Jeg vil så gjerne tro!

[AnonymBruker]

OK, jeg er da en jente i slutten av 20-årene og har det siste året opplevd mer eller mindre det jeg vil kalle en eksistensiell krise.

Jeg har utviklet dødsangst og har masse tanker rundt dette med å akseptere at når vi dør så er det slutt. Det er som emnet sier; jeg ønsker av hele mitt hjerte å tro på noe (større enn meg selv, liv etter døden, at det er en grunn til at vi er her, at ting ikke er tilfeldig, at vi har en mening med livene våre), men jeg får det ikke helt til. Jeg har tenkt mye og føler at jeg ikke klarer å finne bevis på at det finnes en gud.

Jeg trenger et mirakel. Jeg er så redd for å dø og bli glemt. Jeg har så innmari lyst å vite at det er noe etter døden også. At vi får se våre kjære igjen, at vi lever videre et annet sted.

Mitt ønske for 2012 er faktisk å finne enten ro og aksept i at vi eksisterer til vi ikke eksisterer lenger, eller å finne en tro som kan gi meg noe å leve for og håp og trygghet.

Jeg har lest litt new age litteratur - mest amerikanske bøker - men jeg synes ofte at de selger litt sånne enkle "one size fits all" løsninger, som ikke gjør noe for min del.

Noen som har noen seriøse tips? F.eks. kom gjerne med forslag til litteratur rundt dette, evt. dokumentarer/filmer. Jeg er en skeptisk person av natur, så det må ikke være for svevende...

Jeg har min bakgrunn i den katolske kirken, men jeg er åpen for tips fra alle uansett bakgrunn eller overbevisning.

På forhånd takk til de av dere som orker å komme med en liten pekepinn til en lost jente....

[annma25]

Jeg har hatt vansker med å tro at når vi dør så er det slutten liksom.. jeg har hele tiden følt at det er noe mer! For noen måneder siden var jeg med på en seanse med mediumet Carol Ellis. Da fikk jeg bekreftet at de døde er rundt oss!! Det var helt utrolig! Så nå VET jeg at det er ikke slutt etter døden. Men at man liksom ikke vet NØYAKTIG hva som skjer etter døden, er jo skummelt å tenke på... men noe er det!

[-Ishtar-]

Endret 6. februar 2012 av Rositalita

[AnonymBruker]

TS her:

Hvordan var denne opplevelsen? Hvor er disse som da er gått over til den andre siden og hvordan/hva gjorde at du ble overbevist?

Jeg er som sagt åpen for alt, og kunne gjerne tenkt meg å vært med på en sånn seanse, men har ikke lyst til å bruke penger på noe som mange mener er underholdning... Men fortell gjerne mer om opplevelsen din:)

[Tullepia]

OK, jeg er da en jente i slutten av 20-årene og har det siste året opplevd mer eller mindre det jeg vil kalle en eksistensiell krise.

Jeg har utviklet dødsangst og har masse tanker rundt dette med å akseptere at når vi dør så er det slutt. Det er som emnet sier; jeg ønsker av hele mitt hjerte å tro på noe (større enn meg selv, liv etter døden, at det er en grunn til at vi er her, at ting ikke er tilfeldig, at vi har en mening med livene våre), men jeg får det ikke helt til. Jeg har tenkt mye og føler at jeg ikke klarer å finne bevis på at det finnes en gud.

Jeg trenger et mirakel. Jeg er så redd for å dø og bli glemt. Jeg har så innmari lyst å vite at det er noe etter døden også. At vi får se våre kjære igjen, at vi lever videre et annet sted.

Mitt ønske for 2012 er faktisk å finne enten ro og aksept i at vi eksisterer til vi ikke eksisterer lenger, eller å finne en tro som kan gi meg noe å leve for og håp og trygghet.

Jeg har lest litt new age litteratur - mest amerikanske bøker - men jeg synes ofte at de selger litt sånne enkle "one size fits all" løsninger, som ikke gjør noe for min del.

Noen som har noen seriøse tips? F.eks. kom gjerne med forslag til litteratur rundt dette, evt. dokumentarer/filmer. Jeg er en skeptisk person av natur, så det må ikke være for svevende...

Jeg har min bakgrunn i den katolske kirken, men jeg er åpen for tips fra alle uansett bakgrunn eller overbevisning.

På forhånd takk til de av dere som orker å komme med en liten pekepinn til en lost jente....

Hvorfor tar du ikke en prat med en pater eller nonne? De sitter inne med mye livserfaring og har snakket med mange mennesker med lignende problemer. De har også ofte personlige, religiøse erfaringer som du kan vurdere. Det beste er å begynne i sin egen religiøse/ livsynsmessige tradisjon.

[AnonymBruker]

Jeg burde lagt til at jeg var katolikk pga at moren min var det (ikke norsk) Så det er ikke et valg jeg bevisst tok. Jeg meldte meg ut når jeg var 16. Jeg har dog opplevd et slags nærvær en gang jeg var på en messe i den katolske kirken, men jeg kan ikke si om det var Gud eller om det var bare det å være inni en fantastisk kirke som den jeg var i.

Jeg ser meg selv som mer et søkende spirituelt menneske (les: Buddhisme evt. den nye tids religion) heller enn å være strengt religiøs. Men for all del, det var ikke en dum ide å ta en prat med en i den lokale katolske kirken min. Det skal jeg huske på

Jeg har flørtet med frikirken, men fant aldri min plass der pga at livsstilen min er litt mer fri enn det som passet dem som var medlemmer:)(jeg er samboer, jeg nyter alkohol og har et liberalt humanistisk livssyn)

Jeg er ikke på utkikk etter et felleskap å bli del av så mye som jeg er på utkikk etter å finne fred i meg selv og å få et personlig forhold til det som er opprinnelsen til alt liv.

Har noen vært i min situasjon og funnet sin tro? Isåfall vil jeg gjerne høre om det.

[AnonymBruker]

Jeg tror den verste situasjonen å være i, er å sitte fast mellom tro og ikke-tro, slik som du ser ut til å gjøre. Det er virkelig ikke noe gøy å slite med dødsangst, så du har all min sympati der... selv om jeg egentlig synes du fortsatt er litt for ung til å bekymre deg over det!

Det er veldig bra at du søker. Og det virker som du tenker kritisk og fornuftig. Du ønsker å tro, men du klarer ikke å lure deg selv til å tro på noe kun for den trøsten troen gir.

Den harde realiteten, etter min livserfaring og søken, er at det ikke finnes noe som tyder på at det er et liv etter døden. At det ikke finnes noen grunn til å tro på hverken sjel eller ånd, himmel eller helvete, engler eller demoner.

Det er ikke meningen å ta fra deg håpet, jeg gjør mitt beste for å hjelpe deg, siden jeg kjenner igjen din situasjon. Trenger livet å være evig for å være verdifullt? Ingen kan ta fra deg det du har opplevd mens du enda levde, ingen kan ta fra deg de lykkelige stundene og øyeblikkene du allerede har hatt, selv ikke døden.

Når du slår deg til ro med at dette er det livet vi har, og at det eneste vi er helt sikker på er at vi en dag kommer til å dø... jeg tror du vil bli en lykkeligere person, og at du vil verdsette hver dag og hvert øyeblikk mer enn noen gang.

Jeg har også sett statistikker som viser at døende personer slår seg mer til ro med at de skal dø dersom de ikke tror på et etterliv, enn døende personer som faktisk tror på et liv etter døden.

Det kan godt hende det finnes et liv etter døden, det er noe man egentlig aldri finner ut... før man har opplevd døden. Når jeg ser sånn på det gleder jeg meg, på én måte, til jeg dør, for da vil jeg finne ut sannheten!

Jeg tror virkelig at du kommer til å klare deg veldig fint. Du virker som en veldig oppegående jente, og jeg er sikker på at dette bare er en midlertidig fase.

[Tullepia]

Jeg burde lagt til at jeg var katolikk pga at moren min var det (ikke norsk) Så det er ikke et valg jeg bevisst tok. Jeg meldte meg ut når jeg var 16. Jeg har dog opplevd et slags nærvær en gang jeg var på en messe i den katolske kirken, men jeg kan ikke si om det var Gud eller om det var bare det å være inni en fantastisk kirke som den jeg var i.

Jeg ser meg selv som mer et søkende spirituelt menneske (les: Buddhisme evt. den nye tids religion) heller enn å være strengt religiøs. Men for all del, det var ikke en dum ide å ta en prat med en i den lokale katolske kirken min. Det skal jeg huske på

Hvis du er et søkende menneske, hvorfor tar du ikke dine egne spirituelle erfaringer på alvor? Når du føler noe utenom det vanlige i en kirke eller messe - hvorfor prøver du ikke dette ut litt for å se om det virkelig er noe der, eller om det bare er omgivelsene?

Hva tenker du er det "attraktive" i buddhismen og nyere tids religion?

Hvorfor flørtet du med frikirken når du ikke hadde noe til felles med deres livsstil eller tro? Hva dro deg dit?

Jeg trenger ikke svar fra deg på dette, men jeg tenker at det kan være godt for din egen utvikling å tenke over slike spørsmål og utfordre deg selv litt.

Har du lest Dalai Lamas bok Råd om døden - og om å leve et bedre liv? Her får du mange gode innspill til hvordan buddhismen (retning tibetansk) ser på døden og livet, og du kan se om dette stemmer med det ditt hjerte forteller deg - eller om du skal søke videre.

[AnonymBruker]

Jeg tror den verste situasjonen å være i, er å sitte fast mellom tro og ikke-tro, slik som du ser ut til å gjøre. Det er virkelig ikke noe gøy å slite med dødsangst, så du har all min sympati der... selv om jeg egentlig synes du fortsatt er litt for ung til å bekymre deg over det!

Det er veldig bra at du søker. Og det virker som du tenker kritisk og fornuftig. Du ønsker å tro, men du klarer ikke å lure deg selv til å tro på noe kun for den trøsten troen gir.

Den harde realiteten, etter min livserfaring og søken, er at det ikke finnes noe som tyder på at det er et liv etter døden. At det ikke finnes noen grunn til å tro på hverken sjel eller ånd, himmel eller helvete, engler eller demoner.

Det er ikke meningen å ta fra deg håpet, jeg gjør mitt beste for å hjelpe deg, siden jeg kjenner igjen din situasjon. Trenger livet å være evig for å være verdifullt? Ingen kan ta fra deg det du har opplevd mens du enda levde, ingen kan ta fra deg de lykkelige stundene og øyeblikkene du allerede har hatt, selv ikke døden.

Når du slår deg til ro med at dette er det livet vi har, og at det eneste vi er helt sikker på er at vi en dag kommer til å dø... jeg tror du vil bli en lykkeligere person, og at du vil verdsette hver dag og hvert øyeblikk mer enn noen gang.

Jeg har også sett statistikker som viser at døende personer slår seg mer til ro med at de skal dø dersom de ikke tror på et etterliv, enn døende personer som faktisk tror på et liv etter døden.

Det kan godt hende det finnes et liv etter døden, det er noe man egentlig aldri finner ut... før man har opplevd døden. Når jeg ser sånn på det gleder jeg meg, på én måte, til jeg dør, for da vil jeg finne ut sannheten!

Jeg tror virkelig at du kommer til å klare deg veldig fint. Du virker som en veldig oppegående jente, og jeg er sikker på at dette bare er en midlertidig fase.

Takk for svar:) Jeg har egentlig aldri tenkt på døden før i det siste, det var jo noe som bare skjedde gamle mennesker. Men så skjedde det noe som åpnet øynene mine og som fikk meg til å innse hvor skjørt livet er.

Jeg vet også om folk som har blitt syke i ung alder og som dessverre ikke har overlevd.

Jeg er redd for å bli syk og ikke være klar til å møte slutten.... eller begynnelsen - hvem vet?

Dette er noe jeg tenker mye på. Det er sikkert rart for noen, men jeg leste et sted at det ikke trenger være negativt at unge mennesker prøver å gjøre seg kjent med tanken om døden. Det kan gjerne gjøre ting lettere senere i livet når den tid kommer. Da har man på en måte fått tenkt igjennom ting.

Jeg er enig med deg i det du sier når det gjelder dette med å forsøke å lure seg selv til å tro. Jeg klarer ikke lure meg selv, har for mange spørsmål.

Jeg er ikke på utkikk etter en krykke å støtte meg på, jeg er ute etter å finne sannheten, noe jeg kan stå for som jeg tror på 100%.

Jeg tror at for meg så er gjerne den konvensjonelle troen utdatert. Men jeg ønsker samtidig å tro på noe som er der for oss, en kilde til alt som er.

Jeg har vel et problem med å akseptere at det ikke er "more to life" enn det vi har nå mens vi lever. Og isåfall hvis det bare er dette og ikke mer senere, hvordan kan jeg finne trygghet og ro i å akseptere dette.

Tenker også mye på hvis noen i familien min blir syk. Hvordan kan man hjelpe et annet menneske møte døden dersom man ikke har blitt venn med den selv?

Som sagt, vet det er snålt for mange at jeg tenker sånn, men jeg er opptatt av dette å kunne ha svar for meg selv og andre dersom det skulle skje noe.

[AnonymBruker]

Hvis du er et søkende menneske, hvorfor tar du ikke dine egne spirituelle erfaringer på alvor? Når du føler noe utenom det vanlige i en kirke eller messe - hvorfor prøver du ikke dette ut litt for å se om det virkelig er noe der, eller om det bare er omgivelsene?

Hva tenker du er det "attraktive" i buddhismen og nyere tids religion?

Hvorfor flørtet du med frikirken når du ikke hadde noe til felles med deres livsstil eller tro? Hva dro deg dit?

Jeg trenger ikke svar fra deg på dette, men jeg tenker at det kan være godt for din egen utvikling å tenke over slike spørsmål og utfordre deg selv litt.

Har du lest Dalai Lamas bok Råd om døden - og om å leve et bedre liv? Her får du mange gode innspill til hvordan buddhismen (retning tibetansk) ser på døden og livet, og du kan se om dette stemmer med det ditt hjerte forteller deg - eller om du skal søke videre.

Takk for svar. Svarer likevel jeg, så jeg og andre kan lese gjennom tankene mine etterpå

Vet ikke hvordan jeg skal formulere dette uten å virke dobbeltmoralsk: Jeg har på en side sett litt ned på disse menneskene som tror blindt på ting uten å stille spørsmål, for jeg forstår ikke at de kan klare å tro på noe de ikke ser eller har bevis for. Samtidig misunner jeg disse menneskene så mye for at de har så fjellstø tro at de VET at det er noe som tar vare på dem og som tar dem imot på den andre siden.

Hvis jeg kunne velge ville jeg ha valgt å oppleve noe slik at jeg ble et slikt menneske. Jeg synes de er vakre fordi de utstråler en ro og kjærlighet.

Men det finnes også dem som utstråler det motsatte fordi de er så opptatt av regler og bud man skal leve etter at de glemmer at det viktigste er å ta vare på hverandre. Det er vanskelig å forstå at disse to type menneskene kan forenes i en kirke, eller i en tro.

Jeg har oppsøkt buddhisme og new age filosofi pga at jeg ble tiltrukket av ideene deres, men jeg kjenner også det at siden jeg er oppvokst i den kristne troen så føles det litt rart å "glemme" Jesus og den delen.

Flørten med frikirken var vel pga at jeg var på jakt etter det å kjenne noe overnaturlig på kroppen, hadde mange venner på et tidspunkt som gikk i dette miljøet som fortalte om at dette var en levende tro som de følte seg hjemme i. Tenkte at hvis mirakler skjer så må jo det være på et slik sted.

Hadde mine gode og dårlige erfaringer der, ultimately trakk jeg meg unna pga av forskjellige ting.

Er vel på jakt etter den skoen som passer min fot perfekt. Kanskje det er slik det er blitt i vårt samfunn i dag, at vi søker en tro og religioner som er skreddersydd våre behov?

Jeg kjenner bare at jeg er så ferdig med alt som har med hat og kontroll å gjøre, uansett hvilken retning og religion det kommer fra.

Takk for boktipset, skal sjekke om de har den på bokkilden så skal den bestilles med en gang.

[Tobben70]

OK, jeg er da en jente i slutten av 20-årene og har det siste året opplevd mer eller mindre det jeg vil kalle en eksistensiell krise.

Jeg har utviklet dødsangst og har masse tanker rundt dette med å akseptere at når vi dør så er det slutt. Det er som emnet sier; jeg ønsker av hele mitt hjerte å tro på noe (større enn meg selv, liv etter døden, at det er en grunn til at vi er her, at ting ikke er tilfeldig, at vi har en mening med livene våre), men jeg får det ikke helt til. Jeg har tenkt mye og føler at jeg ikke klarer å finne bevis på at det finnes en gud.

Jeg trenger et mirakel. Jeg er så redd for å dø og bli glemt. Jeg har så innmari lyst å vite at det er noe etter døden også. At vi får se våre kjære igjen, at vi lever videre et annet sted.

Mitt ønske for 2012 er faktisk å finne enten ro og aksept i at vi eksisterer til vi ikke eksisterer lenger, eller å finne en tro som kan gi meg noe å leve for og håp og trygghet.

Jeg har lest litt new age litteratur - mest amerikanske bøker - men jeg synes ofte at de selger litt sånne enkle "one size fits all" løsninger, som ikke gjør noe for min del.

Noen som har noen seriøse tips? F.eks. kom gjerne med forslag til litteratur rundt dette, evt. dokumentarer/filmer. Jeg er en skeptisk person av natur, så det må ikke være for svevende...

Jeg har min bakgrunn i den katolske kirken, men jeg er åpen for tips fra alle uansett bakgrunn eller overbevisning.

På forhånd takk til de av dere som orker å komme med en liten pekepinn til en lost jente....

Slutt å tenke på døden. Den kommer uansett.

Konsentrer deg om det livet du lever nå. Det er det eneste du har.

Døden er slutten på livet, ikke begynnelsen på noe som helst.

Religioner er kommet til nettopp fordi mennesker har slike tanker som du har. Håp om noe mer enn dette livet, og en søken etter en "høyere" mening.

Men det er bare drømmer og falske forhåpninger. Det er ingenting som tyder på at det finnes noe mer enn dette livet vi har på jorden.

Gjør det beste ut av det og nyt det.

Ikke kast det vekk men å bekymre deg for noe etterliv eller dumme religiøse tanker.

[AnonymBruker]

Slutt å tenke på døden. Den kommer uansett.

Konsentrer deg om det livet du lever nå. Det er det eneste du har.

Døden er slutten på livet, ikke begynnelsen på noe som helst.

Religioner er kommet til nettopp fordi mennesker har slike tanker som du har. Håp om noe mer enn dette livet, og en søken etter en "høyere" mening.

Men det er bare drømmer og falske forhåpninger. Det er ingenting som tyder på at det finnes noe mer enn dette livet vi har på jorden.

Gjør det beste ut av det og nyt det.

Ikke kast det vekk men å bekymre deg for noe etterliv eller dumme religiøse tanker.

Hei, du kommer med noen gode råd her på slutten. De er jeg enige med, men det du skrev øverst er jo din mening. Det som er sannhet for deg er enda ikke 100% sannhet for meg.

Disse tankene er jeg ikke alene om, og jeg tror ikke det er dumt å bruke tid på å tenke gjennom hva som er rett for meg å tro.

Lurer på hvordan du kom frem til det du skriver her at du tror på? Er det noe du tenkte mye på eller har du "arvet" disse overbevisningene fra familie/venner osv.?

[Tobben70]

Hei, du kommer med noen gode råd her på slutten. De er jeg enige med, men det du skrev øverst er jo din mening. Det som er sannhet for deg er enda ikke 100% sannhet for meg.

Disse tankene er jeg ikke alene om, og jeg tror ikke det er dumt å bruke tid på å tenke gjennom hva som er rett for meg å tro.

Lurer på hvordan du kom frem til det du skriver her at du tror på? Er det noe du tenkte mye på eller har du "arvet" disse overbevisningene fra familie/venner osv.?

Tankene mine er jeg kommet til gjennom en lang prossess.

Jeg har en kristen oppvekst, men fant raskt ut, da jeg begynte å tenke selv, at det ikke finnes en gud.

En av de viktigste tingene er at det som stort sett avgjør din religion er hvor du blir født. Hvlken gud vill gjort det slik at tilfedigheter avgjør den evide skjebne?

Vi har heller ingen ting som tyder på at det finnes en gud. Kan du nevne en eneste ting?

Nei, vi har dette livet. That's it.

Gjør det beste ut av det for deg selv og de som er rundt deg

[AnonymBruker]

Tankene mine er jeg kommet til gjennom en lang prossess.

Jeg har en kristen oppvekst, men fant raskt ut, da jeg begynte å tenke selv, at det ikke finnes en gud.

En av de viktigste tingene er at det som stort sett avgjør din religion er hvor du blir født. Hvlken gud vill gjort det slik at tilfedigheter avgjør den evide skjebne?

Vi har heller ingen ting som tyder på at det finnes en gud. Kan du nevne en eneste ting?

Nei, vi har dette livet. That's it.

Gjør det beste ut av det for deg selv og de som er rundt deg

[AnonymBruker]

Kjære Ts.

Jeg anbefaler deg og lese bibelen,Johannes evangeliet er en bra start og begynne. Spesielt johannes 3,16 "For så høyt har Gud elsket verden,at han gav sin sønn den enbårne den som tror på ham ikke skal gå fortapt ,men ha evig liv! For meg er dette essensen i bibelen,og det som har gitt meg fred.

Studer bibelen,og be om at Gud må komme inn i ditt liv.

Jesus er veien sannheten og livet.

Jeg skal be for deg. Har du spørsmål,svarer jeg deg her i tråden så sant jeg kan

[AnonymBruker]

Tankene mine er jeg kommet til gjennom en lang prossess.

Jeg har en kristen oppvekst, men fant raskt ut, da jeg begynte å tenke selv, at det ikke finnes en gud.

En av de viktigste tingene er at det som stort sett avgjør din religion er hvor du blir født. Hvlken gud vill gjort det slik at tilfedigheter avgjør den evide skjebne?

Vi har heller ingen ting som tyder på at det finnes en gud. Kan du nevne en eneste ting?

Nei, vi har dette livet. That's it.

Gjør det beste ut av det for deg selv og de som er rundt deg

Jeg heller litt mer mot tanken at det er så surrealistisk at vi befinner oss på en planet i et svært univers - tilfeldigvis.... Jeg finner dette så meningsløst at det MÅ være en mening med det? Av og til når jeg ser på andre mennesker eller ser meg selv med nye øyne så får jeg en sånn "du må være mer enn tilfeldighet"-følelse.

Ser også på naturen vår og dyrene, på en riktig vakker dag kan jeg sitte og fundere på om det ikke var en grunn til at sånn ble tingene. Det er jo en balanse i de små tingene, spesielt hvis vi studerer naturen.

Er ihvertfall helt med på dette med å leve i nuet og å gjøre det beste utav ting. Det har fått meg til å kutte ut usunne mennesker og å være litt greiere med folk:)

[AnonymBruker]

Kjære Ts.

Jeg anbefaler deg og lese bibelen,Johannes evangeliet er en bra start og begynne. Spesielt johannes 3,16 "For så høyt har Gud elsket verden,at han gav sin sønn den enbårne den som tror på ham ikke skal gå fortapt ,men ha evig liv! For meg er dette essensen i bibelen,og det som har gitt meg fred.

Studer bibelen,og be om at Gud må komme inn i ditt liv.

Jesus er veien sannheten og livet.

Jeg skal be for deg. Har du spørsmål,svarer jeg deg her i tråden så sant jeg kan

Takk for det:) Alt som kan hjelpe i min søken er velkommen:) Jeg har en veldig god kamerat som er personlig kristen. Jeg ba ham også om å gjøre som du, hvis det er kristendommen som er rett for meg så er den velkommen inn i livet mitt.

Samme om det er buddhisme eller det å bli humanetiker. Jeg vil bare finne noe som er EKTE for meg som jeg ikke må tvinge meg selv til å tro på eller akseptere.

[AnonymBruker]

Glad for at du har denne kristne vennen,han kan sikkert hjelpe deg med svar på mange spørsmål.

Om det er vanskelig for deg og tro kan du be om og få tro,at du er søkende og at Jesus må vise deg veien.

Husk vi har en frelser som elsker deg og har gitt sitt liv for at du skal få leve evig. Hvilken ufattelig kjærlighet

Her er en sang som jeg synes er fin

Min lenke

[AnonymBruker]

Glad for at du har denne kristne vennen,han kan sikkert hjelpe deg med svar på mange spørsmål.

Om det er vanskelig for deg og tro kan du be om og få tro,at du er søkende og at Jesus må vise deg veien.

Husk vi har en frelser som elsker deg og har gitt sitt liv for at du skal få leve evig. Hvilken ufattelig kjærlighet

Her er en sang som jeg synes er fin

Min lenke

Han er en god kompis. Og han er en som virkelig viser kjærlighet og omsorg for folk. Har møtt mange gode folk i det kristne miljøet, og også noen mindre bra, men det vil det alltid være uansett overalt. Takk for tips til sang. Jeg søker som sagt etter noe godt, inkluderende og kjærlig, uansett hvilken kledninge det kommer i:)

[Tobben70]

Kjære Ts.

Jeg anbefaler deg og lese bibelen,Johannes evangeliet er en bra start og begynne. Spesielt johannes 3,16 "For så høyt har Gud elsket verden,at han gav sin sønn den enbårne den som tror på ham ikke skal gå fortapt ,men ha evig liv! For meg er dette essensen i bibelen,og det som har gitt meg fred.

Studer bibelen,og be om at Gud må komme inn i ditt liv.

Jesus er veien sannheten og livet.

Jeg skal be for deg. Har du spørsmål,svarer jeg deg her i tråden så sant jeg kan

Jeg anbefaler å lese hele bibelen, og ikke bare de "gode greiene".

Les litt om moselovene i andre mosebok, og se om du vil følge en slik gud.