Dessuten har de aller fleste 19åringer flyttet hjemmefra, hatt jobb lenge, og flere av tingene du ramser opp at man ikke er vant med når man er 19..

Man kan rett og slett ikke bruke det som et argument at man forandrer seg mye fra man er 18-25, for mange finner hverandre på VGS (altså i den alderen) og klarer å holde sammen, og å vokse gjør man da hele livet! Både mentalt og fysisk.